Categories
Mennesker Utvalgte artikler

Et felt av kjærlighet

Et felt av kjærlighetJeg trakk teppet over kroppen og lot hodet hvile mot den lille puten. Det er aldri veldig lett å sove på et fly synes jeg, men jeg ønsket i alle fall å hvile kroppen, tankene og sjelen en liten stund. Jeg så på klokken og la merke til at det allerede var leggetid for de to små guttene der hjemme. Tankene mine gikk hjem til Iver og Marius, og jeg tillot meg å kjenne på hvor glad jeg er i dem. Jeg lukket øynene og pustet dypt og rolig. Det tar meg ikke mange sekundene før kroppen er stille.

Med ett er jeg hos Iver. Jeg ser hvordan han ligger i sengen opp ned og bak frem som bare barn kan gjøre. Jeg ser på ham og hører den rolige pusten hans og de små smattelydene hver gang han suger litt på smokken. Jeg kjenner hvordan min kjærlighet

Categories
Mennesker

Det er dette mine barn skal arve!

Jeg åpnet akkurat øynene og strekker litt på kroppen. I det jeg ser opp står en smilende flyvertinne ved siden av meg og strekker frem er brett med cranberry juice. Som sendt fra himmelen tilbyr hun forfriskninger til min tørre strupe. Thank you, sier jeg og griper et av de små plastglassene med den knallrøde drikken. Det smaker godt.

Jeg sitter på en flight med British Airways til Phoenix i Arizona. Jeg skal på en workshop om transformasjon av bevissthet og utfoldelse av potensial. Workshopen varer i ni dager og hele reisen holder meg borte fra familien i tolv dager.

Categories
Mennesker

Når er akkurat nå helt ok?

Da jeg var hjemme i pappaperm med min første sønn holdt jeg på å bli gal. Helt sant. Ingen ting gikk som jeg hadde tenkt og planlagt. Når jeg endelig fikk lagt gutten til å sove på dagen slik at jeg kunne sette meg ned med det jeg egentlig ville gjøre – som vanligvis var noe jobberelatert siden jobben min også var hobbyen min – så kunne du banne på at han våknet minst 20 minutter før jeg hadde tenkt han skulle våkne. 20 minutter!! Kan du ikke sove da gutt?? Og hver gang vi var klare til å trille ut en tur, så begynte det å regne. Og jeg hatet regn! Det var en helt jævlig sommer. Men også svært lærerik. Jeg kunne jo ikke akkurat klandre en tre måneder gammel baby. Og været er som det er. Det eneste jeg kunne forandre på var i grunnen meg selv. Noe min kone fortalte meg utallige ganger. Og jeg tok hintet.

Noe begynte vel å skje meg, selv om jeg tror det gikk litt sakte i starten. Det var først ca. to år senere at Eckhart Tolle gjorde meg oppmerksom på at det er noe som heter tilstedeværelse og at det handler om å leve bevisst i øyeblikket her og nå. Bevisst på hvem jeg ER. Bevisst på hva som foregår i meg med mine tanker, følelser og frykt. Bevisst mitt EGO som alltid er opptatt av noe annet enn det som ER her og nå. Som er opptatt av å få sitte i fred med en arbeidsoppgave som ingen vil etterspørre mens uerstattelig tid med det nyfødte liv skylles bort med regnet og frustrasjonen fra en totalt fraværende far.

Jeg hadde mye å lære! Om det som skjer akkurat her, akkurat nå. Inni meg. I mitt hode. I min kropp. Og mellom meg og den lille babygutten. På et plan jeg ikke helt hadde kontakt med på den tiden tror jeg han må ha spurt meg: “Pappa, når er akkurat nå helt ok?”.

Heldigvis vil jeg svare ham helt annerledes på det spørsmålet i dag enn for snart fire år siden. Da lillebror kom for ett år siden var det med en far som i alle fall prøver å være fullt og helt tilstedeværende uansett tid på døgnet. Akkurat nå er helt ok. Det som skjer det skjer og vi har det fint med det. Veldig fint!

Takk til barna mine som har lært meg den viktigste leksen: Akkurat nå er helt ok!


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!