Fredag ettermiddag. Bare noen få timer igjen på jobben. Så er det endelig helg. Tankene flyr i alle retninger; Må rekke polet før de stenger – å fillern, det er jeg som skal hente ungene i barnehagen i dag – skal vi grille, eller blir det regn? – jeg burde sende den mailen før jeg løper til polet – gleder meg til 40-års selskapet i morgen… – den kunden kunne godt å ha vært litt mer hyggelig når jeg ringer! – Ah, er det ikke snart helg???
Det er først og fremst mine tanker som står i veien for min tilstedeværelse. Det betyr ikke at jeg ikke skal tenke, men svært mange av de tankene jeg har handler enten om noe som allerede har skjedd (fortiden), om noe som skal skje (fremtiden), eller noe jeg frykter skal skje (bekymringer). Ingen ting av det jeg da tenker på er virkelig, dvs. det skjer ikke her og nå. Og de fleste bekymringer blir det jo som kjent ikke noen ting av, så hvorfor bruke energi på dem? Alle disse tankene tar meg ut av tilstedeværelse, og jeg mister livskraft. Men fordi jeg ikke er tankene mine kan jeg observere dem, være dem bevisst. Og når jeg retter bevisstheten min mot tanken vil den som regel forsvinne, og jeg er tilbake i øyeblikket.
Da jeg selv begynte med denne øvelsen brukte jeg den hver gang jeg satt på en buss, T-bane, i bilen eller forflyttet meg til fots. Da har du som regel ikke annet å gjøre enn å tenke. Altså et perfekt tidspunkt for å observere tankene dine.
Slik gjør du:
Alt du skal gjøre er å observere dine egne tanker, altså legge merke til tanken og være bevisst at den er der. Det kan være fint å se seg selv som himmelen og tankene som skyer som svever forbi. Når det kommer en tanke (svevende som en sky) skal du bare legge merke til den og si til deg selv ”det er en tanke”. Du slipper å forfølge tanken. Bare la den passere. Og slipp den ved å la skyen løse seg opp eller forsvinne ut på siden. Fortsett så lenge du orker eller til bussturen er over eller du er fremme.
God helg – og et vakkert NÅ!
————————————————————
Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet)
Takk for at du deler!
————————————————————
Prøver å gjøre det samme med følelsene også og det er veldig lærerikt!
Men jeg har noen dager da hodet er omtåket og det er vanskelig å oppfatte hva som foregår i hodet. Det er da jeg er minst tilstedeværende, har jeg funnet ut. Har du noen råd om hva man kan gjøre da?
Hei Olga
Jeg vet jo ikke hva det er som gjør hodet ditt omtåket noen ganger, men dersom det ikke er rusmidler eller mangel på søvn så synes jeg det er fint å bare sitte stille ned og gjøre INGENTING. Med andre ord, du trenger ikke å forsøke å meditere, ikke observere, ikke fokusere, ikke høre på musikk, gjør ingen ting! – og la hele hodet, kroppen og alt få hvile i stillhet. Kanskje vil du da oppleve at alt blir litt klarere etter 5-10 minutter? Deilig er det uansett.
Lykke til – og gi gjerne oss andre tilbakemelding om hvordan det virket for deg 🙂
hei, Geir:)
for en fantastisk spennende og inspirerende blogg!
men jeg har et problem:
når jeg skal gjøre slike øvelser, blir alle tankene helt stille. de stopper opp
jeg “får ikke til” å tenke dem!
er dette vanlig?
prøvde først være solen, men det ble aot for intenst, alt for mye lys for meg,
men da jeg prøvde øvelsen igjen i dag, fikk jeg kjempesterk kontakt med den dyp blå himmelen!
er (skyene(tankene hvite, eller har de forskjellige farger?
vil det å fargelegge tankene minske eller øke effekten av øvelsen?
ha en strålende dag!
Hei Elisabeth
Takk for din hyggelige tilbakemelding på bloggen 🙂
Du sier at alle tankene dine blir helt stille, de stopper opp og du “får ikke til” å tenke dem. GRATULERER!! Det er jo helt fantastisk. Ingen ting er vel mer deilig enn at den kontinuerlige tankestrømmen i hodet stopper opp en liten stund? Og det er jo selve målet med en slik meditasjon/øvelse. Men til alle de som ikke får det til med en gang – eller som bare får det til i veldig korte glimt innimellom – kan jeg si at det er helt normalt å ha tanker. Det er helt greit å ha tanker. Bare legg merke til at de er der, og la de være. Da kan du hvile i det.
Jo stillere det blir inni hodet jo mer vil du legge merke til både inni deg og utenfor deg selv.
Hjelper det å fargelegge skyene? Whatever works for you! Jeg har ikke en gang tenkt på det selv. Jeg tror mine skyer pleier å være hvite (eller egentlig bare en slags energi) som jeg legger merke til. Det morsomme er at i det du begynner å se etter skyer – uansett farger – så har de en tendens til å bli færre.
Jeg ser også noen ganger for meg at jeg er LYSET (ikke akkurat solen) og ja, det er intenst. Men så er det kanskje intense og sterke vi egentlig er? Hva tror du?