Takk for at du deler åpent og raust Heidi Karin.

jeg jobbet mye med meg selv i 2011. Jeg hadde gjennom noen år etter jeg flyttet til Oslo fra Bergen møtt noen helt spesielle blokkeringer. Blokkeringer er som du så sant skriver tilstede hele tiden. Jeg hadde til da håndtert disse relativt greit. Den helt nye form for blokkering som jeg opplevde å treffe gjorde noe spesielt med meg. For det første hadde jeg ingen erfaring med denne form for blokkering, slik at jeg var ikke bevisst nok på hvordan jeg skulle håndtere den. Jeg glemte meg selv. Jeg glemte å vise min kjærlighet og glede som jeg alltid har gjort. Og alltid har møtt andre med. I ettertid ser jeg at det nettopp var denne kjærlighet som førte til blokkeringen. Jeg lærte av min mormor at kjærlighet og bare kjærlighet er det som skaper energi og vekst i relasjoner. Jeg har gjennom reflekterte samtaler med en fantastisk prest funnet tilbake til min kjærlighet. Kjærlighet har vært den viktigste vekstfaktor i mitt liv. Det har vært min “driver”. Jeg tror det var en mening med møtet med den spesielle blokkeringen som jeg har jobbet mye med i mitt indre. At jeg nå møter den med smil og kjærlighet skaper ny kjærlighet. Nå ville jeg ikke vært denne reisen forruten. Da jeg studerte organisasjonspsykologi for 10 år siden var et viktig fokus “tilstede her og nå”. Jeg har tatt det tilbake i mitt liv. Tilstedeværelse i øyeblikket. Det frigjør ny energi hos meg som jeg kan gi videre til andre. Det blir som en synergieffekt der 2 + 2 = 5. Dette er gledelse og Carpe diem. Et lite smil er gratis, det gir noe i møtet med mennesker. For meg handler det om Leadership by heart; som lyder som musikk i mine ører. Det var du og Peter som gjorde meg kjent med begrepet. Den form for ledelse kan flytte fjell i en organisasjon! Tusen takk for at dere introduserte meg til dette, og sørget for at dette har vært i min underbevissthet i denne læringsprosess/rreisen som jeg var villig til å gå inn i. Du skriver om å forsere hindere. Jeg tok også med meg en idretts coach på reisen min. Jeg tror ikke noen ville tenke at jeg skulle gå over og under “hindere” bokstavelig talt. Det har jeg jobbet mye med på Bislett stadion. Jeg har vokst på det. Det har også gitt meg innsikt. Jeg kan ikke annet enn å glede meg “her og nå”. også over blokkeringene. Heidi Karin

Takk for forslaget!
Jeg skal se hva jeg kan få til med den teknologi jeg har tilgjengelig. Klikk her og abonner på mitt nyhetsbrev, så holder du deg oppdatert om hva som kommer. Ha en fin dag.

For meeg er det en vesentlig forskjell på å forsere et hinder (gå forbi, gå over, fjerne, ødelegge eller overse blokkeringen) og det å transformere (møte blokkeringen med kjærlighet og anerkjennelse for det den er og det den har gjort for meg, og la den få utfolde sitt potensial og transformere seg til en ressurs). Det første er å møte blokkeringen med frykt, det andre å møte blokkeringen med kjærlighet. Mitt råd er; velg alltid kjærlighet, slik jeg opplever at du gjør Disa.

Det er mulig en blokkering vil kunne transformere seg av seg selv over tid, men det kan ta flere generasjoner før den gjør det (blokkeringer kan gå i arv). Jeg opplever derfor at det er mer hensiktsmessig å lytte innover etter hjertets stemme som du så fint kaller det, og tillate at transformasjonen skjer nå. Du får uansett ikke opp mer enn du er klar for å takle, tror jeg. Og så får du jo glede av lærdommen og potensialet som blokkeringen bærer på. En blokkering er en skattekiste som bare venter på bli åpnet. God skattejakt

Forøvrig er jeg ikke tilhenger av å snakke om negative følelser fordi en følelse i utgangspunktet er nøytral. Den er bare en varsellampe, et signal fra kroppen til oss, om et eller annet behov som er møtt eller ikke møtt. Det er vi som tillegger følelsen verdi og gjør den positiv eller negativ. Jeg synes f.eks. ikke det er negativt å føle frykt. Den følelsen forteller meg masse om mine behov i situasjonen som jeg må ta hensyn til. Hvis jeg føler meg bekymret forteller det meg mye om at det er noe her som er viktig for meg og som jeg kanskje er redd for å miste. Det ønsker jeg å lytte til og ta hensyn til.

Håper mitt svar er til hjelp.

Jeg jobber også ut fra den forutsetning at det ikke er noe i dette universet som noen gang blir borte – det skifter bare form. Altså vil det aldri hjelpe å presse vekk en blokkering. Du må tillate blokkeringen å transformere sin bevissthet, og det er faktisk ikke noe hverken den som har blokkeringen eller coachen gjør. Det gjør blokkeringen selv. For at det skal skje må den møtes med anerkjennelse, aksept eller kjærlighet.

Så lenge vi gjør det er vi på riktig vei, tenker jeg.