Categories
Øvelser & Tips

En øvelse i takknemlighet

Ønsker du å føle deg bedre, oppnå målene dine lettere, få bedre helse og økt velvære?

Da kan det være lurt å trene opp din bevissthet om det å være takknemlig. Det gjør du ved systematisk å øke din oppmerksomhet på små og viktige ting i livet ditt, slik at de begynner å fylle deg med glede.

Prøv følgende lille øvelse

Skaff deg en liten notatbok som du tar frem hver kveld, eller i det minste et par ganger i uken. Før du legger deg setter du deg ned i stillhet i et par minutter. Rett oppmerksomheten mot pusten din og kjenn innover i deg selv. Deretter skriver du ned 3-5 ting du er takknemlig for den dagen.

Øverst på arket kan du skrive: “I dag er jeg takknemlig for…”

Her er noen få eksempler plukket litt tilfeldig fra min egen notisbok:

  • …at påskeliljene på terrassen slo ut i blomst i dag og gjorde meg glad
  • …den hjelpen jeg fikk av naboen
  • …at cherrytomatene i hagen var modne akkurat når jeg trengte dem
  • …det magiske øyeblikket jeg hadde med sønnen min i ettermiddag”
  • …den fine samtalen jeg hadde med min kollega i dag

Som du ser behøver det ikke være store ting du er takknemlig for. En liten opplevelse, et kort lykkeblaff, en gest fra en person eller en mulighet som bød seg fortjener alle din takknemlighet. Det gjør også de store tingene…

  • …at universet gir meg alt jeg trenger
  • …jobben jeg har fått som lærer meg så mye
  • …kjæresten min som alltid er der for meg
  • …at jeg fortsatt har livet, og det er godt

Hva du er takknemlig for akkurat i dag vet bare du. Og etterhvert er jeg sikker på at det blir heller vanskelig å begrense seg til bare noen få ting å skrive ned hver kveld.

Har du noen å dele din takknemlighet med?

Dersom du har en partner, ektefelle eller god venn du kan gjøre denne øvelsen med kan dere dele deres takknemlighet med hverandre. Gi hverandre først et par minutter i stillhet. Rett oppmerksomheten mot pusten og kjenn innover i deg selv.

Når dere er klare begynner f.eks. du å fortelle hva du er takknemlig for. Den andre lytter uten å kommentere eller stille spørsmål (dette er viktig). Etterpå bytter dere, og du lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Bare vær der for hverandre under delingen. Det er ikke nødvendig å snakke mer om det etterpå, men selvsagt kan dere gjøre det dersom begge ønsker det. Respekter hverandres behov – og dere vil få noen fine delingsstunder sammen.

Lykke til med øvelsen!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

PS!
Nå skal jeg finne frem min lille bok å skrive ned mine fem ting jeg er takknemlig for i dag. Jeg er f.eks. takknemlig for at du leste dette!

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!

Hvis du likte å lese dette vil du kanskje også like disse:

Categories
Mennesker

Takknemlighet gir velvære

vis din takknemlighet ofteStadig flere mennesker blir igjen bevisst kraften i takknemlighet. Det handler om å vise takknemlighet for alt det livet har å by på, og å vise glede over alt det du har. Dette er jo ikke noe nytt i seg selv, men nå har forskere innen positiv psykologi funnet mer ut om hva takknemlighet gjør med oss.

Når du våkner om morgen kan du velge å glede deg over at du bor i et tørt og varmt hjem, at du har mat til frokost, at familien din er der, at solen skinner (eller kanskje at plenen blir vannet av naturen selv) og mange andre små og store ting som du kanskje har tatt for gitt tidligere? Selv når det føles som om livet ikke smiler til oss kan vi alltid finne noe å være takknemlige for. Du kan alltid glede deg over at du faktisk lever!

I USA er det for lengst blitt trendy med takknemlighet, og selvsagt har det

Categories
Mindfulness

Takk for maten – og den blir god!

For noen dager siden oppsto det en merkelig liten samtale under lunsjen med en ledergruppe jeg jobbet med.

– Hva skjedde med bordbønnen?, lurte en av lederne. Disse ordene vi alle måtte si høyt rundt middagsbordet da vi var barn, før vi fikk lov til å hugge innpå mors kjøttkaker, fars grønnsakssuppe eller hva som nå ble servert.

Blant disse lederne var det mange som vokste opp med dette lille familieritualet, den gang alle var samlet til middag og ingen fikk gå fra bordet før alle hadde spist ferdig. Én av lederne kunne fortelle at de fortsatt samlet seg til middagsbordet og holdt en liten takkestund hjemme hos ham. Jeg måtte innrømme at

Categories
Øvelser & Tips

Øvelse: Pust, og smil fra hjertet

Dette er en hyggelig liten øvelse for å bli bevisst øyeblikket og komme ”på plass” igjen hvis du for eksempel sitter i et møte eller er i et middagsselskap og ønsker at du var et annet sted. Selv gjør jeg den hver gang jeg sitter i bilen og stopper på rødt lys.

Øvelsen kan for øvrig gjøres hvor som helst, når som helst og uten at noen andre merker annet enn at du blir mer tilstede. Og en liten bonus; de kommer kanskje til å smile til deg!

Vanskelighetsgrad: LETT

Slik gjør du:

Categories
Mennesker

Tabloidfellen og mitt manifest

Vignett - Ord fra hjertet med Geir HagbergDet er gøy å skrive blogg når jeg skriver fra hjertet. Det er også spennende å følge statistikken og se hvilke av mine bloggposter som får flest lesere. Men statistikk kan gjøre noe med meg – jeg vil ha mer! Mitt ego får blod på tann og fristelsen til å skrive “tabloid” for å oppnå høye lesertall lurer i skyggen av hjertets glød.

Det ble plutselig ikke så vanskelig å forstå hvordan avisene våre – og andre medier – har blitt så tabloide at de helt har mistet den gløden, den interessen for det viktige budskapet, det som betyr noe, som de en gang var tuftet på i sine oppstartdager. Jeg tenker selvsagt særlig på avisene Dabladet og VG, selv om også NRK begynner å bli mer tabloide i sin kamp for nok seere til å forsvare finansiering gjennom TV-lisens. I dag har alle aviser profitthungrige eiere som setter strenge krav til lesertall og avkastning. Det er lett å få inntrykk av at egoene i kapitalmarkedet får styre over hjertet i journalistikken. Flere lesere gir mer penger. Og redaktørene, som gjerne vil være flinke piker eller gutter, og dessuten ønsker å beholde jobben sin, ja de følger opp med krav til sine journalister og strategier for desken basert på knallharde analyser av hva som selger – hva som skaffer flere lesere. I alle fall for en stund.

Men hva skjedde med innholdet, gløden, dybden og visdommen i det de trykker? Skriver de lenger noe som vil endre verden, eller i det minste de leserne de har? Ikke av det jeg kan se, men kanskje hvis du ser med andre briller enn mine? Eller hvis du synes fotball, kjendisskandaler og frykt for flått, veps, svindlere, sykdom etc. beriker eller utvikler din bevissthet og ditt perspektiv på livet. Det kan uansett virke som endel lesere også har fått nok. De svikter avisene, og tabloidpressen får stadig lavere salgstall. Kanskje leserne er blitt mer bevisste på hva som betyr noe for dem? Kanskje det er på tide å finne tilbake til hjertet, til kjernen av de verdiene avisen en gang ble tuftet på?

Det krever sannelig bevisste eiere, bevisste redaktører og bevisste journalister for å våge å tro på kraften i det jeg tror må være journalistikkens hjerte – det å formidle fordi budskapet er viktig og fordi opplysning skaper større toleranse i verden.

Men jeg har ingen avis, bare en enkel blogg. Så for meg er det heldigvis mye enklere. Her er det bare jeg som bestemmer.

Derfor lover jeg herved alle mine lesere at jeg skal la statistikk være statistikk – og at jeg bare skal skrive og dele ting jeg virkelig står inne for, og formidle det jeg brenner for og mener er viktig. Jeg vil følge mitt hjerte i alt jeg skriver, for jeg vet at det er det eneste som vil gi meg balanse, glede og lykke over tid – og dessuten det eneste som vil være autentisk.

Å følge sitt hjerte er den eneste bærekraftige tilnærmingen til livet.

————-

Liker du å skrive selv
– og vil utvikle din skrivekunst så du kan forandre verden med din skriving? Jeg fant nylig et virtuelt skrivekurs som heter World-Changing Writing Workshop-in-a-Box. Kursbeskrivelsen ga resonans hos meg, og jeg kommer til å gjennomgå kurset selv. Hvis jeg liker det er det mulig jeg vil omtale det her senere, men du kan jo selv sjekke det ut nå hvis du er interessert. Follow your heart!

Categories
Mennesker

Hvordan oppfatter vi lykke? Minne vs opplevelse

Mine foreldre og besteforeldre i min barndoms hage
Mine unge foreldre og besteforeldre rundt bordet i eplehagen. Ripsbuskene står rett utenfor høyre kanten på bildet.

– Nå er det rips, unger!
Det er bestemor som roper til oss ute i hagen.

Hun har dekket med fine skåler på den blomstrede duken.

Det hvite hagebordet med enkle stoler rundt står akkurat utenfor skyggen av epletreet, rett ved siden av de to store ripsbuskene som alltid bugner av røde, herlige, fristende bær. Bestefar sitter og smiler i stolen sin og følger med på at vi leker. Den lille stråhatten, som bestemor sikkert hadde kjøpt til ham i Spania, beskytter hans skallede hode mot den sterke solen. Alt er slik det skal være, og vi stormer til bordet og finner våre plasser. Bestemor deler ut nyplukkede rips i de fine skålene og heller søt og tykk vaniljesaus over. Jeg rører forsiktig rundt i skålen så den rød saften lager fine mønstre i den lysegule sausen. Det smaker både surt og søtt på en gang. Det er himmelsk. Det er min barndoms sommer, og det kan ikke bli bedre!

Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Verdiskaping – tid for kvadruple bunnlinjer

BI-professor Torger Reve
BI-professor Torger Reve definerer verdiskaping på NRK P2 Nyhetssendingen (Foto er hentet fra Teknisk Ukeblad)

Nyhetssendingen på NRK P2 fulgte i dag morges opp saken om hvor i landet den største verdiskapingen skjer – i de store byene (les: Oslo) eller i distriktene. I går kunne vi høre en indignert sunnmøring uttale at den ordentlige verdiskapingen skjedde i distriktene (og da særlig på Sunnmøre forsto jeg ham rett) der det var produksjon av både båter, maskiner, møbler og en stor fiskeindustri.

Det er vanskelig å være uenig i at produksjon slik han nevner er verdiskaping. Og at mye av den skjer på Sunnmøre. Absolutt.

Men måten han avviste et IT-selskap i Nydalen som noe tull fordi det ikke er

Categories
Mennesker Utvalgte artikler

Lykke, barn og den lille jævelen i meg

Jeg er sliten og trett. Nei, ikke sliten. Utslitt.
Det bare ble en slik dag.

Vi skulle finne på noe hyggelig med barna. Det er lørdag. Vi skulle være lykkelige!

– La oss dra på tur i skogen, sa jeg.
– Og plukke bær, sa Kjæresten.
– Jeg liker ikke blåbær lenger, roper fireåringen.
Minstemann bare hyler. Han er på bedring etter tre dager med feber, og han sutrer.

For å gjøre en lang historie kort: Det ble ingen blåbær. Det ble et forsøk på en tur til Svartkulp med steking av pølser på primus til meg og guttene. Kjæresten får nøye seg med suppe etter sykkelulykken og knuste tenner. Det ble kanskje den mest mislykkede turen vi har hatt. Bare slitsom. Bare sutring. Ingen kos. Ingen lykke.

Nå er det kveld. Endelig er de to små i seng. Og de sover! Aldri er ungene så skjønne som når de sover, tenker jeg. Det virker som hele dagen bare har vært roping, kjefting og slåssing. Selvsagt var det ikke slik. Men det virker sånn akkurat nå. Jeg er sliten. Lei. Trøtt.

Det er ikke i et slikt øyeblikk jeg burde legge ut meldinger på Twitter. Men det gjør jeg. Slenger ut et spørsmål om man egentlig blir lykkelig av å ha barn? Om ikke frivillig barnløse er mer lykkelige? Egoet mitt får fullt spillerom. Jeg vil ha fred! Jeg vil ha rom! De barna gjør meg ulykkelig og ødelegger livet mitt…

Jeg skulle ha pustet dypt før jeg skrev noe. Gjenfunnet balansen. Det er ikke JEG som snakker. Det er en liten jævel inni meg som bare vil ha tid til seg selv. Noen burde stoppe ham.

Så ser jeg en Tweet av Steinar J. Olsen (@Stormberg) som sier: 3 barn. For et herlig strev!
Den lille jævelen bremser opp og tenker, det var en fin måte å si det på.

Jeg forteller Kjæresten min om dette. Hun ser på meg og spør: – Kjære, har du lest den bloggen jeg sendte deg link til? Har jeg lest den bloggen? Jeg har da hatt tusen andre ting å gjøre – og ungene gir meg jo aldri ro til å kose meg med blogglesing.

– Den handler om å ha barn og lykke, sier hun.

Noe treffer meg i det hun sier det. Akkurat slik jeg har det med så mange av de bøkene jeg kjøper og setter pent i bokhyllen. De kan stå der ulest i måneder, ja år, før jeg plutselig en dag går bort og plukker én ut. Setter meg ned. Leser. Og det treffer. Det treffer fordi det var akkurat det rette tidspunktet i mitt liv å lese akkurat den boken. Nå føles det slik igjen. Jeg kjenner at det er tid for å lese denne bloggen.

Det er Jennifer Lawler som har skrevet om sin datter Jessica. Hun er ikke som mine barn. De er friske og velfungerende. Jessica er annerledes. Jennifer sitt liv er annerledes. Og hun skriver fantastisk godt om det. Du må ha et hjerte av granitt for ikke å bli beveget. Og det er helt greit å gråte. Bloggen er ganske lang, og på engelsk, men verdt tiden det tar å lese den. Særlig hvis du er forelder. Utdraget under er bare innledningen, men du skjønner fort relevansen til det jeg Twittret om tidligere i kveld.

For Jessica
A couple of weeks ago, a friend of mine and I were talking about a study she’d just read, which concluded that people without children were happier than people with children; or, to put it more precisely, despite what conventional wisdom holds, the study found that having children did not increase anyone’s happiness.

At which all I could do was burst out laughing. Because, well. Duh.

Jeg leser bloggen For Jessica helt ferdig. Noen ganger ler jeg litt. For det meste leser jeg stille. Til slutt bare gråter jeg. Kjæresten min kommer bort og holder armene rundt meg. Hun vet hva jeg føler.

Den lille jævelen i meg har stoppet helt opp nå.
Jennifer klarte det.

Jeg kjenner på tomhet. Jeg kjenner en utrolig takknemlighet for mine barn. Og jeg kjenner meg utrolig skamful. Tweeten jeg la ut 30 minutter tidligere sletter jeg på flekken. I stedet skriver jeg denne bloggen. Det ble en kontrast til min forrige bloggpost om Sommer, lykke og knuste tenner. Det gjenspeiler kanskje livet mitt.


Aktuelle linker

Bloggen til Jennifer Lawler ble lest av 22.000 mennesker over hele verden på én dag. Den fikk 446 kommentarer før kommentarmuligheten ble stengt. Er det én blogg til du skal lese i dag så bør du lese denne.

Denne bloggen er nummer to i en serie om lykke.
De andre finner du her:

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Sommer, lykke og knuste tenner

Det er sommer, og for mange er det fortsatt ferie. For andre er den over for denne gang. Min ferie sluttet på søndag. Jeg synes faktisk det er godt å være igang med coaching, ledersamlinger og spennende prosjekter igjen etter en innholdsrik sommerferie full av små lykkelige øyeblikk og en brutal påminnelse om alt jeg har å være takknemlig for. Noe av dette tenkte jeg å dele med deg i dag.