Tittelen på bloggen i dag er ikke min. Jeg har lånt den av Eckhart Tolle som har sagt nettopp det.

Og det oppleves som veldig sant for meg!

Det er få ting som er så deilig som å sitte helt stille i ro for meg selv, uten noen andre gjøremål enn å være stille med meg selv og bare VÆRE.

Når det er stille både inni meg og rundt meg i et tomt hus, da skjer det alltid noe i meg og med meg. Noe flott kommer alltid ut av den stillheten, enten det er noe kreativt (da ender jeg ofte med å skrive) eller jeg får kontakt med motstand i meg som jeg transformerer der og da, eller jeg får kontakt med en visdom i meg som plutselig forteller meg noe viktig. Det hender jeg da får større klarhet i hva jeg skal gjøre nå, hvilken retning jeg skal gå i eller hvordan jeg skal løse utfordringer jeg står i. Ikke rart de sier at stillhet er gull.

Paradokset

Der hvor jeg er i livet mitt akkurat nå føler jeg større behov for stillhet og ro enn noen gang. Ønsket om å gå innover er mer inderlig enn det har vært tidligere. Det er ikke fordi jeg står i noen spesiell krise akkurat nå, men fordi jeg har oppdaget verdien av å gå innover i meg selv i søken etter fred og balanse. Det finner jeg i stillheten.

Det paradoksale er selvsagt at nettopp da jeg virkelig hadde oppdaget gullet i stillhet og meditasjon, da ble jeg pappa til to viltre gutter. Nå er de henholdsvis tre og fem år. Det er ALDRI stille i vårt hjem. Samtidig som behovet for stillhet er større enn noen gang, er altså tilgjengeligheten til fysisk stillhet mindre enn noen gang. Det er jo nesten til å smile av.

Det er godt jeg likevel kan ha det stille inni meg.
Ett sted må jeg få beholde freden…

Ha et stille og fint NÅ.

PS!
Har du liknende erfaringer og trenger hjelp til å være til stede (mindful) og finne ro inni deg? Ta en titt på mine Øvelser & Tips.

• Bildet er hentet fra Preacher’s Blog Silence is Golden.

I stedet for å være frustrert eller stressa, prøv å gjøre noe med det. Nedenfor deler jeg med deg hva jeg gjør i slike situasjoner. Det virker.

Slik gjør du:

Neste gang du venter på noe, i en kø, på bussen, på noen du skal treffe e.l. så prøv å rette oppmerksomheten mot pusten din. Kjenn hvordan du puster og tillat deg å slippe alle forventninger, følelser av irritasjon, utålmodighet eller kjedsomhet, og bare vær til stede. Vær oppmerksom på alt som skjer i deg mens du venter, anerkjenn det som er, og slipp det. Kjenn hvordan kroppen slapper av, hvordan sansene skjerpes og hvordan tiden blir uvesentlig.

Og kanskje føler du da at du egentlig ikke venter på noe lenger – du bare ER, og alt er fint.

Filmen varer i 49 minutter og kan sees i sin helhet nedenfor.

The Ghost in your Genes – BBC Horizon

Biology stands on the brink of a shift in the understanding of inheritance. The discovery of epigenetics — hidden influences upon the genes — could affect every aspect of our lives.

At the heart of this new field is a simple but contentious idea — that genes have a ‘memory’. That the lives of your grandparents — the air they breathed, the food they ate, even the things they saw — can directly affect you, decades later, despite your never experiencing these things yourself. And that what you do in your lifetime could in turn affect your grandchildren. (teksten fortsetter under filmen)

The conventional view is that DNA carries all our heritable information and that nothing an individual does in their lifetime will be biologically passed to their children. To many scientists, epigenetics amounts to a heresy, calling into question the accepted view of the DNA sequence — a cornerstone on which modern biology sits.

Epigenetics adds a whole new layer to genes beyond the DNA. It proposes a control system of ‘switches’ that turn genes on or off — and suggests that things people experience, like nutrition and stress, can control these switches and cause heritable effects in humans.

In a remote town in northern Sweden there is evidence for this radical idea. Lying in Överkalix’s parish registries of births and deaths and its detailed harvest records is a secret that confounds traditional scientific thinking. Marcus Pembrey, a Professor of Clinical Genetics at the Institute of Child Health in London, in collaboration with Swedish researcher Lars Olov Bygren, has found evidence in these records of an environmental effect being passed down the generations. They have shown that a famine at critical times in the lives of the grandparents can affect the life expectancy of the grandchildren. This is the first evidence that an environmental effect can be inherited in humans.

In other independent groups around the world, the first hints that there is more to inheritance than just the genes are coming to light. The mechanism by which this extraordinary discovery can be explained is starting to be revealed.

Professor Wolf Reik, at the Babraham Institute in Cambridge, has spent years studying this hidden ghost world. He has found that merely manipulating mice embryos is enough to set off ‘switches’ that turn genes on or off.

For mothers like Stephanie Mullins, who had her first child by in vitro fertilisation, this has profound implications. It means it is possible that the IVF procedure caused her son Ciaran to be born with Beckwith-Wiedemann Syndrome — a rare disorder linked to abnormal gene expression. It has been shown that babies conceived by IVF have a three- to four-fold increased chance of developing this condition.

And Reik’s work has gone further, showing that these switches themselves can be inherited. This means that a ‘memory’ of an event could be passed through generations. A simple environmental effect could switch genes on or off — and this change could be inherited.

His research has demonstrated that genes and the environment are not mutually exclusive but are inextricably intertwined, one affecting the other.

The idea that inheritance is not just about which genes you inherit but whether these are switched on or off is a whole new frontier in biology. It raises questions with huge implications, and means the search will be on to find what sort of environmental effects can affect these switches.

After the tragic events of September 11th 2001, Rachel Yehuda, a psychologist at the Mount Sinai School of Medicine in New York, studied the effects of stress on a group of women who were inside or near the World Trade Center and were pregnant at the time. Produced in conjunction with Jonathan Seckl, an Edinburgh doctor, her results suggest that stress effects can pass down generations. Meanwhile research at Washington State University points to toxic effects — like exposure to fungicides or pesticides — causing biological changes in rats that persist for at least four generations.

This work is at the forefront of a paradigm shift in scientific thinking. It will change the way the causes of disease are viewed, as well as the importance of lifestyles and family relationships. What people do no longer just affects themselves, but can determine the health of their children and grandchildren in decades to come. “We are,” as Marcus Pembrey says, “all guardians of our genome.”

Relaterte linker

• Dette forteller Bruce Lipton deg om genene dine
• Sykdom og helse er hva du tror på?

Dette er slutten på en lengre samtale. Jeg hadde akkurat sagt noe som jeg ikke lenger husker, og så ble det helt stille.

Kan du skape fred på jorden?

Du ble stille nå?

Jeg er ALLTID ¦ ALDRI stille.

Du, vet du hva? Nå hørte jeg at du svarte to ting helt samtidig. Du kan ikke være både ALLTID stille og ALDRI stille på en gang. Det er hva vi kaller et paradoks. Det går ikke. Det kan du ikke!

Jo, jeg kan alt.

Er det noe du ikke kan?

Jeg kan ALT.

Kan du stå på hendene?

Hehe, utfordrer du meg nå?

Ok, kan du skape fred på jorden?

Jeg har skapt mennesket med fri vilje.
Jeg har allerede skapt fred på jorden.
Det er dere som må velge å fullbyrde den.

Forleden dag kom jeg over en blogg med tittelen “Framtiden og det onde” der det ondes eksistens hos mennesker ble tatt opp i kommentarene under. Dette vekket noe i meg som fikk meg til å skrive ned mine egne tanker om dette. Det er de tankene jeg deler her i dag. Og helt nederst vil du også finne et kanalisert sitat fra Abraham-Hicks som jeg fant etter at jeg skrev det som kom til meg.

Finnes det onsdskap i verden?

Jeg tenker at det “onde” kun eksisterer som fravær av det “gode”. Det onde stammer fra FRYKT, og frykten dyrkes av vårt ego. Ego er det i meg som tror det er meg når mitt egentlige JEG (mitt fulle potensial) blir stengt ute. Mitt egentlige JEG er en tilstand av ren væren, eller KJÆRLIGHET (også kalt enhet/oneness, Kilden eller Gud). I KJÆRLIGHET finnes det ikke noe ego, ingen frykt og ikke noe ondt.

Videre tenker jeg at KJÆRLIGHETEN strømmer gjennom meg som om jeg var et vindu mellom den umanifisterte guddommelige og det manifisterte fysiske dimensjon. Som menneske har jeg en fri vilje, også viljen til å stenge dette vinduet. Da strømmer ikke lenger KJÆRLIGHETEN gjennom meg. Mitt ego overtar arenaen og dyrker FRYKTEN, som igjen fører til grådighet, misunnelse, hat og annen ondskap.

Det finnes altså ondskap i verden, men det finnes ikke noe kilde til ondskapen. Bare fravær av den KJÆRLIGHET som strømmer fra KILDEN/Gud. Dette er på samme måte som at det finnes mørke, men det finnes ingen kilde til mørket. Kun fravær av lys.

Hvorfor stenger vi kjærlighetens vindu?

Jeg tror det er noe som skjer gradvis i oss fra utviklingen av barnets ego starter i ca. ett og et halvt til to års alderen. Da oppstår seperasjonen fra den jeg egentlig ER (mitt fulle potensial). Denne seperasjonen, og egoets fremvekst, fortsetter etter som barnet vokser. Så lenge vi ikke er bevisst, dvs. oppmerksom på, vårt eget ego vil egoet kunne stå i veien og stenge kjærlighetens vindu. Derfor er det så viktig å lære seg å leve bevisst med oppmerksomhet på her og nå. Da kan vi avsløre egoet og de automatiske reaksjonene som holder kjærlighetens vindu stengt.

Hvordan åpner jeg kjærlighetens vindu i så stor grad som mulig?

Å alltid leve i konstant KJÆRLIGHET totalt uten ego og frykt er nok svært vanskelig for de fleste av oss i dag. Budha og Jesus er to eksempler til etterfølgelse. Men det går an å redusere egoets og FRYKTENS innflytelse på våre liv. Mine egne erfaringer er disse:

• Ved å søke innover i meg selv gjennom meditasjon, dyp tiltedeværelse, bønn, stillhet e.l. kan jeg snu oppmerksomheten fra dette øyeblikket til den/det som er oppmerksom på dette øyeblikket. Det er som å “komme hjem” og gir meg fred og direkte kontakt med KÆRLIGHET (kalles også awakening/oppvåkning).
• Ved å transformere frykten i mine eksisterende blokkeringer og traumer åpnes vinduet mer og mer. Jo flere blokkeringer jeg transformerer, jo lettere flyter KJÆRLIGHETEN.
• Ved å ANERKJENNE frykten hver gang den dukker opp, dvs. omfavne den, romme den og gi den kjærlighet til den transformeres og slipper hindrer jeg at vinduet lukkes igjen.

Alt dette er noe alle kan lære å gjøre. Samtidig skal jeg innrømme at jeg aldri hadde klart det selv uten noen læremestere som kunne vise meg veien. Budha og Jesus var flotte læremestere for sin tid, og fortsatt er det kanskje ingen som kan måle seg med dem. Det finnes likevel mange levende læremestere som kan fungere som “redningsmann” på veien mot mer kjærlighet.

Selv har jeg hentet inspirasjon, lærdom og vekst hos flere læremestere. Mye av det jeg har lært av dem lærer jeg selv bort i programmet Leadership by Heart. Her er noen av mine læremestere:

• Dr. Victor Vernon Woolf hos International Academy of Holodynamics
• Eckhart Tolle med sine bøker The Power of Now og A New Earth
• Arjuna Ardagh med Awakening Coaching Training
• Dr. Eric Pearl med Reconnective Healing
• Azaris Fredriksen med Reference Point Therapy

Kanalisering av Abraham

Abraham is Non-Physical Source Energy translated by Esther Hicks. Sitatet nedenfor er hentet fra Abraham-Hicks™ på Facebook. Du kan finne mer inspirasjon på Abraham-Hicks offisielle nettside.

There is no source of evil. There is only a Stream of Well-Being, which you are allowing, or not. But under the name of righteousness and goodness and religion, you drop bombs on innocent children. And then you say, “It’s for the good of all of us.” And we say, we don’t see that. And you don’t see it from your Non-Physical perspective, either. It’s only in your disconnection that those things make sense.

Har du grønne fingre? Eller liker du den meditative roen i å være ute og fiske? Kanskje er du i ditt ess når du lydløst, med alle sanser åpne, smyger deg rundt i skogen på jakt etter fugl eller storvilt? Eller du har blikket rettet ned mot skogbunnen i jakten på de små herligheter som finnes der?

Uansett form så opplever jeg selv at det gir en fantastisk god følelse av “selvberging” å kunne høste, fange eller plukke egen mat. Enten du fisker, jakter, dyrker eller plukker sopp og bær fra skogens spiskammer, så gir det både veldig god mat, gode opplevelser og en nærhet til naturen rundt deg som kan bringe deg i bedre kontakt med naturen inni deg.

Selv har vi ingen hage der jeg bor. Vi har en markterrasse som vi utnytter så godt vi kan. Der gror det ulike urter, cherry tomater, i fjor hadde vi sukkererter, vi hadde én jordbærplante så ungene kunne plukke et bær hver om dagen (inntil hekken tok over plassen), vi har testet paprika, og selvsagt et utall med blomster. Det er gøy å gro litt selv, og vi drømmer om egen hage og kanskje et drivhus der vi kan gro til eget hushold. Tenk om alle gjorde det? Det blir mye mat av slikt. Samlet sett ville det bli mye mer enn du tror. Vi trenger bare å lære litt om mulighetene.

Og en mulighet er å melde seg inn i et økologisk andelslandbruk. Det er foreløpig bare tre andelslandbruk i landet, men flere kommer til. Min familie er medlem på Øverland økologiske andelslandbruk i Bærum. Akkurat nå forsøker noen å starte opp et nytt andelslandbruk i Oslo (kontakt dem  på Facebook), og også Bergen er klar for andelslandbruk. Se lenker nedenfor for alle andelslandbruk i Norge.

Det er både gøy, hyggelig, sosialt og nyttig å være med i andelslandbruk. Gode økologiske grønnsaker blir det også. Til nå har vi nesten ikke kjøpt grønnsaker i butikk fra juni til oktober. Og på Øverland har vi fra i år også vinterlagrede grønnsaker (blant annet potet, gulrot, purreløk og rødbeter) som vi kan hente ut av til lageret er tomt. Det er jo helt fantastisk!

En annen mulighet som jeg selv drømmer om å sette opp på hytta, men som jeg foreløpig bare har lest om, er et spesielt drivhus kalt Agripod. Dette er en godt utprøvet drivhusteknologi som gir fire avlinger i året. Også i vårt klima. Størsteparten av uttestingen av denne teknologien er etter hva jeg forstår gjort i Canada. Og det virker, sier de. Sjekk det ut selv og gi oss gjerne tilbakemelding her om du har egne erfaringer med Agripod, eller liknende systemer som lett kan tas i bruk av vanlige folk som deg og meg. Helt ordinære drivhus er også en god løsning som kan gi både nytte og glede.

La oss dele vår kunnskap og inspirere hverandre!

Har du egne tips til hvordan vi kan få tilgang til god, naturlig, økologisk mat fra egne kilder utenfor kjedebutikkene? Har du tips om dyrking, plukking eller fangst, eller annen informasjon som kan være nyttige for flere av oss? Du er velkommen til å dele både informasjon og linker i kommentarfeltet – også linker til egen blogg hvis du har skrevet om disse tingene selv. La oss inspirere hverandre!

Aktuelle linker

• Øverland andelslandbruk i Bærum
• Ommang Søndre andelslandbruk
• Århus andelslandbruk i Skien
• Solbakken økologiske andelslandbruk (ønsker å starte opp i 2012)
• Bergen kommune er klar for andelslandbruk
• Drivhus i hagen forlenger sommeren (Aftenposten)
• Phoenix Planning Desig AS – selskapet som står bak Agripod
• Her finner du min kones blogger om vårt “bondeliv”

Filmen begynner veldig positivt. Den forteller blant annet om utvikling av teknologi for ubegrenset, gratis energi og om hvordan slik teknologi vil kunne endre verden som vi kjenner den. Om vi bare kunne brukt ressurser på å utvikle teknologien fremfor å beskytte de som tjener penger på fosile energikilder. Det jeg synes er litt morsomt er at jeg i mange år har vært overbevist om at vi en dag vil finne ut hvordan vi kan ta energien rett ut av luften der vi trenger den. ALT er jo energi. Så viser det seg at teknologi for akkurat det er kjent! Så hvorfor vet vi ikke om det da? Det prøver de å svare på i filmen Thrive.

Litt ut i filmen skifter den altså gir og begynner å jakte på hvorfor slik ubegrenset, gratis energi ikke finnes. Og her begynner det å gjøre vondt. Kanskje får du vite mer om hvordan en del ting henger sammen i verden enn det du har lyst til å vite? Likevel er det dette vi alle trenger å vite noe om. Ikke fordi du skal bli redd, men fordi du bare kan endre det du er oppmerksom på. Derfor trenger vi å våkne opp og bli oppmerksomme på alt det som ikke er bærekraftig ved måten vi organiserer samfunnet vårt på i dag. Og det er mye vi trenger å endre. Filmen avsluttes med praktiske råd om hva DU kan gjøre nå, og gir oss alle håp for en bedre og mer rettferdig fremtid. Kanskje? Det er egentlig opp til oss.

Selv om filmen tar for seg mange av de temaene som konspirasjonsteoretikere også snakker om, så tror jeg selv ikke på den store konspirasjonen. Jeg tror heller at vi har skapt maktstrukturer som en gang tjente en hensikt, men som er blitt korrumpert ved at makt alltid søker mer makt og utnytter systemet til sin fordel i et ego- og fryktbasert samfunn. Derfor er det viktig at vi våkner opp og balanserer det hele med mer kjærlighet. Det er vår tids oppgave, slik jeg ser det. Det spennende med filmen er den eldgamle visdommen om energifeltet vi er en del av, og hvordan viten om denne energien kan endre verden slik vi kjenner den i dag.

Bare ved å endre måten vi ser på verden kan vi endre verden!

Filmen Thrive varer i to timer, og med all den informasjonen du får er den verdt tiden. Når du selv har sett filmen ber jeg deg kjenne etter om innholdet i filmen treffer deg. Hvis det gjør det oppfordrer jeg deg til å spre denne siden til alle dine venner på sosiale medier og andre steder. Jeg tenker at det er viktig at slik informasjon når flest mulig. Og det er viktig at budskapet om å leve bevisst, fra senter i seg selv, med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, kommer ut til flest mulig mennesker. Vi trenger mennesker som våger å ta lederskap i denne endringen – lederskap fra hjertet.

Se trailer for filmen Thrive nå! Klikk på videoen nedenfor.

Se hele filmen online på www.ThriveMovement.com

Fra filmens offisielle webside

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

Aktuelle linker

• Thrive – offisiell webside med masse bakgrunnsstoff og ressurser
• New Energy Movement
• Indefinite Military Detention of AMERICAN CITIZENS
• About the Fed. Now you understand Occupy Wallstreet?
• Leadership by Heart – For deg som vil ta lederskap i en ny tid

Jeg skal ikke gå inn i en analyse av saken og de politiske uttalelser som har falt fra Stortingets talerstol, det har Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, allerede gjort på en utmerket måte. Derimot er det kommentaren fra en leser av Lerøs analyse som i dag inspirerte meg til å skrive om samfunnets syn på utløp for følelser. Setningen nedenfor er hentet ut fra leseren Stian N. sin kommentar:

“Sandberg var i rettferdig harme og ordla seg uklokt. At Helga Pedersen løper gråtende ut av salen er en overreagering.” (min utheving)

Hvem er egentlig den rette til å vurdere hvorvidt en følelsesmessig reaksjon er en normal rekasjon eller en overreaksjon? Når er det riktig (les; normal reaksjon) å ty til tårer, og når er det en overreaksjon? Jeg stiller spørsmålet fordi leserens kommentar også treffer noe i meg. Jeg er ikke bedre selv enn at jeg godt kan huske flere episoder der jeg i mitt stille sinn har tenkt at en person har overreagert i sitt følelsesutbrudd. Og det er egentlig ganske dømmende, er det ikke?

Følelser er ingen objektiv størrelse. De er våre egne, helt subjektive signaler til oss om at viktige verdier for oss er utfordret (f.eks. rettferdighet), eller at dype behov i oss blir, eller ikke blir, dekket (f.eks. behovet for anerkjennelse, behovet for å bli elsket osv). Det er derfor ingen andre som kan bestemme hvilke følelser det er riktig å ha eller ikke ha i en gitt situasjon. Vi kan derfor si at alle følelser er riktige for den personen som har dem i en gitt situasjon.

Hvilke reaksjoner følelsene fremkaller i oss kan heller ikke bedømmes ut fra objektive kriterier fordi reaksjonen blant annet vil være helt avhengig av tidligere erfaringer knyttet til den samme verdien eller det samme behovet. En opplevelse her og nå vil ofte fremkalle minner (bevisst eller ubevisst) om en tidligere erfaring, som ALLTID vil repetere en tidligere følelse. Det betyr at reaksjonen her og nå ikke behøver å være en reaksjon BARE på denne siste hendelsen, men kan være en reaksjon på en lang rekke hendelser eller et mønster som har festet seg. Dette kan de fleste andre mennesker ikke vite noe om. Ofte er ikke en gang personen det gjelder bevisst denne sammenhengen. Da mener jeg det er helt galt å karakterisere reaksjonen (tårer, sinne, løpe sin vei, etc.) som en overreaksjon basert på hvordan vi tror vi selv ville reagert på den samme hendelsen.

Som mennesker har vi følelser. Og vi har reaksjoner som følge av våre følelser. Hvordan du reagerer på følelsene kan være et signal om i hvilken grad du klarer å være til stede med følelsene dine. Klarer du å observere følelsene uten å dømme dem kan du også romme dem, anerkjenne dem og håndtere det følelsene forteller deg noe om på en konstruktiv og bevisst måte. Men hvem har vel rett til å dømme et annet menneske for dets bevissthet og evne til å være oppmerksom på sine egne følelser? Jeg vil ikke være dommer for andre…

PS!
Alt det jeg har sagt her utelukker selvsagt ikke det faktum at enkelte handlinger/reaksjoner som følge av våre følelser kan være uakseptable eller straffbare i et samfunnsperspektiv. Vi er uansett ansvarlige for våre reaksjoner og handlinger. Følelser er ikke en unnskyldning for etisk uakseptable handlinger.

Jeg selv oppsøker stillheten så ofte jeg kan. Det vil si mangefoldige ganger hver dag – noen ganger bare gjennom et par dype pust, før verden raser videre. For som småbarnsfar må jeg ærlig innrømme at det ofte står sin prøve å klare å finne den virkelig dype stillheten på hjemmebane. I alle fall så lenge ungene er våkne.

Min venn på Facebook, Geir Ålien, skrev nylig følgende sitat på sin profil:

Dare to be quiet.

In that silence God will speak.

Jeg kjenner ikke opphavet til sitatet, men jeg liker det. Det stemmer med mine egne erfaringer. Selv tolker jeg sitatet dit at det ikke bare handler om å tie eller ha det stille rundt meg – f.eks. være alene i et stille rom – men derimot å våge stillheten inni meg. Det betyr at tankene stilner, at kroppens uro stilner, at følelsene stilner, og at jeg kun observerer det som skjer i meg uten å dømme det. Da kommer jeg i kontakt med det gudommelige i meg, min egen livskraft og kjærlighet. Du kan også ha denne stillheten inni deg, selv om det er fullt kaos rundt deg. Det krever bare litt trening.

Å våge å oppsøke stillheten kan være en stor barriere for noen. Det krever mot. Mot til å møte det du får kontakt med i stillheten. Min erfaring er at når du først har brutt barrieren åpner det seg et skattkammer i deg selv. Du kan få kontakt med både traumer, blokkeringer, det som er vikitg for deg og en dypere visdom som blir formidlet til deg. Om du velger å omtale denne visdommen som at Gud snakker til deg, eller at ditt fulle ptoensial snakker til deg, eller om du bare kaller det din egen indre stemme spiller egentlig ikke noe særlig rolle. Velg selv det som passer deg og din livsanskuelse. Det viktige er å få kontakt med det som kan veilede deg, støtte deg, utvikle deg og gi deg trygghet i en ellers utrygg og urolig verden.

Det er denne indre stillheten som vil gjøre noe med deg, og omsider med menneskene rundt deg. For som Eckhart Tolle sier:

Stillheten vil forvandle verden.

Ha et godt og stille NÅ.

PS!
Eckhart Tolle er en av vår tids store åndelige filosofer, og hans bøker “Det er NÅ du lever” og “En ny jord” har betydd mye for meg. Jeg anbefaler bøkene hans for den som fortsatt er på reise. Og det er vi vel alle?

Relaterte artikler

• Derfor fyller jeg kalenderen med stillhet
• Øvelse: Jeg er rolig…
• Hvorfor fokusere på pusten?

Er du en av dem som opplever kolleger som tar lange lunsjpauser, bruker mye tid på Facebook eller lurer seg unna arbeidsoppgaver? Slapp av! Det finnes råd.

Stever Robbins er ekspert på produktivitet og entreprenørskap. I magasinet Forbes gir han tips om hvordan du kan håndtere situasjoner med late kolleger. Til noens skuffelse går ikke rådene ut på å få andre til å endre seg.

Robbins første tips er rett og slett at du ikke skal la deg distrahere. Du vinner mye på å ignorere at kollegaer bruker store deler av dagen på Facebook eller iPhone. Stever Robbins konstaterer imidlertid at vi mennesker er rare når det kommer til dette punktet. Han sier til Forbes at mange er villige til å bruke mer tid på å irritere seg over at kollegaer ikke gjør jobben sin enn på å gjøre sin egen jobb.

Et annet tips er å ikke ta etter. Det er lett å tenke at hvis kollegaen kan være lat i arbeidstiden, så kan du også være det. Men er det egentlig det du vil?

Å ikke la seg irritere og påvirke er én side av saken. Det er imidlertid heller ikke lurt å dekke en kollega som lurer seg unna. Ikke lek barnevakt, råder Robbins.

La oss utdype Robbins sine gode tips

Robbins første tips er i grunnen en øvelse i å være bevisst til stede i nået (mindful). Du observerer dine egne tanker og følelser knyttet til din kollegas unnasluntring som, ja nettopp, dine egne tanker og følelser. Så anerkjenner og rommer du dine tanker og følelser, uten å dømme. Det med ikke å være dømmende er et vesentlig poeng i mindfulness. Deretter slipper du tankene og følelsene og fortsetter med det du skal gjøre.

En slik tilstedeværende atferd gjør det mulig for deg å følge Robbins andre tips. Det gir deg nemlig anledning til å kjenne etter hva ditt eget behov er i sakens anledning, og følge det. Og ditt egentlige behov er kanskje ikke å gjøre det samme som du misliker at din kollega gjør?

Når vi bruker tid og krefter på å irritere oss over andres opptreden er vi ikke til stede i situasjonen – vi agerer ut fra ego. Det er lite konstruktivt og skaper stress.

Når du er bevisst til stede i livet og tar ansvar for det som er ditt, følger du Robbins tredje tips om ikke å leke barnevakt. Å påta seg ansvar for andre menneskers atferd, enten det er familie, venner eller kolleger, tapper deg bare for energi og skaper stress. Konsentrer deg heller om å ta ansvar for det som er innenfor din kontroll. Det betyr deg selv.

Bevisst tilstedeværelse, ansvarlighet, tydelighet og fokusert handlekraft er alle viktige elementer i å lede fra hjertet. Peter F. Drucker er tydelig når han sier at den eneste personen en leder egentlig trenger å lede, er seg selv. Nettopp derfor startet jeg og min kollega lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart. Samfunnet vårt er i endring, og lederskap fra hjertet er lederskap for en ny tid.

Ha et godt nå!

Aktuelle linker

• Deler av teksten er basert på en artikkel i Ukeavisen Ledelse
• Her er den originale artikkelen i Forbes Magazine
• Her kan du lese om Leadership by Heart
• Her finner du øvelser i mindfulness