Dessverre opplever jeg alt for ofte at det er slik vi møter hverandre. Vi klarer ikke å lytte til hverandres følelser uten å blande inn det som er vårt eget. Vi skal helst mene noe om det den andre sier. Eller så har vi løsningen for den andre. Og selvsagt har vi ikke spurt hva den andre trenger fra oss – hva det egentlige behovet er. Dermed er det bare vårt eget ego som får møtt sitt behov for å komme til orde eller ha rett.

Det kan være vondt å bli analysert, fortolket, misforstått og bedømt. Særlig hvis det skjer ofte. Da er det lettere å tie om det jeg føler. Legge et lokk på det, eller i alle fall holde det for meg selv. Det er synd.

For det ligger mye potensial i følelsene våre. Det ligger mye uforløst kreativitet og kraft i følelser det ikke blir satt ord på.

Jeg har ofte bare behov for å få sette ord på det jeg føler – uten at det skal analyseres, tolkes, besvares eller følges opp med forslag til løsning. For det er ikke det jeg trenger. Jeg trenger å få uttrykke følelsene fordi det hjelper meg selv i å få tak i informasjonen som ligger i dem. Og den informasjonen hjelper meg til å få kontakt med mine dypeste behov slik at jeg kan ta bevisste valg i vanskelige valgsituasjoner i livet mitt.

Det jeg trenger er anerkjennelse for det jeg føler her og nå.

Det betyr ikke at det vil være slik for bestandig.
Det betyr ikke engang at det behøver å være slik om fem minutter fra nå.
Men det er slik for meg akkurat nå.
Det holder!

Slik møter du andres følelser på en måte som vil forløse potensialet i situasjonen

1. Mens du lytter til den andre retter du samtidig oppmerksomheten mot din egen pust. Husk du skal fortsatt lytte til den andre.
2. Se for deg at du på hvert innpust trekker alle tankene dine og alle følelsene dine inn gjennom ditt eget hjerte. Alle tankene og følelsene som oppstår i deg mens du lytter til den andre er velkommen inn i hjertet ditt.
3. Tenk deg at hjertet ditt anerkjenner og velsigner alle tankene og følelsene dine for akkurat det de er; dine tanker og følelser her og nå.
4. På hvert utpust ser du for deg at du slipper alle tankene og følelsene ut igjen fra hjertet ditt, tilbake dit de kom fra, med hjertets velsignelse.
5. Gjenta dette i en rolig pusterytme, mens du hele tiden lytter til det den andre deler med deg.
6. Kjenn hvordan du kan romme alt det den andre sier, akkurat slik det er, uten behov for å mene noe om det. Slik anerkjenner du den andres følelser.

Vær åpen for hva som skjer videre.
Alt er som det skal være.
La det skje som skjer.

Lykke til!

—————————————————————————–

Har du lyst til å trene på stillhet og oppmerksomt nærvær (mindfulness)?
Bli med LeveBevisst.no på kveldskurs torsdag 28. april 2011
KLIKK HER for info og påmelding

Fra en felles start i skolens aula, med rektor som innleder og med videohilsen fra Kronprins Haakon, fulgte jeg ungdommene i klasse 1 E opp i øverste etasje og innerst i gangen til klasserommet deres. Vi fikk raskt organisert pultene i små grupper á seks elever. Så startet vi.

Hva er verdighet?
Elevene snakket om hva verdighet betyr for dem. Ting som: Å bry seg, respekt, omsorg, hjelpe andre, kjærlighet, se et annet menneske, toleranse osv. Vi snakket om at verdighet er en iboende rett alle mennesker har, og noe som ligger til grunn i alle de store religionene og nesten alle kulturer. Videre kom vi inn på at det er noe du har krav på i form av endel vedtatte menneskerettigheter, som f.eks. trygghet fra krig og forfølgelse, rettssikkerhet, tilgang til helsetjenester, utdanning osv. Men til slutt – og viktigst for denne dagen – handler verdighet om små enkle ting alle kan gjøre for hverandre i hverdagen.

Å vise verdighet overfor andre mennesker handler om å ta bevisste valg i alle situasjoner hver dag. Det handler om å leve bevisst.

Derfor satt elevene i smågrupper og fortalte sine egenopplevde historier om verdighet, før noen til slutt fikk dele dem med hele klassen. Det var mange fine historier som kom opp. For noen var det å vise andre mennesker verdighet, hjelpe dem og se dem en helt naturlig del av måten de er på. Det gledet meg. To modige elever i klassen – en gutt og en jente – fikk også fortelle sin historie foran hele klassetrinnet under den felles avslutningen i aulaen. Der kom det også flere flotte og modige historier frem. Jeg klappet så hendene ble både varme og rød og jeg følte en slags stolthet da “mine” elever entret scenen. Rart det der hvor fort de ble “mine” elever…

Jeg er takknemlig
Da hele seansen var over kom en av “mine” elever bort til meg, tok meg i hånden, så meg i øynene og sa: “Takk for du brukte tiden din på oss”. Jeg ble helt rørt. Jeg følte meg sett og verdsatt. Det gutten viste meg var verdighet i praksis. Tusen takk.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk mulighet til å være med på dette flotte og viktige prosjektet i dag. Det er ikke tvil i min sjel – jeg blir med også til neste år!

En historie fra Bodø videregående skole
Selv om jeg var på Grefsen i Oslo, så har jeg lyst til å dele en historie om Ulrikke Nordlie fra 1. Klasse på Bodø videregående skole. Da hun skulle fortelle sin verdighetshistorie valgte hun å skrive sin egen “Verdighetslov” som motsvar til Janteloven. Her er den:

1. Husk at du er noe
2. Husk at du er like bra som alle andre
3. Husk at du er kunnskapsrik
4. Husk at du vet mye
5. Husk at du duger til mye
6. Husk at noen bryr seg om deg
7. Husk at du kan lære og lære bort
8. Husk at du er elsket
9. Husk at du er unik

Kronprinsen Haakons videohilsnen
Som start på seansen fikk vi se en videohilsen fra Kronprins Haakon. Kronprinsen var initiativtaker til hele Global Dignity bevegelsen sammen med Pekka Himanen og John Hope Bryant som han møtte under World Economic Forum i Davos for noen år siden. Se videon her.

I dag står det 10. oktober 2010 – eller 10.10.10 – på kalenderen vår.
Hva betyr det for oss? Hva vil vi det skal bety?
Det er igjen helt opp til oss alle. Og helt opp til deg!

Vi kan gjøre noe ut av denne dagen – sammen
Vi kan gjøre 10. oktober 2010 til dagen da vi alle minte hverandre om at vi lever sammen i én verden, at vi bare har én jordklode å dele, at alle mennesker, dyr og planter er ett. At ALT henger sammen! At alt og alle påvirker hverandre, at vi alle vil lide samme skjebne dersom vi ikke snart endrer kurs, husker hvem vi er og hvorfor vi er her – på jorden. Sammen.

Bli med å dokumenter denne dagen på jorden.

• Vil du skrive noe?
  Skriv en kommentar til denne bloggen om hvordan én dag på jorden ser ut fra ditt ståsted.
• Vil du ta et bilde?
  Delta i avisen Fædrelandsvennens store billedserie om 10.10.10 i Norge
• Vil du lage en video?
  Last opp din egen video fra 10.10.10 på siden til det verdensomspennende prosjektet One Day on Earth
• Vil du gjøre noe åndelig?
  Delta i meditasjon, bønn eller annen åndelig praksis i dag. Sett intensjonen for en økologisk balansert og sosialt rettferdig verden
• Vil du gjøre noe aktivt?
  Se videoen nedenfor og spre budskapet om aksjonen FourYears.Go til så mange mennesker du kan. Besøk www.fouryearsgo.org og skriv inn hva du vil gjøre for å endre verden i riktig retning.

Jeg ønsker deg en strålende dag på 10. oktober 2010 – og alltid et godt NÅ!

Hva som er virkelig for deg avhenger av din bevissthet, det vil si hva du er åpen for å erfare og hva du er oppmerksom på. Her er et par eksempler fra seminaret i går:

Erfaring gjennom øvelser
Vi gjennomførte en visualiseringsøvelse der deltakerne fikk reise til sitt freds paradis - et sted der de føler seg trygge, finner total ro og harmoni og er i fred med seg selv. Denne delen av øvelsen går greit for de aller fleste. Visualisering er ikke så fremmed eller skremmende for folk flest. Du visualiserer tross alt svært ofte uten en gang å tenke på det. For eksempel når du ser for deg hvordan det nye kjøkkenet skal bli etter oppussingen eller du drømmer deg til fjerne himmelstrøk på neste ferie. Bildene kommer automatisk opp for ditt indre.

Den neste delen av øvelsen handler derimot ikke om visualisering alene, men om noe mye mer. Jeg ba deltakerne om å invitere sitt fulle potensial til sitt freds paradis. Ditt fulle potensial er navnet jeg bruker om ditt egentlige jeg, ditt åndelige motstykke til din manifesterte kropp, alt du kan være og alt du egentlig ER. Jeg inviterte deltakerne til å kommunisere med sitt fulle potensial og spørre om det hadde en beskjed til dem. Det har det nesten alltid. Dette er en virkelighet som ikke alle er klare for å erfare. Det er en virkelighet som sprenger grensene for vår tradisjonelle firedimensjonale opplevelse av rom og tid.

Gjør det opplevelsene til de som erfarer å møte sitt fulle potensial mindre virkelig at ikke alle opplever det? Blir det mindre sant? Mitt svar til det er nei. Jeg anerkjenner den opplevelsen av virkeligheten som hver enkelt har, som sann for dem, fordi hva som er virkelig for oss bestemmes av vår bevissthet. Og jeg kan ikke påtvinge andre mennesker en bevissthet. Bevisstheten vår utvider seg, vokser eller ekspanderer som følge av våre erfaringer. Derfor tror jeg vi lever på jorden for å erfare, for å lære slik at vår bevissthet kan ekspandere. Siden alt i universet henger sammen energetisk betyr slik vekst at også vår kollektive bevissthet ekspanderer.

To ytterpunkter
På seminaret i går hadde vi to ytterpunkter av opplevelser under denne øvelsen. Én delte med oss at hun fikk kontakt med sin avdøde bestemor i sitt freds paradis. Dette var ikke noe jeg hadde instruert om i øvelsen. Bestemoren ga henne en beskjed, sa hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten. En annen mente at det jo er greit nok å fantasere at du møter ditt fulle potensial, og sikkert hyggelig å ha en fantasi om at du kommuniserer med din avdøde bestemor – men det er jo ikke virkelig, mente hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten.

Så hva er virkelig for deg? Det er opp til deg, din åpenhet og din oppmerksomhet på hva som befinner seg i deg og rundt deg. Alt jeg kan gjøre for mine seminardeltakere er å gi dem muligheter til å oppleve noe nytt, gi dem trygghet for det ukjente ved at vi deler våre ulike erfaringer og anerkjenne det som ER. Nøkkelen til dypere opplevelser og nye erfaringer er alltid tilstedeværelse, eller nærværet i deg selv. Graden av din tilstedeværelse påvirker hvor stor del av virkeligheten du oppfatter. Det er altså ikke slik at noe ikke er virkelig – rent objektivt sett – bare fordi du ikke har oppmerksomhet på det, men det er kanskje ikke virkelig for deg. Og det anerkjenner jeg.

PS!
En deltaker konkluderte til slutt med følgende: Så hvis jeg øver meg på dette, går til mitt freds paradis og inviterer mitt fulle potensial flere ganger så vil jeg sannsynligvis få kontakt til slutt jeg også, ikke sant? Jeg tenker at utsagnet indikerer en åpning for det, ja. Hva tror du?

Aktuelle linker

• Hvor mange dimensjoner lever vi i?
• Avatar – en film i mange dimensjoner
• What the bleep do we know. Down the rabit hole
• Blokkering – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial
• Seminaret Lederskap og Nærvær (Vulkanos)
• Being conscious in a living world (The International Academy of Holodynamics)
• Vår ukjente verden? (Aftenposten)

————————————————————————————————

Geir Hagberg holder foredrag, seminarer og workshops
om nærværende lederskap og om det å leve bevisst.

.

Du finner kontaktinformasjon her

————————————————————————————————

Se videoen nedenfor.

Spørsmålet til deg i dag er dette:
Hvor ofte lar du verden seile sin egen sjø og tillater deg selv en time-out når du egentlig “burde” gjort noe annet? Hva gjør du da?

Del gjerne et slikt øyeblikk med oss andre ved å benytte kommentarmuligheten nedenfor. Kanskje kan flere bli inspirert!?  Takk!

Jeg har tidligere skrevet bloggen Å dele gir trygghet hvor jeg kom med noen betraktninger om det å dele tanker, følelser og sitt indre liv med andre. Den bloggen førte til flere spennende kommentarer. Blant annet kom det opp et spørsmål om hvor strategisk det er å dele alt på Facebook? Det var ikke Facebook jeg tenkte på da jeg skrev den forrige bloggen, så dette satte igang nye tanker hos meg.

Jeg er selv innom Facebook (FB) nesten hver dag, og noen ganger deler jeg enkelte private småting som et bilde fra dagen med kommentar til, hilsener og gratulasjoner, og kanskje små hverdagslige gleder eller frustrasjoner som denne her:

Iver vil ikke tegne på papir med linjer – og jeg har ikke blanke ark… Plutselig ble alle andre verdensproblemer uvesentlige et lite øyeblikk

Som du skjønner er ikke FB stedet jeg kommer til å dele de dypeste indre hemmeligheter eller brette ut alle mine følelser om alt og alle. Det er vel heller ikke meningen med FB som medium? Ikke kan det være særlig lurt heller? – Skjønt, hvem er vel jeg til å svare på hva FB er ment for og hva som er lurt?

Vi er helt i startgropen av hva jeg kaller delingskulturen med teknologi basert på åpen kildekode, sosiale medier og blogger til alle. Jeg ser at ungdom i dag (de opp til 20 år) bruker alle disse mediene på en helt annen måte enn det jeg gjør. Det virker på meg som de deler alt – og slenger mye dritt også. Vil det gå dem ille i fremtiden av den grunn? Vil de bli dårligere mennesker enn generasjonene før dem? Eller vil vanen med å dele alt mulig til alle fra de er helt unge gjøre at vi får en generasjon voksne som blir mer autentiske, mer åpne og mer mottakelige for andres tanker, opplevelser, følelser og intuitive signaler enn det vi selv er? Hvor går grensen for hva som bør deles på Facebook og andre sosiale medier? Jeg undres…

Mitt beste svar er: JEG VET IKKE.
Men jeg er nysgjerrig på hva denne delingskulturen vil føre med seg.

Og så er jeg spent på hva du tenker om saken…

Jeg tenker at det å ha som livsholdning å dele sitt indre med andre mennesker, enten det er i en blogg, i sitt arbeid, i samtaler med familie og venner eller andre situasoner i livet, gir til syvende og sist større trygghet enn det å holde igjen. Jeg har selv erfart tidligere i mitt liv å holde tilbake alt for mye av det jeg var fyllt av inni meg fordi jeg trodde det ville være tryggere enn å dele det med noen. Det viste seg å være en dårlig strategi – og svært lite trygt.

Nå opplever jeg større trygghet ved å være meg selv fullt og helt i alle situasjoner, dele det som skjer i mitt indre liv, vise den ekte meg – og være stolt av det. Når jeg ikke skjuler noe er det heller ikke noe som kan skade meg. Jeg er ikke lenger redd for at noe skal “ramle ut av skapet”, at noen skal oppdage noe jeg aldri har snakket om osv. For meg gir deling trygghet. Trygghet for at jeg er ekte, at det ikke er mer å grave frem som jeg ikke kan stå for – eller allerede har delt med noen.

Hvilket potensial tror du det ligger i å dele dine tanker og følelser med andre?