Av Helge Torvund
Lyriker, forfatter og psykolog.
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

Mange har etter kvart innsett at det å bare halde fram med å grava i fortida etter årsakene til vårt elende, ikkje alltid fører ein framover. Så har me byrja å sjå framover og setje oss mål, finne metodar og teknikkar som kan føre oss fram, føre oss dit me ønskjer å vera ein gong. For meg var ingen av desse strategiane løysinga når mi eiga verd raste saman rundt meg.

Då eg ein desemberettermiddag fekk den klåre og utvitydige beskjeden av fastlækjaren min, at eg hadde ein kreftsvulst og at han straks ville sende meg vidare til gransking og behandling, tok ei utruleg sterk uro bustad i kropp og sinn. Den venlege og forståande lækjaren spurte om eg ville gå ut på gangen, eller verta sitjande på kontoret hans medan han ringte til Universitetssjukehuset i Stavanger for å gjera dei naudsynte avtalane for meg. Eg valde å gå ut på gangen. Kjende trong til å vera for meg sjølv og tenkja gjennom det eg nett hadde høyrt.

På gangen klarte eg knapt å sitja stille på stolen som står utanfor dørene inn til laboratoriet. Der var ingen andre som venta der. Det var blitt seint, og folk hadde gått heim. Eg gjekk att og fram, og eit udefinerbart kaos av kjensler reiv og sleit i sjela. Og det eg skal seie nå, verkar ikkje truverdig. Eg kan sjå det. Og eg godtek all din tvil. Eg ville tvilt sjølv. Men saka var, at eg har vore så oppteken av døden, så medviten om at eg skal døy, heilt sidan eg var ein ung gut. Heilt sidan den gongen eg snakka så mykje om dette, at eg forstod at det skulle ein ikkje gjera. Folk vart provoserte. Folk vart irriterte. Eg braut god tone og folkeskikk. Så eg tidde. Eg snakka ikkje om døden. Men eg heldt fram med å tenkja, lesa, vera oppteken av døden som ein del av livet og menneska sitt vilkår. Heile tida. Av og til har eg tenkt på om eg hadde ein slags morbid fase, i og med at eg til dømes var oppteken av ei bok som var full av fotografi av døde menneske. Men eg trur ikkje det. Eg bare arbeidde med kjenslene, våga meg inn i angsten, stod i det ubehagelege. Og utan å vera fri for dødsangst, kjende eg denne desemberettermiddagen etter kvart meir og meir tydeleg, at det var ikkje først og fremst dette, den moglege utslettinga av meg sjølv, som skapte dei verste riene av urovekkjande kjensler. Det var tanken på dei næraste som eg snart, snart måtte dra heim til, og fortelja dette til. Min kjærast, mi hustru gjennom nær femogtjue år, og ikkje minst barna mine. Det var ein uuthaldeleg tanke. Fordi eg mest ikkje visste kva dette var, kva eg skulle seia, kva eg kunne seia.. Kanskje var jo dette noko det kunne ordnast fort opp i? Mogleg. Men visste alle om folk som etter denne diagnosen bare levde ei kort stund. Og eg måtte fortelja om diagnosen utan at me kunna vita kor saka stoid for min del. Det var uuthaldeleg. Eg var framleis sterkt uroleg inni meg då eg vart kalla inn att til lækjaren. Eg var oppjaga av uro medan han fortalde kva som skulle skje framover og når eg skulle møte på sjukehuset.

Eg var frå meg av uro der eg gjekk gjennom desemberlyset og nedover mot jernbanestasjonen. Opp den lange sementtrappa mot plattforma. Då eg kom opp på plattforma gjekk eg eit stykke forbi venteskuret, for å kunna vera aleine med mi uro. Eg stod der mellom grantrea på den eine sida og husa på Vigrestad på den andre sida av toglinja. I lyset frå ein gråkvit vinterhimmel. Eg trekte pusten og tenkte at nå får eg fokusera på augeblinken. På kva som er nett nå. Her. Eg pusta ut og kjende skuldrene senka seg. Eg trekte pusten igjen og eg visste at eg trekte pusten. Heilt fokusert på pusten som gjekk inn i lungene mine her og nå. Dette er meg. Det er dette eg veit. Eg slepte pusten rolegare ut. Og uroa vart borte. Brått var uro heilt borte! I løpet av få andedrag vart eg fylt av ei ro, ein tillit, ja eg kjende det som eg var fylt av lyset kring meg. Eg kjente; slik er det. Her står eg. Og slik som det er nå, slik er det. Det er det einaste eg veit. Og eg kan ingenting anna gjera enn å vera i det. Dette skal gå. Ei stor djup ro steig i meg. Ei lysare ro. Eg kom ikkje til gjera dette verre for nokon ved å vera slegen ut. Då eg innsåg dette, vart eg endå rolegare.

Helge Torvund (født 20. august 1951) er en norsk lyriker, forfatter og psykolog. Han har utgitt en lang rekke diktsamlinger, essay, barnebøker og gjendiktingar siden debuten i 1977. Helge Torvund er opptatt av livet her og nå, og om døden.

Les mer om Helge på Wikipedia

.

Aktuelle linker

• Helge Torvunds siste diktsamling, Alabama?

  Helge Torvund er svært aktiv på Twitter 

• Her kan du kjøpe Torvunds siste diktsamling Alabama?
• Les omtale av Torvunds Alabama?

Flere delingsmuligheter

Prinsesse Märtha Louise er i media igjen. Det er nok en gang snakk om engler og en god porsjon fjær som angivelig er en manifestasjon på at englene har vært rundt henne. Slikt skaper selvsagt røre i media. Artikler, kommentarer, lesernes meninger osv. Mange er kritiske til prinsessens engler eller måten hun tror på dem, noen forsøker å være mer nyansert.

Jeg anerkjenner Märtha Louises opplevelse av engler, selv om jeg ikke har noe forhold til dem selv. Jeg har min egen opplevelse av åndelighet og livets mysterier som beriker meg og mitt liv.

Frykt eller kjærlighet?

Slik jeg oppfatter Märthas Louise og hennes åndelighet spinger den ikke ut fra frykt eller grådighet (som svært mange mener), men fra en kjærlighet til livet i alle dets dimensjoner. Den er tolerant, åpen og tillitsfull. Det er mer enn hva jeg kan si om mange av hennes kritikere.

Så krass kritikk av andre mennesker som vi stadig ser i den offentlige debatten springer som oftest ut fra ego og frykt. Den som ubevisst lar sitt ego ta styring over livet sitt vil alltid føle seg truet av mennesker som opplever livet annerledes enn dem selv. Da er angrep ofte det beste forsvar, gjerne fordekt som rasjonell og saklig kritikk. Men så lenge kritikken ikke vil den andre vel er den ikke annet enn et tegn på frykt.

Ego og frykt preger i dag store deler av samfunnet vårt, uten at mange er klar over det en gang. Jeg mener denne ubevisste frykten er et langt større problem for samfunnet enn hvilken åndelighet landets prinsesse måtte ha. I dette bildet tenker jeg at Märtha Louise i alle fall representerer en sunnere bevissthet med mindre skade på menneskene rundt henne enn mye av det vi ellers ser i samfunnet og får servert i media.

Er det ikke på tide at vi alle tar skrittet fra frykt, skam og grådighet til tillit, glede og anerkjennelse av det mangfoldet som finnes?

Prinsesse Märtha Louise er visst klar.
Jeg er klar.
Er du?

For den interesserte – her finner du prinsesse Märtha Louises bøker

• Englenes hemmeligheter; deres natur, språk og hvordan du åpner opp for dem (Innbundet)
• Møt din skytsengel (Innbundet)
• Møt din skytsengel (Lydbok)
• Møt din skytsengel (Meditasjonene)

PS! Hvis du kjøper bøker ved å klikke på disse linkene får LeveBevisst.no en liten formidlerprovisjon som hjelper meg å holde bloggen gående. Takk.

Relaterte artikler på LeveBevisst.no

• Hva er virkelig for deg?
• Vil jeg lede fra frykt eller kjærlighet?
• Finnes det en kilde til ondskap?
• Vårt land er fyllt med kjærlighet
• Sva marga – følg din vei
• Savnet etter den jeg egentlig ER

.

Flere delingsmuligheter

Vi kan alltid velge om vi vil lede fra frykt eller kjærlighet. Lenge har vi valgt frykt.

Er tiden nå moden for å velge kjærlighet?

Etter forrige sommers tragiske hendelse på Utøya ble det tydelig at vårt kollektive svar nå er kjærlighet. Rosene ble et vakkert symbol på det.

For at det vakre som oppsto skal fortsette må vi ta lederskap.
Men hva slags lederskap krever det?

Lederskap fra hjertet er noe jeg brenner for! Derfor er jeg nå med på å sette opp denne dialogkonferansen på Litteraturhuset i Oslo. Jeg ønsker at så mange som mulig blir med oss denne dagen – du også – så vi sammen kan heve enerigen og oppmerksomheten rundt det kanskje aller viktigste valget i lederskap: Vil jeg lede fra frykt eller fra kjærlighet?

BLI MED PÅ DIALOGEN
7. mars på Litteraturhuset

Flere delingsmuligheter

Forleden dag kom jeg over en blogg med tittelen “Framtiden og det onde” der det ondes eksistens hos mennesker ble tatt opp i kommentarene under. Dette vekket noe i meg som fikk meg til å skrive ned mine egne tanker om dette. Det er de tankene jeg deler her i dag. Og helt nederst vil du også finne et kanalisert sitat fra Abraham-Hicks som jeg fant etter at jeg skrev det som kom til meg.

Finnes det onsdskap i verden?

Jeg tenker at det “onde” kun eksisterer som fravær av det “gode”. Det onde stammer fra FRYKT, og frykten dyrkes av vårt ego. Ego er det i meg som tror det er meg når mitt egentlige JEG (mitt fulle potensial) blir stengt ute. Mitt egentlige JEG er en tilstand av ren væren, eller KJÆRLIGHET (også kalt enhet/oneness, Kilden eller Gud). I KJÆRLIGHET finnes det ikke noe ego, ingen frykt og ikke noe ondt.

Videre tenker jeg at KJÆRLIGHETEN strømmer gjennom meg som om jeg var et vindu mellom den umanifisterte guddommelige og det manifisterte fysiske dimensjon. Som menneske har jeg en fri vilje, også viljen til å stenge dette vinduet. Da strømmer ikke lenger KJÆRLIGHETEN gjennom meg. Mitt ego overtar arenaen og dyrker FRYKTEN, som igjen fører til grådighet, misunnelse, hat og annen ondskap.

Det finnes altså ondskap i verden, men det finnes ikke noe kilde til ondskapen. Bare fravær av den KJÆRLIGHET som strømmer fra KILDEN/Gud. Dette er på samme måte som at det finnes mørke, men det finnes ingen kilde til mørket. Kun fravær av lys.

Hvorfor stenger vi kjærlighetens vindu?

Jeg tror det er noe som skjer gradvis i oss fra utviklingen av barnets ego starter i ca. ett og et halvt til to års alderen. Da oppstår seperasjonen fra den jeg egentlig ER (mitt fulle potensial). Denne seperasjonen, og egoets fremvekst, fortsetter etter som barnet vokser. Så lenge vi ikke er bevisst, dvs. oppmerksom på, vårt eget ego vil egoet kunne stå i veien og stenge kjærlighetens vindu. Derfor er det så viktig å lære seg å leve bevisst med oppmerksomhet på her og nå. Da kan vi avsløre egoet og de automatiske reaksjonene som holder kjærlighetens vindu stengt.

Hvordan åpner jeg kjærlighetens vindu i så stor grad som mulig?

Å alltid leve i konstant KJÆRLIGHET totalt uten ego og frykt er nok svært vanskelig for de fleste av oss i dag. Budha og Jesus er to eksempler til etterfølgelse. Men det går an å redusere egoets og FRYKTENS innflytelse på våre liv. Mine egne erfaringer er disse:

• Ved å søke innover i meg selv gjennom meditasjon, dyp tiltedeværelse, bønn, stillhet e.l. kan jeg snu oppmerksomheten fra dette øyeblikket til den/det som er oppmerksom på dette øyeblikket. Det er som å “komme hjem” og gir meg fred og direkte kontakt med KÆRLIGHET (kalles også awakening/oppvåkning).
• Ved å transformere frykten i mine eksisterende blokkeringer og traumer åpnes vinduet mer og mer. Jo flere blokkeringer jeg transformerer, jo lettere flyter KJÆRLIGHETEN.
• Ved å ANERKJENNE frykten hver gang den dukker opp, dvs. omfavne den, romme den og gi den kjærlighet til den transformeres og slipper hindrer jeg at vinduet lukkes igjen.

Alt dette er noe alle kan lære å gjøre. Samtidig skal jeg innrømme at jeg aldri hadde klart det selv uten noen læremestere som kunne vise meg veien. Budha og Jesus var flotte læremestere for sin tid, og fortsatt er det kanskje ingen som kan måle seg med dem. Det finnes likevel mange levende læremestere som kan fungere som “redningsmann” på veien mot mer kjærlighet.

Selv har jeg hentet inspirasjon, lærdom og vekst hos flere læremestere. Mye av det jeg har lært av dem lærer jeg selv bort i programmet Leadership by Heart. Her er noen av mine læremestere:

• Dr. Victor Vernon Woolf hos International Academy of Holodynamics
• Eckhart Tolle med sine bøker The Power of Now og A New Earth
• Arjuna Ardagh med Awakening Coaching Training
• Dr. Eric Pearl med Reconnective Healing
• Azaris Fredriksen med Reference Point Therapy

Kanalisering av Abraham

Abraham is Non-Physical Source Energy translated by Esther Hicks. Sitatet nedenfor er hentet fra Abraham-Hicks™ på Facebook. Du kan finne mer inspirasjon på Abraham-Hicks offisielle nettside.

There is no source of evil. There is only a Stream of Well-Being, which you are allowing, or not. But under the name of righteousness and goodness and religion, you drop bombs on innocent children. And then you say, “It’s for the good of all of us.” And we say, we don’t see that. And you don’t see it from your Non-Physical perspective, either. It’s only in your disconnection that those things make sense.

Flere delingsmuligheter

Dokumentarfilmen Thrive er både svært viktig og veldig god. Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett med fokus på hva som er galt i vår verden i dag – og hvordan du og jeg kan være med på å gjøre noe med det. Jeg må innrømme at noe av innholdet i filmen er slikt jeg tidligere har delvis avfeid som konspirasjonsteorier, men å avfeie den som konspiratorisk blir for lettvint. Denne filmen legger frem materialet på en måte som gjør det nesten umulig ikke å se de uhelidge sammenhengene i det som er blitt maktstrukturen i vårt moderne samfunn. Om du synes vitneutsagn om UFO’er og teorier om kornsirkler blir for rart, så avfei likevel ikke filmen før du har sett helt til slutten. Alt skjer for en grunn. Du behøver ikke å tro alt som blir sagt, men kanskje kan filmen få deg til å se litt annerledes på noe av det vi til daglig ikke tenker så mye over?

Filmen begynner veldig positivt. Den forteller blant annet om utvikling av teknologi for ubegrenset, gratis energi og om hvordan slik teknologi vil kunne endre verden som vi kjenner den. Om vi bare kunne brukt ressurser på å utvikle teknologien fremfor å beskytte de som tjener penger på fosile energikilder. Det jeg synes er litt morsomt er at jeg i mange år har vært overbevist om at vi en dag vil finne ut hvordan vi kan ta energien rett ut av luften der vi trenger den. ALT er jo energi. Så viser det seg at teknologi for akkurat det er kjent! Så hvorfor vet vi ikke om det da? Det prøver de å svare på i filmen Thrive.

Litt ut i filmen skifter den altså gir og begynner å jakte på hvorfor slik ubegrenset, gratis energi ikke finnes. Og her begynner det å gjøre vondt. Kanskje får du vite mer om hvordan en del ting henger sammen i verden enn det du har lyst til å vite? Likevel er det dette vi alle trenger å vite noe om. Ikke fordi du skal bli redd, men fordi du bare kan endre det du er oppmerksom på. Derfor trenger vi å våkne opp og bli oppmerksomme på alt det som ikke er bærekraftig ved måten vi organiserer samfunnet vårt på i dag. Og det er mye vi trenger å endre. Filmen avsluttes med praktiske råd om hva DU kan gjøre nå, og gir oss alle håp for en bedre og mer rettferdig fremtid. Kanskje? Det er egentlig opp til oss.

Selv om filmen tar for seg mange av de temaene som konspirasjonsteoretikere også snakker om, så tror jeg selv ikke på den store konspirasjonen. Jeg tror heller at vi har skapt maktstrukturer som en gang tjente en hensikt, men som er blitt korrumpert ved at makt alltid søker mer makt og utnytter systemet til sin fordel i et ego- og fryktbasert samfunn. Derfor er det viktig at vi våkner opp og balanserer det hele med mer kjærlighet. Det er vår tids oppgave, slik jeg ser det. Det spennende med filmen er den eldgamle visdommen om energifeltet vi er en del av, og hvordan viten om denne energien kan endre verden slik vi kjenner den i dag.

Bare ved å endre måten vi ser på verden kan vi endre verden!

Filmen Thrive varer i to timer, og med all den informasjonen du får er den verdt tiden. Når du selv har sett filmen ber jeg deg kjenne etter om innholdet i filmen treffer deg. Hvis det gjør det oppfordrer jeg deg til å spre denne siden til alle dine venner på sosiale medier og andre steder. Jeg tenker at det er viktig at slik informasjon når flest mulig. Og det er viktig at budskapet om å leve bevisst, fra senter i seg selv, med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, kommer ut til flest mulig mennesker. Vi trenger mennesker som våger å ta lederskap i denne endringen – lederskap fra hjertet.

Se trailer for filmen Thrive nå! Klikk på videoen nedenfor.

Se hele filmen online på www.ThriveMovement.com

Fra filmens offisielle webside

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

Aktuelle linker

• Thrive – offisiell webside med masse bakgrunnsstoff og ressurser
• New Energy Movement
• Indefinite Military Detention of AMERICAN CITIZENS
• About the Fed. Now you understand Occupy Wallstreet?
• Leadership by Heart – For deg som vil ta lederskap i en ny tid

Flere delingsmuligheter

Klikk for større bilde

Nylig var Mayaindianerne på besøk i Norge, som ett av fire steder i verden de mener er viktig for utvikling av menneskeheten. Mayaindianerne var representert ved the Mayan Elders som bærer visdommen fra deres forfedre og en beskjed til oss alle om den tiden vi lever i nå. Jeg var så heldig å få overvære en rundebordskonferanse med the Mayan Elders i regi av Guatemalas ambasade i Norge og Norsk Taijisenter. Rundebordskonferansen varte i to timer og ble avholdt mandag 26. september 2011 på Norsk Taijisenter, i det vakre Havnelageret i Oslo.

Kort oppsummert er dette Mayaenes budskap til oss

• Vi må koble oss til hverandre og til naturen (Moder jord) så vi gjenoppretter balanse. Når alt kommer til alt kan vi ikke spise penger!
• Ditt første og viktigste ansvar er til deg selv. Det neste ansvaret er til din familie. Deretter til ditt samfunn, og til slutt til universet.
• Vi må forlate den fryktkulturen vi nå lever i.
• 2012 vil bringe balanse, harmoni, kjærlighet og lykke.

Her har jeg også funnet en kort video med en melding fra en av the Mayan Elders.

Tradisjonell ildseremoni

Dagen etter rundebordskonferansen avholdt Mayaene sin tradisjonelle ildseremoni i Middelalderparken i Gamlebyen. Ildseremonien er et hellig rituale til ære for Pachamama (Moder jord) der vi alle fikk ofre blomster, frukt eller grønnsaker til jorden.

I følge Mayaindianerne selv er det andre gang i historien at denne hellige ildseremonien blir gjennomført utenfor deres eget land. Det føltes derfor som en stor ære å få overvære seremonien. Flere jeg kjenner kunne etterpå fortelle at de kjente utrolig sterke energier under seremonien, og at jorden bokstavelig talt pulserte kraftig når de la hendene på bakken. Dessverre satt jeg oppå en mur og hadde en liten gutt å holde fast, så jeg fikk ikke selv langt hendene på bakken. Kanskje neste gang…

Flere delingsmuligheter

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.

69 mennesker er døde. Mange er hardt såret. Hele Norge er berørt og i sorg. Vårt frie demokratiske levesett ble angrepet, og våre verdier ble satt på prøve. Det ville være så lett å reagere med frykt og hat. Norge reagerte med omsorg, fellesskap og kjærlighet. Jeg er så glad for at vi klarte nettopp det – å velge kjærligheten fremfor frykten i en så tung stund.

Hele verden ser på oss og legger merke til hvordan vi takler denne forferdelige hendelsen. Dette angrepet mot oss alle. Jeg er stolt av landet vårt, og hvordan nordmenn har reagert. For meg fremstår det som det viktigste valget et hvert menneske kan gjøre; valget mellom å møte verden med frykt (ego) eller kjærlighet (væren). Det handler ikke så mye om hva vi gjør, men hvor i oss selv vi kommer fra når vi gjør det. Det er nærværet i oss selv som utgjør forskjellen. Derfor må vi ta valget hver dag, i alle situasjoner, i hvert øyeblikk her og nå. La oss huske det, også når sorgperioden etter terroren i Oslo og på Utøya er over.

Jeg er forventningsfull til hvordan våre valg i dag kan bidra til å skape endring i vår kollektive bevissthet i fremtiden.

Kjærlighet er sterkere enn bomber og kuler.
Kjærlighet er sterkere enn frykt.
Vårt ansvar er å velge kjærligheten.

—————————————

Jeg synes Kronprins Haakon holdt en flott tale under minnemarkeringen mandag 25. juli 2011. Derfor har jeg valgt å gjengi den i sin helhet her.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Flere delingsmuligheter

Jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort i mitt liv, for det er mine valg som har gjort meg til den jeg er nå.

— fritt etter gammelt indianer ordtak

Når jeg ser meg tilbake synes alle brikkene å falle elegant på plass. Alt leder frem til den jeg er nå. Jeg ser hvordan ting jeg gjorde og bilder jeg tenkte for mange år siden har sin naturlige og nødvendige plass på min reise. Til tider så det ut som det aldri skulle bli noe av det jeg drømte om, aldri skulle bli noe resultat av det jeg gjorde. Som om det var bortkastet. Til tider har det skapt frustrasjon og stress. Kanskje kjenner du deg igjen?

Men livet har lært meg at alt stemmer.
Alt har sin plass og sin tid.
I det store bildet er ingen ting av det jeg har tenkt og gjort bortkastet.

Noen ganger åpner det seg en mulighet for meg. Jeg tar et valg med hjertet og går inn i situasjonen. Plutselig ser jeg alt klart. Det er her, nå i denne situasjonen jeg får mulighet til å gjøre det jeg drømte om en gang for mange år siden. Nå er tiden rett. Og med ett ser jeg at det kunne ikke vært tidligere. Jeg trengte å erfare og lære alt det jeg har erfart og lært i årene mellom drømmen og nå. Om jeg hadde presset på for å realisere drømmen eller oppgaven tidligere ville jeg måttet kjempe hardt – ofte uten å lykkes. Det har jeg også erfart. Det kan være slitsomt. Det kan være utmattende. Og det er sjelden gøy.

Livet – et puslespill
Når jeg nå har en drøm, gjør et valg, kjøper en bok, går på et kurs eller hva som helst som jeg tenker jeg skal implementere i livet mitt nå – og det ikke skjer – så slapper jeg helt av. Jeg angrer ikke på det jeg gjorde, og jeg bruker ikke energi på å irritere meg over at det ikke førte til noe akkurat nå. For jeg vet at det er en brikke i et større puslespill. Jeg har tillit til at brikken har sin plass selv om jeg ikke har funnet alle de andre brikkene ennå.

For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt å pusle. Jeg blir ikke irritert eller stresset over at jeg ikke ser brikkens plass ennå. Jeg legger den rolig ned og pusler videre fra der jeg er, helt til brikkens naturlige plass åpenbarer seg. Helt uten anstrengelse. Når puslespillet er ferdig lagt tenker jeg ikke på i hvilken rekkefølge jeg fant brikkene. Når det ikke er flere brikker igjen, er bildet uansett komplett. Det er fullbrakt.

Så la det skje
Gjennom erfaring, oppmerksomhet og refleksjon har jeg oppdaget at det finnes en “plan” for mitt liv som er større enn min forstand og mitt ego kan omfavne. Men når jeg er i kontakt med min væren ser jeg alt klart. Da er jeg i tid og ut av tid på samme tid. Da ser jeg hele bildet – og jeg har tillit til at alt er som det skal være.

Alt det som hender meg, og alle de muligheter som presenterer seg for meg, skjer akkurat til rett tid. Alt jeg behøver å gjøre er å slippe frykten og ha tillit til livet. Så la det skje.

Flere delingsmuligheter

De siste ukene har jeg fulgt nøye med i debatten i norske medier om hva som er godt lederskap. Debatten ble startet av BI-rektor Tom Colbjørnsen på BI Kompetanseforum og fulgt opp av blant annet Choice-eier Petter Stordalen i ulike medier. Siden har flere meldt seg på i den pågående meningsutvekslingen i blant annet Dagens Næringsliv. Og det er bra! Jeg mener vi trenger stor oppmerksomhet på temaet lederskap fordi vårt lederskap former vårt samfunn. Og akkurat nå er verden i støpeskjeen og i overgangen til noe nytt. Jeg har lyst til å dele noen egne betraktninger om lederskap uten å si så mye mer om Colbjørnsen, Stordalen eller noen andre. De får stå for sitt. Jeg tar ansvar for mitt.

For meg handler godt lederskap om å inspirere (gi liv) og bidra til utfoldelse av potensial hos den jeg leder.

Det handler ikke så mye om hva jeg gjør, men fra hvor i meg selv jeg kommer fra når jeg gjør det. Det er min indre tilstand som bestemmer kraften i mitt lederskap.

Det gjelder uansett om mitt lederskap er for voksne medarbeidere, for elever og studenter, for mine egne barn, eller meg selv. En vesentlig forskjell er derimot at en medarbeider kan velge å forlate bedriften hvis hennes potensial ikke passer til bedriftens misjon og verdier (bedriftens styringsparametere). Et lite barn kan ikke forlate familien, så foreldrene må velge å romme barnets potensial uansett hva det er. Det kaller vi ubetinget kjærlighet. Og det er nettopp denne tilstanden av kjærlighet, eller væren, (merk; tilstand, ikke følelse) som er selve den transformerende kraften som utfolder potensial. Det gjelder i alt lederskap.

Å utfolde potensial handler om å gi optimale vekstvilkår for ethvert menneske, enhver relasjon og enhver situasjon vi står overfor. Det betyr også å transformere de blokkeringene som står i veien for at vi skal kunne romme vår egen storhet. All vekst skjer fra mikro til makro. Derfor kan ingen organisasjon vokse uten at menneskene i organisasjonen får mulighet til å vokse. Vekst er en annen måte å si utfolde potensial.

Alt som ikke vokser og utfolder potensial vil degenerere og til slutt dø. Status quo er en illusjon. Siden nesten alle organisasjoner derfor på en eller annen måte er opptatt av vekst gir min definisjon av godt lederskap seg selv.

Etter min erfaring er det i all korthet én enkel oppskrift på hvordan du utfolder potensial hos deg selv og andre. Den er slik:

1.      Vær til stede med full oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå

2.      Møt alt med en tilstand av kjærlighet og anerkjennelse (en ego-fri tilstand av total væren)

3.      Se alltid etter den positive intensjonen/potensialet i situasjonen eller relasjonen

Så enkelt – og samtidig så vanskelig
Enkelt fordi det handler mest om å være, og ikke så mye om å gjøre. Vi er vant til å gjøre mye.

Vanskelig fordi vi vanligvis styres av vårt ego og dermed legger et slør av bedømmende tanker, fortolkninger, ubevisste følelser og ukjente behov over vårt egentlige autentiske JEG. Dermed forkludrer vi vår kommunikasjon og våre relasjoner, og vi mister den transformerende kraften til å utfolde potensialet i de situasjoner og relasjoner vi står i. Ditt lederskap blir da både utydelig og lite effektivt i forhold til å skape vekst.

Alt i universet er drevet frem av potensial. Og et hvert problem, eller blokkering, er skapt av sin egen løsning. Problemet er skapt for at vi skal få den gyllne muligheten det er å lære av det. En blokkering er altså en gullgruve for læring.

Hvilke muligheter for læring gir alle problemene i verden oss nå?
Hvilket potensial er det vi skal utfolde med vårt lederskap i denne urolige tiden?

Jeg mener det er en del av vårt kollektive ansvar som ledere å forholde oss til disse spørsmålene. Ikke bare teoretisk, men i praksis, slik vi gjør det i lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart.

Dette er tiden for ekte transformerende lederskap, rett fra hjertet.

Aktuelle linker

• Kronikk av BI-rektor Tom Colbjørnsen (på BI.no)
• Tilsvar fra Petter Stordalen (på DN.no)
• De lærde strides om ledelse (på Ukeavisenledelse.no)

Under finner du relevante artikler på LeveBevisst.no

• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Savnet etter den jeg egentlig ER
• Hva er virkelig for deg?
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

—————————————————————–

Geir Hagberg er lederutvikler, foredragsholder og skribent. Han deler entusiastisk sitt budskap om å leve mer bevisst her og nå, og om å lede fra hjertet. Geir er en av opphavsmennene til lederutviklingprogrammet Leadership by Heart.

.

Du finner kontaktinformasjon her

Flere delingsmuligheter

Denne bloggen er mest for Star Wars fans!
Den inneholder videoen “Talking to your kids about Star Wars“.
Den er kanskje også mest for pappaer. Men jeg skal ikke diskriminere, så om du er mamma kan du likevel se den (hvis du liker Star Wars vel og merke). Videoen er selvsagt laget med en stor og god porsjon humor, men… som ihuga Star Wars fan kan du ikke unngå å tenke på dette hvis du har barn, kan du vel?  – he, he, beklager jeg kan ikke la være å le av dette

Jeg er selv stor fan av Star Wars – og da mener jeg selvsagt den første, opprinnelige trilogien. Jeg vokste opp med filmene slik de ble lansert én etter én med flere års mellomrom fra 1977 og utover. Først som student i USA i 1994 så jeg hele trilogien på én kveld. De sendte alle tre filmene på TV uten pause i mellom. Det var en sann opplevelse! Og det var før den andre trilogien kom med den irriterende Jar Jar Binks og andre tåpeligheter.

Den første trilogien er suveren. Filmene er spekket med god psykologi, myter, bevissthet om kraften, intuisjon og selvsagt den evige kampen mellom de gode og de onde kreftene i oss. Det er kampen mellom kjærlighet og frykt, mellom vår væren og vårt ego. La ikke “the dark side” få overtaket på deg. Følg heller rådet fra Obi-Wan Kenobi til den unge og lovende Jedi ridderen Luke Skywalker i kampen mot Darth Vader og det mørke Imperiet: “Use the Force, Luke”.

Men hva med dine barn?
Når er barna våre klare for dette viktige budskapet?
Hvordan skal du formidle budskapet i Star Wars til din lille håpefulle? Skal du lyve om de tre siste filmene og late som de ikke eksisterer, eller… Forteller du at Darth Vader er Lukes far før de selv oppdager det? Jeg må innrømme at jeg allerede er godt i gang med formidlingen av Star Wars til mine barn. Min eldste sønn på snart fem har allerede fått vite sannheten om Darth Vader. På dette området har jeg nok syndet og jeg søker tilgivelse. Men han vet også hvilken kraft som er sterkest i huset vårt; det er hjertets kraft.

Nå kan du se filmen – og ta ikke noe her alvorlig. Dette er bare gøy!
Enjoy!

Og denne utrolig søte og morsomme VW reklamen med Darth Wader må jeg bare dele.

Flere delingsmuligheter