Hva som er virkelig for deg avhenger av din bevissthet, det vil si hva du er åpen for å erfare og hva du er oppmerksom på. Her er et par eksempler fra seminaret i går:

Erfaring gjennom øvelser
Vi gjennomførte en visualiseringsøvelse der deltakerne fikk reise til sitt freds paradis - et sted der de føler seg trygge, finner total ro og harmoni og er i fred med seg selv. Denne delen av øvelsen går greit for de aller fleste. Visualisering er ikke så fremmed eller skremmende for folk flest. Du visualiserer tross alt svært ofte uten en gang å tenke på det. For eksempel når du ser for deg hvordan det nye kjøkkenet skal bli etter oppussingen eller du drømmer deg til fjerne himmelstrøk på neste ferie. Bildene kommer automatisk opp for ditt indre.

Den neste delen av øvelsen handler derimot ikke om visualisering alene, men om noe mye mer. Jeg ba deltakerne om å invitere sitt fulle potensial til sitt freds paradis. Ditt fulle potensial er navnet jeg bruker om ditt egentlige jeg, ditt åndelige motstykke til din manifesterte kropp, alt du kan være og alt du egentlig ER. Jeg inviterte deltakerne til å kommunisere med sitt fulle potensial og spørre om det hadde en beskjed til dem. Det har det nesten alltid. Dette er en virkelighet som ikke alle er klare for å erfare. Det er en virkelighet som sprenger grensene for vår tradisjonelle firedimensjonale opplevelse av rom og tid.

Gjør det opplevelsene til de som erfarer å møte sitt fulle potensial mindre virkelig at ikke alle opplever det? Blir det mindre sant? Mitt svar til det er nei. Jeg anerkjenner den opplevelsen av virkeligheten som hver enkelt har, som sann for dem, fordi hva som er virkelig for oss bestemmes av vår bevissthet. Og jeg kan ikke påtvinge andre mennesker en bevissthet. Bevisstheten vår utvider seg, vokser eller ekspanderer som følge av våre erfaringer. Derfor tror jeg vi lever på jorden for å erfare, for å lære slik at vår bevissthet kan ekspandere. Siden alt i universet henger sammen energetisk betyr slik vekst at også vår kollektive bevissthet ekspanderer.

To ytterpunkter
På seminaret i går hadde vi to ytterpunkter av opplevelser under denne øvelsen. Én delte med oss at hun fikk kontakt med sin avdøde bestemor i sitt freds paradis. Dette var ikke noe jeg hadde instruert om i øvelsen. Bestemoren ga henne en beskjed, sa hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten. En annen mente at det jo er greit nok å fantasere at du møter ditt fulle potensial, og sikkert hyggelig å ha en fantasi om at du kommuniserer med din avdøde bestemor – men det er jo ikke virkelig, mente hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten.

Så hva er virkelig for deg? Det er opp til deg, din åpenhet og din oppmerksomhet på hva som befinner seg i deg og rundt deg. Alt jeg kan gjøre for mine seminardeltakere er å gi dem muligheter til å oppleve noe nytt, gi dem trygghet for det ukjente ved at vi deler våre ulike erfaringer og anerkjenne det som ER. Nøkkelen til dypere opplevelser og nye erfaringer er alltid tilstedeværelse, eller nærværet i deg selv. Graden av din tilstedeværelse påvirker hvor stor del av virkeligheten du oppfatter. Det er altså ikke slik at noe ikke er virkelig – rent objektivt sett – bare fordi du ikke har oppmerksomhet på det, men det er kanskje ikke virkelig for deg. Og det anerkjenner jeg.

PS!
En deltaker konkluderte til slutt med følgende: Så hvis jeg øver meg på dette, går til mitt freds paradis og inviterer mitt fulle potensial flere ganger så vil jeg sannsynligvis få kontakt til slutt jeg også, ikke sant? Jeg tenker at utsagnet indikerer en åpning for det, ja. Hva tror du?

Aktuelle linker

• Hvor mange dimensjoner lever vi i?
• Avatar – en film i mange dimensjoner
• What the bleep do we know. Down the rabit hole
• Blokkering – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial
• Seminaret Lederskap og Nærvær (Vulkanos)
• Being conscious in a living world (The International Academy of Holodynamics)
• Vår ukjente verden? (Aftenposten)

————————————————————————————————

Geir Hagberg holder foredrag, seminarer og workshops
om nærværende lederskap og om det å leve bevisst.

.

Du finner kontaktinformasjon her

————————————————————————————————

Det vil meg vel

Det dukket veldig raskt opp et bilde av en veibom. En hvit bom med røde skråstreker på. Bildet var helt tydelig for meg, som et holografisk bilde av blokkeringen. Noe som sto i veien for at jeg kunne være alt det jeg vil være. Slik er det jo med blokkeringer. Men jeg vet at den egentlig vil meg vel.

Kjærlighet som vekstfaktor

Det første jeg gjør er derfor å møte blokkeringen med kjærlighet og anerkjennelse for det den prøver å gjøre for meg. Kjærlighet er den sterkeste vekstfaktor for alt som lever og har bevissthet. Merk dere det alle foreldre, lærere og ledere som ønsker utvikling, læring og vekst. Mine blokkeringer er også levende entiteter med sin egen bevissthet. Å transformere en blokkering handler derfor om å skape rom for at blokkeringen selv kan modne og utvikle sin bevissthet – og på den måten utfolde sitt fulle potensial.

Å etablere en relasjon

Det neste jeg gjør er å kommunisere med blokkeringen. Jeg spør den rett og slett “hva er det du vil?”. Akkurat som jeg gjør med mine barn når de “slår seg vrang”. Jeg sørger for at jeg er fullt og helt til stede og har fred i meg selv, møter dem med kjærlighet og respekt, og spør hva de vil. Akkurat som barna gir også blokkeringen svar. Svaret jeg får fra den hvite bommen med de røde skråstrekene er at den vil være kritisk og hindre andres innspill. – Hva gir det deg? spør jeg. – Da slipper jeg forstyrrelser, svarer den. – Hva oppnår du da? – Da får jeg jobben gjort, svarer den. – Så når jobben er gjort, hva får du da? – Da kjenner jeg fred, sier blokkeringen. Til slutt spør jeg: Når du har fått all den fred du kan ønske deg, hva er din egentlige positive intensjon? – Det er å få være meg selv, avslutter blokkeringen.

Transformasjon av bevissthet

Det er nå vi kommer til selve transformasjonen. Og det går lynfort. Jeg spør den hvite bommen med de røde skråstrekene om den kan vise meg hvordan det ville se ut om den fikk modne seg og vokse opp til sitt fulle potensial og være helt seg selv. På et blunk forvandlet den hvite bommen seg. Først kom det gress og planter ut rundt bommen, så ble bommen til en fin gammel buet trebro, og på den andre siden vokste gresset og plantene frodig. Mitt på broen sitter det plutselig en gutt med beina dinglene ned mot elven og med en fiskestang i hånda. Han smiler og ler til alle og alt som passerer på broen. Åpenheten, freden og lekenheten er til å ta og kjenne på. Det er virkelig. Alt forandret seg. Og legg merke til en veldig viktig ting: Jeg har ikke jaget bort, trykket ned, gått rundt eller truet og skremt blokkeringen. Jeg har møtt den med kjærlighet og latt blokkeringen selv transformere seg til sitt fulle potensial.

Integreringen

Siste fase i denne prosessen er å integrere det hele i meg. Jeg og mine blokkeringer lever i en tett relasjon. På samme måte som samfunnet vårt består av et system av levende individer, består kroppen min av et system av levende entiteter. Nærmere bestemt rundt 5 milliarder levende organismer. Mine blokkeringer er en del av dette samfunnet, og alt har bevissthet. Jeg spør derfor den transformerte blokkeringen (broen og gutten) om den vil kommunisere med meg hver dag og være en guide for meg når jeg trenger det? – Ja, svarer den. Videre spør jeg om den vil hjelpe meg i alle situasjoner i alle tider, fortid, nåtid og fremtid? – Ja, det vil den. Så spør jeg om den vil hjelpe meg og støtte meg i alle dimensjoner av virkeligheten? – Ja, det vil den også.

Helt til slutt spør jeg alltid den transformerte blokkeringen om den har en beskjed til meg, noe den vil jeg skal gjøre eller ta hensyn til? Som regel har den det, men beskjeden jeg fikk denne gangen vil jeg beholde for meg selv.

En viktig del av integreringen er å sørge for at den transformerte blokkeringen har modnet seg gjennom alle de seks iboende utviklingstrinnene som all bevissthet går gjennom. Disse trinnene vil jeg fortelle mer om i en senere blogg.

Hvilke erfaringer har du?

Nå vil jeg gjerne høre dine erfaringer med møtet med dine blokkeringer. Hvordan gjør du det? Hva er lett? Hva er vanskelig? Hva tenker du om det jeg har beskrevet og hvordan stemmer det evt. med dine erfaringer? Bruk kommentarfeltet nedenfor og del med oss andre

—————————————————————————————————————-

Hvis du likte denne artikkelen vil du kanskje også like:

• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Hvor mange dimensjoner lever vi i?

—————————————————————————————————————-

Hvor kommer blokkeringene fra?

Alle mennesker har blokkeringer. Og det kan oppstå nye hele tiden. De oppstår gjennom våre egne erfaringer (hendelser som skjer oss, for eksempel i barndommen eller i dag), de er arvet fra våre forfedre (informasjonen sitter også i arvematerialet vårt), de sitter i kulturen vi er en del av (f.eks. Janteloven) eller de kommer fra andre dimensjoner eller parallelle virkeligheter (dette kan høres litt mystisk ut, men du trodde vel ikke at vår ”virkelighet” er alt som finnes?).

Hva er den praktiske nytten av en blokkering?

Fordi blokkeringene påvirker våre tanker, følelser og adferd så styrer de i realiteten mye av livene våre. Dersom du ikke er nok til stede i livet ditt vil du ikke en gang merke at du styres av blokkeringene dine. Da lever du på cruise-control. Og fordi blokkeringene våre påvirker vår adferd utgjør de mye av det som vi ofte kaller vår personlighet. Noen mener at personligheten vår kun består av blokkeringer. Jeg tenker heller at vi har en unik kjerne, essens, dyprolle eller hva du vil kalle det, som er ditt egentlige jeg. Jeg kaller dette vårt fulle potensial. Alle blokkeringene legger seg som filtre utenpå potensialet vårt her i vår fysisk manifesterte virkelighet. Det skulle bety at dersom vi fikk transformert alle våre personlige blokkeringer, alle våre familieblokkeringer, alle de kulturelle blokkeringene og alle andre blokkeringer så ville vi være vårt fulle potensial. Det er nok langt frem dit. Samtidig er det bare én bærekraftig vei å gå slik jeg ser det. Vi må gå den veien. Vi må ta ansvar for det vi kan påvirke og transformere alle de blokkeringer vi kan.

Og i praksis er det nettopp det som skjer i generasjon etter generasjon. En blokkering eksisterer helt til et generasjonsledd tar tak og transformerer blokkeringen. Og slik vil vår kollektive bevissthet sakte men sikkert fri seg fra en del blokkeringer og utløse større potensial. Det kalles bevissthetens evolusjon. Alt annet vil stride mot universets iboende kraft – nemlig å realisere det potensialet som alt drives frem av.

Det motsatte av en slik vekst og transformasjon mot det fulle potensial er stagnasjon, nedbrytning og i verste fall død. Det gjelder for hver enkelt av oss. Det gjelder også for menneskeheten som helhet. Da er det godt å vite at en krise er en mulighet gitt oss for å kunne transformere de blokkeringene som skapte krisen og utløse potensialet som ligger der. ALLTID.

Hva kan du gjøre?

Uansett hva du gjør, gjør det beste du kan. Og vær bevisst!
Det betyr å være oppmerksom på det som faktisk er her og nå, og ta valg basert på det du erfarer. Tren deg derfor i alltid å være fullt og helt til stede slik at du naturlig ser etter potensialet i det som virker vondt, vanskelig eller uønsket. Enten det er i deg selv, i en situasjon, i en relasjon eller i det store spillet rundt deg i verden.

Og husk:

Ingen ting i vårt univers blir noen gang borte. Det skifter bare form. Også blokkeringene våre. Det hjelper derfor ikke å trykke dem ned, gjemme dem bort, knuse dem, forbanne dem, kaste dem ut eller gå rundt og forbi dem. De vil alltid være der! De dukker bare opp et annet sted, for eksempel hos dine barn. Den eneste bærekraftige måten å håndtere en blokkering på er å møte den med kjærlighet og tillate blokkeringen å transformere seg til sitt fulle potensial.

—————————————————————————————————————-

Hvordan transformerer du slike blokkeringer?
Det forteller jeg om i bloggen Fra blokkering til potensial

—————————————————————————————————————-

Hester på et jorde i Sedona, Arizona (USA)

Intensjonens kraft på film

I James Cameron sin storslåtte film Avatar, som jeg tidligere har omtalt, får vi se  hvordan Na’vi folket rir på sine flyvende øglelignende ”hester” kun med tankens kraft. ”Hvordan styrer jeg den?” roper hovedpersonen første gang han sitter på sin flyveøgle. Han finner raskt ut at den lystrer hans tanke og intensjon så lenge de to er energimessig knyttet sammen. Han trenger ikke sparke, hyle eller bruke tøyler. Alt som trengs er kontakt og en ren intensjon. Det er elegant. Det ser enkelt ut. Men er det bare eventyr? Slikt som de gjør på film, men uten rot i virkeligheten? Min erfaring – og mine venners erfaringer – forteller meg at bevisst bruk av intensjon er et kraftfullt verktøy som er verdt å utforske. Et annet ord jeg bruker på det er skaperkraft.

En historie fra virkeligheten

En venn av meg fortalte nettopp om en venninne av ham (la oss kalle henne Heidi) som har en hest. Hun pleier å gå tur med hesten sin uten seletøy og tau. Min venn overhørte en helt dagligdags samtale Heidi hadde med en annen hestejente utenfor stallen. Heidi fortalte hvordan hun gikk tur med hesten sin over en ås. På toppen av åsen stoppet hesten og ville spise litt gress. Heidi fortsatte å gå nedover bakken, mens hesten sto igjen på toppen og spiste. Den kommer nok etter når den har spist, tenkte Heidi. Så krysset hun en bilvei i bunnen av bakken. Hun fortsatte litt til og så merket hun at hesten kom etter henne. Den kom galloperende ned bakken mot veien. Like før den kom til veien tenker Heidi ”stopp ved veien”. Hesten bråstopper ved veien. Heidi ser at veien er klar og tenker ”kom til meg”. Hesten går over veien og kommer til henne. Så går de sammen videre. Heidi har ikke ropt, ikke vinket, ikke signalisert på annen måte enn gjennom ren intensjon, dvs. med fokuserte tanker. Akkurat som i filmen Avatar. Men Heidi er virkelig. Og hun er bare én av flere hestejenter (ja, det er stort sett jenter) som leder sine hester, enten de sitter på eller går ved siden av, med ren intensjon.

Hundehviskeren

Cesar Milan, også kalt hundehviskeren og kjent fra TV, bruker visstnok den samme intensjonen når han leder hundene han hjelper. Ingen roping, kjefting eller rå kraft så langt jeg har sett. Bare ren intensjon. Det han vil skal skje skaper han i seg selv rett før han kommuniserer med hundene. Det samme gjør hestejentene. En venninne forteller meg at før hun skal få hesten sin inn på hestehengeren (noe mange sliter med fordi hestene ikke vil) kommuniserer hun med hesten sin gjennom tanker og bilder. Hun ser for seg bilder av at hesten går inn på hengeren. Gjennom bilder forteller hun hvor transporten går til og hvorfor de skal reise. Disse bildene oppfatter hesten, og den er trygg på det som skjer. Derfor samarbeider den og går selv rett inn på hengeren.

Å lede mennesker

Når vi ved bevisst bruk av intensjon basert på en tilstand av tilstedeværelse kan lede en hund eller en hest, kan vi ikke da også lede mennesker ved hjelp av intensjon? Jeg har i alle fall erfaring om at det virker svært godt i forhold til å lede barn. Senest i dag brukte jeg det for å få min fireåring med på å gjøre noe vi måtte gjøre (pusse tennene) men som han absolutt ikke ville. Istedet for å krangle og bruke makt skapte jeg en klar intensjon i meg selv om hva vi trengte å gjøre. Deretter satt jeg med ham litt (kanskje ett minutt) før jeg spurte ham: Hva vil du nå? Han svarte: Pappa, nå pusser vi tennene.

Hvilke erfaringer har du selv fra å lede med intensjon? Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar nederst i bloggen.

Mine egne hesteopplevelser

Jeg er ingen ekspert på hester. Når sant skal sies har jeg ikke vært i nærkontakt med særlig mange, og jeg har kun ridd én gang i mitt liv. Men i september 2008 var jeg på kurs i Holodynamics i Arizona, USA. En morgen gikk jeg og noen kursvenner en tur til en elv for å meditere. På vei tilbake passerte vi et stort jorde med fire hester på. De sto helt i andre enden av jordet. Vanligvis når jeg ser slike hester vil de aldri komme dit jeg er, og jeg må lokke dem etter alle kunstens regler. Ikke denne gangen. Jeg tror at den roen jeg hadde i meg etter meditasjonen hjalp meg å kommunisere med hestene. Da jeg nærmet meg jordet og så hestene fikk jeg et sterkt ønske om å hilse på dem, mer som en  klar intensjon om å kommunisere med dem. Jeg gikk målrettet, men svært rolig mot gjerdet. Den ene hesten, som jeg oppfattet som leder i flokken, løftet med ett hodet, snudde seg mot meg og begynte å gå i retning av der jeg sto. De andre hestene fulgte etter. Det ble en fin stund med hestene den morgenen.

Den ene gangen jeg har ridd skikkelig på en hest var høsten 2009. Da forsøkte jeg å ri en islandshest med mest mulig bruk av intensjon. Det var ikke bare lett, men resultatet ble like vel ikke så verst. Og det ga veldig mersmak. Konklusjonen er at jeg kommer til å prøve mer så snart jeg får anledning.

Her kan du se hvordan det gikk når jeg forsøkte å ri med mest mulig bruk av intensjon. På videoen nedenfor har jeg sittet på hesteryggen i ca. 20 minutter. Ikke så lang trening med andre ord. Men jeg var helt rolig og helt til stede, noe som er nødvendig for å lede med bruk av intensjon.

I dag har jeg vært gjennom transformasjon av bevissthet i større systemer. Det systemet vi har tatt for oss her i Sedona i dag er familien vi er en del av. Ikke bare vår slekt bakover, men også andre deler av familiesystemet slik som din svigerfamilie, fraskilte ektefeller, stebarn osv.

Prosessen vi bruker her er en del av den holodynamiske måten å jobbe på der utgangspunktet er at alt består av informasjon i bevegelse, alt har sin egen bevissthet og alt drives av sitt eget potensial. Dessuten at vi lever i et holografisk univers som består av mange flere dimensjoner (minst 10) enn de tre dimensjonene vi til daglig ser rundt oss. Når du fullt og helt tilstedeværende kan du også få tak i informasjonen som ligger i flerfoldige dimensjoner av vår virkelighet. Da er det ikke noe problem å flytte seg ut av tid og rom (time-space continium) for dermed å finne mønstre som følger genene i familien.

Mer om alt dette senere. Jeg håper du ble litt nysgjerrig! Da kan du jo følge med på www.vulkanos.no for våre gratis Pusterom som våren 2010 kommer til å handle om Holodynamics og transformasjon av bevissthet. Velkommen.

Jeg tenker at hvert eneste menneske har ansvar for sin egen tilstand av bevissthet. Det betyr at ingen andre verken kan tvinge deg til, eller hindre deg fra, å transformere det som er i deg. Bevissthet finner vi i alt levende, i alle relasjoner, i alle systemer (familier, organisasjoner o.l ) og i det kollektive.Vi lever nemlig i et bevisst univers der alt som eksisterer består av informasjon (spinners) som er i konstant bevegelse. Hver bit av informasjon, og alle dine minnespor, har sin egen bevissthet. Alt eksisterer sammen i et felt av bevissthet (the quantum field) som drives av potensial. Dette potensialet er den levende kraften i universet. Uten potensial ville ikke noe eksistere, ingen ting ville manifestere seg i den fysiske verden, og du ville ikke kunnet lese dette. Den gode nyheten er alt som har bevissthet kan, og ønsker å transformere seg til sitt fulle potensial. Det vil si at alle dine minnespor, dine blokkeringer, dine traumer og din frykt kan transformeres og hjelpe deg til å utfolde ditt fulle potensial og bli den du egentlig er. Hvordan du gjør det kan jeg vise deg og lære deg hvis du ønsker. Det er ganske enkelt – når du bare vet litt om hvordan kroppen din, bevisstheten din og universet faktisk henger sammen. Det er du som må ta ansvar for din egen tilstand av bevissthet og dermed ta kontrollen over ditt liv.

Følg også med på Vulkanos sine websider om våre gratis Pusterom som våren 2010 kommer til å omhandle transformasjon av bevissthet.