Prinsesse Märtha Louise er i media igjen. Det er nok en gang snakk om engler og en god porsjon fjær som angivelig er en manifestasjon på at englene har vært rundt henne. Slikt skaper selvsagt røre i media. Artikler, kommentarer, lesernes meninger osv. Mange er kritiske til prinsessens engler eller måten hun tror på dem, noen forsøker å være mer nyansert.

Jeg anerkjenner Märtha Louises opplevelse av engler, selv om jeg ikke har noe forhold til dem selv. Jeg har min egen opplevelse av åndelighet og livets mysterier som beriker meg og mitt liv.

Frykt eller kjærlighet?

Slik jeg oppfatter Märthas Louise og hennes åndelighet spinger den ikke ut fra frykt eller grådighet (som svært mange mener), men fra en kjærlighet til livet i alle dets dimensjoner. Den er tolerant, åpen og tillitsfull. Det er mer enn hva jeg kan si om mange av hennes kritikere.

Så krass kritikk av andre mennesker som vi stadig ser i den offentlige debatten springer som oftest ut fra ego og frykt. Den som ubevisst lar sitt ego ta styring over livet sitt vil alltid føle seg truet av mennesker som opplever livet annerledes enn dem selv. Da er angrep ofte det beste forsvar, gjerne fordekt som rasjonell og saklig kritikk. Men så lenge kritikken ikke vil den andre vel er den ikke annet enn et tegn på frykt.

Ego og frykt preger i dag store deler av samfunnet vårt, uten at mange er klar over det en gang. Jeg mener denne ubevisste frykten er et langt større problem for samfunnet enn hvilken åndelighet landets prinsesse måtte ha. I dette bildet tenker jeg at Märtha Louise i alle fall representerer en sunnere bevissthet med mindre skade på menneskene rundt henne enn mye av det vi ellers ser i samfunnet og får servert i media.

Er det ikke på tide at vi alle tar skrittet fra frykt, skam og grådighet til tillit, glede og anerkjennelse av det mangfoldet som finnes?

Prinsesse Märtha Louise er visst klar.
Jeg er klar.
Er du?

For den interesserte – her finner du prinsesse Märtha Louises bøker

• Englenes hemmeligheter; deres natur, språk og hvordan du åpner opp for dem (Innbundet)
• Møt din skytsengel (Innbundet)
• Møt din skytsengel (Lydbok)
• Møt din skytsengel (Meditasjonene)

PS! Hvis du kjøper bøker ved å klikke på disse linkene får LeveBevisst.no en liten formidlerprovisjon som hjelper meg å holde bloggen gående. Takk.

Relaterte artikler på LeveBevisst.no

• Hva er virkelig for deg?
• Vil jeg lede fra frykt eller kjærlighet?
• Finnes det en kilde til ondskap?
• Vårt land er fyllt med kjærlighet
• Sva marga – følg din vei
• Savnet etter den jeg egentlig ER

.

Flere delingsmuligheter

Vi kan alltid velge om vi vil lede fra frykt eller kjærlighet. Lenge har vi valgt frykt.

Er tiden nå moden for å velge kjærlighet?

Etter forrige sommers tragiske hendelse på Utøya ble det tydelig at vårt kollektive svar nå er kjærlighet. Rosene ble et vakkert symbol på det.

For at det vakre som oppsto skal fortsette må vi ta lederskap.
Men hva slags lederskap krever det?

Lederskap fra hjertet er noe jeg brenner for! Derfor er jeg nå med på å sette opp denne dialogkonferansen på Litteraturhuset i Oslo. Jeg ønsker at så mange som mulig blir med oss denne dagen – du også – så vi sammen kan heve enerigen og oppmerksomheten rundt det kanskje aller viktigste valget i lederskap: Vil jeg lede fra frykt eller fra kjærlighet?

BLI MED PÅ DIALOGEN
7. mars på Litteraturhuset

Flere delingsmuligheter

Forleden dag kom jeg over en blogg med tittelen “Framtiden og det onde” der det ondes eksistens hos mennesker ble tatt opp i kommentarene under. Dette vekket noe i meg som fikk meg til å skrive ned mine egne tanker om dette. Det er de tankene jeg deler her i dag. Og helt nederst vil du også finne et kanalisert sitat fra Abraham-Hicks som jeg fant etter at jeg skrev det som kom til meg.

Finnes det onsdskap i verden?

Jeg tenker at det “onde” kun eksisterer som fravær av det “gode”. Det onde stammer fra FRYKT, og frykten dyrkes av vårt ego. Ego er det i meg som tror det er meg når mitt egentlige JEG (mitt fulle potensial) blir stengt ute. Mitt egentlige JEG er en tilstand av ren væren, eller KJÆRLIGHET (også kalt enhet/oneness, Kilden eller Gud). I KJÆRLIGHET finnes det ikke noe ego, ingen frykt og ikke noe ondt.

Videre tenker jeg at KJÆRLIGHETEN strømmer gjennom meg som om jeg var et vindu mellom den umanifisterte guddommelige og det manifisterte fysiske dimensjon. Som menneske har jeg en fri vilje, også viljen til å stenge dette vinduet. Da strømmer ikke lenger KJÆRLIGHETEN gjennom meg. Mitt ego overtar arenaen og dyrker FRYKTEN, som igjen fører til grådighet, misunnelse, hat og annen ondskap.

Det finnes altså ondskap i verden, men det finnes ikke noe kilde til ondskapen. Bare fravær av den KJÆRLIGHET som strømmer fra KILDEN/Gud. Dette er på samme måte som at det finnes mørke, men det finnes ingen kilde til mørket. Kun fravær av lys.

Hvorfor stenger vi kjærlighetens vindu?

Jeg tror det er noe som skjer gradvis i oss fra utviklingen av barnets ego starter i ca. ett og et halvt til to års alderen. Da oppstår seperasjonen fra den jeg egentlig ER (mitt fulle potensial). Denne seperasjonen, og egoets fremvekst, fortsetter etter som barnet vokser. Så lenge vi ikke er bevisst, dvs. oppmerksom på, vårt eget ego vil egoet kunne stå i veien og stenge kjærlighetens vindu. Derfor er det så viktig å lære seg å leve bevisst med oppmerksomhet på her og nå. Da kan vi avsløre egoet og de automatiske reaksjonene som holder kjærlighetens vindu stengt.

Hvordan åpner jeg kjærlighetens vindu i så stor grad som mulig?

Å alltid leve i konstant KJÆRLIGHET totalt uten ego og frykt er nok svært vanskelig for de fleste av oss i dag. Budha og Jesus er to eksempler til etterfølgelse. Men det går an å redusere egoets og FRYKTENS innflytelse på våre liv. Mine egne erfaringer er disse:

• Ved å søke innover i meg selv gjennom meditasjon, dyp tiltedeværelse, bønn, stillhet e.l. kan jeg snu oppmerksomheten fra dette øyeblikket til den/det som er oppmerksom på dette øyeblikket. Det er som å “komme hjem” og gir meg fred og direkte kontakt med KÆRLIGHET (kalles også awakening/oppvåkning).
• Ved å transformere frykten i mine eksisterende blokkeringer og traumer åpnes vinduet mer og mer. Jo flere blokkeringer jeg transformerer, jo lettere flyter KJÆRLIGHETEN.
• Ved å ANERKJENNE frykten hver gang den dukker opp, dvs. omfavne den, romme den og gi den kjærlighet til den transformeres og slipper hindrer jeg at vinduet lukkes igjen.

Alt dette er noe alle kan lære å gjøre. Samtidig skal jeg innrømme at jeg aldri hadde klart det selv uten noen læremestere som kunne vise meg veien. Budha og Jesus var flotte læremestere for sin tid, og fortsatt er det kanskje ingen som kan måle seg med dem. Det finnes likevel mange levende læremestere som kan fungere som “redningsmann” på veien mot mer kjærlighet.

Selv har jeg hentet inspirasjon, lærdom og vekst hos flere læremestere. Mye av det jeg har lært av dem lærer jeg selv bort i programmet Leadership by Heart. Her er noen av mine læremestere:

• Dr. Victor Vernon Woolf hos International Academy of Holodynamics
• Eckhart Tolle med sine bøker The Power of Now og A New Earth
• Arjuna Ardagh med Awakening Coaching Training
• Dr. Eric Pearl med Reconnective Healing
• Azaris Fredriksen med Reference Point Therapy

Kanalisering av Abraham

Abraham is Non-Physical Source Energy translated by Esther Hicks. Sitatet nedenfor er hentet fra Abraham-Hicks™ på Facebook. Du kan finne mer inspirasjon på Abraham-Hicks offisielle nettside.

There is no source of evil. There is only a Stream of Well-Being, which you are allowing, or not. But under the name of righteousness and goodness and religion, you drop bombs on innocent children. And then you say, “It’s for the good of all of us.” And we say, we don’t see that. And you don’t see it from your Non-Physical perspective, either. It’s only in your disconnection that those things make sense.

Flere delingsmuligheter

Du kjenner sikkert følelsen av presset fra et stort prosjekt som må lykkes, en tidsfrist som ikke kan brytes, en forventning til deg som ligger og dirrer i luften. Det skaper stress, uro og i noen tilfeller sykdom. Da gjelder det å huske på hva som er viktig – hvem du ER.

Nå står jeg i en slik situasjon igjen. Presset er stort. Mitt prosjekt akkurat nå er lanseringen av inBalance HelseCruise 24. september 2011. Det er et stort arrangement med mange involverte og ca. 1.100 deltagere. Det kan ta pusten fra meg, men ikke i dag. I dag ble det et dikt.

————————–

Jaget av stresset,

Jeg puster inn.

Føler meg presset,

Jeg puster ut.

Tankene slipper, og

gir plass til følelsene.

Jeg rommer ALT,

og minnes hvem jeg ER.

KJÆRLIGHET.

Flere delingsmuligheter

Jeg har gledet meg til denne boken lenge. Eller ”lenge” er et spørsmål om oppfatning av tid. Helt siden Jon Schau fortalte meg at han skrev på Jons bok 2, og vi satt og snakket sammen om det som har blitt til det første kapitlet i boken; om oppdagelser, ofte solgt som påbud. Det var en gang på våren 2011. Den gangen leste Jon Schau høyt for meg det som skulle bli bokens forord. Jeg husker det godt. Det gjorde noe med meg. Jeg ble helt stille, og jeg kjente takknemlighet for opplevelsen.

Nå ligger den ferdige boken foran meg. Jeg er spent. Vil forordet treffe meg på den samme måten igjen? Vil resten av boken følge opp? Vil Jons samtaler med Gud berike meg? Berøre meg? Bevege meg? Det er bare én måte å finne det ut på. Jeg må oppleve hva som skjer med meg når jeg leser.

Da jeg fortalte Jon Schau at jeg ville skrive en omtale av boken hans sa han straks: ”Vær helt ærlig!” Det vil jeg være.

——–

Allerede etter forordet måtte jeg lese høyt for kjæresten min – som jeg fortsatt kaller hun jeg er gift med – så vi kunne reflektere sammen rundt innholdet. Jeg skjønte da at dette kunne bli en lang og spennende bok.

Jons bok 2 er egentlig en passe tynn bok. Bare 142 sider. I tillegg er det mange steder langt mellom setningene. Med andre ord; det er få ord. De er få, men svært ofte veldig presise. Det betyr at ordene inneholder mye som jeg stadig må fordøye, tenke på, smake på, reflektere over, og noen ganger dele med kjæresten min så vi kan snakke om det. Og plutselig er kapitlet tre ganger så langt, innholdet dobbelt så dypt, og jeg ett skritt nærmere meg selv. La deg derfor ikke lure av bokens beskjedne ytre mål. Det er det som er inni som teller.

Noen kapitler er korte. Veldig korte. Bare én eller tre setninger. Andre er på flere sider.

De korteste kapitlene kaller Jon Schau for essenser. For meg fremstår de nærmest som små visdomsord fra Jon, presentert som komprimerte ”sannheter” om livet og virkeligheten. Det er ikke alltid det fungerer så bra for meg. De små ”sannhetene” treffer meg ikke alltid like godt som resten av boken. De får meg ikke nødvendigvis til å gjenkjenne meg selv eller noe fra mitt liv. De berører meg ikke slik jeg hadde ønsket der og da. Det kan bli litt som å lese seg gjennom en sitatbok. Da kommer jeg plutselig til et metningspunkt der sitatene til slutt bare er ord, uten mening. Uansett hvor dype og gode de er. Jons essenser bør derfor ikke leses i raskt tempo. De krever litt tid og innsats av leseren. Ja, kanskje også at du kommer tilbake til dem. I alle fall merker jeg at jeg finner tilbake til flere av dem etter første gjennomlesning av boken. Så noe må det være i dem som jeg ikke merket ved første øyekast.

De litt lengre kapitlene på 1-3 sider som er Jons samtaler med Gud liker jeg veldig godt. Disse samtalene opplever jeg som både mer personlige, nære, relevante og morsommere å lese enn essensene. Ikke morsomme i betydningen fulle av humor, noe du kunne vært forledet til å tro siden Jon Schau er komiker, men morsomme fordi de ofte forteller noe som jeg gjenkjenner som mitt eget. De handler om MEG, og min opplevelse av meg. Og her er vi inne på noe annet morsomt med Jons bok 2, nemlig Jons Schaus måte å omtale det jeg selv kaller mitt fulle potensial, eller den jeg egentlig ER. Jon Schau kaller det Meg eller MEG. ”Vi har alle noe i oss som vi kaller Meg”, sier Jon. Eller som i første kapittel der han på side åtte skriver: ”Jeg oppdaget at MEG og Gud er det samme…”

Det er ingen tvil om at jeg har hatt mange fine opplevelser mens jeg har lest Jons bok 2. Jon Schau gir raust av seg selv. Det gir en nærhet og varme som inviterer meg til å åpne opp meg selv. Til å søke innover – mot sannheten i mitt hjerte. Noe har gitt gjenkjennelse, noe har ført til undring, noe har gitt a’ha opplevelser og større forståelse, noe har skapt motstand og noe har ført til latter og glede. Jeg tror det er slik Jon Schau har ønsket at boken skal være. Da har han lykkes.

Boken kan leses på mange måter. Velg den som passer deg best. Det viktigste, synes jeg, er at boken krever tid. Ikke til selve lesingen, men tid til din egen opplevelse.

God opplevelse!

————————————————————————————-

Relaterte linker

• Du kan bestille Jons bok 2 på Capris.no
• Her finner du Jons første bok
• Her er Jon Schaus hjemmeside
• Boken er utgitt på HippieMedia

————————————————————————————-

Jon Schau vil dele av sin varme humor og dype visdom på inBalance HelseCruise lørdag 24. september 2011. inBalance er mitt seneste prosjekt med den hensikt å gi mennesker inspirasjon og ny bevissthet rundt helhetlig helse. Du er også velkommen til å være med! Bestill din billett her.
Les mer om inBalance – møteplass for helhetlig helse her.

Flere delingsmuligheter

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.

69 mennesker er døde. Mange er hardt såret. Hele Norge er berørt og i sorg. Vårt frie demokratiske levesett ble angrepet, og våre verdier ble satt på prøve. Det ville være så lett å reagere med frykt og hat. Norge reagerte med omsorg, fellesskap og kjærlighet. Jeg er så glad for at vi klarte nettopp det – å velge kjærligheten fremfor frykten i en så tung stund.

Hele verden ser på oss og legger merke til hvordan vi takler denne forferdelige hendelsen. Dette angrepet mot oss alle. Jeg er stolt av landet vårt, og hvordan nordmenn har reagert. For meg fremstår det som det viktigste valget et hvert menneske kan gjøre; valget mellom å møte verden med frykt (ego) eller kjærlighet (væren). Det handler ikke så mye om hva vi gjør, men hvor i oss selv vi kommer fra når vi gjør det. Det er nærværet i oss selv som utgjør forskjellen. Derfor må vi ta valget hver dag, i alle situasjoner, i hvert øyeblikk her og nå. La oss huske det, også når sorgperioden etter terroren i Oslo og på Utøya er over.

Jeg er forventningsfull til hvordan våre valg i dag kan bidra til å skape endring i vår kollektive bevissthet i fremtiden.

Kjærlighet er sterkere enn bomber og kuler.
Kjærlighet er sterkere enn frykt.
Vårt ansvar er å velge kjærligheten.

—————————————

Jeg synes Kronprins Haakon holdt en flott tale under minnemarkeringen mandag 25. juli 2011. Derfor har jeg valgt å gjengi den i sin helhet her.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Flere delingsmuligheter

Tenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?

Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.

Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…

Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.

Bruce Lipton kommer til Oslo lørdag 30. april for å holde foredrag i Oslo Konserthus sammen med overlege Audun Myskja og komiker Steve Bhaerman. Klikk på linken her for mer informasjon.

Aktuelle linker

• Bruce Lipton til Oslo Konserthus
• Bruce Lipton på Facebook
• Wikipedia om Charles Darwin

Flere delingsmuligheter

For noen uker siden holdt jeg en workshop sammen med Jon Schau fra Hippe Media. Workshopen ble holdt på Miruja i Morgedal der ca 25 mennesker var samlet for å møtes på ordentlig. Utover tittelen på workshopen – Å møtes på ordentlig – visste jeg ingen ting om hva som skulle skje i løpet av de to dagene vi skulle være sammen. Deltagerne visste heller ikke hva som skulle skje. Ikke Jon heller. Det ga noen spennende muligheter.

Når det ikke er planlagt hva som skal skje gis det rom for at noe helt nytt kan skapes. Noe vi skaper sammen. Noe som ingen helt har kontroll på. Og det blir det mange følelser av. Følelser vi kunne romme sammen fordi vi møttes på ordentlig, tok hverandre på alvor, lyttet til hverandre uten å avbryte, satte ord på det som skjedde i oss og med oss, og delte ekte nærvær med hverandre. Det ble fint. Det ble nært. Det ble ekte.

Jon og jeg ønsker å skape mye av det samme med det vi gjør: Ekte møter mellom mennesker som er til stede i seg selv og oppmerksomme på det som er her og nå. Jon bruker andre ord enn meg. Han snakker om det på en annen måte som jeg synes er inspirerende.

Jon Schau spør for eksempel:
Hvorfor må vi mene så mye? Kan vi ikke bare lytte til hverandres opplevelser uten å skulle ha så mange meninger om dem?

Jeg spør ofte:
Hvordan kan vi møtes fra vår tilstand av væren og kjærlighet? Hva skjer når jeg klarer å legge mitt ego til side og gi plass til den jeg egentlig ER, og den du egentlig ER?

På workshopen i Morgedal fikk vi erfare dette. Når vi la egoene til side, var nær oss selv og hverandre, sluttet å mene så mye og begynte å lytte til hverandres opplevelser – da tok vi også hverandre på alvor. Da møttes vi på ordentlig.

Det er alltid godt å møtes på ordentlig!
Takk til alle som deltok.

—————————————

Har du lyst til å oppleve et slikt møte på ordentlig med Jon og meg?
Vi kan holde 1-2 slike dager på din arbeidsplass, med din avdeling eller med ledergrupper. Utbyttet er at dere kommer så utrolig mye nærmere hverandre, dere lærer en ny måte å omgås hverandre på og dere skaper et helt nytt ståsted sammen for å gjøre det dere skal gjøre i hverdagen. For det handler ikke bare om hva dere gjør, men hvor i dere selv dere kommer fra når dere gjør det. Da skapes noe nytt i gruppen. Og dette nye er det dere bygger fremtiden på – sammen.

For en uforpliktende samtale om et slikt opplegg i din bedrift, ta kontakt her.

Flere delingsmuligheter

I kveld kom jeg over noe en av mine Facebook-venner hadde delt på sin vegg. Det var det bildet du ser til høyre her fulgt av følgende billedtekst:

Barn trenger kjærlighet, spesielt når de ikke fortjener det.

Da jeg leste det var det allerede lagt igjen følgende kommentar fra en mann og far:

Dette har jeg brukt.. overfor mine barn… Sitat: Jeg elsker dere mest når dere minst fortjener det… Det er da dere trenger det mest ))

Dette fikk meg til å tenke, eller rettere sagt, det fikk mitt hjerte til å reagere. Fingrene mine hamret ned en kommentar som jeg har lyst til å dele her også.

Jeg var ikke klar over at det fantes noe tidspunkt da noe menneske ikke fortjener å bli elsket?!

Slik jeg opplever det, er det kjærlighet som transformerer. Det er kjærlighet som fører til vekst, eller utfoldelse av potensial om du vil. Uansett hvor galt det vi har gjort er, så er det bare kjærlighet som kan få oss på rett vei igjen.

Derfor velger jeg så ofte som jeg klarer å finne tilbake til dypet av meg selv, til min egen tilstand av væren og kjærlighet, og møter mine barn med den. Det er bare da alt blir godt, slik jeg erfarer det.

Ja, guttene mine kan være utrolig krevende!
Ja rett ut ufyselige noen ganger.
Men at de ikke skulle fortjene min kjærlighet for det, nei det rimer ikke for meg.

Det er nettopp når guttene mine er som værst at jeg har mest å lære – om kjærlighet. Den undervisningen gjør dem helt klart fortjent til min kjærlighet. Alltid.

Jeg skal aldri si til mine barn at de får min kjærlighet “når de minst fortjener det”. Jeg forteller dem at jeg er glad i dem, også når jeg må fortelle dem at jeg ikke liker det de har gjort. Min kjærlighet til dem har ingen ting med fortjeneste å gjøre. Den bare er.

Flere delingsmuligheter

De siste ukene har jeg fulgt nøye med i debatten i norske medier om hva som er godt lederskap. Debatten ble startet av BI-rektor Tom Colbjørnsen på BI Kompetanseforum og fulgt opp av blant annet Choice-eier Petter Stordalen i ulike medier. Siden har flere meldt seg på i den pågående meningsutvekslingen i blant annet Dagens Næringsliv. Og det er bra! Jeg mener vi trenger stor oppmerksomhet på temaet lederskap fordi vårt lederskap former vårt samfunn. Og akkurat nå er verden i støpeskjeen og i overgangen til noe nytt. Jeg har lyst til å dele noen egne betraktninger om lederskap uten å si så mye mer om Colbjørnsen, Stordalen eller noen andre. De får stå for sitt. Jeg tar ansvar for mitt.

For meg handler godt lederskap om å inspirere (gi liv) og bidra til utfoldelse av potensial hos den jeg leder.

Det handler ikke så mye om hva jeg gjør, men fra hvor i meg selv jeg kommer fra når jeg gjør det. Det er min indre tilstand som bestemmer kraften i mitt lederskap.

Det gjelder uansett om mitt lederskap er for voksne medarbeidere, for elever og studenter, for mine egne barn, eller meg selv. En vesentlig forskjell er derimot at en medarbeider kan velge å forlate bedriften hvis hennes potensial ikke passer til bedriftens misjon og verdier (bedriftens styringsparametere). Et lite barn kan ikke forlate familien, så foreldrene må velge å romme barnets potensial uansett hva det er. Det kaller vi ubetinget kjærlighet. Og det er nettopp denne tilstanden av kjærlighet, eller væren, (merk; tilstand, ikke følelse) som er selve den transformerende kraften som utfolder potensial. Det gjelder i alt lederskap.

Å utfolde potensial handler om å gi optimale vekstvilkår for ethvert menneske, enhver relasjon og enhver situasjon vi står overfor. Det betyr også å transformere de blokkeringene som står i veien for at vi skal kunne romme vår egen storhet. All vekst skjer fra mikro til makro. Derfor kan ingen organisasjon vokse uten at menneskene i organisasjonen får mulighet til å vokse. Vekst er en annen måte å si utfolde potensial.

Alt som ikke vokser og utfolder potensial vil degenerere og til slutt dø. Status quo er en illusjon. Siden nesten alle organisasjoner derfor på en eller annen måte er opptatt av vekst gir min definisjon av godt lederskap seg selv.

Etter min erfaring er det i all korthet én enkel oppskrift på hvordan du utfolder potensial hos deg selv og andre. Den er slik:

1.      Vær til stede med full oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå

2.      Møt alt med en tilstand av kjærlighet og anerkjennelse (en ego-fri tilstand av total væren)

3.      Se alltid etter den positive intensjonen/potensialet i situasjonen eller relasjonen

Så enkelt – og samtidig så vanskelig
Enkelt fordi det handler mest om å være, og ikke så mye om å gjøre. Vi er vant til å gjøre mye.

Vanskelig fordi vi vanligvis styres av vårt ego og dermed legger et slør av bedømmende tanker, fortolkninger, ubevisste følelser og ukjente behov over vårt egentlige autentiske JEG. Dermed forkludrer vi vår kommunikasjon og våre relasjoner, og vi mister den transformerende kraften til å utfolde potensialet i de situasjoner og relasjoner vi står i. Ditt lederskap blir da både utydelig og lite effektivt i forhold til å skape vekst.

Alt i universet er drevet frem av potensial. Og et hvert problem, eller blokkering, er skapt av sin egen løsning. Problemet er skapt for at vi skal få den gyllne muligheten det er å lære av det. En blokkering er altså en gullgruve for læring.

Hvilke muligheter for læring gir alle problemene i verden oss nå?
Hvilket potensial er det vi skal utfolde med vårt lederskap i denne urolige tiden?

Jeg mener det er en del av vårt kollektive ansvar som ledere å forholde oss til disse spørsmålene. Ikke bare teoretisk, men i praksis, slik vi gjør det i lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart.

Dette er tiden for ekte transformerende lederskap, rett fra hjertet.

Aktuelle linker

• Kronikk av BI-rektor Tom Colbjørnsen (på BI.no)
• Tilsvar fra Petter Stordalen (på DN.no)
• De lærde strides om ledelse (på Ukeavisenledelse.no)

Under finner du relevante artikler på LeveBevisst.no

• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Savnet etter den jeg egentlig ER
• Hva er virkelig for deg?
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

—————————————————————–

Geir Hagberg er lederutvikler, foredragsholder og skribent. Han deler entusiastisk sitt budskap om å leve mer bevisst her og nå, og om å lede fra hjertet. Geir er en av opphavsmennene til lederutviklingprogrammet Leadership by Heart.

.

Du finner kontaktinformasjon her

Flere delingsmuligheter