Er du en av dem som opplever kolleger som tar lange lunsjpauser, bruker mye tid på Facebook eller lurer seg unna arbeidsoppgaver? Slapp av! Det finnes råd.

Stever Robbins er ekspert på produktivitet og entreprenørskap. I magasinet Forbes gir han tips om hvordan du kan håndtere situasjoner med late kolleger. Til noens skuffelse går ikke rådene ut på å få andre til å endre seg.

Robbins første tips er rett og slett at du ikke skal la deg distrahere. Du vinner mye på å ignorere at kollegaer bruker store deler av dagen på Facebook eller iPhone. Stever Robbins konstaterer imidlertid at vi mennesker er rare når det kommer til dette punktet. Han sier til Forbes at mange er villige til å bruke mer tid på å irritere seg over at kollegaer ikke gjør jobben sin enn på å gjøre sin egen jobb.

Et annet tips er å ikke ta etter. Det er lett å tenke at hvis kollegaen kan være lat i arbeidstiden, så kan du også være det. Men er det egentlig det du vil?

Å ikke la seg irritere og påvirke er én side av saken. Det er imidlertid heller ikke lurt å dekke en kollega som lurer seg unna. Ikke lek barnevakt, råder Robbins.

La oss utdype Robbins sine gode tips

Robbins første tips er i grunnen en øvelse i å være bevisst til stede i nået (mindful). Du observerer dine egne tanker og følelser knyttet til din kollegas unnasluntring som, ja nettopp, dine egne tanker og følelser. Så anerkjenner og rommer du dine tanker og følelser, uten å dømme. Det med ikke å være dømmende er et vesentlig poeng i mindfulness. Deretter slipper du tankene og følelsene og fortsetter med det du skal gjøre.

En slik tilstedeværende atferd gjør det mulig for deg å følge Robbins andre tips. Det gir deg nemlig anledning til å kjenne etter hva ditt eget behov er i sakens anledning, og følge det. Og ditt egentlige behov er kanskje ikke å gjøre det samme som du misliker at din kollega gjør?

Når vi bruker tid og krefter på å irritere oss over andres opptreden er vi ikke til stede i situasjonen – vi agerer ut fra ego. Det er lite konstruktivt og skaper stress.

Når du er bevisst til stede i livet og tar ansvar for det som er ditt, følger du Robbins tredje tips om ikke å leke barnevakt. Å påta seg ansvar for andre menneskers atferd, enten det er familie, venner eller kolleger, tapper deg bare for energi og skaper stress. Konsentrer deg heller om å ta ansvar for det som er innenfor din kontroll. Det betyr deg selv.

Bevisst tilstedeværelse, ansvarlighet, tydelighet og fokusert handlekraft er alle viktige elementer i å lede fra hjertet. Peter F. Drucker er tydelig når han sier at den eneste personen en leder egentlig trenger å lede, er seg selv. Nettopp derfor startet jeg og min kollega lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart. Samfunnet vårt er i endring, og lederskap fra hjertet er lederskap for en ny tid.

Ha et godt nå!

Aktuelle linker

• Deler av teksten er basert på en artikkel i Ukeavisen Ledelse
• Her er den originale artikkelen i Forbes Magazine
• Her kan du lese om Leadership by Heart
• Her finner du øvelser i mindfulness

Når en av dine medarbeidere rammes av en personlig krise, er det avgjørende hvordan du som leder håndterer situasjonen.

jeg er helt enig i dette utsagnet fra Ukeavisen Ledelse og lederne.dk hvor saken opprinnelig er hentet fra. Vi skjønner at det er avgjørende hvordan du håndterer situasjonen, men hvordan skal du håndtere den? Og hvorfor? Svaret på dette fremstiller Ukeavisen Ledelse slik:

Og krisene koster. En norsk undersøkelse for noen år tilbake viser at en skilsmisse i gjennomsnitt koster 22 sykedager. Men alt tyder på at jo tidligere man tar tak i problemet, jo større er sjansen for at medarbeideren står i jobben, eller kommer raskere tilbake.

Så det de slår fast er følgende (mine kommentarer i parentes):

• Kriser koster (i næringslivets kortsiktige perspektiv stemmer dette).
• Derfor må du ta tak i dem raskt (så kostnaden kan minimeres).
• Slike kriser er et problem (i det rådende paradigmet basert på de to punktene over blir det slik).

For når vi teller kroner på veldig kort sikt (kvartals- og årsbasis) så blir det fort et problem. Jeg anerkjenner at økonomi og lønnsomhet er svært viktig for en virksomhets overlevelsesevne, men kan det være slik at vi ser problemer der det egentlig ligger muligheter, grunnet våre litt for kortsiktige briller?

Krisene er mange og høyst forskjellige, men man skal være usedvanlig heldig om man ikke går i gjennom en eller to i løpet av yrkeskarieren.

Jeg gjør meg følgende tanker om dette

• Kriser er noe du går gjennom i løpet av LIVET (ikke bare yrkeskarrieren) og som er en helt naturlig og nødvendig del av det å leve.
• Du er ikke usedvanlig heldig om du aldri opplever en krise. Da er du usedvanlig UHELDIG fordi i en hver krise ligger potensialet for læring og vekst. Og det er noe av det du trenger på din vei for å oppdage hvem du egentlig ER. På litt lengere sikt enn det kommende kvartalsregnskapet er det langt mer lønnsomt for en virksomhet at medarbeiderne får full læring av sine kriser og blir mer hele og trygge på hvem de er og hvordan de kan håndtere store endringer.
• Kriser er noe du trygt kan omfavne med kjærlighet og spenning – selv om det kan føles vondt akkurat når det står på. For det er bare følelser, slik jeg opplever det. Følelser er ikke farlige når du klarer å være til stede og akseptere dem for det de er. Følelser inneholder informasjon om våre dypere behov. Vi skal derimot ikke ta lett på andres følelser, men ha respekt for hvordan det oppleves å ha dem. Derfor er det viktig for deg som leder å vite hvordan du kan møte din medarbeiders følelser på en god måte.
• Som team- og lederutvikler gjennom mange år har jeg alltid erfart at menneskene jeg jobber med vokser mest mot sin skygge når de går gjennom en livskrise. Det gjør dem til heleree mennesker. Næringslivet bruker ofte store pengesummer på hjelpe sine ledere til å vokse ved å sende dem på gode lederutviklingsprogrammer. Så hvorfor ser vi det som en kostnad når livets skole gjør det samme?

Mine leveregler i møte med livet

Jeg har tre nyttige leveregler for meg selv i møtet med livet, enten det er kriser, egne blokkeringer eller bare litt hverdagslig konflikt på jobb eller i familien. De er som følger:

1. Vær til stede med oppmerksomhet på det som skjer her og nå.
2. Ta ansvar for det som er ditt. Benytt anerkjennende kommunikasjon.
3. Møt alt med kjærlighet og anerkjennelse.
4. Se alltid etter potensialet

Lykke til med neste krise – enten den er din egen eller den tilhører et menneske i din nærhet.

Aktuelle artikler på LeveBevisst.no

• Til stede? – jeg var jo der!
• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Øvelser i mindfulness
• Slik møter du andres følelser
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

Andre aktuelle linker

• Leadership by Heart – utvikling av lederskap for en ny tid
• Artikkelen i Ukeavisen Ledelse
• Den originale artikkelen hos Lederne.dk med flere råd

Å være helt ærlig betyr å fortelle om virkeligheten slik du opplever den. Du kan ikke fortelle om noe slik det er – objektivt sett – fordi det finnes ingen objektiv sannhet. Du kan bare fortelle om noe slik det er for deg – subjektivt sett – fordi alt som er oppleves individuelt.

Å fortelle sannheten er å være ærlig om sine egne opplevelser, om sin versjon av virkeligheten.

Å møtes i sannhet er å være helt ærlig om sine opplevelser i møtet med et annet menneske. Det er å ta ansvar for det som er ditt – dine observasjoner, dine tanker, dine følelser og dine behov, som oppstår i møtet med den andre. Og så sette ord på det uten å vurdere eller dømme den andre.

Å møtes i sannhet har transformerende kraft.
Det gjør noe med relasjonene mellom oss.
Det gjør noe med situasjonen vi befinner oss i.
Det utløser kreativ energi og forløser potensial fordi det løser opp i de energiblokkeringene som våre undertrykte følelser og behov skaper.

Å møtes i sannhet er begynnelsen til å skape den verden vi alle ønsker oss.
Og det hele begynner hos deg.

Er du klar for å møte dine venner, din livspartner, dine barn, dine kolleger og sjefen i sannhet?

PS! Denne teksten er inspirert av Jon Schau sin bok Jons bok 2, som jeg har omtalt her. Ordene er likevel mine, og det er mine egne refleksjoner og erfaringer jeg beskriver.

Bildet har jeg lånt her

———————————————

Hvis du likte denne artikkelen vil du kanskje også like:

• Savnet etter den jeg egentlig ER
• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Fra blokkering til potensial
• Slik møter du andres følelser
• Hva er virkelig for deg?

———————————————

Jon Schau vil dele av sin varme humor og dype visdom på inBalance HelseCruise lørdag 24. september 2011. Jeg skal selv holde foredraget Lev fra hjertet – transformer ditt liv. inBalance er mitt seneste prosjekt med den hensikt å gi mennesker inspirasjon og ny bevissthet rundt helhetlig helse. Du er også velkommen til å være med! Se programmet her og Bestill din billett her.

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.

69 mennesker er døde. Mange er hardt såret. Hele Norge er berørt og i sorg. Vårt frie demokratiske levesett ble angrepet, og våre verdier ble satt på prøve. Det ville være så lett å reagere med frykt og hat. Norge reagerte med omsorg, fellesskap og kjærlighet. Jeg er så glad for at vi klarte nettopp det – å velge kjærligheten fremfor frykten i en så tung stund.

Hele verden ser på oss og legger merke til hvordan vi takler denne forferdelige hendelsen. Dette angrepet mot oss alle. Jeg er stolt av landet vårt, og hvordan nordmenn har reagert. For meg fremstår det som det viktigste valget et hvert menneske kan gjøre; valget mellom å møte verden med frykt (ego) eller kjærlighet (væren). Det handler ikke så mye om hva vi gjør, men hvor i oss selv vi kommer fra når vi gjør det. Det er nærværet i oss selv som utgjør forskjellen. Derfor må vi ta valget hver dag, i alle situasjoner, i hvert øyeblikk her og nå. La oss huske det, også når sorgperioden etter terroren i Oslo og på Utøya er over.

Jeg er forventningsfull til hvordan våre valg i dag kan bidra til å skape endring i vår kollektive bevissthet i fremtiden.

Kjærlighet er sterkere enn bomber og kuler.
Kjærlighet er sterkere enn frykt.
Vårt ansvar er å velge kjærligheten.

—————————————

Jeg synes Kronprins Haakon holdt en flott tale under minnemarkeringen mandag 25. juli 2011. Derfor har jeg valgt å gjengi den i sin helhet her.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Det finnes så mange ord, uttrykk, konsepter og ideer at vi ofte går oss vill. Vi forelsker oss i et konsept eller en modell, og glemmer hva modellen prøver å vise oss. Det er som å stoppe ved skiltet som viser veien til Roma, og tro du har nådd Roma. Det har du ikke. Du har funnet noe som peker mot det du søker. Stopp ikke ved skiltet. Følge veien. Følg din vei – sva marga.

Sva marga er et uttrykk i sanskrit og betyr din vei. Ordene har i flere år beveget seg sakte over PC-skjermen min hver gang jeg har stoppet opp lenge nok i arbeidet mitt til at skjermspareren slo inn. Ordene har fungert som en stadig påminnelse om å være tro mot meg selv. En påminnelse om å kjenne etter, om å sortere, velge og handle. En viktig påminnelse om stadig å søke svaret på spørsmålene: Hvem er jeg? Og hva er min oppgave her?

Reisen innover er en veldig spennende reise. En reise jeg tror aldri tar slutt. Det beytr ikke at du skal avstå fra å legge ut på den. Jeg tror ikke en gang du har noe valg. Reisen er livet, og det skjer nå. Det er mer et spørsmål om hvilken vei du vil ta. Vil du følge noen andres vei? Eller vil du følge din egen?

Bare du vet hva din vei er, hvor den går, hvilke avstikkere du trenger å lære fra, hvem du trenger å møte og hvilke kart du skal følge. Men det er mange som vil forsøke å forlede deg til å tro at de vet hvor din vei går. Mange tror de holder sannheten for deg og mange andre. Kanskje gjør jeg det selv? Derfor skal du ikke tro på noe av det jeg forteller deg. Du skal kjenne etter om det er sant for deg.

Jeg har gjort noen erfaringer på min vei som jeg gjerne deler med den som vil lytte – til inspirasjon. Jeg presenterer mine lesere og kursdeltagere for ord, uttrykk, teorier og modeller som har hjulpet meg på min vei. Hvis de hjelper deg er det flott. Bruk dem for det de er verdt. Hvis de ikke gir gjenklang hos deg, så la det bare ligge. Jeg holder ikke sannheten for andre enn meg selv.

Det som er viktig er hva du og jeg opplever, og hva det gjør med oss.
Hva vi kaller det er ikke viktig.

Heng deg ikke opp i ordene, men se hvor de peker.
Kjenn etter i deg selv til du føler det. Hvis de peker din vei så følg veien.
Sva marga.

——————————————

PS!
Denne filosofien og opplevelsen av sannhet er noe av grunnlaget for det personlige utviklingsprogramet Leadership by Heart som jeg holder sammen med min venn Peter Svenning. Det er også grunnlaget for de vekstsamtaler jeg har med mennesker som vil utfolde sitt potensial.

PPS!
Uttrykket Sva marga fant jeg første gang i en sitatbok av Arne Næss med tittelen Sva marga – følg din vei. Jeg anbefaler boken som en kilde til inspirasjon, irritasjon og refleksjon.

I sanskrit er det et uttrykk, sva marga – din vei! Den veien kan du sannsynligvis ikke uttrykke med ord, men du føler det selv når du faller i grøften eller forlater veien på annen måte.

- Arne Næss, filosof

For meg handler godt lederskap om å inspirere (gi liv) og bidra til utfoldelse av potensial hos den jeg leder.

Det handler ikke så mye om hva jeg gjør, men fra hvor i meg selv jeg kommer fra når jeg gjør det. Det er min indre tilstand som bestemmer kraften i mitt lederskap.

Det gjelder uansett om mitt lederskap er for voksne medarbeidere, for elever og studenter, for mine egne barn, eller meg selv. En vesentlig forskjell er derimot at en medarbeider kan velge å forlate bedriften hvis hennes potensial ikke passer til bedriftens misjon og verdier (bedriftens styringsparametere). Et lite barn kan ikke forlate familien, så foreldrene må velge å romme barnets potensial uansett hva det er. Det kaller vi ubetinget kjærlighet. Og det er nettopp denne tilstanden av kjærlighet, eller væren, (merk; tilstand, ikke følelse) som er selve den transformerende kraften som utfolder potensial. Det gjelder i alt lederskap.

Å utfolde potensial handler om å gi optimale vekstvilkår for ethvert menneske, enhver relasjon og enhver situasjon vi står overfor. Det betyr også å transformere de blokkeringene som står i veien for at vi skal kunne romme vår egen storhet. All vekst skjer fra mikro til makro. Derfor kan ingen organisasjon vokse uten at menneskene i organisasjonen får mulighet til å vokse. Vekst er en annen måte å si utfolde potensial.

Alt som ikke vokser og utfolder potensial vil degenerere og til slutt dø. Status quo er en illusjon. Siden nesten alle organisasjoner derfor på en eller annen måte er opptatt av vekst gir min definisjon av godt lederskap seg selv.

Etter min erfaring er det i all korthet én enkel oppskrift på hvordan du utfolder potensial hos deg selv og andre. Den er slik:

1.      Vær til stede med full oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå

2.      Møt alt med en tilstand av kjærlighet og anerkjennelse (en ego-fri tilstand av total væren)

3.      Se alltid etter den positive intensjonen/potensialet i situasjonen eller relasjonen

Så enkelt – og samtidig så vanskelig
Enkelt fordi det handler mest om å være, og ikke så mye om å gjøre. Vi er vant til å gjøre mye.

Vanskelig fordi vi vanligvis styres av vårt ego og dermed legger et slør av bedømmende tanker, fortolkninger, ubevisste følelser og ukjente behov over vårt egentlige autentiske JEG. Dermed forkludrer vi vår kommunikasjon og våre relasjoner, og vi mister den transformerende kraften til å utfolde potensialet i de situasjoner og relasjoner vi står i. Ditt lederskap blir da både utydelig og lite effektivt i forhold til å skape vekst.

Alt i universet er drevet frem av potensial. Og et hvert problem, eller blokkering, er skapt av sin egen løsning. Problemet er skapt for at vi skal få den gyllne muligheten det er å lære av det. En blokkering er altså en gullgruve for læring.

Hvilke muligheter for læring gir alle problemene i verden oss nå?
Hvilket potensial er det vi skal utfolde med vårt lederskap i denne urolige tiden?

Jeg mener det er en del av vårt kollektive ansvar som ledere å forholde oss til disse spørsmålene. Ikke bare teoretisk, men i praksis, slik vi gjør det i lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart.

Dette er tiden for ekte transformerende lederskap, rett fra hjertet.

Aktuelle linker

• Kronikk av BI-rektor Tom Colbjørnsen (på BI.no)
• Tilsvar fra Petter Stordalen (på DN.no)
• De lærde strides om ledelse (på Ukeavisenledelse.no)

Under finner du relevante artikler på LeveBevisst.no

• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Savnet etter den jeg egentlig ER
• Hva er virkelig for deg?
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

—————————————————————–

Geir Hagberg er lederutvikler, foredragsholder og skribent. Han deler entusiastisk sitt budskap om å leve mer bevisst her og nå, og om å lede fra hjertet. Geir er en av opphavsmennene til lederutviklingprogrammet Leadership by Heart.

.

Du finner kontaktinformasjon her

Jeg tenker på mindfulness. Dette engelske ordet som ikke er umiddelbart lett å forstå, men som sniker seg inn i språket vårt og på fremtidsrettede arbeidsplasser rundt omkring. Hva er egentlig mindfulness? Er det viktig? Har det noe med jobben din å gjøre? La oss ta ett spørsmål om gangen.

Hva er mindfulness?
Mindfulness – eller oppmerksomt nærvær som det ofte kalles på norsk – handler om å leve i øyeblikket med oppmerksomhet på det du opplever her og nå, uten å være vurderende eller dømmende i forhold til det du opplever.

Jon Kabat-Zinn er en av de mest kjente lærerne av mindfulness. Han er også grunnlegger av The Mindfulness-Based Stress Reduction program ved University of Massachusetts Medical Center. Kabat-Zinn definerer mindfulness på følgende måte:

“Mindfulness means paying attention in a particular way;

On purpose,
in the present moment,
and nonjudgmentally.”

Mindfulness handler altså om å være oppmerksom med vilje. Derfor liker jeg også å kalle det bevisst tilstedeværelse (tilstedeværelse handler om oppmerksomhet). Du kan enkelt lære deg teknikker og øvelser som du kan bruke når som helst og hvor som helst når du ønsker å være bevisst til stede, eller mindful. Det er effektivt, og det vil forandre livet ditt.

Er det viktig?
Det korte svaret er JA!
Når vi er oppmerksomme på det som er her og nå kan vi leve livet mens det skjer. Nå, og bare nå, i øyeblikket kan du erfare, nyte, glede deg, føle, tenke og LEVE. Alt annet enn nå blir enten minner eller drømmer. De er også fine å ha, men de er ikke livet selv. For eksempel kan du ikke lenger nyte smaken av et søtt jordbær når bæret er spist opp. Det må du gjøre mens du spiser det. Og du kan ikke kjenne på de intense følelsene som oppstår når ditt første barn blir født, før det skjer.

Å leve livet her og nå gir større følelse av lykke, bedre balanse i livet og det er vitenskapelig påvist at det påvirker vår helse positivt, blant annet gjennom redusert stress. Å leve med oppmerksomt nærvær gir deg livskraft og glede.

Hva har mindfulness med jobben å gjøre?
Når du har din oppmerksomhet bevisst rettet mot det som skjer i øyeblikket øker både effektiviteten og kvaliteten på det du gjør. Vi tror ofte at vi er effektive når vi gjør flere ting på en gang (multi-tasking), men det er vi egentlig ikke (bortsett fra kanskje for helt enkle oppgaver som du gjør på automatikk).

Hjernen kan bare ha oppmerksomhet på én ting av gangen. Gjør du flere ting samtidig vil oppmerksomheten skifte mellom de forskjellige oppgavene i raskt tempo. Dette reduserer fokuset og kvaliteten på din utførelse av oppgaven. Resultatet kan være at ting tar lenger tid, må gjøres om igjen, ikke blir optimalt utført og du blir stresset.

Det å være virkelig til stede i øyeblikket forbedrer også vår kommunikasjon og våre relasjoner dramatisk. Derfor er anerkjennende kommunikasjon og lederskap basert på oppmerksomt nærvær det viktigste jeg lærer bort.

Å møte verden med bevisst tilstedeværelse endrer din opplevelse av balanse, og det endrer andre menneskers opplevelse av deg som venn, partner, forelder, kollega eller leder.

Dersom du vil vite mer og ønsker raske teknikker for hvordan du kan innarbeide mindfulness som en måte å møte verden på, vil jeg anbefale deg å gå på et introduksjonskurs som hjelper deg i gang.

Lykke til – og ha et fint nå!

Hvorfor bare glad når mannlige ledere gjør dette, lurer du kanskje?

Jeg blir selvsagt like glad når kvinnelige ledere gjør det. Jeg blir like glad når hvem som helst gjør det, uansett kjønn, alder og posisjon. Men akkurat i dag var det en mannlig leder jeg snakket med, og som inspirerte meg til å dele min glede.

Tydelig og autentisk lederskap er noe alle medarbeidere og kolleger ønsker seg fra deg som er leder.

Hvor mye oppmerksomhet har du på det som skjer i deg selv? Hvor tydelig er du på dine egne behov – de behovene som du forventer at miljøet rundt deg skal møte? Hvor godt lytter du til ditt eget hjerte, til dine verdier og din sjels behov? Og hvor godt lytter du til det samme hos dine medarbeidere?

Hvis du ikke klarer å svare på disse spørsmålene – eller du ikke våger å kjenne etter – er det på høy tid å stoppe opp et øyeblikk. Senke farten. Ikke farten rundt deg, men farten inni deg. Når livet går for fort mister vi verdifull – og noen ganger livsviktig – informasjon. Med lavere fart inni deg får du tak i informasjon som gjør det lettere å ta riktig forankrede beslutninger. Du får kontakt med din dypeste visdom, styrke og kraft. Og du blir i stand til å utøve oppmerksomt og nærværende lederskap. Det er dette vi alle ønsker fra våre ledere. Spør de du leder i dag og finn ut hvor du står.

Alt dette dreier seg om ditt nærvær i deg selv og hvordan det påvirker ditt lederskap.
Klikk her for å lese hva nærværende lederskap handler om (på Vulkanos.no)

Klikk her for å finne øvelser i å trene opp sakte fart inni deg.
Jeg garanterer deg at du vil bli oppmerksom på mye!

Aktuelle linker

• Til stede? – jeg var jo der!
• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Savnet etter den jeg egentlig ER
• Nå trenger vi nytt lederskap
• Kan vi endre verden på fire år?

————————————————————————————————

Geir Hagberg er partner i Vulkanos og holder foredrag, seminarer og workshops om nærværende lederskap og om det å leve bevisst.

.

Du finner kontaktinformasjon her

————————————————————————————————

- Selvfølgelig er jeg til stede! Jeg er jo her.

Jeg treffer også ledere som oppfatter synlig ledelse som det at lederen går rundt i gangene så medarbeiderne ser ham:

- Jeg er veldig synlig som leder. Min dør står alltid åpen og hver dag går jeg rundt og hilser på folk i organisasjonen. Men i perioder er jeg litt mye bortreist.

Da er det ikke rart medarbeidere og kolleger ikke føler seg sett eller møtt.

For tilstedeværelse handler ikke om å være fysisk i rommet, men hvordan du er i møtet med andre. Tilstedeværelse handler om å være oppmerksom på det som foregår akkurat her og nå, i dette øyeblikket. Det handler om å møte mennesker fra hjerte til hjerte, med full oppmerksomhet. Det møtet kan like gjerne skje på telefon.

Derfor handler heller ikke synlig ledelse om å være fysisk tilgjengelig slik at folk kan se deg. Synlig lederskap betyr at du er tydelig på dine og organisasjonens (målets) behov og at du evner å kommunisere det på en ærlig og autentisk måte. For å kjenne dine egne behov må du være oppmerksom på hva som skjer inni deg, på hva som er ditt. Det krever som regel at tempoet settes ned. At du øver deg på stillhet i deg selv. For å lytte til andres behov må du være åpen, oppriktig nysgjerrig, oppmerksom og uten egen agenda. Når du klarer det i ditt møte med andre mennesker opplever de å bli møtt. Og det handler ikke om du var fysisk i rommet eller ikke.

PS!
Jeg ser også til stadighet at begrepet nærvær brukes som det motsatte av sykefravær. Det er et poeng i det fordi nærvær, i betydningen tilstedeværelse eller mindfulness, er dokumentert å være helsebringende og livsforlengende (ref. Nobelprisen i medisin 2009). Men når det snakkes om nærvær som motsatt av sykefravær (ref. Ukeavisen Ledelse) er det så vidt jeg har observert ikke oppmerksomhet på øyeblikket, det å være her og nå, det legges mest vekt på. Det er synd, fordi større vekt på nærværende lederskap virkelig kunne endret norsk arbeidsliv.

—————————————————————–

Geir Hagberg holder foredrag, seminarer og workshops
om nærværende lederskap og om det å leve bevisst.

.

Du finner kontaktinformasjon her

—————————————————————–

BI-professor Torger Reve definerer verdiskaping på NRK P2 Nyhetssendingen (Foto er hentet fra Teknisk Ukeblad)

Nyhetssendingen på NRK P2 fulgte i dag morges opp saken om hvor i landet den største verdiskapingen skjer – i de store byene (les: Oslo) eller i distriktene. I går kunne vi høre en indignert sunnmøring uttale at den ordentlige verdiskapingen skjedde i distriktene (og da særlig på Sunnmøre forsto jeg ham rett) der det var produksjon av både båter, maskiner, møbler og en stor fiskeindustri.

Det er vanskelig å være uenig i at produksjon slik han nevner er verdiskaping. Og at mye av den skjer på Sunnmøre. Absolutt.

Men måten han avviste et IT-selskap i Nydalen som noe tull fordi det ikke er industriproduksjon, er ikke lett for meg å forstå. Forakten i måten han uttalte Nydalen på er ikke mulig å gjengi med skrevne ord.

Tjenester er i aller høyeste grad verdiskapning. Den som kjøper tjenesten gjør jo det fordi vedkommende mener den har en verdi som tilsvarer betalingen.

I dag var det tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, professor Torger Reve, som fikk uttale seg på NRK P2s nyhetssending. Reve kunne fortelle oss at verdiskaping er veldig enkelt: “Verdiskaping er det du sitter igjen med etter at du har betalt leverandøren“.

Dette er bedriftsøkonomens syn på verden og verdiskaping. Men hva hvis det jeg gir til verden ikke er målbart i penger?

I mine øyne er det ikke rart at verden ofte oppfattes som kald og kynisk med et så enkelt og grunt syn på hva verdiskaping er. Jeg er selv utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI i 1995, men 15 år med åpne øyne og et bevisst forhold til hva som faktisk er virkelig rundt oss har for lengst fått meg til å forlate de økonomiske teoriene om det økonomiske menneske og verdiskaping som kun det som ligger igjen i regnskapets bunnlinje.

Hvorfor benytter ikke BI-professoren anledningen til å snakke om hva verdiskaping virkelig er? Om doble, triple og kvadruple bunnlinjer? Kanskje han ikke vet bedre? Det ville jo være for galt, og jeg tror ikke det er tilfellet.

Jeg kunne ønske meg at NRK P2 og andre medier og personligheter som uttaler seg med autoritet i samfunnsdebatten kunne snakke mer og høyere om de fire forskjellige P’ene som enkelte bevisste organisasjoner har begynt å legge til grunn for beregning av bunnlinjene, eller verdiskapingen.

1. Profit - dette er den Reve nevner i all enkelthet.
2. People – dette handler om kompetanseutvikling, menneskers muligheter for personlig vekst, trivsel og velferd.
3. Planet - dette handler om virksomhetens påvirkning på klima og miljøet den opererer i, inkluderer etikk, menneskerettigheter i verdikjeden osv (også kalt CSR, Corporate Social Responsibility).
4. Presence – dette er nok nytt for de aller fleste, og ikke vet jeg helt hvordan det skal rapporteres heller. Det handler om graden av tilstedeværelse og nærværende lederskap i organisasjonen. Hvordan kulturen fostrer et miljø for åpent, ærlig og oppmerksomt nærvær med hverandre, med kundene, med leverandørene og med samfunnet rundt. Hvordan menneskene i virksomheten forholder seg effektivt til det som ER virkelig og setter VÆREN som kvalitetsnorm (på engelsk: Quality of Being).

Det er særlig punktene 2, 3 og ikke minst 4 i listen ovenfor verden trenger nå. Hvilke ledere tør å gå foran og VÆRE den endringen vi trenger å se i verden i dag? Jeg ønsker dem velkommen! Og jeg vet at de ikke vil tufte sitt syn på verdiskaping på Torger Reves alt for enkle definisjon.

Les også disse bloggene:

• Chaffeys Blogg: Om å spise aksjer, olje og kunnskap
• Levebevisst.no: Nå trenger vi nytt lederskap!