Av Helge Torvund
Lyriker, forfatter og psykolog.
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

Mange har etter kvart innsett at det å bare halde fram med å grava i fortida etter årsakene til vårt elende, ikkje alltid fører ein framover. Så har me byrja å sjå framover og setje oss mål, finne metodar og teknikkar som kan føre oss fram, føre oss dit me ønskjer å vera ein gong. For meg var ingen av desse strategiane løysinga når mi eiga verd raste saman rundt meg.

Då eg ein desemberettermiddag fekk den klåre og utvitydige beskjeden av fastlækjaren min, at eg hadde ein kreftsvulst og at han straks ville sende meg vidare til gransking og behandling, tok ei utruleg sterk uro bustad i kropp og sinn. Den venlege og forståande lækjaren spurte om eg ville gå ut på gangen, eller verta sitjande på kontoret hans medan han ringte til Universitetssjukehuset i Stavanger for å gjera dei naudsynte avtalane for meg. Eg valde å gå ut på gangen. Kjende trong til å vera for meg sjølv og tenkja gjennom det eg nett hadde høyrt.

På gangen klarte eg knapt å sitja stille på stolen som står utanfor dørene inn til laboratoriet. Der var ingen andre som venta der. Det var blitt seint, og folk hadde gått heim. Eg gjekk att og fram, og eit udefinerbart kaos av kjensler reiv og sleit i sjela. Og det eg skal seie nå, verkar ikkje truverdig. Eg kan sjå det. Og eg godtek all din tvil. Eg ville tvilt sjølv. Men saka var, at eg har vore så oppteken av døden, så medviten om at eg skal døy, heilt sidan eg var ein ung gut. Heilt sidan den gongen eg snakka så mykje om dette, at eg forstod at det skulle ein ikkje gjera. Folk vart provoserte. Folk vart irriterte. Eg braut god tone og folkeskikk. Så eg tidde. Eg snakka ikkje om døden. Men eg heldt fram med å tenkja, lesa, vera oppteken av døden som ein del av livet og menneska sitt vilkår. Heile tida. Av og til har eg tenkt på om eg hadde ein slags morbid fase, i og med at eg til dømes var oppteken av ei bok som var full av fotografi av døde menneske. Men eg trur ikkje det. Eg bare arbeidde med kjenslene, våga meg inn i angsten, stod i det ubehagelege. Og utan å vera fri for dødsangst, kjende eg denne desemberettermiddagen etter kvart meir og meir tydeleg, at det var ikkje først og fremst dette, den moglege utslettinga av meg sjølv, som skapte dei verste riene av urovekkjande kjensler. Det var tanken på dei næraste som eg snart, snart måtte dra heim til, og fortelja dette til. Min kjærast, mi hustru gjennom nær femogtjue år, og ikkje minst barna mine. Det var ein uuthaldeleg tanke. Fordi eg mest ikkje visste kva dette var, kva eg skulle seia, kva eg kunne seia.. Kanskje var jo dette noko det kunne ordnast fort opp i? Mogleg. Men visste alle om folk som etter denne diagnosen bare levde ei kort stund. Og eg måtte fortelja om diagnosen utan at me kunna vita kor saka stoid for min del. Det var uuthaldeleg. Eg var framleis sterkt uroleg inni meg då eg vart kalla inn att til lækjaren. Eg var oppjaga av uro medan han fortalde kva som skulle skje framover og når eg skulle møte på sjukehuset.

Eg var frå meg av uro der eg gjekk gjennom desemberlyset og nedover mot jernbanestasjonen. Opp den lange sementtrappa mot plattforma. Då eg kom opp på plattforma gjekk eg eit stykke forbi venteskuret, for å kunna vera aleine med mi uro. Eg stod der mellom grantrea på den eine sida og husa på Vigrestad på den andre sida av toglinja. I lyset frå ein gråkvit vinterhimmel. Eg trekte pusten og tenkte at nå får eg fokusera på augeblinken. På kva som er nett nå. Her. Eg pusta ut og kjende skuldrene senka seg. Eg trekte pusten igjen og eg visste at eg trekte pusten. Heilt fokusert på pusten som gjekk inn i lungene mine her og nå. Dette er meg. Det er dette eg veit. Eg slepte pusten rolegare ut. Og uroa vart borte. Brått var uro heilt borte! I løpet av få andedrag vart eg fylt av ei ro, ein tillit, ja eg kjende det som eg var fylt av lyset kring meg. Eg kjente; slik er det. Her står eg. Og slik som det er nå, slik er det. Det er det einaste eg veit. Og eg kan ingenting anna gjera enn å vera i det. Dette skal gå. Ei stor djup ro steig i meg. Ei lysare ro. Eg kom ikkje til gjera dette verre for nokon ved å vera slegen ut. Då eg innsåg dette, vart eg endå rolegare.

Helge Torvund (født 20. august 1951) er en norsk lyriker, forfatter og psykolog. Han har utgitt en lang rekke diktsamlinger, essay, barnebøker og gjendiktingar siden debuten i 1977. Helge Torvund er opptatt av livet her og nå, og om døden.

Les mer om Helge på Wikipedia

.

Aktuelle linker

• Helge Torvunds siste diktsamling, Alabama?

  Helge Torvund er svært aktiv på Twitter 

• Her kan du kjøpe Torvunds siste diktsamling Alabama?
• Les omtale av Torvunds Alabama?

Flere delingsmuligheter

Prinsesse Märtha Louise er i media igjen. Det er nok en gang snakk om engler og en god porsjon fjær som angivelig er en manifestasjon på at englene har vært rundt henne. Slikt skaper selvsagt røre i media. Artikler, kommentarer, lesernes meninger osv. Mange er kritiske til prinsessens engler eller måten hun tror på dem, noen forsøker å være mer nyansert.

Jeg anerkjenner Märtha Louises opplevelse av engler, selv om jeg ikke har noe forhold til dem selv. Jeg har min egen opplevelse av åndelighet og livets mysterier som beriker meg og mitt liv.

Frykt eller kjærlighet?

Slik jeg oppfatter Märthas Louise og hennes åndelighet spinger den ikke ut fra frykt eller grådighet (som svært mange mener), men fra en kjærlighet til livet i alle dets dimensjoner. Den er tolerant, åpen og tillitsfull. Det er mer enn hva jeg kan si om mange av hennes kritikere.

Så krass kritikk av andre mennesker som vi stadig ser i den offentlige debatten springer som oftest ut fra ego og frykt. Den som ubevisst lar sitt ego ta styring over livet sitt vil alltid føle seg truet av mennesker som opplever livet annerledes enn dem selv. Da er angrep ofte det beste forsvar, gjerne fordekt som rasjonell og saklig kritikk. Men så lenge kritikken ikke vil den andre vel er den ikke annet enn et tegn på frykt.

Ego og frykt preger i dag store deler av samfunnet vårt, uten at mange er klar over det en gang. Jeg mener denne ubevisste frykten er et langt større problem for samfunnet enn hvilken åndelighet landets prinsesse måtte ha. I dette bildet tenker jeg at Märtha Louise i alle fall representerer en sunnere bevissthet med mindre skade på menneskene rundt henne enn mye av det vi ellers ser i samfunnet og får servert i media.

Er det ikke på tide at vi alle tar skrittet fra frykt, skam og grådighet til tillit, glede og anerkjennelse av det mangfoldet som finnes?

Prinsesse Märtha Louise er visst klar.
Jeg er klar.
Er du?

For den interesserte – her finner du prinsesse Märtha Louises bøker

• Englenes hemmeligheter; deres natur, språk og hvordan du åpner opp for dem (Innbundet)
• Møt din skytsengel (Innbundet)
• Møt din skytsengel (Lydbok)
• Møt din skytsengel (Meditasjonene)

PS! Hvis du kjøper bøker ved å klikke på disse linkene får LeveBevisst.no en liten formidlerprovisjon som hjelper meg å holde bloggen gående. Takk.

Relaterte artikler på LeveBevisst.no

• Hva er virkelig for deg?
• Vil jeg lede fra frykt eller kjærlighet?
• Finnes det en kilde til ondskap?
• Vårt land er fyllt med kjærlighet
• Sva marga – følg din vei
• Savnet etter den jeg egentlig ER

.

Flere delingsmuligheter

Følgende samtale fant sted på T-banen tirsdag 17. januar ca. kl. 09.40 om morgenen. Samtalen foregikk i det stille mellom meg og en visdom utenfor meg selv. Svarene er ikke mine, men de kom gjennom meg. Slik skjer det noen ganger. Dette er første gang jeg skriver ned deler av en slik samtale. Jeg vet ikke om det blir den siste.

Dette er slutten på en lengre samtale. Jeg hadde akkurat sagt noe som jeg ikke lenger husker, og så ble det helt stille.

Kan du skape fred på jorden?

Du ble stille nå?

Jeg er ALLTID ¦ ALDRI stille.

Du, vet du hva? Nå hørte jeg at du svarte to ting helt samtidig. Du kan ikke være både ALLTID stille og ALDRI stille på en gang. Det er hva vi kaller et paradoks. Det går ikke. Det kan du ikke!

Jo, jeg kan alt.

Er det noe du ikke kan?

Jeg kan ALT.

Kan du stå på hendene?

Hehe, utfordrer du meg nå?

Ok, kan du skape fred på jorden?

Jeg har skapt mennesket med fri vilje.
Jeg har allerede skapt fred på jorden.
Det er dere som må velge å fullbyrde den.

Flere delingsmuligheter

Har du grønne fingre? Eller liker du den meditative roen i å være ute og fiske? Kanskje er du i ditt ess når du lydløst, med alle sanser åpne, smyger deg rundt i skogen på jakt etter fugl eller storvilt? Eller du har blikket rettet ned mot skogbunnen i jakten på de små herligheter som finnes der?

Uansett form så opplever jeg selv at det gir en fantastisk god følelse av “selvberging” å kunne høste, fange eller plukke egen mat. Enten du fisker, jakter, dyrker eller plukker sopp og bær fra skogens spiskammer, så gir det både veldig god mat, gode opplevelser og en nærhet til naturen rundt deg som kan bringe deg i bedre kontakt med naturen inni deg.

Selv har vi ingen hage der jeg bor. Vi har en markterrasse som vi utnytter så godt vi kan. Der gror det ulike urter, cherry tomater, i fjor hadde vi sukkererter, vi hadde én jordbærplante så ungene kunne plukke et bær hver om dagen (inntil hekken tok over plassen), vi har testet paprika, og selvsagt et utall med blomster. Det er gøy å gro litt selv, og vi drømmer om egen hage og kanskje et drivhus der vi kan gro til eget hushold. Tenk om alle gjorde det? Det blir mye mat av slikt. Samlet sett ville det bli mye mer enn du tror. Vi trenger bare å lære litt om mulighetene.

Og en mulighet er å melde seg inn i et økologisk andelslandbruk. Det er foreløpig bare tre andelslandbruk i landet, men flere kommer til. Min familie er medlem på Øverland økologiske andelslandbruk i Bærum. Akkurat nå forsøker noen å starte opp et nytt andelslandbruk i Oslo (kontakt dem  på Facebook), og også Bergen er klar for andelslandbruk. Se lenker nedenfor for alle andelslandbruk i Norge.

Det er både gøy, hyggelig, sosialt og nyttig å være med i andelslandbruk. Gode økologiske grønnsaker blir det også. Til nå har vi nesten ikke kjøpt grønnsaker i butikk fra juni til oktober. Og på Øverland har vi fra i år også vinterlagrede grønnsaker (blant annet potet, gulrot, purreløk og rødbeter) som vi kan hente ut av til lageret er tomt. Det er jo helt fantastisk!

En annen mulighet som jeg selv drømmer om å sette opp på hytta, men som jeg foreløpig bare har lest om, er et spesielt drivhus kalt Agripod. Dette er en godt utprøvet drivhusteknologi som gir fire avlinger i året. Også i vårt klima. Størsteparten av uttestingen av denne teknologien er etter hva jeg forstår gjort i Canada. Og det virker, sier de. Sjekk det ut selv og gi oss gjerne tilbakemelding her om du har egne erfaringer med Agripod, eller liknende systemer som lett kan tas i bruk av vanlige folk som deg og meg. Helt ordinære drivhus er også en god løsning som kan gi både nytte og glede.

La oss dele vår kunnskap og inspirere hverandre!

Har du egne tips til hvordan vi kan få tilgang til god, naturlig, økologisk mat fra egne kilder utenfor kjedebutikkene? Har du tips om dyrking, plukking eller fangst, eller annen informasjon som kan være nyttige for flere av oss? Du er velkommen til å dele både informasjon og linker i kommentarfeltet – også linker til egen blogg hvis du har skrevet om disse tingene selv. La oss inspirere hverandre!

Aktuelle linker

• Øverland andelslandbruk i Bærum
• Ommang Søndre andelslandbruk
• Århus andelslandbruk i Skien
• Solbakken økologiske andelslandbruk (ønsker å starte opp i 2012)
• Bergen kommune er klar for andelslandbruk
• Drivhus i hagen forlenger sommeren (Aftenposten)
• Phoenix Planning Desig AS – selskapet som står bak Agripod
• Her finner du min kones blogger om vårt “bondeliv”

Flere delingsmuligheter

Verdighet er et ord som kan vekke ulike assosiasjoner hos ulike mennesker. På www.globaldignity.org har de formulert fem verdighetsprinsipper som et godt utganspunkt. Prinsippene er ikke ment som en definisjon av begrepet verdighet, men som et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss – og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger.

1. Every human being has a right to lead a dignified life.
2. A dignified life means an opportunity to fulfill one’s potential, which is based on having a human level of health care, education, income and security.
3. Dignity means having the freedom to make decisions on one’s life and to be met with respect for this right.
4. Dignity should be the basic guiding principle for all actions.
5. Ultimately, our own dignity is interdependent with the dignity of others.

Global Dignity Day 2011

Torsdag 20. oktober 2011 er det igjen Global Dignity Day på en rekke videregående skoler rundt om i hele verden. I noen timer skal alle 1. klassinger på 180 videregående skoler i landet vårt, og i over 50 andre land, jobbe med tematikken verdighet. De skal snakke om hva verdighet betyr for dem, de skal dele sine egne verdighetshistorier – først i små grupper, noen også for hele klassen, og noe få for alle klassene på sitt trinn. De skal også skrive brev til seg selv om ett år og fortelle seg selv hva de konkret vil gjøre i hverdagen for å vise mer verdighet overfor andre mennesker. Det hele er ment å være en bevisstgjørende øvelse med fokus på hvordan elevene kan påvirke den verden vi lever i gjennom sin egen holdning og handlinger.

Vi kan alle delta

Jeg skal være med som frivillig veileder i en klasse på Oslo Handelsgymnasium. Det er min egen gamle skole hvor jeg var russ i 1989. Jeg har ikke vært der siden, så det skal bli artig å oppleve Handelsgym-elever anno 2011. I fjor var jeg på Grefsen VGS, en opplevelse som var så positiv at jeg ønsker å delta igjen i år. Jeg opplever at alt jeg jobber med til daglig, som f.eks. Leadership by Heart, handler om verdighet. Men det er sjelden jeg får gleden av å møte 16-17 åringer på denne fine måten som jeg gjør under Global Dignity Day. Hvis du har umgdom hjemme er også Global Dignity Day en god anledning til å snakke om verdighet og hvordan vi møter andre mennesker. Vi kan alle delta på vår måte.

Jeg er takknemlig for muligheten til å delta på min måte – og jeg gleder meg!

Flere delingsmuligheter

Jeg har prøvd noe nytt, artig og deilig! Yoga for late mennesker, kombinert med massasje. Eller som det egentlig heter: Yogamassasje. Her deler jeg mine erfaringer og det jeg nå vet om yogamassasje.

Yogamassasje er helt perfekt for deg som aldri får meldt deg på en yogaklasse, men kjenner at du trenger å bli myket opp. Slik som min kropp som har passert 40 år og får alt for lite trening. Det er også perfekt for deg som liker velværen i å få deilig massasje og god behandling av et dedikert og dyktig menneske. Den dedikerte og dyktige personen jeg fikk treffe var friskvernskonsulent Åse Dagny Sletta. Hun har praksis på Briskeby i Oslo. Etter behandlingen tok jeg opp en samtale med henne om hva vi hadde gjennomgått. Lydopptaket finner du nederst i artikkelen.

Slik var min opplevelse

Under hele behandlingen ligger eller sitter jeg på en madrass på gulvet, mens Åse Dagny hjelper min kropp å finne tilbake til sin naturlige flyt og harmoni ved hjelp av massasje og yogainspirerte tøyninger som hun utfører på meg. Jeg gjør i grunnen ikke så mye, annet enn at jeg hele tiden blir oppfordret til å jobbe med pusten. Det gjør meg veldig til stede og oppmerksom på kroppen – og det føles godt. Til tider er jeg så avslappet at jeg ikke kjenner min egen kropp lenger. Jeg har en opplevelse av at noen gjør noe med kroppen, men lurer samtidig på om det er min kropp? Jeg kjenner at jeg ikke ER den kroppen, men den er en del av Meg. En veldig interessant opplevelse.

Etter 90 minutter i Åse Dagnys omsorgsfulle varetekt svevde jeg ut av lokalet som et nytt og avslappet menneske. Jeg tror det vil være vanskelig å komme ut fra en slik behandling uten å være fri for stress og bekymringer, og kanskje noen nye sanseerfaringer. Om du trenger hjelp til å få kroppen til å slappe av kan jeg anbefale en time med yogamassasje.

Hva er yogamassasje?

Etter min nye opplevelse spør jeg friskvernskonsulent Åse Dagny Sletta om hva jeg egentlig har opplevd.

Klikk her og hør min samtale med Åse Dagny Sletta

I tillegg kan jeg nevne at yogamassasje er en urgammel healing teknikk som opprinnelig oppsto i India. Kusum Modak i India har utviklet metoden, fra kunnskap om Ayurveda og iengar yoga. I en liten grønn brosjyre kan jeg lese at yogamassasje er en behandlingsform som virker dypt i bindevevet, og løser opp spenninger og blokkeringer i kroppens muskulatur. Det er en helhetlig behandling som virker både på det fysiske, psykiske og energetiske nivå av mennesket, kan Åse Dagny fortelle meg. Selve behandlingen er en blanding av massasje og yogainspirerte tøyninger som terapeuten utfører på klienten.

Relaterte linker

• Her kan du lese om Åse Dagny Sletta
• Bildet øverst er hentet herfra

Flere delingsmuligheter

30 sekunders blogg

Jeg er takknemlig for alt livet gir meg. Akkurat nå; en nylaget kaffe og en kanelsnurre som smelter i munnen. På stolen ligger buksen jeg har lett så lenge etter. Når kaffen er tom prøver jeg den på. Jenta bak disken smiler og trakterer kaffe like elegant som hun finner frem klær. For en genial idé, kafé og butikk med alt du trenger til reisen, på samme sted. Jeg koser meg – og gleder meg. En sang med Billy Holiday. En trompet så klar. Er det Louis Armstrong mon tro? Jeg er allerede på reise til et annet sted. New Orleans, French Quarter. En annen tid. Alt dette på ett sted, Chillout Travel Centre på Grünerløkka. What a bliss! – Oh, lucky me, synger Billy. Oh, lucky me, tenker jeg.

Aktuelle linker

• Chillout Travel Centre på nett
• Chillout Travel Centre på Facebook
• Om Billy Holiday (Wikipedia)
• Billy Holiday – The official site of Lady Day
• Om Louis Armstrong (Wikipedia)

Flere delingsmuligheter

Lavkarbo eller helt rått? Eller passer dr. Audun Myskjas balanserte kosthold deg bedre? Og hva med trening: Sprelsk zumba eller meditativ yoga? Har dette noe med helhetlig helse å gjøre?

Å ha oppmerksomhet på, og ta ansvar for, egen helse er en viktig del av det å leve bevisst. Og jeg tenker at helse er mye mer enn å unngå sykdom. Derfor snakker jeg om helhetlig helse, som for meg handler om å være i balanse i hele systemet og ta vare på det hele mennesket med kropp, sinn og sjel. Altså å finne balansen mellom vår mentale, emosjonelle, fysiske og åndelige tilstand. Derfor har jeg tidligere skrevet om fire aspekter ved tiltedeværelse. Jeg tenker at vår helse er et slags baromeer på om vi lykkes i å være i balanse.

Helhetlig helse – slik jeg ser det – inkluderer hva slags mat vi spiser, hvordan vi bruker kroppen vår, hvordan vi stiller sinnet og reduserer stress, hvordan vi møter følelser, hva vi tror om hvem vi egentlig er, hvordan vi opplever virkeligheten og hvordan vi velger å møte mennesker rundt oss. Flere ting kunne sikkert vært nevnt. Kanskje handler helhetlig helse aller mest om et nærvær til oss selv, til naturen og andre mennesker?

I grunnen har jeg hele mitt liv vært opptatt av balanse, den gyldne middelvei, ikke for mye, ikke for lite osv. Så det er vel ikke så overraskende da at jeg både har utdanning som siviløkonom og innen ulike healing retninger. At jeg har jobbet mange år som konsulent med ulike mentale forståelsesmodeller, og hele tiden hatt fokus på samhandling gjennom å sette ord på følelser. Eller at jeg i mange år har dykket inn i den åndelige og multidimensjonelle sfære, og i det siste har fått et større fokus på det fysiske, inkludert mat, trening og velvære.

Det måtte jo bare ende i noe som integrerer alt sammen i ett prosjekt. For meg ble det et prosjekt som nå heter inBalance – møteplass for helhetlig helse. Den første møteplassen er et HelseCruise på Stena Saga lørdag 24. september 2011. LeveBevisst.no er initiativtaker, og med meg på laget som grunnleggere har jeg fått Stena Line Norge og Hippie Media.

Nå inviterer jeg deg til å bli med på 24 timers HelseCruise lørdag 24. september. Og du, akkurat nå får du kr. 300,- i bestill-tidlig-rabatt på www.stenaline.no/inbalance (ved bestilling innen 18. september).

Bli med LeveBevisst.no på en helt annerledes helseopplevelse med Jon Schau, Audun Myskja og mange flere dyktige foredragsholdere, instruktører og terapeuter på inBalance HelseCruise. Dette blir både en flott høsttur på sjøen, en inspirerende opplevelse og en mulighet til å ta en ny vending i livet. Selv skal jeg holde foredraget “Lev fra hjertet – transformer ditt liv!” (kl. 14.00 i Auditoriet) og jeg skal guide en opmmerksomhets-/mindfulness øvelse (kl. 16.00 i Horizont).

Det er godt å finne balansen!
Håper vi sees på sjøen!

PS!
Jeg gleder meg kanskje aller mest til felles nattmeditasjon under stjernehimmelen. Tente lykter viser vei ut i høstnatten og opp på toppdekket der tibetanske syngeboller sender sine beroligende vibrasjoner ut i natten. En natt som av mange regnes som inngangen til den siste fasen i Maya indianernes kalender. Ssammen mediterer vi i stillhet. Vi mediterer for fred og kjærlighet i oss selv, og for verden. Velkommen til en fredfylt natt!

Se hele det mangfoldige programmet på www.inbalancehelse.no/program-h2011

Flere delingsmuligheter

Å være helt ærlig betyr for meg å fortelle om virkeligheten slik jeg opplever den. Jeg kan ikke fortelle om noe slik det er – objektivt sett – fordi det kanskje ikke finnes noen objektiv sannhet? Jeg kan bare fortelle om noe slik det er for meg – subjektivt sett – fordi alt som er oppleves individuelt.

Å fortelle sannheten er da å være ærlig om mine egne opplevelser, om min versjon av virkeligheten.

Å møtes i sannhet er å være helt ærlig om mine opplevelser i møtet med et annet menneske. Det er å ta ansvar for det som er mitt – mine observasjoner, mine tanker, mine følelser og mine behov, som oppstår i møtet med den andre. Og så sette ord på det uten å vurdere eller dømme den andre.

Å møtes i sannhet opplever jeg å ha transformerende kraft.
Det gjør noe med relasjonene mellom oss.
Det gjør noe med situasjonen vi befinner oss i.
Det utløser kreativ energi og forløser potensial fordi det løser opp i de energiblokkeringene som våre undertrykte følelser og behov skaper.

Å møtes i sannhet er begynnelsen til å skape den verden vi alle ønsker oss.
Og det hele begynner hos deg.

Er du klar for å møte dine venner, din livspartner, dine barn, dine kolleger og sjefen i sannhet?

PS! Denne teksten er inspirert av Jon Schau sin bok Jons bok 2, som jeg har omtalt her. Ordene er likevel mine, og det er mine egne refleksjoner og erfaringer jeg beskriver. Og så er det bare sant hvis det er sant for deg…

Bildet har jeg lånt her

———————————————

Hvis du likte denne artikkelen vil du kanskje også like:

• Savnet etter den jeg egentlig ER
• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Fra blokkering til potensial
• Slik møter du andres følelser
• Hva er virkelig for deg?

———————————————

Jon Schau vil dele av sin varme humor og dype visdom på inBalance HelseCruise lørdag 24. september 2011. Jeg skal selv holde foredraget Lev fra hjertet – transformer ditt liv. inBalance er mitt seneste prosjekt med den hensikt å gi mennesker inspirasjon og ny bevissthet rundt helhetlig helse. Du er også velkommen til å være med! Se programmet her og Bestill din billett her.

Flere delingsmuligheter

Jeg har gledet meg til denne boken lenge. Eller ”lenge” er et spørsmål om oppfatning av tid. Helt siden Jon Schau fortalte meg at han skrev på Jons bok 2, og vi satt og snakket sammen om det som har blitt til det første kapitlet i boken; om oppdagelser, ofte solgt som påbud. Det var en gang på våren 2011. Den gangen leste Jon Schau høyt for meg det som skulle bli bokens forord. Jeg husker det godt. Det gjorde noe med meg. Jeg ble helt stille, og jeg kjente takknemlighet for opplevelsen.

Nå ligger den ferdige boken foran meg. Jeg er spent. Vil forordet treffe meg på den samme måten igjen? Vil resten av boken følge opp? Vil Jons samtaler med Gud berike meg? Berøre meg? Bevege meg? Det er bare én måte å finne det ut på. Jeg må oppleve hva som skjer med meg når jeg leser.

Da jeg fortalte Jon Schau at jeg ville skrive en omtale av boken hans sa han straks: ”Vær helt ærlig!” Det vil jeg være.

——–

Allerede etter forordet måtte jeg lese høyt for kjæresten min – som jeg fortsatt kaller hun jeg er gift med – så vi kunne reflektere sammen rundt innholdet. Jeg skjønte da at dette kunne bli en lang og spennende bok.

Jons bok 2 er egentlig en passe tynn bok. Bare 142 sider. I tillegg er det mange steder langt mellom setningene. Med andre ord; det er få ord. De er få, men svært ofte veldig presise. Det betyr at ordene inneholder mye som jeg stadig må fordøye, tenke på, smake på, reflektere over, og noen ganger dele med kjæresten min så vi kan snakke om det. Og plutselig er kapitlet tre ganger så langt, innholdet dobbelt så dypt, og jeg ett skritt nærmere meg selv. La deg derfor ikke lure av bokens beskjedne ytre mål. Det er det som er inni som teller.

Noen kapitler er korte. Veldig korte. Bare én eller tre setninger. Andre er på flere sider.

De korteste kapitlene kaller Jon Schau for essenser. For meg fremstår de nærmest som små visdomsord fra Jon, presentert som komprimerte ”sannheter” om livet og virkeligheten. Det er ikke alltid det fungerer så bra for meg. De små ”sannhetene” treffer meg ikke alltid like godt som resten av boken. De får meg ikke nødvendigvis til å gjenkjenne meg selv eller noe fra mitt liv. De berører meg ikke slik jeg hadde ønsket der og da. Det kan bli litt som å lese seg gjennom en sitatbok. Da kommer jeg plutselig til et metningspunkt der sitatene til slutt bare er ord, uten mening. Uansett hvor dype og gode de er. Jons essenser bør derfor ikke leses i raskt tempo. De krever litt tid og innsats av leseren. Ja, kanskje også at du kommer tilbake til dem. I alle fall merker jeg at jeg finner tilbake til flere av dem etter første gjennomlesning av boken. Så noe må det være i dem som jeg ikke merket ved første øyekast.

De litt lengre kapitlene på 1-3 sider som er Jons samtaler med Gud liker jeg veldig godt. Disse samtalene opplever jeg som både mer personlige, nære, relevante og morsommere å lese enn essensene. Ikke morsomme i betydningen fulle av humor, noe du kunne vært forledet til å tro siden Jon Schau er komiker, men morsomme fordi de ofte forteller noe som jeg gjenkjenner som mitt eget. De handler om MEG, og min opplevelse av meg. Og her er vi inne på noe annet morsomt med Jons bok 2, nemlig Jons Schaus måte å omtale det jeg selv kaller mitt fulle potensial, eller den jeg egentlig ER. Jon Schau kaller det Meg eller MEG. ”Vi har alle noe i oss som vi kaller Meg”, sier Jon. Eller som i første kapittel der han på side åtte skriver: ”Jeg oppdaget at MEG og Gud er det samme…”

Det er ingen tvil om at jeg har hatt mange fine opplevelser mens jeg har lest Jons bok 2. Jon Schau gir raust av seg selv. Det gir en nærhet og varme som inviterer meg til å åpne opp meg selv. Til å søke innover – mot sannheten i mitt hjerte. Noe har gitt gjenkjennelse, noe har ført til undring, noe har gitt a’ha opplevelser og større forståelse, noe har skapt motstand og noe har ført til latter og glede. Jeg tror det er slik Jon Schau har ønsket at boken skal være. Da har han lykkes.

Boken kan leses på mange måter. Velg den som passer deg best. Det viktigste, synes jeg, er at boken krever tid. Ikke til selve lesingen, men tid til din egen opplevelse.

God opplevelse!

————————————————————————————-

Relaterte linker

• Du kan bestille Jons bok 2 på Capris.no
• Her finner du Jons første bok
• Her er Jon Schaus hjemmeside
• Boken er utgitt på HippieMedia

————————————————————————————-

Jon Schau vil dele av sin varme humor og dype visdom på inBalance HelseCruise lørdag 24. september 2011. inBalance er mitt seneste prosjekt med den hensikt å gi mennesker inspirasjon og ny bevissthet rundt helhetlig helse. Du er også velkommen til å være med! Bestill din billett her.
Les mer om inBalance – møteplass for helhetlig helse her.

Flere delingsmuligheter