Categories
Planeten vår Samfunn i endring

For at det skal virke må ALLE vite om det! Kan vi klare det?

Har du hørt om FNs nye bærekraftsmål? De gjelder for alle land – både fattige og rike – og vi skal nå dem innen 2030. Nå skal syv milliarder mennesker få vite om målene, og LeveBevisst.no vil bidra til å spre budskapet.

25. september 2015 forpliktet 193 verdensledere seg til FNs 17 bærekraftsmål for å oppnå tre ekstraordinære ting i løpet av de neste 15 årene: få slutt på ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og urettferdighet og å bremse klimaendringene.

Men hvis målene skal nås, må alle vite om dem; du kan ikke kjempe for dine rettigheter hvis du ikke vet hva dine rettigheter er. Du kan ikke overbevise verdens ledere om å gjøre det som må gjøres hvis du ikke vet hva det er du skal overbevise dem om å gjøre. Hvis målene er kjent, vil de ikke bli glemt. Derfor mener vi i LeveBevisst.no det er viktig å bidra til å fremme kjennskap til FNs globale mål.

Se videoen der en rekke kjente mennesker forteller deg om alle de 17 målene

The Global Goals
Klikk her for større versjon av bildet

De 17 nye bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015, og de ble lansert med brask og bram over hele verden, gjennom blant annet en stor konsert i Central Park i New York, Global Citizen Festival, med verdenskjente artister som Beyonce Knowles, Pearl Jam, Coldplay og Ed Sheeran. Målet var at syv milliarder mennesker skulle få vite om de globale målene i løpet av syv dager.

Hvis du ikke kjente til FNs globale mål allerede betyr det at ikke alle vet om dem ennå. Men nå som du vet om dem kan du også være med å spre dem.

Hva kan du gjøre? – #TellEveryone

Hjelp FN å dele bærekraftsmålene, slik at enda flere vet hva de dreier seg om. Her er noen forslag fra FN til hva du kan gjøre: Ta en Global Goal selfie. eller score et Dizzy Goal, eller lag en “We the people”-video.

Men viktigst av alt: Bruk knappene nedenfor og del på sosiale medier. Takk!



Illustrssjonsbildet øverst er fra Getty Images
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Hvem er de mest innflytelsesrike i verden?

De 100 spirituelt mest innflytelsesrike levende menneskene i verden

Watkins Magazine lager hvert år en liste over verdens 100 spirituelt mest innflytelsesrike mennesker. De tre viktigste kriteriene for å komme på listen er som følger:

  1. Personen må være levende 1. januar samme år.
  2. Personen må ha gitt et unikt og spirituelt bidrag på global basis.
  3. Personen blir stadig Googlet, finnes i Nielsen Data, har en egen oppføring i Wikipedia, og blir kontinuerlig snakket om på internet.

Det er altså ikke for hvem som helst å havne på denne listen hvor vi blant annet finner Dalai Lama på første plass og Pave Francis på andre plass.

Flere av de vi har skrevet om, gjengitt eller møtt her på LeveBevisst.no står også på listen.

Dette er bare for å nevne noen. Du kan jo se hvem flere du finner på den komplette listen. Klikk lenken nedenfor.

The 100 Most Spiritually Influential Living People in 2015

 

 

Categories
Planeten vår

Uten ett ord vil denne 6 minutters kortfilmen gjøre deg stum

Dette korte klippet er hentet fra filmen Samsara, en ny dokumentarfilm helt uten tale fra filmskaperne Ron Fricke and Mark Magidson. Filmen er spilt inn i 25 land over en femårs periode. Den er én av bare en håndfull filmer de siste 40 årene som er spilt inn i 70 millimeter.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi

Sveits vil innføre borgerlønn. Bør Norge gjøre det samme?

Tenk deg at alle i landet over 18 år fikk utbetalt en fast månedlig sum i borgerlønn, bare for å være i live. Tenk deg at det gjaldt deg.

Hvilke muligheter ville det gi deg?
Hvordan ville du begynne å tenke om verdien av mennesker?
Ville du slutte å jobbe? Eller bare begynne å gjøre noe du faktisk hadde lyst til?
Hva tror du ville skje med fattigdommen i landet?
Hva med helsa vår? Eller omsorgen i samfunnet?

Borgerlønn kan sees som en reform av velferdsstaten. De sosiale rettigheter er knyttet til at man er et menneske og ikke til opparbeidede rettigheter fra arbeidslivet. En borgerlønnreform kan bidra til å frigjøre kreativitet, og ta bort stigmatisering og skyldfølelse, i hvert fall er det det som er tanken.

I norge er det bare Venstre og Miljøpartiet de grønne som har tatt til ordet for borgerlønn. Nå får de følge av stadig flere rundt om i verden og et Europeisk samarbeid.

The New York Times har publisert en artikkel av økonomijournalist Annie Lowrey i The Times der hun belyser utfordringer og muligheter rundt innføring av borgerlønn. Hun stiller spørsmålet om borgerlønn kan være det rette for USA også?

Switzerland’s Proposal to Pay People for Being Alive

This fall, a truck dumped eight million coins outside the Parliament building in Bern, one for every Swiss citizen. It was a publicity stunt for advocates of an audacious social policy that just might become reality in the tiny, rich country. Along with the coins, activists delivered 125,000 signatures — enough to trigger a Swiss public referendum, this time on providing a monthly income to every citizen, no strings attached. Every month, every Swiss person would receive a check from the government, no matter how rich or poor, how hardworking or lazy, how old or young. Poverty would disappear. Economists, needless to say, are sharply divided on what would reappear in its place — and whether such a basic-income scheme might have some appeal for other, less socialist countries too.

> Les hele artikkelen på The New York Times Magazine

 


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Polly Higgins vil stoppe massive ødeleggelser av økosystemer – og hun trenger din støtte

And there they were. On stage. Together. In Oslo. Two amazing people, deeply inspiring and almost ridiculously brave. And yet human beings, like me, like you. Charles Eisenstein and Polly Higgins (Wish20 End ecocide2020). You could say they discussed law and economics and politics. But they used words like Beauty. Sacred. Love. Connection. Words that form a fundament for our new story. It’s the story of the more beautiful world our hearts know is possible.

Ordene tilhører min venn Åsmund Seip, og er hentet fra hans Facebook profil. Han beskriver sin opplevelse av Charles Eisenstein og Polly Higgins da vi hørte dem på Månefisken i Oslo mandag 11. november 2013. Vi satt på første rad, for vi ville ikke miste et ord. Vi lyttet med hjertet hvor det vi hørte ga gjenklang. Det var fantastisk flott å høre de to i en vakker og engasjert dialog, både med hverandre og med den fullsatte salen. To av hovedprinsippene de delte med oss var “vi må endre historiene vi forteller om verden” (Eistenstein) og “first, do no harm” (Higgins). Du kan se Polly Higgins sitt foredrag på TED lenger ned i denne artikkelen.

Polly Higgins innehar for tiden den ærefulle posisjonen som Arne Næss professor ved Universitetet i Oslo. Hennes arbeid som advokat for næringslivet i London åpnet øynene hennes for de ødeleggelser av naturen en bedrift kan tillate seg i jakten på profitt. Hun engasjerte seg i det som nå er hennes arbeid, å få på plass en internasjonal lov mot ecocide (forbrytelser mot naturen) som den femte forbrytelsen mot fred.

Her er Polly Higgins’ egen definisjon av ecocide:

Ecocide is the extensive damage to, destruction of or loss of ecosystem(s) of a given territory, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.

Nå kan du se og høre foredraget Polly Higgins holdt på TEDxExeter i mai 2012

Statoil ville blitt dømt for sitt tjæresand projekt

Et internasjonalt lovverk mot ecocide vil kunne endre deler av den økonomiske modellen vår. Når det blir straffbart å tjene penger på å ødelegge naturen og økosystemene vi er avhengige av, så vil ressursene allokeres til andre områder. For eksempel ville oljesandprosjektet i Alberta, Canada – som er det største ecocide-området i verden med 45.000 kvadratkilometer ødelagt natur – blitt dømt etter denne lovgivningen og dermed ikke vært mulig å gjennomføre. Ressursene ville da kanskje heller blitt rettet mot utvikling av fornybar energi?

Det er noe stort ved denne flotte damen fra Skotland som egenhendig og med enormt mot tar på seg oppgaven å stoppe massive ødeleggelser av natur og økosystemer gjennom internasjonale rettsprinsipper. For som Polly selv sier, det trengs bare én statsleder fra ett av FN medlemslandene for å fremme forslaget om et slikt lovverk.

Din støtte teller

Men ingen statsledere er villige til å fremme et slikt forslag for FN uten at de vet at de har støtte i store deler av befolkningen. Lobbyistene fra næringslivet kommer til å komme raskt på banen, og de er sterke. Derfor er det så viktig at vanlige mennesker som deg og meg over hele verden viser at vi står bak et slikt forslag gjennom å snakke om det, skrive om det og ikke minst ved å støtte aksjonen Wish20 End ecocide2020 med vår signatur.

Du kan støtte aksjonen Wish20 fra boksen rett nedenfor her eller du signere og legge igjen en rapport på aksjonens hjemmeside. Det er også bra om du signerer denne kampanjen på Awaaz.org. Dette er en bevisst praktisk handling du kan gjøre nå – og som kan være med på å endre verden på et svært viktig område.

 

Categories
Ny økonomi Planeten vår Samfunn i endring

Tenk om bærekraft var noe vi gikk for 100% nå! IKEA gjør det.

IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over.
IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over. Se video om deres satsing på bærekraft nederst i artikkelen.

Hvis du har vært innom et IKEA varehus i løpet av de siste årene har du sikkert fått med deg “den uendelige listen” til IKEA. Det er en liste over store og små forbedringer IKEA gjør for at deres virksomhet skal bli stadig mer bærekraftig. Kontinuerlig forbedring er ett av mange prinsipper som de fleste chartere og handlingsprogrammer innenfor bærekraft er enige om.

Sitat av Steven HowardBærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn (ref. Wikipedia). Å ta bærekraft på alvor er et nødvendig samfunnsansvar for oss alle.

Dette samfunnsansvaret tar IKEA på alvor. De går for det 100%, i motsetning til alt for mange andre bedrifter og virksomheter som går mer eller mindre halvhjertet inn for det, slik jeg opplever det.

I mange tilfeller kan det virke som bedrifter fortsatt ser på samfunnsansvar (CSR, Corporate Social Responsibility) som et ad-on til deres egentlige formål – å tjene mest mulig penger koste hva det koste vil (ofte omtalt som “maximising shareholders value”).

Forbrukere derimot reagerer ofte positivt på bedrifter som bryr seg om mer enn å tjene penger. Så mye har bedriftene skjønt. Sitat av Steve HowardMen det holder ikke å skaffe seg et par CSR prosjekter og snakke pent om miljø som en del av markedsføringsstrategien, mens den egentlige hensikten om å øke profitten fortsatt styrer både strategien og kulturen i selskapet. Da blir det ikke autentisk, og heller ikke bærekraftig.

Jeg tror vi er nødt til å få flere selskaper som IKEA som snur det hele rundt og ser at hensikten til en hver virksomhet må være å tjene fellesskapet og bedriften på best mulig måte gjennom å gi samfunnet noe det trenger nå og samtidig ta sin del av ansvaret for fremtiden ved å etterstrebe en positiv påvirkning på mennesker og miljø.

Det korresponderer også med Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 som definerer bærekraftig utvikling (sustainable development) som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

Hva om det å tjene mye penger heller kunne være et ad-on til en høyere hensikt, en slags bonus for å gjøre ting riktig, og ikke motsatt? Forstå meg rett. Det å tjene penger er en del av det å drive bærekraftig. Å drive en virksomhet for kreditors regning er uetisk, og ikke bærekraftig. Men det er når det å tjene mye penger for pengenes skyld overskygger en høyere hensikt som tjener fellesskapet, at jeg mener det blir galt. Og der opplever jeg at mange bedrifter er i dag. Det holder ikke lenger.

Jeg er overbevist om at det er nettopp de virksomhetene som forfølger en høyere hensikt om å etterlate et positivt avtrykk i verden som også kommer til å tjene mest penger. Og slik bør det være.

En virksomhets samfunnsansvar og engasjement for bærekraft må være autentisk, helhjertet og integrert i hele virksomhetens kultur, strategi og drift. Det holder ikke lenger med CSR som et halvhjertet ad-on til grådighetens profitt-jag. Vi må våge å gå for bærekraft 100%.

Er du leder i posisjon? Lær av IKEA. Se TED-foredraget nedenfor og bli inspirert.

 

Categories
Samfunn i endring

Nå kan du gjøre et verdivalg

I dag ble jeg inspirert til å snakke om hvordan du kan gjøre et verdivalg som virkelig teller.

Jeg pleier vanligvis ikke å snakke om politikk på LeveBevisst.no, men denne gangen kan jeg ikke la være. Det er simpelthen for viktig for fremtiden vår, og ikke minst for fremtiden til våre barn og barnebarn.

Jeg har selv to barn, og jeg kjenner hvor vikitig det er for meg at de får muligheten til å leve i en verden med ren natur, ren mat, god helse og en mer helhetlig livsanskuelse med reell respekt for mangfold og ulike behov.

Jeg liker ikke at noen store aktører i næringslivet skal få berike seg på bekostning av klodens klima, rent vann, biologisk mangfold og like menneskerettigheter for alle. Jeg liker heller ikke løsninger som så tydelig bærer preg av frykt for det fremmede og klare ønsker om å separere oss fra alle med en annerledes kulturbakgrunn enn vår egen. Noen kaller det for fremskritt. Jeg kaller det kulturelt tilbakeskritt.

Nå på mandag 9. september er det Stortingsvalg. Da ønsker jeg meg slutt på frykt- og grådighetssamfunnet.

Du kan bidra til at det blir et reelt verdivalg

De tradisjonelle blokkene – venstresiden mot høyresiden – tilbyr egentlig ikke noe reelt verdivalg. De vil gjerne ha deg til å tro det, men faktum er at nesten alle de tradisjonelle partiene stort sett er enige om én felles verdi – mer av det samme. Det er business as ususal, med litt ulike valg av virkemidler. Men pila peker i den samme retningen, mot fortsatt vekst. Og det er ikke mot en bærekraftig fremtid.

Det må en radikal endring til i både forbruk, jordbruk og matproduksjon, og ikke minst i valg av energikilder. Oljealderen må – og vil – ta slutt før oljen tar slutt. Det må Norge som oljeeksporterende land begynne å omstille seg for. Ifølge Tony Seba, en energi ekspert fra Stanford University, vil solkraft gjøre fossilt brennstoff avleggs innen 2030. Det er ikke så veldig lenge til.

Vi trenger en myk overgang fra vår oljeøkonomi til en økonomi basert på grønne jobber, og den overgangen må vi starte på raskere enn de fleste partiene i Norge ser ut til å ønske seg.

Slik jeg oppfatter det, er Miljøpartiet de grønne den eneste garantisten for at dette temaet blir tilstrekkelig raskt løftet opp på den politiske agendaen. Det handler om Norges fremtid, og om en global klima-fremtid. Derfor vil jeg stemme på Miljøpartiet de grønne på mandag.

Kaster jeg bort stemmen min?

Det er mulig du tenker at en stemme til de grønne er en bortkastet stemme fordi de er så små, og fordi de ikke har en god nok politikk på alle områder? Jeg forstår at det er lett å tenke slik. Det har jeg også gjort. Men jeg tror ikke det er et riktig bilde nå.

Miljøpartiet de grønne ligger i år an til å få minst én representant inn på tinget. Med din og min stemme kan de fort passere sperregrensen og få utjevningsmandater. Da kan de få en Stortingsgruppe på mellom 6-10 personer. Uansett blir de ikke store nok til å styre uten et korrigerende samarbeid med mer erfarne partier. Derimot kan de bli store nok til å vise alle norske politikere, uavhengig av parti, hvilke verdier for fremtiden som er viktig for en økende andel av det norske folk. De kan dermed bidra til å sette ny kurs i politikken.

De tre partiene med sterkest miljøpolitikk er Miljøpartiet de grønne, Venstre og SV. Av disse mener jeg Miljøpartiet de grønne er det eneste som egentlig representerer en ny bevissthet og nye verdier i den norske politikken fordi deres miljøpolitikk ikke bygger på mer av det samme, men faktisk endring.

Selv med én prepresentant på Stortinget vil Miljøpartiet de grønne utgjøre en forskjell. Og passerer de sperregrensen kan de bli en svært viktig endringskraft som fremtidige generasjoner vil takke oss for. Din stemme på mandag er en stemme for fremtiden.

Min oppfordring til deg er derfor: Tenk Nytt – Stem Grønt.

Godt valg!

signatur Geir


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi

25 måter du kan ta del i gaveøkonomien på

Hver gang du gjør en tjeneste for familiemedlemmer, venner, naboer eller noen du ikke kjenner, så tar du del i det vi kaller gaveøkonomien. Det er lett å finne måter å bidra på, og det er gøy, befriende og skaper fellesskap.

Nedenfor gir jeg deg 25 forslag til hvordan du kan ta del i gaveøkonomien i ditt lokalmiljø.


Vil du vite mer om hva gaveøkonomi går ut på?

Jeg anbefaler deg å bruke 12 minutter på å se denne kortfilmen med Charles Eisenstein hvor han forklarer gaveøkonomien og dens implikasjoner på samfunnet. I min forrige artikkel beskrev jeg hvordan vi gjennom pengeøkonomien har mistet vår tilknytning til lokalmiljøet, og jeg fortalte om Charles Eisenstins sin siste bok, Sacred economics, som du kan lese gratis på nettet. Om du vil ha en litt kortere innføring i gaveøkonomien kan du lese denne artikkelen av Charles Eisenstein i magasinet Yes!


 Her er 25 måter du kan ta del i gaveøkonomien på

  1. Organiser et vedlikeholdsteam av mennesker som er praktisk anlagt og kan hjelpe til med små reparasjoner og vedlikehold hos deg selv og andre i lokalmiljøet.
  2. Gjør hageutstyr, gressklipper, elektrisk verktøy, biljekk og andre verktøy som brukes sjelden tilgjengelig for dine naboer og venner så ikke alle behøver å eie alt. Hvis det er du som mangler noe, be noen i lokalmiljøet om å få låne i stedet for å kjøpe.
  3. Sett opp en åpen gruppe på Facebook for ditt lokalmiljø der dere kan bytte eller gi bort klær, sportsutstyr og gjenstander dere ikke trenger lenger, og tilby eller etterspørre nabotjenester og lån av utstyr. Unngå å åpne gruppen for kjøp/salg, da blir det fort et pengebasert marked lik det vi er vant til. En slik gave-gruppe er utrolig virkningsfull og skaper veldig fort en gi-bort-og-hjelpe-hverandre mentalitet i nabolaget.
  4. Gi bort ting du ikke trenger på Finn.no (Torget>Gis bort) eller til et lokalt loppemarked.
  5. Plukk sopp og ville bær. Vurder hvor mye du trenger selv og gi resten til venner, naboer og andre som kan trenge det.
  6. Tilby folk i lokalmiljøet eller andre venner å plukke frukt og bær fra hagen din (hvis du har) i stedet for å la nedfallsfrukten råtne.
  7. Hvis du ikke har egen frukthage, tilby deg å hjelpe noen som har frukthage med å høste frukten. Sannsynligheten er stor for at du vil få litt av innhøstingen. Du kan også starte eller bli med i en fruktdugnad lik den de har i Horten.
  8. Dyrk dine egne grønnsaker og gi noe av avlingen bort.
  9. Har du mye dyrkingsplass kan du tilby andre å dyrke egne grønnsaker på en del av din jord. Da blir det mer sosialt å jobbe i hagen og dere kan dele kunnskaper.
  10. Del overskuddsfrø og stiklinger med andre. Dette kan du gjøre helt på egen hånd eller gjennom organiserte tiltak slik som hos Majobo.
  11. Tilby deg å være coach eller mentor for en ungdom som trenger ekstra støtte.
  12. Ta litt ekstra vare på et barn som går gjennom en vanskelig periode (f.eks. foreldrene skilles, tap av familiemedlem osv) eller som faller litt utenfor det sosiale fellesskapet blant barna. Inviter barnet hjem på middag med dine egne unger, i dine egne barns bursdager eller til å bli med deg og barna dine på kino. Stopp opp og prat litt ekstra med barnet når du treffer det, vis interesse og spør om det er noe barnet trenger.
  13. Organiser en gjensidig gratis barnevaktordning i nabolaget. Alle foreldre trenger å få en frikveld en gang i blant. Fordelen med en barnevakt fra nabolaget er at det er kort vei for barnevakten og at dere blir bedre kjent.
  14. Bli foster-foreldre og vær en ekstra ressurs for et barn som virkelig trenger det. Dette krever en søknadsprosess, men er en fantastisk gave å gi til vanskeligstilte barn.
  15. Spør en ungdom om hjelp til å finne ut av en nyinnkjøpt teknisk gadget, sette den opp og få den til å snakke med nettverket. Ungdommen vil elske å kunne hjelpe en voksen, noe som gir mestringsfølelse. Og du slipper å dra deg i håret av fortvilelse over teknologisk fremgang.
  16. Involver deg i frivillig arbeid og gi av din tid og ditt nærvær. I Røde Kors kan du f.eks. bidra med leksehjelp, som flyktningguide, i hjelpekorpset eller som besøksvenn. I Norge er vi generelt flinke til frivillig arbeid i skolekorps, speider, idrett osv. Det er bra for fellesskapet.
  17. Tilby deg å lære opp andre i noe du selv er god til, f.eks. spille et instrument, binde fluer, strikke, dyrke grønnsaker og stelle blomster, lage websider, sette opp en blogg, pusse vinduer, lage mat, m.m. Når du selv gir til andre er det også lettere for deg å be om hjelp til noe du ikke kan.
  18. Lag gatefest eller borettslagsfest der alle bidrar med en matrett, kake, drikke eller snacks. Tilbered festen sammen. Benytt hagemøbler lånt fra alles terrasser og balkonger.
  19. Gi kolleger på jobben en skuldermassasje.
  20. Gi flaskepanten din til Røde Kors lotteriet som du finner på panteautomatene.
  21. Ha alltid noen mynter i bukselomma som du lett kan ta opp og gi til en tigger eller en gatemusikant du går forbi.
  22. Del bil med én eller flere naboer.
  23. Gi donasjoner til utviklere av gratistjenester og free-ware som du bruker på nettet, som f.eks. Wikipedia.org, Mozilla.org og LeveBevisst.no
  24. Delta i crowdfunding (folkefinansiering) av filmer, bøker, kunstprosjekter, sosiale prosjekter, forskning, m.m. Du kan støtte et prosjekt du liker eller starte et prosjekt selv. Her finner du oversikt over 10 mulige crowdfunding tjenester.
  25. Bidra til den globale gaveøkonomien med bidrag til mikrolån som gir mennesker i hele verden en sjanse til å lykkes med sin virksomhet og dermed forsørge sin familie. Du finner mer på Kiva.org

Har du flere forslag er det bare å legge dem til i kommentarfeltet – som en gave til oss andre. Takk.


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Osram kaller “evigvarende” lyspære for produksjonsfeil. Kan du påvirke svaret?

I går ble jeg ringt opp av en journalist i Aftenposten som vil lage en sak om planlagt teknisk foreldelse av produkter (planned obsolescence). Han hadde lest bloggen min og sett dokumentarfilmen som du også kan se her. Nå ville han vite hva jeg tenkte om dette temaet.

Hva jeg vet om planlagt teknisk foreldelse

Aller først må jeg si at temaet planlagt teknisk foreldelse er noe jeg ikke vet særlig mye om. Det var Arild Hermstad, leder av Fremtiden i våre hender, som gjorde meg oppmerksom på temaet da han spurte sine Facebook-venner om noen husket navnet på dokumentaren som gikk på NRK 2 i fjor høst? Det var det noen som gjorde, og én person delte linken til dokumentaren på YouTube. Det er den du kan se i min blogg. Utover det som blir presentert i denne dokumentaren vet jeg ikke mye mer om dette temaet, men jeg må innrømme at jeg selv ble litt overrasket over at en så godt dokumentert kartellvirksomhet etablert i 1924 mellom nederlandske Phillips, tyske Osram og franske Compagnie des Lampes har fått påvirke lyspæreproduksjonen i nesten 100 år uten at det er blitt mer snakk om det.

Hva sa Osram til journalisten i Aftenposten?

Journalisten kunne fortelle meg at etter å ha sett dokumentarfilmen ringte han Osram og ba om en kommentar. Osram nektet for at det forelå noen kartellvirksomhet, kunne han fortelle, og så ville han vite hva jeg tenkte om det. – Hvilket annet svar kunne du forvente? spurte jeg.

Kartellvirksomhet er forbudt og enhver som er eller har vært involvert i det vil måtte nekte på det for ikke å gjøre seg selv strafferettslig ansvarlig. Dokumentarfilmen påstår at referater, dokumenter og avtaler fra kartellet ligger i tilgjengelige arkiver, og dermed er det vanskelig å benekte at et slikt kartell har eksistert. Om det fortsatt er virksomt skal ikke jeg uttale meg om, men det trenger det kanskje heller ikke å være siden lyspærer med kort levetid er blitt innarbeidet som standard i bransjen?

Lyspæren er en produksjonsfeil

Da journalisten som ringte meg spurte Osram om den spesielle lyspæren som har lyst kontinuerlig i 110 år i en brannstasjon i California, fikk han følgende svar: – Den er en produksjonsfeil.

Dette synes jeg er et ganske artig svar. En lyspære som lyser i 110 år, og dermed gjør det en lyspære skal gjøre, er en produksjonsfeil, mens lyspærer fra Osram og andre produsenter som lyser i kun et tusentall timer altså ikke er en produksjonsfeil? Er ikke det svaret indirekte en bekreftelse på kartellvirksomhetens mål, der enhver lyspære som lyste over 1.000 timer ble sett på som en feil og ble straffet med bøter fra kartellet? Her er, etter min mening, Osram virkelig ute og sykler. Jeg gleder meg til flere gravende journalister hiver seg over lyspærebransjen og andre bransjer for å finne sannheten om planlagt teknisk foreldelse av produkter og innprogrammerte feil som får oss forbrukere til å måtte kjøpe nye produkter raskere enn det strengt tatt skulle være nødvendig.

Har vi forbrukere makt til å påvirke?

Journalisten fra Aftenposten ville vite om jeg hadde noen forslag til hva vi forbrukere kan gjøre? Har forbrukerne noen påvirkningsmulighet, spurte han? Ja, det mener jeg vi har. Slik jeg ser det er det primært to grunner til at forbruksindustrien frem til nå har hatt så stor makt på oss forbrukere:

  1. Forbrukerne er ikke oppmerksomme på det som skjer.
  2. Forbrukerne klarer ikke å samle seg i en felles handling mot industrien.

Begge disse to faktorene er nå i ferd med å endre seg radikalt.

1) Først må forbrukerne bli oppmerksomme på problemet gjennom saklig og ryddig informasjon om hvordan ting henger sammen. Alt for få vet ennå om det som faktisk foregår og hvordan systemene våre har fått utvikle seg. Her trengs enda mer informasjon ut til folk flest. Jeg er ikke interessert i fargerike konspirasjonsteorier, de skaper bare mer frykt. Det vi trenger er saklig informasjon som opplyser folk til å handle ut fra kjærlighet til fellesskapet vi alle er en del av.

Den viktigste jobben akkurat nå, tror jeg, er å gjøre flere mennesker oppmerksomme på de ulike problemstillinger som truer opprettholdelsen av et sunt, fredfullt og rettferdig samfunn.

Derfor er det så viktig at journalister, dokumentarfilmprodusenter og ikke minst bloggere tar tak i og forteller om alle de ulike områder av vårt samfunn som ikke fungerer slik de burde. Det er mye å ta tak i, og mye som må rettes opp innenfor alt fra skole og utdanning, helse og farmasi, bank og finans, produksjon og salg, rettferdig fordeling, vårt politiske system osv, osv.

Noen mener at blogger er den aller viktigste påvirkningsfaktoren i vår moderne medietid fordi bloggerne kan skrive helt fritt og uten å være kontrolert av andre agendaer, som kommersielle interesser. Vi kan spre informasjonen i alle kriker og kroker, og kanskje til og med være til inspirasjon for journalister i de vanlige mediene?

Så kom igjen alle bloggere, begynn å skriv! Still kritiske spørsmål. Del det du vet. Fortell hva du tenker. La oss vite hvilket samfunn du drømmer om.

Om du ikke har en egen blogg kan du starte med å legge igjen kommentarer på blogger som denne. Dette er viktig!

2) Vi som forbrukere må finne virkningsfulle måter å gå sammen for å yte press på produsenter, politikere og andre med innflytelse på hvordan ting fungerer. Her har teknologier som internett, sosiale medier og mobile løsninger gjort det mye enklere for oss forbrukere å finne hverandre, samle oss og yte felles press. Noen eksempler her er de globale underskriftskampanjene til Avaaz.org og de ulike nasjonale kampanjene til Fremtiden i våre hender, Grønn hverdag m.fl. som klarer å presse industrien til å endre sin praksis, bytte ut skadelige ingredienser i sine produkter osv.

Vi forbrukere har makt når vi står sammen, som når flere millioner mennesker i 436 byer i over 50 land nylig demonstrerte mot Monsanto med sine genmodifiserte organismer og patentering av naturen. Bare i Oslo stilte over 1.000 mennesker opp (link til video) i ”March against Monsanto”. Det kunne vært enda flere om bare flere hadde vært oppmerksomme på problemstillingen og visst hva dette handler om.

Du kan bare endre det du er oppmerksom på

Jeg opplever at et viktig element i vår tid er å kaste lys på alle skygger og få frem det som skjuler seg i mørke kriker og kroker. Det være seg både dine egne indre mørkerom og de som skjuler seg i det offentlige rom. På mange måter er dette to sider av samme sak. Det handler om transformasjon av noe gammelt så noe nytt kan få blomstre. Dette er en tid for å bli oppmerksomme på det som er virkelig her og nå. Dette er en tid for å leve bevisst.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Green deserts – the salt water revolution

What you are about to see is a piece of what is to be a documentary about the people and progress of the visionary Sahara Forest Project – a groundbreaking effort to “green” the deserts.

> KLIKK HER for å lese mer om prosjektet og gi din støtte på Kickstarter

Når du gir $25 eller mer vil du få ditt navn i rulleteksten på den ferdige dokumentarfilmen.

This documentary needs your help. Act now!

You can help make this important documentary come true by supporting it at Kickstarter. Thank you!

Green Deserts - The Saltwater Revolution

Categories
Planeten vår

Kan vi samle hele verden om én felles handling?

Vignett - Ord fra hjertet med Geir Harald HagbergHvert år oppfordrer jeg til det samme her på LeveBevisst.no – én enkel handling, én time over hele verden. La oss slukke lyset for klimaet i år også!

Lørdag 23. mars kl. 20.30-21.30 er det Earth Hour. Da er det bare å finne frem stearinlys og lommelykter, og sette seg ned i stillhet. Hvorfor ikke benytte denne timen til meditasjon?

Kan vi redde miljøet på én time?

Har det noe for seg å slukke lyset i én time, tenker du kanskje?
Hvordan skal det kunne redde miljøet?

Det redder ikke miljøet i seg selv, men signalet vi sender til oss selv og alle andre kan kanskje gjøre det? Det fellesskapet vi føler fordi vi er så mange som gjør den samme handlingen på akkurat samme tidspnkt, og den rolige og positive energien vi sender ut i verden, tror jeg har en veldig positiv effekt på vår kollektive bevissthet. Jeg tror slike markeringer er viktige for å vekke oss opp, og for å samle felles oppmerksomhet og energi i en ønsket retning – mot et mer bærekraftig samfunn med en større følelse av fellesskap. For vi er faktisk alle involvert i dette prosjektet som kalles “livet på jorden”. Det går ikke an å melde seg ut av klubben. Du kan ikke leve her uten å påvirke noe og noen rundt deg. Alt henger sammen! – og det kan kanskje Earth Hour hjelpe oss til å huske på i en travel hverdag?

Earth Hour 2013

En ekstra oppfordring til deg

Hva om vi alle benytter denne ene timen i mørket til å gjøre ingen ting? Hva om du bare setter deg ned i stillhet, gjerne sammen med noen du er glad i, og er oppmerksom på hva det gjør med deg å sitte slik? Hva om du benytter anledningen til å ta inn verden, puste den inn gjennom hjertet, og sende ut lys, fred og kjærlighet med hvert utpust? Hvis vi alle gjorde det under Earth Hour ville verden faktisk forandre seg. Det viser stadig flere studier om effekten av gruppemeditasjoner, slik vi gjør det i nettverket Transformasjon til Enhet. Dette er en mulighet og en oppfordring til deg. Hva du gjør med den er helt opp til deg, Legg gjerne igjen en kommentar her og fortell hvordan du tenker bruke Earth Hour i år.

På lørdag slukker vi lyset i én time mellom kl. 20.30 og 21.30
Resten av året lever vi bevisst med oppmerksomhet på fellesskapet og naturen vi er en del av. Søk enheten i deg selv, søk enheten med andre mennesker og søk enheten med naturen.

Med ønske om en god Earth Hour og en riktig god påske!

hilsen


Hvordan leve mer bærekraftig?

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Slik reduserer du forbruket – og blir mer glad

Jeg liker ikke å kaste ting. Verken det jeg tror jeg selv kan få bruk for senere eller ting jeg tror andre kan få bruk for. Det ligger et grunnleggende element av samvittighet i det hos meg, men de senere årene har det også blitt et spørsmål om miljøbevissthet – mer gjenbruk, redusert transport og ressursbruk og mindre avfall. Realiteten er at med dagens forbruksmønster forbruker vi allerede ressurser tilsvarende 1,4 planeter. Vi har bare én, og akkurat nå låner vi fra fremtiden.

Det er ikke så vanskelig å legge opp til et mer bærekraftig forbruk og samtidig gjøre det du innerst inne kjenner er riktig. Det krever bare at du selv vil det og at du ser mulighetene i ditt nærmiljø og i teknologien vi bruker hver dag.

Her viser jeg deg noen muligheter for lokal gjenbruk av fullt brukbare gjenstander som møbler, sportsutstyr, bøker og magasiner, klær m.m. som du ikke lenger trenger, men som naboen din kan få bruk for.

Start en lokal byttegruppe på Facebook

For ca. en måned siden satt jeg med to store kasser fulle av gamle ringpermer fra utdaterte regnskaper. Alt papiret ble makulert og gitt til papirgjenvinning, men ringpermene synes jeg det var for galt å kaste. De var liksom ikke noe å selge på Finn.no heller. Så hvordan kunne jeg finne noen som hadde bruk for dem? Og helst noen som enkelt kunne komme innom og hente dem?

Jeg fikk en idé om å fortelle alle naboene våre på Løren i Oslo om permene, og samtidig la andre få mulighet til å gi bort ting de ikke trengte. En kveld etablerte jeg den åpne Facebookgruppen Løren – Bytte / Gi bort / Nabotjenester og inviterte de 5-6 naboene jeg var venner med på Facebook. Det tok ikke mange dagene før det rant på med nye medlemmer av gruppen, og fire uker senere har gruppen nærmere 200 medlemmer. Alle fra nærmiljøet, i gangavstand fra hverandre.

Nå er det full aktivitet på gruppen, og barnesko, bøker, terrassevarmere, bord og sofaer, ski og annet gis bort og får nye glade eiere. Dermed får gjenstandene forlenget levetid og naboer som før ikke visste om hverandre blir kjent. I tillegg tilbyr flere nabotjenester som lufting av hunder og pass av barn. Dette er lokal bytteøkonomi med moderne teknologiske løsninger.

Organiser et lokalt garasjesalg

Mange har gjenstander stående i garasjer og på loft som de synes er for verdifulle til å gi bort. Kanskje ønsker du å få litt igjen for en sofa du betalte ganske mye for en gang, eller for skiene som jentungen bare brukte tre ganger før han vokste fra dem? Da kan du organisere et lokalt garasjesalg sammen med flere naboer. Finn et egnet sted, et passende tidspunkt og spre ordet. La alle som vil selge noe komme med sine ting og sette opp sin egen ”salgsbod”. Ha det gøy! Dette krever litt mer organisering enn en Facebook gruppe, men så får dere det sosiale samværet med på kjøpet. Et garasjesalg må jo ha en liten kafe med salg av vafler, kaker, saft og kaffe, synes du ikke?

Støtt ditt lokale loppemarked

Der det finnes et korps eller et idrettslag finnes det som regel også et loppemarked. Å levere gamle, men fullt brukbare ting til ditt lokale loppemarked er også en fin måte å støtte ungdomsarbeidet i ditt lokalmiljø. Bare husk at tingene du leverer inn skal være brukbare. Et loppemarked påføres store kostnader med å kaste alt det som ikke blir solgt. Og så er det lurt å merke av i kalenderen når loppemarkedet holdes. Det kan jo være du finner noe du trenger selv også…

Kjøp og selg på Finn.no

Dersom du verken er på Facebook, orker å organisere et garasjesalg eller vet hvor det finnes et loppemarked, så har du alltid tjenesten Finn.no. Der kan du både kjøpe, selge og gi bort gjenstander du ikke lenger trenger. Å sette inn en annonse for salg av ting og tang koster fra kr. 25,- En annonse for å gi bort noe er gratis. Min erfaring er at for kurante gjenstander med riktig pris er du nesten garantert å bli kvitt gjenstanden i løpet av én dag. Finn.no er et suverent marked for kjøp og salg. Tjen heller noen kroner på det du ikke lenger trenger enn å kaste det.

Og så blir du så glad av det…

Uansett hvilken av de nevnte mulighetene du bruker så er du nesten garantert en positiv opplevelse. Det er gøy å kjøpe, selge eller gi bort ting på denne måten fordi du treffer så mange positive og fornøyde mennesker. Det blir noe helt annet enn å handle i en vanlig butikk. Jeg tror det å drive personlig kjøp, salg og bytting av varer vekker noe grunnleggende i oss og i vår måte å omgås hverandre på. Det er så naturlig å bytte ting med hverandre. Det kjennes godt å se et annet menneske bli glad for det du ikke trenger lenger, og det kan gi deg selv stor glede å overta noe du trenger fra en nabo eller noen i lokalmiljøet. Det er i alle fall min erfaring. Men ta ikke mitt ord for sant, skaff deg heller din egen erfaring…

Må det kastes så må det kastes?

Av og til har vi ting som rett og slett er ødelagt og som må kastes. Du kan fortsatt tenke miljø og resirkulering. Ikke kast ødelagte leker, det sprukne akebrettet, bøker, små-elektrisk, malingrester osv i restavfallet ditt. Dette er ting som kan resirkuleres på en mer bærekraftig måte. Sørg for å samle opp slike gjenstander hjemme og lever dem på en gjenbruksstasjon eller på en av de mange lokale miljøstasjonene. Elektronisk avfall kan leveres til forhandler av samme produkt uten å kjøpe nytt.

Vær en bevisst forbruker fra A til G – fra Anskaffelse til Gjenbruk
grønn” hilsen fra
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Likte du disse tipsene?
Del dem med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Et skifte fra “meg” til “vi”

Nipun Mehta er grunnlegger av Service Space i California som inspirerer til og promoterer frivillig arbeid. På denne videoen deler Nipun Mehta noen refleksjoner rundt hvordan vår kultur får mennesker til å tro at de trenger å skaffe seg ting for å føle seg fullkomne. Han minnes en eldgammel ide om at ved å gi blir du fullkommen. Har vi noe å lære her?

Filmen er hentet fra Global Onesss Project og gjengitt under Creative Commons lisens


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Suicidal kapitalisme

Opplever vi starten på kapitalismens selvmord, eller er krisen i verdensøkonomien bare én av de mange forbigående kriser? Er finanskapitalismens suicidale tilbøyeligheter redningen for miljøet? Kapitalismen vil uansett ikke overleve dette hundreåret.

Professor Kalle Moene hadde nylig en viktig artikkel i DN (5. januar) der han pekte på den sannsynlige sammenhengen mellom krisen i verdensøkonomien og den raskt økende ulikheten mellom de rikeste og folk flest. De siste 25 årene eller så, har de få aller rikeste blitt ekstremt mye rikere, mens middelklassen både i USA og det meste av Europa har stagnert og kompensert dette med å øke sin gjeld. Sammenhengen mellom disse to faktorene er det vel mange av oss som har tenkt på, det nye er at økonomiprofessorene fremhever den.

Pengemengden, eller mer presist tallene i bankenes og finansinstitusjonens computere, vokser uhemmet, kolossale formuer hoper seg opp hos noen få, men debet og kredit skal balansere, andres gjeld må pumpes opp tilsvarende. Derfor har bankene gitt ut stadig mer tvilsomme lån.  Men økt gjeld kan du i lengden bare leve med dersom du har økt inntekt, det krever økonomisk vekst, ellers får du renters rente som gjør at gjelden til slutt kveler økonomien din. Så når den kunstig oppblåste økonomien stagnerer, kommer gjeldskrisen.

Hammurabi, øverste del av stentavle med han lover
Bilde hentet fra Wikipedia

Problemstillingen er ikke ny, og regnestykket er enkelt. Med syv prosent rente vil en gjeldpost fordoble seg på ti år – og igjen på nye ti år. Det kanskje mest interessante bidraget til å løse problemet kommer fra Hammurabi som styrte Babylon 1700 år før Kristus. Han anbefalte jubelår da all langsiktig gjeld ble ettergitt, så kunne man starte spillet på nytt. Det var mulig den gang fordi Hammurabi var lovgiver og regjerte over en relativ avgrenset og selvstendig økonomi. I dagens globale økonomi er radikale politiske løsninger i praksis en umulighet.

Erfaringen viser at et kapitalistisk marked som ikke er regulert innenfor politiske rammer fører til store ulikheter og etter hvert grov utnytting. Det skjedde i Europa i industrialiseringens tidlige fase. Men den gang var økonomiene nasjonale. Arbeiderne kunne organisere seg, få politisk makt og sette juridiske og økonomiske rammer som sikret en sosialt bærekraftig økonomisk vekst. I dagens globale marked finnes intet globalt parlament til å fatte slike lover og ingen global regjering til å gjennomføre dem.

Den geopolitiske situasjonen er i dag, ut fra vanlig sunn fornuft, slik at de nødvendige politiske rammer for en økonomisk utjevning og en sosialt bærekraftig økonomi ikke vil komme i overskuelig fremtid. Det kreves en fundamental endring av rammebetingelsene for det politiske spillet. Den kan bare komme fra folket, fra en verdensopinion. Endringen må bestå i at vi slutter å beundre rikdom, at grådighet blir sett på som et negativt avvik, en psykiatrisk diagnose. En slik holdningsendring er nok mulig i Norge, men er den mulig i USA eller i de raskt voksende nye industrilandene?

Er problemet løsningen?

Innenfor rammen av en kapitalistisk økonomisk logikk er løsningen på det aller meste økonomisk vekst, og da på sikt realøkonomisk vekst, hvilket betyr økt forbruk. Det er dette alle nå streber etter for å unngå gjeldskrise, arbeidsledighet og i neste omgang sosial uro. Men samtidig vil denne veksten, om den kommer, føre til en økologisk katastrofe i siste halvdel av dette hundreåret. Det som på kort sikt er løsningen er på lang sikt problemet.

Dessverre tyder tallene på at selv en global depresjon bare vil gi oss en marginal utsettelse på klimaendringene. Jørgen Randers har i boken 2052, A global Forecast for the Next Forty Years, (side 251) pekt på at selv en dyp global depresjon som varer i 5 år ikke vil utsette jordoppvarmingen med mer enn ett år. Og sist gang det skjedde bidro det til politiske prosesser som endte i 2. Verdenskrig.

Problemet er bare løsningen dersom det fører til en holdningsendring, dersom grådigheten avslører sitt grimme ansikt og sine ødeleggende konsekvenser, for oss alle, de rike inklusive.

Kapitalismens død

Kapitalismen er et økonomisk system som er baser på vekst, materiell vekst. Så vet vi at vekst i all evighet innenfor et avgrenset system som f eks en planet er en umulighet. Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt og det kan forstås ut fra vanlig teknisk innsikt og sunn fornuft. Det er bred enighet blant forskere om at veksten er i ferd med å møte den økologiske veggen. Et økonomisk system basert på vekst må uansett avvikles i løpet av dette hundreåret. Vi tvinges til å gå over fra et vekstbasert system til et kretsløpsbasert system. Det kan skje gjennom et sammenbrudd eller gjennom en transformasjon.

Spørsmålet er ikke om kapitalismen dør, men hvordan den dør. Går den under eller går den over, klarer den en relativt myk overgang til bærekraftig system?

Kapitalismen er styrt av markedsloven – overfor markedet må selv den grådigste og rikeste bøye seg. Skal kapitalismens død bli en himmelfart, at den opphøyes til noe nytt og bedre, krever det at markedet endrer seg. Til syvende og sist handler vår fremtid om en eneste ting: bevissthet – økt bevissthet.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Love’s evolution is my resolution, my revolution, my solution

I dag formidler vi en tekst av Velcrow Ripper, regisør av filmer som Scared SacredFierce Light og Occupy Love. Sistnevnte film inkluderer intervjuer med Charles Eisenstein (Sacred economics) og Rupert Sheldrake som vi kjenner fra før her på LeveBevisst.no.

Ripper er aktiv i Occupy-bevegelsen som vi også har referert til tidligere her på LeveBevisst.no

Her er Velcrow Rippers anmodning til oss

Poster for Occupy Love2013 is upon us! Love’s evolution is my resolution, my revolution, my solution. There’s nowhere else I’d rather be than right here, right now, in this incredible time of chaos, challenge, transition and possibility. If you like surprises, stay tuned! Anything could happen. There is a global awakening blooming all around this trembling earth. A thirst for justice, for equality, for sustainability, for compassion — for love. And it cannot be stopped. It’s a Tsunami of transformation, and the time is now.

A naturally arising methodology of participatory democracy, of shared power, rooted in compassion, rooted in interdependence is arising. We have no interest in the tired old ideologies of days gone by — don’t come to this movement with the answers. Come with questions, come with an open heart. This (r)evolution is a process, not a product. We are Occupying with Love.

I’m inviting you — me, we — to celebrate the astounding goodness of our essential beings, the goodness of this gorgeous miraculous unsurpassable earth. I’m inviting us to return to our true journey, to align our hearts and our minds and even our bellies with the unfolding evolutionary adventure, to break free from these dark dark ages and help to bring in a new era, an era of empathy, of harmony, of co-operation, of shared power, of meaning, of purpose.

It will be messy, we will stumble in our awakening, hit the snooze button, fall back asleep, wake up again. And again. And again. Make no mistake about it. There will be more suffering on the journey — perhaps a great deal more. But the time has come. It’s time to let go the petty profane existence the greed machine is relentlessly selling us.

It’s time to take hold of your birthright. To discover your true calling. Wake up to your true Self. As the Zen prayer goes — don’t squander your life. Wake up!

I’m not asking you to crawl on your knees in acts of service and supplication. I am inviting you to be of service, but in a way that is joyous for you. I’m inviting you to discover your bliss — not your ego’s bliss, but the bliss of your true Self. Ask yourself this — are you a gift to the planet? Are you a gift to your community? Are you a gift to your family, your friends, your lover, your true Self? Are you a gift to the whole damn universe?

If you aren’t, then you’re missing out. Because when you become a true Giver and not just a taker, you will discover the incredible power of reciprocity. The real Secret is that the more you give, the more you receive. You cannot lose when you lead a life of love. It’s as simple as opening your heart. It’s as natural as breathing.

Can you spare some compassion? Some creativity? Some action? Some Love? Some love in action? In the end, it all comes down to love. Love is the bedrock of the universe, of the planet. We are part of an incredibly complex system of systems, systems within systems within systems, all relying on each other in a web of checks and balances, of co-operation, of community.

Love is a verb, it’s the creative life force of the universe unfurling in real time. This is who we are — beautiful, brilliant, and interdependent. We need each other, we need the universe, and more than that, nothing is more deeply deeply meaningful, more fulfilling, than plugging into this process, this unimaginably powerful process. This love.

It’s time to wake up. Wake up! This is the moment — right now. There’s no better place to be than right here, in this moment, right now. Welcome to life in the fire of change. Heart by heart, we can transform this world, from the bottom up. We aren’t waiting around, we aren’t asking for permission. We are doing this. Now. With love. Let your fierce love shine.

~ Velcrow Ripper, regisør av filmen Occupy LOVE

Les mer om filmen Occupy LOVE her

 

Categories
Samfunn i endring

Overgangen til 2013 – med håp i sikte!

Vignett - Ord fra hjertet med Geir HagbergDet er kun få dager igjen til jorden går under – hvis du velger å tro Hollywood versjonen av Mayakalenderens profetier. Jeg velger å tro at livet vil fortsette i beste velgående også etter 21. desember 2012. Det er datoen mange kobler til Mayaindianernes flere tusen år gamle kalender som mange mener slutter nettopp i disse dager. Men så vidt jeg har forstått, og tror, så indikerer ikke Mayakalenderen slutten på jorden, men slutten på en epoke som de kaller ”den mørke tiden”. En epoke preget av våre voksende egoer og gjennomsyret av frykt og seperasjon. Det har gitt oss noen tusen år med mye krig, vold, grådighet og begjær. Det kan se ut som det hele nå er i ferd med å toppe seg, og at verden har fått nok. Systemene vi har bygget opp i denne epoken er i ferd med å kollapse, mennesker over hele verden reiser seg i opprør mot makthaverne, enten de er politiske, militære eller kapitalistiske. Til og med naturen skriker etter forandring, ellers trues vi av selvutslettelse og mangel på de basisgodene vi trenger for å leve, som mat og rent vann.

Heldigvis er det håp i sikte. Også Mayakalenderen forutsier det. Etter denne mørke epoken kommer ”den lyse tiden” preget av større bevissthet, samhold, kjærlighet og enhet, i følge Mayaene. Altså en fantastisk ny og bærekraftig virkelighet. Det ønsker jeg velkommen! Samtidig forventer jeg ikke å våkne opp 22. desember i år til en totalt endret verden. Transformasjonen tar nok litt tid, selv om den allerede har startet.

Mange jobber hver på sin måte med å spre mer kjærlighet og glede i verden, og slik bidra til at samfunnet vårt stadig endres i den retningen Mayaene har forutsagt. Om vi samler våre krefter for å endre bevisstheten i samfunnet blir effekten enda større – og raskere. Bevegelsen Transformasjon til Enhet er et slikt initiativ som nå jobber med å samle grupper av mennesker over hele landet til en praksis bestående av hjertemeditasjon og dialog. Ved å endre vår egen bevissthetstilstand til en indre tilstand av fred og harmoni, og med felles intensjon gi næring til det store bevissthetsfeltet vi alle er en del av, skaper vi mer av det gode vi ønsker oss og gir rom for samfunnets potensial til å utfolde seg. Ikke ved å fornekte det mørke, men ved å romme det i lyset fra våre hjerter. Det er en vakker prosess som gir håp for en bedre fremtid. Og jeg tror det virker. Ja, faktisk tror jeg det i bunn og grunn er det eneste som faktisk virker – at vi ER den endringen vi ønsker oss. I små selvstendige grupper på 7-10 mennesker praktiserer vi nå den form for samvær og kommunikasjon som vi er overbevist om at ”den lyse tiden” trenger for å vokse frem. For å skape fred rundt oss, ER vi fred i oss selv. Målet er også metoden. Det kjennes godt, og det gir stor mening.

Jeg gleder meg til 2013. Jeg gleder meg til en ny og lysere epoke i menneskenes historie. Og jeg vil fortsette å gjøre alt det jeg kan for å bidra til at overgangen fra et fryktbasert til et kjærlighetsbasert samfunn går så fort som mulig. Jeg vet ikke når det vil skje. Jeg vet ikke hvordan det vil se ut. Men jeg vet at jeg vil bidra med mitt. Det håper jeg du også vil gjøre, ved å være den endringen du ønsker å se rundt deg.

Med de beste ønsker om en fredfull desember
og et lyst og kjærlighetsfullt nytt år!

 

PS! Vil du ta del i bevegelsen Transformasjon til Enhet gjennom deltagelse i en lokal gruppe eller ved å starte din egen? Kontakt oss for mer informasjon:


Aktuelle linker
Categories
Planeten vår

Hvem betaler prisen for julegavene du kjøper?

Framtiden i våre hender har aksjon i bergenFor noen dager siden hadde Framtiden i våre hender en aksjon i Bergen sentrum. Aksjonistene «besvimte» utenfor H&M-butikken – akkurat slik mange av tekstilarbeiderne i Kambodsja dessverre gjør mens de syr klærne som bl.a. selges hos H&M. Tekstilarbeiderne besvimer pga dårlige arbeidsforhold. “Nå må H&M og andre kleskjeder våkne og sørge for skikkelige arbeidsforhold og lønn til arbeiderne!”, uttaler Framtiden i våre hender.

Men hva vil det bety for deg og meg om tekstilarbeiderne i Kambodsja og andre land skal få leve og jobbe under bedre forhold? Betyr ikke det at prisen på klærne vi liker å kjøpe vil gå opp?

Jo, det betyr det. Prisen for en verden der alle mennesker lever og jobber under anstendige forhold er at du og jeg må betale det varene faktisk koster. Når vi betaler en svært lav pris så skyldes det noe som kalles “externalizing cost”, som betyr at den reelle kostnaden ved å produsere varen er skjøvet over på de som utnyttes for å produsere varen, det miljøet som blir ødelagt i produksjonen osv. Noen andre betaler prisen for at vi skal kunne kjøpe mer og mer billigere og billigere. Det må det bli slutt på. Og jeg mener vi har råd til å betale litt mer. Det er liten grunn til at rike nordmenn skal spare noen få kroner på bekostning av helsen og  levestandarden til våre brødre og søstre i andre deler av verden.

Jeg mener ikke å gi deg dårlig samvittighet når du nå er ute og handler julegaver, men det kan være verdt å tenke seg litt om når du handler. Jo mer bevisste vi blir som forbrukere og jo mer vi sier fra om hva vi mener, jo mer må kleskjedene, elektronikkforhandlerne og andre lytte til oss og ta ansvar for måten deres produkter blir produsert, fraktet og solgt på. Som forbrukere har vi makt, men vi må velge å bruke den. Aktivt.

Hva kan du gjøre?

Husk! Verden endrer seg ikke hvis ikke noen gjør noe. Vær én av noen!

The Story of Stuff

The Story of Electronics


Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Samfunn i endring

Alle voksne har et ansvar for å melde fra

Photo by Doriana S. / Stock.xchng

Hva er det som går galt når barn og unge går for lut og kaldt vann hjemme grunnet foreldrenes rusproblemer, psykiske problemer eller samlivsproblemer? I mange tilfeller kunne barna vært hjulpet ved at noen andre voksne brydde seg, så dem og om nødvendig varslet barnevernet. Men litt for ofte skjer dessverre ikke det. Hvorfor er det slik?

Er vi ikke oppmerksomme nok?

Er det slik at vi ikke ser, hører eller merker om et barn i barnehagen, på skolen, i nabolaget eller i vårt eget barns vennekrets har det vanskelig? Er vi ikke nok oppmerksomme på hva som skjer med mennesker rundt oss i hverdagen? Eller er vi rett og slett for redde for å bryte inn i privatsfæren til en annen familien ved å bry oss? Drives vi her i større grad av frykt for å blande oss inn, enn av medmenneskelighet overfor det barnet som sårt trenger hjelp fra en ansvarlig voksenperson?

Jeg tenker at det alltid er noen som vet noe. Noen merker, føler på seg, har en anelse om at noe ikke er som det skal hjemme hos et barn de har en viss nærkontakt med gjennom lokalmiljøet. Men kanskje er ikke noen nok? Kanskje må vi bli flere som er oppmerksomme på hverandre på en god måte. Ikke for å vite alt mulig privat om hverandre, men for å bry oss om hverandre. For å passe på at alle har det godt. Det er lov å ikke ha det godt – hvis du velger det selv. Men det er ikke “lov” å overse et menneske som har det ufrivillig vondt, som for eksempel barn som ikke har mulighet til selv å velge sin livssituasjon.

Hjelpeapparatet trenger også hjelp

Kanskje har vi med økende grad av offentlige systemer og velferdsgoder mistet noe av det naturlige medansvaret for hverandre? I så fall er det på tide at vi gjør noe med det! Vi trenger både det naturlige medansvaret og et offentlig støtteapparat som kan tre inn der det trengs. Men for at sistnevnte skal kunne fungere optimalt må de offentlige aktørene først få vite at noe er galt – og særlig når det gjelder barn. For at det skal skje har alle voksne et ansvar for å melde fra når vi oppdager at noe ikke er som det skal med et barn vi kjenner til. Vi kan ytre vår bekymring til barnehagen, skolen eller til barnevernet som så kan finne ut mer. Før du melder fra kan det i noen tilfeller være naturlig å snakke med barnet først. Sørg for å se barnet og anerkjenn barnets situasjon. Vær klar over at mange barn vil beskytte sine foreldre og kanskje ikke si så mye. Anerkjenn barnets behov for det. Vær varsom og lytt med hjertet. Du må ikke gjøre situasjonen for barnet enda verre med et velmenende “forhør” hvis barnet ikke sier noe. Pust dypt og rolig, og følg intuisjonen din. Hodet kan ofte ta feil. Overlat videre undersøkelser til profesjonelle instanser som barnehage, skole og barnevern.

Det går an å sende inn en anonym bekymringsmelding til barnevernet, men anonyme meldinger må inneholde mer alvorlig informasjon før barnevernet begynner med undersøkelser. Hvis du kommer med en bekymringsmelding uten å være anonym, vil foreldre til barnet ha krav på å vite hvem som har varslet. Er det en regel som kunne vært lempet på slik at det var mulig å melde inn en bekymringsmelding til barnevernet under fullt navn uten at foreldrene behøver å få rett til å vite melderens navn? Det kunne kanskje gjort terskelen til å melde fra lavere for naboer og andre nære venner som ellers kvier seg for å “sladre”?

Et felles ansvar

Uansett hvordan vi melder fra, eller hva vi gjør, så har vi et ansvar for å gjøre noe når vi oppdager at ikke alt er som det skal være. Det ansvaret kan vi ikke løpe fra. Og som samfunn opplever jeg at vi heller ikke har råd til å løpe fra det. Det koster for mye lidelse, for mange tapte barndomsår, for mye uforløst potensial, for mange tårer og for mange liv.

Problemet med omsorgssvikt overfor enkelte barn har nok alltid vært der. Men i vårt moderne hektiske samfunn blir kanskje problemet enda mer usynlig enn tidligere. Det kan vi gjøre noe med. Og hver enkelt av oss må begynne med oss selv. Det handler om å ta lederskap der du er. Et lederskap helt uavhengig av tittel og posisjon, men et lederskap fra hjertet med et ansvar for en større helhet.

Om vi ikke er oppmerksomme nok, så kan vi øve oss på å bli det.
Start med oppmerksomhetsøvelser og mindfulness.
Om vi ikke kjenner på ansvaret, så kan vi øve oss på å åpne hjertene våre.
Bli med på Pusterom og få kontakt med hjertet.

Cathrines sterke historie

Les den sterke historien om Cathrine og hennes familie, og om dem som kunne gitt Cathrine en bedre barndom. Se også egen video på toppen av artikkelen hvor Cathrine selv forteller om deler av sin historie. Cathrines historie finner du i Bergens Tidende.

Det er nyttårsaften, snart blir det år 2000. Hjemme er det full nyttårsfest. Tiåringen tar på seg mørke klær og går stille ut. I en krapp sving legger hun seg i veibanen, med ansiktet ned i asfalten.


Aktuelle linker

Hva kan du gjøre nå?
Du kan hjelpe oss å spre dette budskapet til så mange som mulig på sosiale medier slik at flere voksne blir oppmerksomme på hva de kan se etter og hva de kan gjøre. Takk for at du bryr deg!

Categories
Samfunn i endring

Transformasjonen har startet: Et dramatisk hundreår (Del 1)

Transformasjonen til det neste kulturtrinn har startet. Det blir det femte i rekken etter at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorden. Oldtiden var det andre kulturtrinnet, middelalderen det tredje og dagens trinn det fjerde. Slike transformasjonsprosesser har alltid hatt to sider. Den mørke, dramatiske siden er det gamle som forvitrer og bukker under. Den lyse siden er det nye som vokser frem. Både den mørke og den lyse siden er godt synlige i dag for dem som er villige til å se.

Jørgen Randers, 2052 A Global Forecast for the Next 40 YearsDen mørke siden støyer mest i mediene i form av dramatiske enkelthendelser og ulike mer eller mindre varslede kriser. Den mest alvorlige krisen, miljøkrisen, med klimaendringer, vil for alvor bli dramatisk i siste halvpart av hundreåret (ref. 2052,  A Global Forecast for the Next Forty Years). Finanskrisen, som egentlig er kapitalismens krise, er under full utvikling. Et sted inne i mellom disse to vil demokratikrisen bli tydelig slik den allerede er det i Hellas. Alle disse tre krisene er utslag av et felles grunnproblem, de er symptomer på den samme syken. Derfor er også den lyse siden, de nye løsningene dersom de er reelle, svaret på det samme grunnleggende problemet. Eller mer presist: Den grunnleggende svakheten som er innbygget i dagens system.

Dessverre er det tydelig at det etablerte systemet ikke er i stand til å endre seg grunnleggende nok og raskt nok til å unngå at vi nå er tolv år inne i et hundreår som kommer til å bli svært dramatisk. Den geopolitiske situasjonen er slik at det ikke er mulig å bli enige om tilstrekkelig radikale tiltak, for ikke å snakke om å gjennomføre dem. Det må bli mye verre først. Desto viktigere er det å arbeide med den lyse siden, å utvikle og forberede det nye som må komme.

Vekst og missvekst

Mennesket har behov for vekst, for fremgang og utvikling, det er et fundamentalt trekk ved menneskeheten. Likevel er grunnproblemet i dag, krisenes dypeste årsak, veksten. Økonomisk vekst er i dag alle bedrifters og alle regjeringers selvfølgelig mål. Det vil si fysisk, materiell vekst, større forbruk. På kort sikt kan da også økonomisk vekst være løsningen på dagens økonomiske problemer, men på lang sikt er det veksten som er problemet. Vår sivilisasjon er kommet til et punkt der mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. Det som var vår styrke, evnen til materiell vekst, blir til vår svakhet, vår undergang, om vi ikke legger om kursen i tide.

Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt at vekst innenfor et avgrenset system som for eksempel en planet, ikke kan vare evig. Egentlig forstår vi det med vanlig sunn fornuft. For hundre år siden lå denne begrensningen så langt frem i tid at det for alle praktiske formål var noe man kunne se bort fra, nå har vi allerede passert grensen for å snu uten store skadevirkninger. Av skadevirkningene synes jordoppvarmingen å bli den mest kritiske, den er godt i gang og krisene har startet.

Alle ledende forskere og forskningsmiljøer er enige om at to grader celsius global temperaturøkning i forhold til førindustriell tid fører til at permafrostområdene i nord vil begynne å tine, slippe ut klimagasser som igjen øker oppvarmingen og fortsette med dette til alt er tint. Det vil i så fall føre til en dramatisk oppvarming med fatale følger for vår sivilisasjon. Mye taler for at tipping point ligger lavere enn 2 grader. Så langt er den globale temperaturen økt med 0,8 grader.

Forskerne har regnet ut at vi sannsynligvis kan slippe ut ytterligere 565 gigatonn CO2 til atmosfæren innen 2050 før vi passerer to grader oppvarming. Fossilindustriens kjente funn av kull, olje og gass, det som nå er planlagt utvunnet, utgjør 2 795 gigatonn. Vi har altså fem ganger så mye på lager som det forskerne mener kan brukes med rimelig sjanse for å unngå katastrofen! (Kilde: www.carbontracker.org gjengitt i kronikker i Aftenposen 07.09.12 og 12.11.12 samt IEA World Economic Outlook 12.11.12). Og forsatt borer vi på spreng for å finne mer olje og gass.

Nå er det mange som håper og tror på en eller annen teknologisk quick fix som gjør at vi kan fortsette som før. Men det ville i beste fall føre til en utsettelse til neste krise. Grunnproblemet er ikke av teknologisk art. Vi har allerede teknologien som skal til for å løse miljøproblemene.

Problemets kjerne

Problemets kjerne er vår kulturepokes ensidige fokus på det materielle. Den moderne epokens store prosjekt har vært å forstå og beherske det fysisk materielle. Slik vi har definert denne oppgaven har vi lykkes over all måte. Vitenskaplige, teknologiske, industrielle og økonomiske revolusjoner har kommet på rekke og rad. Men nå er denne suksessen i ferd med å bli vår bane. På det fysiske plan må vi bygge om til et stabilt og bærekraftig system. Først da kan vi fortsette veksten – på andre felt.

Da må vi starte med å utvide vårt perspektiv. Vi må legge bak oss det paradigmet, den begrensede virkelighetsoppfatningen som sier at egentlig finnes bare det fysiske, det vi kan se med våre fysiske øyne og ta på med våre hender. Det vi kan kjøpe og selge. I dag er materialismen både som virkelighetsoppfatning og verdisystem innebygget i hele samfunnet. All økonomisk tenkning er basert på denne reduksjonismen. Skolemedisinen ser på tanker og følelser som biprodukter av fysiske prosesser.

Vanlig sunn fornuft sier oss at verden og livet er noe mer enn det som fremkommer av økonomiske og naturvitenskaplige beregninger, men dette forenklede fokuset er bygget inn i hele samfunnsstrukturen og er gjennom det den herskende virkelighetsoppfatning.

For å optimalisere effektiviteten i systemet og dermed den økonomiske veksten har vi innført markedsmekanismer på nær sagt alle felt. Vi har gjort det fordi markedet kan være uovertruffent effektivt. Men det karakteristiske ved markedet er at de store valgene blir til som summen av de mange små. Det som isolert sett er fornuftig når vi gjør våre valg i hyllene er ikke nødvendigvis fornuftig når vi ser det i et stort og langsiktig perspektiv. Sannheten er at det markedsstyrte samfunnet er et samfunn som kjører på autopilot. Og for tiden kjører vi på autopilot rett mot stupet.

Transformasjonenes fellstrekk

Når vi studerer de store linjer i historien, ser vi at overgangen fra et kulturtrinn til det neste hver gang har hatt noen felles trekk (ref. boken Det 5. Trinn, www.femtetrinn.no):

  1. Et nytt, utvidet paradigme. Vi får et bevisst forhold til en større del av virkeligheten.
  2. Nye ferdigheter og ny teknologi som gjør det mulig å utnytte det utvidede paradigmet.
  3. Menneskelig energi blir frigitt gjennom nye måter å samvirke på.

Disse tre faktorene henger organisk sammen og styrker hverandre.

Det fjerde trinns prosjekt har vært å forstå og beherske fysisk energi og materie. Det femte trinns prosjekt blir å forstå og beherske bevissthet. Så la oss begynne der.


Denne artikkelen er del 1 av en serie på 3
Aktuelle linker

 

Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Video: Sacred economics med Charles Eisenstein

Charles Eisenstein har skrevet en bok om det han kaller “sacred economics“. Tankene hans krever en endring av vårt økonomiske system, slik også Ross Jackson snakker om.

Eisenstein legger blant annet vekt på hvordan samfunn bygges og holdes sammen av en givermentalitet og det faktum at mye av det vi trenger egentlig er gratis. I et kapitalistisk marked er middelet for å oppnå suksess å gjøre det som er gratis og det vi tidligere ga til hverandre om til et produkt eller en tjeneste som nå omsettes i et marked. Da faller limet i samfunnet (communities) bort og vi føler enda større seperasjon enn tidligere.

Se denne kortfilmen med Charles Eisenstein hvor han forteller mer om sacred economics.

 


Relaterte artikler og linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

En fredfull innføring av demokrati versjon 3.0

Stortingsbygningen. Fra 1884 har Norge hatt et parlamentarisk system, som betyr at regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. ©KF-arkiv - fri lisens

Det demokratiske systemet er i likhet med andre deler av et levende samfunn i stadig utvikling. Noen endringer kommer brått og støyende, andre sklir inn langsomt og nesten umerkelig. Mye taler for at vi nå står foran en viktig, men stille og fredelig justering av systemet, overgangen til det jeg velger å kalle demokrati versjon 3.0. Internettbaserte kanaler som LeveBevisst.no er en del av denne transformasjonen.

Slik vårt demokratiske system fungerer i dag er det i stor grad preget av konfliktfokusering og kortsiktighet. Neste generasjon demokrati vil forhåpentligvis bli langt mer dialogisk og langsiktig.

  • Dialogisk fordi det gir de beste resultatene, fordi samfunnet har utviklet seg i denne retningen innen alle andre felt, den rikspolitiske arenaen må komme etter. Konfliktfokusering og partipolitisk krangel er i ferd med å bli like foreldet som diktaturet. Dialogisk samspill representerer det neste utviklingstrinnet.
  • Langsiktig fordi vi ikke kan overleve uten. Konsekvensene av en kortsiktig økonomisk tenkning er i ferd med å bli dramatiske, først i form av en økonomisk krise, deretter en langt mer alvorlig klimakrise.

Den aktuelle situasjon

Den rikspolitiske arenaen i Norge utvikler seg i dag i motsatt retning av resten av samfunnet. På denne ene arenaen dyrker man konflikter. Metoden er debatt som verbal kampsport. Arenaen er et intenst samspill mellom noen få politiske redaksjoner og noen få profesjonelle politikere. Ofte er den største støyen omkring små saker, spillet. Kampen i seg selv er blitt det sentrale. Sportsjournalistikk og politisk journalstikk nærmer seg hverandre.

Når det gjelder internasjonal politikk er det bred enighet om at dialog er den rette metoden. Det gjelder å bilegge konflikter. Norge har gjort meklerrollen til en merkevare.

I forholdet mellom enkeltmennesker og mellom folkegrupper er det bred enighet om at dialog er å foretrekke fremfor konflikt. All terapi og all forebyggende virksomhet går ut på dette. Forestillingen om at det gode kommer som resultat av konflikt og kamp er utenkelig både internasjonalt og mellommenneskelig. Hvorfor er det da det rette på nasjonalt plan?

Samtidig som de verbale gladiatorkampene fremvises på TV, er det bred enighet om at de store forlikene er det beste ved den norske politiske tradisjonen. Dette er den mest langsiktige og dialogiske delen av norsk politikk. Bokomslag til 100-årsmåleneDet er den siden ved det norske systemet som peker fremover.

Folkets mening om dette er usedvanlig klar. Vi er lei av partipolitisk krangling, vi står foran store utfordringer og ønsker et langsiktig samlende og visjonært lederskap, slik det er dokumentert boken 100-årsmålene (Dag Andersen (red), Flux forlag 2009). Det innebærer ikke et rop på den sterke mann eller et totalitært regime. Det er et ønske om at våre demokratisk valgte ledere skal konsentrere seg om å finne løsninger på de store utfordringene vi står overfor.

Et historisk riss

Vi lever i dag med ”versjon 2” av det partipolitiske spillet. I den første versjonen representerte partiene ulike befolkningsgrupper (klasser), de hadde sin styrke i brede medlemsorganisasjoner og stabile velgergrupper. Gruppetilknytning og partitilhørighet gikk for det meste i arv.

I dag er både næringslivet og offentlig sektor åpne for alle som er kvalifisert og motivert. De aller fleste velgere identifiserer seg selv som ”middelklasse” og svært mange skifter parti fra valg til valg. De politiske partiene i dagens versjon leter etter gode saker de kan vinne tilslutning på, de er blitt til markedsaktører i et politikkmarked.

Politiske partier i NorgeSom andre markedsaktører må partiene bygge på den merkevaren de har etablert, de må ivareta sin troverdighet og sitt kunde/velger-grunnlag. Fortsatt har partiene sine kjernevelgere å ta hensyn til, men det er ikke der slaget om velgeroppslutningen står. Interne tradisjoner og gamle allianser har betydning for finansiering og som ”museumsvoktere”, men det samme kan man finne både i små familiebedrifter og i store konserner.

Tradisjonene fra klassekampens tid gjør at markedsloven ikke gjelder på politikkmarkedet. Etter markedsloven er det forbudt å rakke ned på andres produkter, å fremheve seg selv som bedre enn konkurrentene. I konkurransen om kundene kan man reklamere for egne produkter og tjenester, men ikke angripe andres. I kampen om velgerne er det en hovedaktivitet å rakke ned på konkurrentene. Et hovedmønster  i debattene er at  ”dere er dumme og slemme dere, vi er flinke og snille vi”.  Selv om det fremføres i et profesjonelt politikerspråk, oppleves det av mange som barnslig krangel. Den politiske debatten fremstår som en kontrast til godt lederskap i resten av samfunnet.

Det har vært en glidende overgang fra klassekampen (versjon 1.0) til markedskampen (versjon 2.0). Derfor har det ikke vært noen debatt om spillereglene for versjon 2.0. Det har bare blitt slik. Det har ført politikken inn i en blindgate i forhold til resten av samfunnet.

I dag er det dialogisk samspill, teamwork og nettverksbygging som gjelder i næringslivet. I moderne kompetansebedrifter er det utvikling av humankapitalen som står i sentrum, menneskets utvikling og utvikling av samspillet mellom dem. Det er det bedriftene lever av. I samspillet med leverandører og kunder gjelder det samme, det gjelder å finne frem til vinn-vinn løsninger. Verken den gamle kommandomodellen eller alles kamp mot alle er godt nok i moderne bedrifter.

Det har skjedd en bevissthetsutvikling på individnivå, kanskje særlig de siste 10 – 20 årene. Det henger åpenbart sammen med utviklingen på mange arbeidsplasser. Det henger sammen med store fremskritt innen forskning på hvordan friske mennesker fungerer og spredning av denne kunnskapen gjennom populær litteratur. Selvutvikling i ulike former er blitt en hel bransje. Alt er ikke like seriøst, men etterspørselen etter dette er i seg selv kanskje den sterkeste indikatoren på at store befolkningsgrupper arbeider med utvikling av sin bevissthet. Det skjer en modningsprosess.

Samtidig har det i det samme tidsrommet skjedd en prosess i retning av økt dramaturgi og tabloidisering i media. Reklamen og kjøpepresset har økt sterkt. Det har gått i retning av stadig sterkere virkemidler og større doser. Dramaturgien trappes opp år for år. Film og TV går foran, de andre følger etter.

Det totale mediebildet er svært bredt og differensiert, og bredere og mer differensiert blir det for hvert år, denne trenden formelig eksploderer med digitale medier. Vi får økte muligheter til å sette sammen våre egne menyer, til å plukke fra mange hyller.

Redaktørenes og redaksjonenes makt glipper, men det gjelder å holde på seere, lyttere og lesere så lenge som mulig. De brede mediene med TV og løssalgsaviser går i spissen, men de andre kommer godt etter, de jakter alle på stoff som appellerer til folks følelser. For å lede i dette racet må man stadig skru opp volumet, øke effekten. Mange blir frivillig eller ufrivillig en del av ”stoffet” for denne økte dramaturgien – idretten, næringslivet, kongehuset og kunstnerne, for å nevne noen.

Politikken er blitt dradd med i dette spillet, og ingen enkeltperson, i alle fall ingen enkelt politiker, kan ustraffet bryte ut av det. Politikere er avhengige av å markere seg i media, og for tiden betinger det at de deltar i de verbale kamphandlingene. Skaper man strid er det ”godt stoff” og kanalene åpner seg. Fredelig samarbeid om gode løsninger de fleste er enige om, er ikke ”godt stoff”.

Men dette har ført politikken inn på et blindspor i forhold til resten av samfunnet. Moderne lederskap slik mange av oss kjenner det av egen erfaring fra næringsliv og organisasjoner av ulike slag fungerer stadig mer dialogisk, man søker etter effektive vinn-vinn-løsninger fordi det lønner seg i de aller fleste sammenhenger. Ledere fremstår som rollemodeller, og slik den lille gruppen av profesjonelle toppolitikere i dag fremstår i media blir de stående som smålige kranglefanter mer enn som lederskikkelser.

Det rikspolitiske spillet (måten ledende politiske redaksjoner og profesjonelle politikere samspiller) kommer til å bli endret, vi kommer til å få en ”versjon 3,0”. Den kan komme på én av to måter. Vi kan vente, fortsette småkranglingen til de fysiske begivenhetene blir så dramatiske at kriseforståelsen tvinger frem et systemskifte. Eller vi kan få en endring nå og kanskje hindre drama i fremtiden. Skal det skje nå krever det at både politiske ledere og redaktørene i de ledende mediene sammen tar et ansvar for at det skjer.

Det kan bli drama nok

Noen år tilbake var det vel ikke så farlig, litt pinlig noen ganger, men uten større kriser og konflikter i sikte kunne det ellers bli kjedelig i de politiske redaksjonene.

Men med de klimaendringene som nå nærmer seg, står vår sivilisasjon foran sin største utfordring noen gang. I mellomtiden har vi foran oss en dyp og langvarig økonomisk krise – og de politiske krisene rundt om i verden som vil følge av den. Oppe i alt dette skal vi tilpasse oss at Norge er i ferd med å bli flerkulturelt – og få synes å ha forstått hvor stor endring det innebærer.

De politiske utfordringene de neste 20 årene blir sannsynligvis dramatisk mye større enn de foregående. I en slik situasjon er konfliktmaksimering som politisk metode livsfarlig! Så hva gjør vi med det?

Det er ingen enkeltpersoner eller organisasjoner som har skylda for dette. Ingen redaktør, ingen statsråd eller partileder sitter med ansvaret for å gjøre noe med det. Mediene fungerer stort sett bare som markedsstyrte forsterkeranlegg på strømninger i tiden  –  i alle fall de negative strømningene.

Men i lengden er det ikke holdbart. Og med Internett har det oppstått nye muligheter for folket til å agere på egenhånd – blandt annet med digitale kanaler som nettmagasinet LeveBevisst.no.

 


 Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!