Pleier du å bli rastløs og lei av å vente, enten det er i en butik, vente på en buss, en venn eller på at ungene skal ta deg igjen der de subber langt bak deg på vei hjem fra barnehagen?

I stedet for å være frustrert eller stressa, prøv å gjøre noe med det. Nedenfor deler jeg med deg hva jeg gjør i slike situasjoner. Det virker.

Slik gjør du:

Neste gang du venter på noe, i en kø, på bussen, på noen du skal treffe e.l. så prøv å rette oppmerksomheten mot pusten din. Kjenn hvordan du puster og tillat deg å slippe alle forventninger, følelser av irritasjon, utålmodighet eller kjedsomhet, og bare vær til stede. Vær oppmerksom på alt som skjer i deg mens du venter, anerkjenn det som er, og slipp det. Kjenn hvordan kroppen slapper av, hvordan sansene skjerpes og hvordan tiden blir uvesentlig.

Og kanskje føler du da at du egentlig ikke venter på noe lenger – du bare ER, og alt er fint.

Flere delingsmuligheter

Jeg har nettopp lest en sak i Ukeavisen Ledelse om personlige kriser blant medarbeidere. Vinklingen er selvsagt hva du som leder kan og bør gjøre med dette problemet.

Når en av dine medarbeidere rammes av en personlig krise, er det avgjørende hvordan du som leder håndterer situasjonen.

jeg er helt enig i dette utsagnet fra Ukeavisen Ledelse og lederne.dk hvor saken opprinnelig er hentet fra. Vi skjønner at det er avgjørende hvordan du håndterer situasjonen, men hvordan skal du håndtere den? Og hvorfor? Svaret på dette fremstiller Ukeavisen Ledelse slik:

Og krisene koster. En norsk undersøkelse for noen år tilbake viser at en skilsmisse i gjennomsnitt koster 22 sykedager. Men alt tyder på at jo tidligere man tar tak i problemet, jo større er sjansen for at medarbeideren står i jobben, eller kommer raskere tilbake.

Så det de slår fast er følgende (mine kommentarer i parentes):

• Kriser koster (i næringslivets kortsiktige perspektiv stemmer dette).
• Derfor må du ta tak i dem raskt (så kostnaden kan minimeres).
• Slike kriser er et problem (i det rådende paradigmet basert på de to punktene over blir det slik).

For når vi teller kroner på veldig kort sikt (kvartals- og årsbasis) så blir det fort et problem. Jeg anerkjenner at økonomi og lønnsomhet er svært viktig for en virksomhets overlevelsesevne, men kan det være slik at vi ser problemer der det egentlig ligger muligheter, grunnet våre litt for kortsiktige briller?

Krisene er mange og høyst forskjellige, men man skal være usedvanlig heldig om man ikke går i gjennom en eller to i løpet av yrkeskarieren.

Jeg gjør meg følgende tanker om dette

• Kriser er noe du går gjennom i løpet av LIVET (ikke bare yrkeskarrieren) og som er en helt naturlig og nødvendig del av det å leve.
• Du er ikke usedvanlig heldig om du aldri opplever en krise. Da er du usedvanlig UHELDIG fordi i en hver krise ligger potensialet for læring og vekst. Og det er noe av det du trenger på din vei for å oppdage hvem du egentlig ER. På litt lengere sikt enn det kommende kvartalsregnskapet er det langt mer lønnsomt for en virksomhet at medarbeiderne får full læring av sine kriser og blir mer hele og trygge på hvem de er og hvordan de kan håndtere store endringer.
• Kriser er noe du trygt kan omfavne med kjærlighet og spenning – selv om det kan føles vondt akkurat når det står på. For det er bare følelser, slik jeg opplever det. Følelser er ikke farlige når du klarer å være til stede og akseptere dem for det de er. Følelser inneholder informasjon om våre dypere behov. Vi skal derimot ikke ta lett på andres følelser, men ha respekt for hvordan det oppleves å ha dem. Derfor er det viktig for deg som leder å vite hvordan du kan møte din medarbeiders følelser på en god måte.
• Som team- og lederutvikler gjennom mange år har jeg alltid erfart at menneskene jeg jobber med vokser mest mot sin skygge når de går gjennom en livskrise. Det gjør dem til heleree mennesker. Næringslivet bruker ofte store pengesummer på hjelpe sine ledere til å vokse ved å sende dem på gode lederutviklingsprogrammer. Så hvorfor ser vi det som en kostnad når livets skole gjør det samme?

Mine leveregler i møte med livet

Jeg har tre nyttige leveregler for meg selv i møtet med livet, enten det er kriser, egne blokkeringer eller bare litt hverdagslig konflikt på jobb eller i familien. De er som følger:

1. Vær til stede med oppmerksomhet på det som skjer her og nå.
2. Ta ansvar for det som er ditt. Benytt anerkjennende kommunikasjon.
3. Møt alt med kjærlighet og anerkjennelse.
4. Se alltid etter potensialet

Lykke til med neste krise – enten den er din egen eller den tilhører et menneske i din nærhet.

Aktuelle artikler på LeveBevisst.no

• Til stede? – jeg var jo der!
• Fire aspekter av tilstedeværelse
• Øvelser i mindfulness
• Slik møter du andres følelser
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

Andre aktuelle linker

• Leadership by Heart – utvikling av lederskap for en ny tid
• Artikkelen i Ukeavisen Ledelse
• Den originale artikkelen hos Lederne.dk med flere råd

Flere delingsmuligheter

Lavkarbo eller helt rått? Eller passer dr. Audun Myskjas balanserte kosthold deg bedre? Og hva med trening: Sprelsk zumba eller meditativ yoga? Har dette noe med helhetlig helse å gjøre?

Å ha oppmerksomhet på, og ta ansvar for, egen helse er en viktig del av det å leve bevisst. Og jeg tenker at helse er mye mer enn å unngå sykdom. Derfor snakker jeg om helhetlig helse, som for meg handler om å være i balanse i hele systemet og ta vare på det hele mennesket med kropp, sinn og sjel. Altså å finne balansen mellom vår mentale, emosjonelle, fysiske og åndelige tilstand. Derfor har jeg tidligere skrevet om fire aspekter ved tiltedeværelse. Jeg tenker at vår helse er et slags baromeer på om vi lykkes i å være i balanse.

Helhetlig helse – slik jeg ser det – inkluderer hva slags mat vi spiser, hvordan vi bruker kroppen vår, hvordan vi stiller sinnet og reduserer stress, hvordan vi møter følelser, hva vi tror om hvem vi egentlig er, hvordan vi opplever virkeligheten og hvordan vi velger å møte mennesker rundt oss. Flere ting kunne sikkert vært nevnt. Kanskje handler helhetlig helse aller mest om et nærvær til oss selv, til naturen og andre mennesker?

I grunnen har jeg hele mitt liv vært opptatt av balanse, den gyldne middelvei, ikke for mye, ikke for lite osv. Så det er vel ikke så overraskende da at jeg både har utdanning som siviløkonom og innen ulike healing retninger. At jeg har jobbet mange år som konsulent med ulike mentale forståelsesmodeller, og hele tiden hatt fokus på samhandling gjennom å sette ord på følelser. Eller at jeg i mange år har dykket inn i den åndelige og multidimensjonelle sfære, og i det siste har fått et større fokus på det fysiske, inkludert mat, trening og velvære.

Det måtte jo bare ende i noe som integrerer alt sammen i ett prosjekt. For meg ble det et prosjekt som nå heter inBalance – møteplass for helhetlig helse. Den første møteplassen er et HelseCruise på Stena Saga lørdag 24. september 2011. LeveBevisst.no er initiativtaker, og med meg på laget som grunnleggere har jeg fått Stena Line Norge og Hippie Media.

Nå inviterer jeg deg til å bli med på 24 timers HelseCruise lørdag 24. september. Og du, akkurat nå får du kr. 300,- i bestill-tidlig-rabatt på www.stenaline.no/inbalance (ved bestilling innen 18. september).

Bli med LeveBevisst.no på en helt annerledes helseopplevelse med Jon Schau, Audun Myskja og mange flere dyktige foredragsholdere, instruktører og terapeuter på inBalance HelseCruise. Dette blir både en flott høsttur på sjøen, en inspirerende opplevelse og en mulighet til å ta en ny vending i livet. Selv skal jeg holde foredraget “Lev fra hjertet – transformer ditt liv!” (kl. 14.00 i Auditoriet) og jeg skal guide en opmmerksomhets-/mindfulness øvelse (kl. 16.00 i Horizont).

Det er godt å finne balansen!
Håper vi sees på sjøen!

PS!
Jeg gleder meg kanskje aller mest til felles nattmeditasjon under stjernehimmelen. Tente lykter viser vei ut i høstnatten og opp på toppdekket der tibetanske syngeboller sender sine beroligende vibrasjoner ut i natten. En natt som av mange regnes som inngangen til den siste fasen i Maya indianernes kalender. Ssammen mediterer vi i stillhet. Vi mediterer for fred og kjærlighet i oss selv, og for verden. Velkommen til en fredfylt natt!

Se hele det mangfoldige programmet på www.inbalancehelse.no/program-h2011

Flere delingsmuligheter

Det finnes så mange ord, uttrykk, konsepter og ideer at vi ofte går oss vill. Vi forelsker oss i et konsept eller en modell, og glemmer hva modellen prøver å vise oss. Det er som å stoppe ved skiltet som viser veien til Roma, og tro du har nådd Roma. Det har du ikke. Du har funnet noe som peker mot det du søker. Stopp ikke ved skiltet. Følge veien. Følg din vei – sva marga.

Sva marga er et uttrykk i sanskrit og betyr din vei. Ordene har i flere år beveget seg sakte over PC-skjermen min hver gang jeg har stoppet opp lenge nok i arbeidet mitt til at skjermspareren slo inn. Ordene har fungert som en stadig påminnelse om å være tro mot meg selv. En påminnelse om å kjenne etter, om å sortere, velge og handle. En viktig påminnelse om stadig å søke svaret på spørsmålene: Hvem er jeg? Og hva er min oppgave her?

Reisen innover er en veldig spennende reise. En reise jeg tror aldri tar slutt. Det beytr ikke at du skal avstå fra å legge ut på den. Jeg tror ikke en gang du har noe valg. Reisen er livet, og det skjer nå. Det er mer et spørsmål om hvilken vei du vil ta. Vil du følge noen andres vei? Eller vil du følge din egen?

Bare du vet hva din vei er, hvor den går, hvilke avstikkere du trenger å lære fra, hvem du trenger å møte og hvilke kart du skal følge. Men det er mange som vil forsøke å forlede deg til å tro at de vet hvor din vei går. Mange tror de holder sannheten for deg og mange andre. Kanskje gjør jeg det selv? Derfor skal du ikke tro på noe av det jeg forteller deg. Du skal kjenne etter om det er sant for deg.

Jeg har gjort noen erfaringer på min vei som jeg gjerne deler med den som vil lytte – til inspirasjon. Jeg presenterer mine lesere og kursdeltagere for ord, uttrykk, teorier og modeller som har hjulpet meg på min vei. Hvis de hjelper deg er det flott. Bruk dem for det de er verdt. Hvis de ikke gir gjenklang hos deg, så la det bare ligge. Jeg holder ikke sannheten for andre enn meg selv.

Det som er viktig er hva du og jeg opplever, og hva det gjør med oss.
Hva vi kaller det er ikke viktig.

Heng deg ikke opp i ordene, men se hvor de peker.
Kjenn etter i deg selv til du føler det. Hvis de peker din vei så følg veien.
Sva marga.

——————————————

PS!
Denne filosofien og opplevelsen av sannhet er noe av grunnlaget for det personlige utviklingsprogramet Leadership by Heart som jeg holder sammen med min venn Peter Svenning. Det er også grunnlaget for de vekstsamtaler jeg har med mennesker som vil utfolde sitt potensial.

PPS!
Uttrykket Sva marga fant jeg første gang i en sitatbok av Arne Næss med tittelen Sva marga – følg din vei. Jeg anbefaler boken som en kilde til inspirasjon, irritasjon og refleksjon.

I sanskrit er det et uttrykk, sva marga – din vei! Den veien kan du sannsynligvis ikke uttrykke med ord, men du føler det selv når du faller i grøften eller forlater veien på annen måte.

- Arne Næss, filosof

Flere delingsmuligheter

Jeg hadde nylig gleden av å treffe Bruce Lipton, PhD – en av verdens ledende cellebiologer og kjent fra filmen The Living Matrix – under et arrangement i Oslo Konserthus. Arrangementet var  i regi av HippieMedia, og Lipton holdt foredrag om hvordan våre gener og vår helse hele tiden påvirkes av impulser fra våre omgivelser. Signalene fra omgivelsene former våre grunnleggende overbevisninger – både forsterkende og begrensende overbevisninger – som Lipton kaller ”beliefs”. Slik jeg oppfatter det vil et annet ord for begrensende overbevisninger være blokkeringer. Det er fascinerende vitenskap Bruce Lipton fremlegger. Det er vanskelig ikke å bli både engasjert og påvirket. Jeg vil her forsøke etter beste evne å gjengi noe av det han snakket om i Oslo.

Hvor kommer våre overbevisninger fra?
Lipton startet med å fortelle oss litt om de to delene av hjernenen vår; den bevisste som utgjør 5% av totalen og den underbevisste som utgjør 95%. I tillegg til størrelsen er det noen andre svært viktige forskjeller på de to delene av hjernen.

Den bevisste delen ligger i det som kalles frontallappen (bak pannen) og er den kreative og skapende delen av hjernen. Det er den som setter oss i stand til å løse nye problemer, skape fremtidsbilder, forestille oss hvordan vi vil at ting skal være osv. Men denne delen av hjernen er ikke så rask (40 neuro impulser / sekund) og det krever vår tilstedeværelse for å få tilgang til den. Så nå skjønner du hvorfor tilstedeværelse som jeg snakker mye om på LeveBevisst.no er så viktig for å forme vårt eget liv slik vi ønsker.

Den underbevisste delen av hjernen, kunne Lipton fortelle, er en million ganger raskere enn den bevisste delen (40 millioner neuro impulser / sekund). Denne delen har lagret alle våre automatiske programmer, vaner og overbevisninger (eng; beliefs). Den underbevisste hjernen vår lagrer alt vi opplever med sansene våre, både hendelser, erfaringer, det du har lært, det noen har fortalt deg som barn, osv. Fordelen med dette er at vi sliper å lære alt mulig på nytt hver gang vi trenger det. Derfor kan du kle på deg hver morgen uten å tenke på det, kjøre bil uten å være bevisst tilstede hele tiden osv. Du har sikkert opplevd flere ganger at du har kjørt et stykke og så tenkt ”oj, jeg har ikke lagt merke til veien de siste fem minuttene! Hvordan kom jeg hit?”. Da er det et automatisk program fra underbevisstheten din som har tatt styringen for deg, mens du kanskje var opptatt i telefonen? Det skumle med denne underbevisstheten er at den kanskje styrer mye annet i livet ditt også uten at du er oppmerksom på det, eller kanskje en gang vet om det? Mesteparten av denne programmeringen skjer fra unnfangelsen og til barnet er ca. 6 år gammelt. Noe av det våre overbevisninger styrer er, ifølge Bruce Lipton, våre gener og vår helse. Ut fra dette har det oppstått et nytt fagfelt som kalles epigenetics. Epi betyr over, altså det som styrer over (beyond) genene.

Å forstå celler er å forstå oss selv
Visste du at du har ca. 50 trillioner celler i kroppen din? Bruce Lipton fortalte oss hvordan hver eneste celle i kroppen din har alle de samme basisfunksjonene som et helt menneske har. Derfor mener han at ved å forstå cellen kan vi forstå oss selv. Det er dette Bruce Lipton har viet sitt liv til helt siden han som en av de 5-6 første forskerne i verden startet med stamcelleforskning for en god del år siden.

Kanskje har du, akkurat som meg, lært at DNA’et i genene våre kan fortelle oss nøyaktig hvilke sykdommer vi vil få og hvilke egenskaper vi har? Det er vel og bra, bortsett fra at det ifølge Bruce Lipton er helt feil. Forskning foretatt av både Lipton og andre forskere slår fast at dette ikke er tilfellet. Dersom genene våre var bestemt ved arv, og de samtidig la hele grunnlaget for hvem vi er og hvordan helsa vår vil være, så hadde vi levd i en helt deterministisk verden der genene hadde full kontroll over oss. Vi ville vært et offer som trengte ”noen” til å redde oss, slår Bruce Lipton fast. I et slikt bilde blir ”noen” gjerne helsevesenet og farmasiselskapene med sine medisiner, mens vi selv blir fratatt ansvaret og muligheten til å helbrede oss selv. Men hvis ikke genene våre styrer oss, hva styrer oss da?

Tidligere har forskere trodd at cellekjernen som inneholder genene våre var selve hjernen (the brain) i cellen. Nå viser det seg at dette ikke stemmer, og at genene ikke styrer hva som skal skje med oss. Genene er rett og slett bare arbeidsskisser som beskriver alle mulighetene for hva som kan skje med oss. Hva som skal skje bestemmes et annet sted. Det bestemmes av cellens overflate, også kalt membranen, som derfor har fått navnet mem-brain (membran hjernen). Når membranen på cellen tar inn signaler fra sine omgivelser – på samme måte som vi tar inn signaler gjennom huden og sansene våre – bestemmer mem-brainen hvilke signalstoffer den skal utskille og sende inn til cellekjernen hvor genene sitter. Ulike signalstoffer iverksetter ulike muligheter i genene våre. Det er altså informasjonen cellen fanger opp fra sine omgivelser som avgjør hvilke gener som skal aktiveres. Våre tanker, følelser og overbevisninger er slik informasjon. Fordi et menneske på det fysiske plan er et “samfunn” av 50 trillioner celler betyr det at det er disse tankene, følelsene og overbevisningene våre som former cellene våre, og dermed oss, ikke genene, sier Bruce Lipton.

Hva betyr nå alt dette for meg?
Hva får denne kunnskapen å si for vår forståelse av hvem vi er og hvilke muligheter vi har til å påvirke våre liv? Ganske mye tenker jeg. Det betyr nemlig at hvordan vi har det, hvordan helsa vår er og hva som hindrer oss fra å være i balanse og i kontakt med våre fulle ressurser, er bestemt av våre overbevisninger og hva vi tror er sant, og ikke våre gener. Det setter oss som mennesker i førersetet igjen. Det gir oss full kontroll over våre liv, vår helse og hva vi får til. I alle fall i teorien. Å få det til i praksis krever litt mer enn å bare vite at det er slik det fungerer. Det krever at vi lever mer bevisst med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, både inni oss (våre tanker og følelser) og rundt oss i omgivelsene våre. Så nå har du forhåpentligvis fått en god grunn til å trene på bevisst tilstedeværelse i hverdagen? Du kan jo starte med noen av øvelsene du finner her.

PS!
Etter arrangementet i Oslo Konserthus gikk foredragsholdere, noen utvalgte gjester og vi som jobber i Hippie Media på DS Louise for en øl og prat. Der ble jeg sittende å prate med Bruce Lipton og prinsesse Märtha om arbeidet til Bruce. Da delte han en enkel teknikk med oss som jeg vil dele videre i en annen blogg om noen dager. Så følg med!

Er du nysgjerrig på mer?

• For deg som vil høre Bruce Lipton, Eric Pearl, Lynne McTaggart, Rupert Scheldrake, m.fl. selv fortelle om denne nye kunnskapen kan jeg anbefale dokumentarfilmen The Living Matrix. Du kan lære mye bare av å se traileren her.

• Bruce Lipton har skrevet flere bøker om dette emnet. Den første boken heter The Biology of Belief og finnes også på norsk med navnet Intelligente Celler. Hans siste bok er skrevet sammen med komiker Steve Bhaerman som også deltok på dette Hippie arrangementet. Boken heter Spontaneous Evoulution.

• Hjemmesiden til Bruce Lipton finner du her.
  
• Her finner du en video fra foredraget til Bruce Lipton i Oslo konserthus

• På NRK Nett-TV kan du også se to aktuelle episoder av Schrödingers katt som tar opp det samme temaet. Disse to programmene er veldig bra! Bruce Lipton er intervjuet i det ene. Schrödingers katt 28.04.2011. Schrödingers katt 05.05.2011.

• Er du opptatt av din helse? Følg med på Facebook-siden til inBalance – møteplass for helhetlig helse og bil med på det første inBalance temacruise på Stena Saga 24. september 2011.

Relaterte blogger

• Sykdom og helse er hva du tror på? (inneholder to videoer med Dr. Bruce Lipton og Dr. Wayne Dyer)
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

Flere delingsmuligheter

Mitt liv står aldri stille.
Det skal det heller ikke gjøre, for da slutter det å være liv. Liv er bevegelse, kontinuerlig endring, vekst og læring.

Likevel.
Stillheten setter meg i kontakt med livet. Igjen og igjen.

I dag har vært en slik dag. En stille dag. En ettertenksom dag. En dag for meditasjon, refleksjon og min indre stemme. Den som bare vet. Den som ikke nøler, vurderer eller er redd. Den som gir meg inspirasjon.

Jeg savnet den stemmen. Jeg har trengt den i det siste. Men alt har gått så fort; så mange møter, så mange gjøremål. Det var ikke rom for stemmen. Jeg ga den ikke rom. Støyen fra hverdagen fylte rommet, og mitt liv. Stemmen trenger stillhet.

Jeg så til slutt ingen annen utvei enn å sette av tid til stemmen. Kalenderen min var tettpakket. Plutselig ringer en samarbeidspartner og vil flytte en avtale. Da åpnet det seg en hel dag i kalenderen min. Jeg valgte fort å fylle den igjen. Jeg skrev: Geir’s dag: Rom for stillhet.

Når kroppen er stille jobber sjelen
Når jeg setter av dagen til stillhet betyr det at jeg ikke planlegger noen aktiviteter på forhånd. Jeg starter gjerne dagen med meditasjon ved bare å sitte i stillhet med oppmerksomhet på pusten min. Etter det får det komme det som kommer. Det er bare å slappe av og la en visdom som er større enn meg få virke.

En slik dag blir aldri kjedelig. Aldri uinteressant. Derfor er notatboken alltid ved min side så jeg kan skrive ut det som skjer inni meg. Jeg har nemlig oppdaget at stemmen min blir tydeligere med papir og blyant enn med tastatur. Det er ingen universell sannhet i det, men det er sant for meg.

Når jeg tillater meg selv å lytte til stemmen får jeg alltid nye innsikter, ideer, inspirasjon og hjelp til å ta bevisste valg. For meg er derfor stillheten en gullgruve.

På jakt etter gull
Hvor ofte fyller du kalenderen din med stillhet?

Gi deg selv noen minutter med stillhet akkurat nå, og kjenn etter i deg selv: Savner du stillheten?
Hva skjer med deg når du gir deg selv stillhet uten gjøremål?

Det er bare én måte å finne det ut på. Sett av tid i kalenderen.

—————————————————————————–

Har du lyst til å trene på stillhet og oppmerksomt nærvær (mindfulness)?
Bli med LeveBevisst.no på kveldskurs torsdag 28. april 2011
KLIKK HER for info og påmelding

Flere delingsmuligheter

For noen uker siden holdt jeg en workshop sammen med Jon Schau fra Hippe Media. Workshopen ble holdt på Miruja i Morgedal der ca 25 mennesker var samlet for å møtes på ordentlig. Utover tittelen på workshopen – Å møtes på ordentlig – visste jeg ingen ting om hva som skulle skje i løpet av de to dagene vi skulle være sammen. Deltagerne visste heller ikke hva som skulle skje. Ikke Jon heller. Det ga noen spennende muligheter.

Når det ikke er planlagt hva som skal skje gis det rom for at noe helt nytt kan skapes. Noe vi skaper sammen. Noe som ingen helt har kontroll på. Og det blir det mange følelser av. Følelser vi kunne romme sammen fordi vi møttes på ordentlig, tok hverandre på alvor, lyttet til hverandre uten å avbryte, satte ord på det som skjedde i oss og med oss, og delte ekte nærvær med hverandre. Det ble fint. Det ble nært. Det ble ekte.

Jon og jeg ønsker å skape mye av det samme med det vi gjør: Ekte møter mellom mennesker som er til stede i seg selv og oppmerksomme på det som er her og nå. Jon bruker andre ord enn meg. Han snakker om det på en annen måte som jeg synes er inspirerende.

Jon Schau spør for eksempel:
Hvorfor må vi mene så mye? Kan vi ikke bare lytte til hverandres opplevelser uten å skulle ha så mange meninger om dem?

Jeg spør ofte:
Hvordan kan vi møtes fra vår tilstand av væren og kjærlighet? Hva skjer når jeg klarer å legge mitt ego til side og gi plass til den jeg egentlig ER, og den du egentlig ER?

På workshopen i Morgedal fikk vi erfare dette. Når vi la egoene til side, var nær oss selv og hverandre, sluttet å mene så mye og begynte å lytte til hverandres opplevelser – da tok vi også hverandre på alvor. Da møttes vi på ordentlig.

Det er alltid godt å møtes på ordentlig!
Takk til alle som deltok.

—————————————

Har du lyst til å oppleve et slikt møte på ordentlig med Jon og meg?
Vi kan holde 1-2 slike dager på din arbeidsplass, med din avdeling eller med ledergrupper. Utbyttet er at dere kommer så utrolig mye nærmere hverandre, dere lærer en ny måte å omgås hverandre på og dere skaper et helt nytt ståsted sammen for å gjøre det dere skal gjøre i hverdagen. For det handler ikke bare om hva dere gjør, men hvor i dere selv dere kommer fra når dere gjør det. Da skapes noe nytt i gruppen. Og dette nye er det dere bygger fremtiden på – sammen.

For en uforpliktende samtale om et slikt opplegg i din bedrift, ta kontakt her.

Flere delingsmuligheter

Har du noen gang ønsket å dumpe en venn?

Det med å avslutte vennskap og relasjoner som ikke gjør oss godt tror jeg flere kunne vært flinkere til, av og til. Nina Egersborg har skrevet om Klesskap og vennskap på sin blogg, og jeg lot meg inspirere til noen egne refleksjoner.

Jeg pleier selv å tenke at livet er for kort til å bruke energi på vennskap som ikke gir meg noe positivt. Men det betyr ikke at jeg avslutter alle relasjoner som “butter” med en gang.

Jeg innrømmer at det er lett å legge skylden for alt som er galt i en relasjon på den andre parten. Det er også lett å vurdere, beskylde og fordømme den andre uten å se hvilken rolle jeg selv spiller i relasjonen. Når jeg gjenkjenner dette hos meg selv stopper jeg opp og tar grep. Da snur jeg oppmerksomheten bort fra den andre og inn på meg selv. Hva er det som skjer i meg når jeg møter den andre? Hvilke følelser oppstår og hva forteller følelsene meg om mine umøtte behov?

Jeg har med tiden lært meg til å være med det som er, anerkjenne mine egne følelser og ta ut informasjonen de gir meg. Det har ofte vist seg svært verdifullt.

Det hender jeg oppdager at jeg har mye å lære av å opprettholde et vennskap eller en relasjon for en tid selv om det gjør vondt.

Min kone forstår meg ikke alltid i disse tilfellene, men overraskes stadig over at slike vennskap plutselig transformeres til noe veldig positivt – nettopp fordi jeg orket å stå i det ubehagelige og følge hjertet som sa meg at det var noe jeg skulle lære her. Det positive behøver ikke alltid å være at vennskapet eller relasjonen opprettholdes – noen ganger er det helt riktig at det avsluttes – men at jeg personlig vokser på den friksjonen som oppstår, og i noen tilfeller at det utløser et større potensial i meg selv. Enkelte ganger kan også selve relasjonen få fornyet kraft og forlenget levetid. Ingen ting føles bedre enn det.

Jeg er alltid takknemlig for de vennskapene livet gir meg.
De vanskelige relasjonene har ofte gitt meg størst vekst.

NB!
Dette er ikke en oppfordring til å utholde dårlige eller skadelige relasjoner, men en oppfordring om å være oppmerksom på hva som skjer i deg i møtet med den andre parten. Når du er til stede og oppmerksom på det som skjer her og nå vil du også ha kontakt med ditt hjerte og dine egentlige behov. Da vil du vite om det er rett å bryte relasjonen – eller om det er et potensial som skal forløses.

Regel nr. 1: Ta vare på deg selv først. Ellers har du ingen ting å gi til andre.

Lev vel!

PS! Puls på NRK1 tok i uke 46 (2010) opp det å “rydde” i sine vennskap.

Flere delingsmuligheter

Videoutfordringen uke 3

I dag deler jeg et enkelt verktøy for å fokusere på det du ønsker deg mer av i livet ditt gjennom bruk av intensjon. Jeg gir også tips om en bok som kan hjelpe deg.

——————————————————————–

• Les om prosjektet videoutfordringen her
• Her finner du alle videoutfordringene samlet

——————————————————————–

Erfaringer og lærdom fra uke 3

1. Jeg har fått noen tilbakemeldinger fra forrige ukes videoutfordring, og har lært at det er viktig å komme raskt til poenget. Jeg har forsøkt det denne gangen.
2. Også i dag tok jeg opp flere videoer (fire stykker). Det er ikke så lett når jeg ikke har redigeringsmuligheter og må ta alt opp på direkten, i ett opptak. Det jeg erfarte i dag var at det første opptaket ofte blir det beste og mest naturlige. Men tanken utvikler seg også for hvert opptak, og de neste opptakene har gjerne med seg flere gode poenger. Ett opptak har en bedre begynnelse, et annet opptak en bedre slutt. Og jeg savner muligheten for å klippe og lime…
3. I dag strevde jeg også med to eksterne støykilder: Lyd og lys. På den første videoen (den jeg valgte å bruke) kan du utover i videoen høre en bakgrunnsstøy fra en motorisert løvblåser på utsiden av huset. I den siste videoen kom solen rundt et hushjørne og skinte rett i ansiktet mitt (se klipp med dårlig start og/eller med alternativ avslutning). Slike ting kan det være lurt å tenke på ved valg av innspillingssted.

Her er dagens video
Som du ser nedenfor har jeg lagt ut tre videoer i dag. Den første er den videoen jeg har valgt å legge ut i sin helhet.

————————————————————————————————————————-
Boken til Michael Losier, som jeg viser frem på videoen, heter “Loven om tiltrekning”. Jeg har den på norsk, og du kan selv få tak i den her.

————————————————————————————————————————-

De to korte videoene nedenfor er for å illustrere hvor vanskelig det kan være å starte riktig, og hvor forskjellig avslutningen kan bli på ulike opptak.

——————————————————————

Flere delingsmuligheter

Videoutfordringen uke 2

I dag snakker jeg om det å trene på å leve med oppmerksomhet på her og nå gjennom åndelig praksis.

Dette er andre uke av prosjektet videoutfordringen. Jeg spiller inn én ny video hver mandag og publiserer den på tirsdag. Jeg snakker om det jeg har fokus og energi på akkurat i øyeblikket. Videoen spilles inn på direkten, uten manus og uten redigering. Rett fra hjertet.

Målet med videoutfordringen er å lære meg å bruke video i min formidling. Jeg vet jeg har mye å lære, og du kan hjelpe meg ved å gi meg kommentarer på både form og innhold. Jeg skal også dele mine egne erfaringer og læring underveis slik at du også kanskje lærer noe om bruk av egne videor på blogg. Takk for hjelpen – og takk for din interesse for videoutfordringen.

• Klikk her for å se alle videoutfordringene

Erfaringer og lærdom i dag
I dag måtte jeg spille inn tre videoer. Den siste er den du ser her. Den første ble alt for lang, og jeg har erfart at 10 minutter (grensen for en YouTube video) går veldig fort. Video to ble avbrutt av at telefonen ringte midt under innspillingen, og jeg lærte å sette iPhonen i flymodus når den brukes til filminnspilling.

Kamerastativet i LEGO er blitt ytterligere perfeksjonert så jeg kan skråstille iPhonen som fungerer som kamera. Ellers har jeg fortsatt ingen redigeringsmuligheter – og det er kanskje like greit..?

Her er dagens video
Vær oppmerksom på at dagens video starter med noen sekunder åndelig praksis der jeg i stillhet gjør øvelsen Pust, og smil fra hjertet.

Annonse

Flere delingsmuligheter