Jeg erfarer det igjen og igjen,
når jeg retter oppmerksomheten
mot det lille skjøre øyeblikket som er nå,
at uro blir snudd til fred,
og ønsket om å gjøre
blir snudd til gleden ved å være;
som når jeg sitter ved sengekanten
og holder hånden til en liten gutt
som stille sovner inn i natten.
Hvordan kunne jeg ønske å være et annet sted?
Hva kan overhodet være viktigere
enn å holde denne lille hånden i kveld? » Read more: Og vi er alt som er akkurat nå

30 sekunders blogg
I et rom fylt av ro og fred sitter åtte mennesker helt stille. Jeg er en av dem; åpen, nysgjerrig og uten forventninger. På en hvit trone foran meg sitter en Buddhist nonne i rød og gul-orange klesdrakt. Hun er ganske ung, helt kortklipt og hun har et smil og en fnisende latter som en tenåringsjente. Uskyldig. Stemmen hennes er lavmælt. Ordene virker gjennomtenkt, men de kommer spontant. Hun snakker om lykke. Om indre fred. Og om hvordan de skapes.
Har du noen gang ønsket å dumpe en venn?
Ute er det mørkt, men mildt. Klokken er bare fem om ettermiddagen. Vi har tent et par lykter og satt ut et lysende gresskar. En glassbolle er fylt opp med godteri og står klar på kjøkkenet. Vi vet at det er like før det braker løs, og vi liker det ikke helt. Denne kvelden har en guffen bismak. I kveld er det halloween.
I dag har jeg hatt gleden av å være sammen med ungdommer fra klasse 1 E på Grefsen videregående skole i Oslo. Det var ikke lenge vi hadde sammen, ca. to timer totalt hvorav én time med denne klassen alene i deres klasserom. Akkurat i dag, 20. oktober, har elever og frivillige veiledere – slik som meg – gjennomført 






