Filmen varer i 49 minutter og kan sees i sin helhet nedenfor.

The Ghost in your Genes – BBC Horizon

Biology stands on the brink of a shift in the understanding of inheritance. The discovery of epigenetics — hidden influences upon the genes — could affect every aspect of our lives.

At the heart of this new field is a simple but contentious idea — that genes have a ‘memory’. That the lives of your grandparents — the air they breathed, the food they ate, even the things they saw — can directly affect you, decades later, despite your never experiencing these things yourself. And that what you do in your lifetime could in turn affect your grandchildren. (teksten fortsetter under filmen)

The conventional view is that DNA carries all our heritable information and that nothing an individual does in their lifetime will be biologically passed to their children. To many scientists, epigenetics amounts to a heresy, calling into question the accepted view of the DNA sequence — a cornerstone on which modern biology sits.

Epigenetics adds a whole new layer to genes beyond the DNA. It proposes a control system of ‘switches’ that turn genes on or off — and suggests that things people experience, like nutrition and stress, can control these switches and cause heritable effects in humans.

In a remote town in northern Sweden there is evidence for this radical idea. Lying in Överkalix’s parish registries of births and deaths and its detailed harvest records is a secret that confounds traditional scientific thinking. Marcus Pembrey, a Professor of Clinical Genetics at the Institute of Child Health in London, in collaboration with Swedish researcher Lars Olov Bygren, has found evidence in these records of an environmental effect being passed down the generations. They have shown that a famine at critical times in the lives of the grandparents can affect the life expectancy of the grandchildren. This is the first evidence that an environmental effect can be inherited in humans.

In other independent groups around the world, the first hints that there is more to inheritance than just the genes are coming to light. The mechanism by which this extraordinary discovery can be explained is starting to be revealed.

Professor Wolf Reik, at the Babraham Institute in Cambridge, has spent years studying this hidden ghost world. He has found that merely manipulating mice embryos is enough to set off ‘switches’ that turn genes on or off.

For mothers like Stephanie Mullins, who had her first child by in vitro fertilisation, this has profound implications. It means it is possible that the IVF procedure caused her son Ciaran to be born with Beckwith-Wiedemann Syndrome — a rare disorder linked to abnormal gene expression. It has been shown that babies conceived by IVF have a three- to four-fold increased chance of developing this condition.

And Reik’s work has gone further, showing that these switches themselves can be inherited. This means that a ‘memory’ of an event could be passed through generations. A simple environmental effect could switch genes on or off — and this change could be inherited.

His research has demonstrated that genes and the environment are not mutually exclusive but are inextricably intertwined, one affecting the other.

The idea that inheritance is not just about which genes you inherit but whether these are switched on or off is a whole new frontier in biology. It raises questions with huge implications, and means the search will be on to find what sort of environmental effects can affect these switches.

After the tragic events of September 11th 2001, Rachel Yehuda, a psychologist at the Mount Sinai School of Medicine in New York, studied the effects of stress on a group of women who were inside or near the World Trade Center and were pregnant at the time. Produced in conjunction with Jonathan Seckl, an Edinburgh doctor, her results suggest that stress effects can pass down generations. Meanwhile research at Washington State University points to toxic effects — like exposure to fungicides or pesticides — causing biological changes in rats that persist for at least four generations.

This work is at the forefront of a paradigm shift in scientific thinking. It will change the way the causes of disease are viewed, as well as the importance of lifestyles and family relationships. What people do no longer just affects themselves, but can determine the health of their children and grandchildren in decades to come. “We are,” as Marcus Pembrey says, “all guardians of our genome.”

Relaterte linker

• Dette forteller Bruce Lipton deg om genene dine
• Sykdom og helse er hva du tror på?

Filmen begynner veldig positivt. Den forteller blant annet om utvikling av teknologi for ubegrenset, gratis energi og om hvordan slik teknologi vil kunne endre verden som vi kjenner den. Om vi bare kunne brukt ressurser på å utvikle teknologien fremfor å beskytte de som tjener penger på fosile energikilder. Det jeg synes er litt morsomt er at jeg i mange år har vært overbevist om at vi en dag vil finne ut hvordan vi kan ta energien rett ut av luften der vi trenger den. ALT er jo energi. Så viser det seg at teknologi for akkurat det er kjent! Så hvorfor vet vi ikke om det da? Det prøver de å svare på i filmen Thrive.

Litt ut i filmen skifter den altså gir og begynner å jakte på hvorfor slik ubegrenset, gratis energi ikke finnes. Og her begynner det å gjøre vondt. Kanskje får du vite mer om hvordan en del ting henger sammen i verden enn det du har lyst til å vite? Likevel er det dette vi alle trenger å vite noe om. Ikke fordi du skal bli redd, men fordi du bare kan endre det du er oppmerksom på. Derfor trenger vi å våkne opp og bli oppmerksomme på alt det som ikke er bærekraftig ved måten vi organiserer samfunnet vårt på i dag. Og det er mye vi trenger å endre. Filmen avsluttes med praktiske råd om hva DU kan gjøre nå, og gir oss alle håp for en bedre og mer rettferdig fremtid. Kanskje? Det er egentlig opp til oss.

Selv om filmen tar for seg mange av de temaene som konspirasjonsteoretikere også snakker om, så tror jeg selv ikke på den store konspirasjonen. Jeg tror heller at vi har skapt maktstrukturer som en gang tjente en hensikt, men som er blitt korrumpert ved at makt alltid søker mer makt og utnytter systemet til sin fordel i et ego- og fryktbasert samfunn. Derfor er det viktig at vi våkner opp og balanserer det hele med mer kjærlighet. Det er vår tids oppgave, slik jeg ser det. Det spennende med filmen er den eldgamle visdommen om energifeltet vi er en del av, og hvordan viten om denne energien kan endre verden slik vi kjenner den i dag.

Bare ved å endre måten vi ser på verden kan vi endre verden!

Filmen Thrive varer i to timer, og med all den informasjonen du får er den verdt tiden. Når du selv har sett filmen ber jeg deg kjenne etter om innholdet i filmen treffer deg. Hvis det gjør det oppfordrer jeg deg til å spre denne siden til alle dine venner på sosiale medier og andre steder. Jeg tenker at det er viktig at slik informasjon når flest mulig. Og det er viktig at budskapet om å leve bevisst, fra senter i seg selv, med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, kommer ut til flest mulig mennesker. Vi trenger mennesker som våger å ta lederskap i denne endringen – lederskap fra hjertet.

Se trailer for filmen Thrive nå! Klikk på videoen nedenfor.

Se hele filmen online på www.ThriveMovement.com

Fra filmens offisielle webside

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

Aktuelle linker

• Thrive – offisiell webside med masse bakgrunnsstoff og ressurser
• New Energy Movement
• Indefinite Military Detention of AMERICAN CITIZENS
• About the Fed. Now you understand Occupy Wallstreet?
• Leadership by Heart – For deg som vil ta lederskap i en ny tid

Jeg er ingen ekspert på jordbruk og planter, men etter å ha sett denne dokumentaren har jeg skjønt såpass: Vårt såkalte moderne jordbruk har ingen fremtid foran seg. Det er alt for energikrevende. Det er totalt avhengig av fossilt brennstoff (olje) som vi vet vil ta slutt en dag. Det jobber mot naturen, og ikke med naturen. Det tar ikke vare på det biologiske mangfoldet. Det dreper jorda. Det gir oss mat full av gift og sprøyemidler. Og til slutt, gir det egentlig de største avlingene natuen kan vise til?

Jeg har nettopp sett en BBC dokumentar som har fått meg til å tenke litt. Men også gitt meg håp for fremtiden. Det håpet synes jeg det er viktig å dele med deg. Jeg anbefaler deg derfor å bruke 50 minutter av ditt liv på å se BBC dokumentaren A farm for the future. Det er mulig du lærer noe nytt eller får noen a’ha opplevelser. Det gjorde jeg.

Hele dokumentaren består av fem videoer på YouTube. Klikk play på videoen nedenfor og alle fem vil spille etter hverandre. God førnøyelse!

Hvor kommer våre overbevisninger fra?
Lipton startet med å fortelle oss litt om de to delene av hjernenen vår; den bevisste som utgjør 5% av totalen og den underbevisste som utgjør 95%. I tillegg til størrelsen er det noen andre svært viktige forskjeller på de to delene av hjernen.

Den bevisste delen ligger i det som kalles frontallappen (bak pannen) og er den kreative og skapende delen av hjernen. Det er den som setter oss i stand til å løse nye problemer, skape fremtidsbilder, forestille oss hvordan vi vil at ting skal være osv. Men denne delen av hjernen er ikke så rask (40 neuro impulser / sekund) og det krever vår tilstedeværelse for å få tilgang til den. Så nå skjønner du hvorfor tilstedeværelse som jeg snakker mye om på LeveBevisst.no er så viktig for å forme vårt eget liv slik vi ønsker.

Den underbevisste delen av hjernen, kunne Lipton fortelle, er en million ganger raskere enn den bevisste delen (40 millioner neuro impulser / sekund). Denne delen har lagret alle våre automatiske programmer, vaner og overbevisninger (eng; beliefs). Den underbevisste hjernen vår lagrer alt vi opplever med sansene våre, både hendelser, erfaringer, det du har lært, det noen har fortalt deg som barn, osv. Fordelen med dette er at vi sliper å lære alt mulig på nytt hver gang vi trenger det. Derfor kan du kle på deg hver morgen uten å tenke på det, kjøre bil uten å være bevisst tilstede hele tiden osv. Du har sikkert opplevd flere ganger at du har kjørt et stykke og så tenkt ”oj, jeg har ikke lagt merke til veien de siste fem minuttene! Hvordan kom jeg hit?”. Da er det et automatisk program fra underbevisstheten din som har tatt styringen for deg, mens du kanskje var opptatt i telefonen? Det skumle med denne underbevisstheten er at den kanskje styrer mye annet i livet ditt også uten at du er oppmerksom på det, eller kanskje en gang vet om det? Mesteparten av denne programmeringen skjer fra unnfangelsen og til barnet er ca. 6 år gammelt. Noe av det våre overbevisninger styrer er, ifølge Bruce Lipton, våre gener og vår helse. Ut fra dette har det oppstått et nytt fagfelt som kalles epigenetics. Epi betyr over, altså det som styrer over (beyond) genene.

Å forstå celler er å forstå oss selv
Visste du at du har ca. 50 trillioner celler i kroppen din? Bruce Lipton fortalte oss hvordan hver eneste celle i kroppen din har alle de samme basisfunksjonene som et helt menneske har. Derfor mener han at ved å forstå cellen kan vi forstå oss selv. Det er dette Bruce Lipton har viet sitt liv til helt siden han som en av de 5-6 første forskerne i verden startet med stamcelleforskning for en god del år siden.

Kanskje har du, akkurat som meg, lært at DNA’et i genene våre kan fortelle oss nøyaktig hvilke sykdommer vi vil få og hvilke egenskaper vi har? Det er vel og bra, bortsett fra at det ifølge Bruce Lipton er helt feil. Forskning foretatt av både Lipton og andre forskere slår fast at dette ikke er tilfellet. Dersom genene våre var bestemt ved arv, og de samtidig la hele grunnlaget for hvem vi er og hvordan helsa vår vil være, så hadde vi levd i en helt deterministisk verden der genene hadde full kontroll over oss. Vi ville vært et offer som trengte ”noen” til å redde oss, slår Bruce Lipton fast. I et slikt bilde blir ”noen” gjerne helsevesenet og farmasiselskapene med sine medisiner, mens vi selv blir fratatt ansvaret og muligheten til å helbrede oss selv. Men hvis ikke genene våre styrer oss, hva styrer oss da?

Tidligere har forskere trodd at cellekjernen som inneholder genene våre var selve hjernen (the brain) i cellen. Nå viser det seg at dette ikke stemmer, og at genene ikke styrer hva som skal skje med oss. Genene er rett og slett bare arbeidsskisser som beskriver alle mulighetene for hva som kan skje med oss. Hva som skal skje bestemmes et annet sted. Det bestemmes av cellens overflate, også kalt membranen, som derfor har fått navnet mem-brain (membran hjernen). Når membranen på cellen tar inn signaler fra sine omgivelser – på samme måte som vi tar inn signaler gjennom huden og sansene våre – bestemmer mem-brainen hvilke signalstoffer den skal utskille og sende inn til cellekjernen hvor genene sitter. Ulike signalstoffer iverksetter ulike muligheter i genene våre. Det er altså informasjonen cellen fanger opp fra sine omgivelser som avgjør hvilke gener som skal aktiveres. Våre tanker, følelser og overbevisninger er slik informasjon. Fordi et menneske på det fysiske plan er et “samfunn” av 50 trillioner celler betyr det at det er disse tankene, følelsene og overbevisningene våre som former cellene våre, og dermed oss, ikke genene, sier Bruce Lipton.

Hva betyr nå alt dette for meg?
Hva får denne kunnskapen å si for vår forståelse av hvem vi er og hvilke muligheter vi har til å påvirke våre liv? Ganske mye tenker jeg. Det betyr nemlig at hvordan vi har det, hvordan helsa vår er og hva som hindrer oss fra å være i balanse og i kontakt med våre fulle ressurser, er bestemt av våre overbevisninger og hva vi tror er sant, og ikke våre gener. Det setter oss som mennesker i førersetet igjen. Det gir oss full kontroll over våre liv, vår helse og hva vi får til. I alle fall i teorien. Å få det til i praksis krever litt mer enn å bare vite at det er slik det fungerer. Det krever at vi lever mer bevisst med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, både inni oss (våre tanker og følelser) og rundt oss i omgivelsene våre. Så nå har du forhåpentligvis fått en god grunn til å trene på bevisst tilstedeværelse i hverdagen? Du kan jo starte med noen av øvelsene du finner her.

PS!
Etter arrangementet i Oslo Konserthus gikk foredragsholdere, noen utvalgte gjester og vi som jobber i Hippie Media på DS Louise for en øl og prat. Der ble jeg sittende å prate med Bruce Lipton og prinsesse Märtha om arbeidet til Bruce. Da delte han en enkel teknikk med oss som jeg vil dele videre i en annen blogg om noen dager. Så følg med!

Er du nysgjerrig på mer?

• For deg som vil høre Bruce Lipton, Eric Pearl, Lynne McTaggart, Rupert Scheldrake, m.fl. selv fortelle om denne nye kunnskapen kan jeg anbefale dokumentarfilmen The Living Matrix. Du kan lære mye bare av å se traileren her.

• Bruce Lipton har skrevet flere bøker om dette emnet. Den første boken heter The Biology of Belief og finnes også på norsk med navnet Intelligente Celler. Hans siste bok er skrevet sammen med komiker Steve Bhaerman som også deltok på dette Hippie arrangementet. Boken heter Spontaneous Evoulution.

• Hjemmesiden til Bruce Lipton finner du her.
  
• Her finner du en video fra foredraget til Bruce Lipton i Oslo konserthus

• På NRK Nett-TV kan du også se to aktuelle episoder av Schrödingers katt som tar opp det samme temaet. Disse to programmene er veldig bra! Bruce Lipton er intervjuet i det ene. Schrödingers katt 28.04.2011. Schrödingers katt 05.05.2011.

• Er du opptatt av din helse? Følg med på Facebook-siden til inBalance – møteplass for helhetlig helse og bil med på det første inBalance temacruise på Stena Saga 24. september 2011.

Relaterte blogger

• Sykdom og helse er hva du tror på? (inneholder to videoer med Dr. Bruce Lipton og Dr. Wayne Dyer)
• Blokkeringer – en vei til vekst
• Fra blokkering til potensial

Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.

Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…

Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.

Bruce Lipton kommer til Oslo lørdag 30. april for å holde foredrag i Oslo Konserthus sammen med overlege Audun Myskja og komiker Steve Bhaerman. Klikk på linken her for mer informasjon.

Aktuelle linker

• Bruce Lipton til Oslo Konserthus
• Bruce Lipton på Facebook
• Wikipedia om Charles Darwin

Mine unge foreldre og besteforeldre rundt bordet i eplehagen. Ripsbuskene står rett utenfor høyre kanten på bildet.

- Nå er det rips, unger!
Det er bestemor som roper til oss ute i hagen.

Hun har dekket med fine skåler på den blomstrede duken.

Det hvite hagebordet med enkle stoler rundt står akkurat utenfor skyggen av epletreet, rett ved siden av de to store ripsbuskene som alltid bugner av røde, herlige, fristende bær. Bestefar sitter og smiler i stolen sin og følger med på at vi leker. Den lille stråhatten, som bestemor sikkert hadde kjøpt til ham i Spania, beskytter hans skallede hode mot den sterke solen. Alt er slik det skal være, og vi stormer til bordet og finner våre plasser. Bestemor deler ut nyplukkede rips i de fine skålene og heller søt og tykk vaniljesaus over. Jeg rører forsiktig rundt i skålen så den rød saften lager fine mønstre i den lysegule sausen. Det smaker både surt og søtt på en gang. Det er himmelsk. Det er min barndoms sommer, og det kan ikke bli bedre!

Dette sommerminnet dukket plutselig opp på ny da jeg i dag puttet den første skjeen med årets rips og vaniljesaus i munnen. Bildet for mitt indre er litt slitt i fargene, falmet, og fyller meg med en følelse av gammeldags sommer. Jeg næres av et nostalgisk minne om LYKKE!

Bildet er tatt av Kjæresten og lånt fra hennes blogg "På bomtur og bærtur" på Mittsnitt

Jeg har nesten ikke spist rips med vaniljesaus siden den gangen i barndommen. Vi har ikke hage med plass til ripsbusker, men sannelig tror jeg at jeg ønsker meg det nå. I stedet har vi gode venner. Og i år var vi heldige og ble spurt om vi kunne plukke så mye vi orket i hagen til noen som ikke ville få tid til å plukke bærene sine selv. Om vi kunne? Er du gæern?! Vi kom løpende med flere spann og kjøkkenboller som vi fylte til randen. Vi plukket både rips og bringebær, mens ungene våre lekte rundt oss i skyggen av epletrærne. Akkurat der, akkurat da, fantes det ingen bekymringer. Ingen problemer. Det var ikke for mye av noe. Det manglet ikke noe – og i alle fall ikke bær. Snakk om overflod.

De timene i solen, med bar overkropp og lett rødfargede fingre, med glade barn som lekte (minstemann sov også litt) og overflod av naturens vitamintilskudd – ja, hele opplevelsen – kan bare beskrives med ett ord: LYKKE!

Minne versus opplevelse – litt forskning
Begge historiene ovenfor er lagret i mitt minne av det Nobelprisvinner Daniel Kahneman kaller for “my remembering self”.  Alle de faktiske øyeblikkene som opplevelsene besto av blir oppfattet av det Kahneman kaller “my experiencing self”.  De to selvene oppfatter lykke ganske forskjellig, og det er ikke bare aspektet med tid som skiller de to. Øyeblikkene skaper lykkefølelse her og nå, men de er også tapt med en gang øyeblikket er over. Et psykologisk øyeblikk regnes å vare i tre sekunder. Altså har vi rundt 504.000 øyeblikk på tre uker – og det var sommerferien.

Lykkelig i livet eller lykkelig med livet
Å være bevisst og oppmerksom i øyeblikket er å være lykkelig I LIVET sitt, eller å leve lykkelig. Å være lykkelig MED LIVET sitt er noe ganske annet og innbefatter våre minner om livet vårt slik vi husker at det var. Men om minnet ditt blir godt eller ikke avhenger svært mye av hvordan slutten på opplevelsen var. For eksempel var min familie utsatt for en stygg sykkelulykke i sommerferien i år. Hadde den kommet den siste uken av ferien ville minnet om årets ferie vært lite lykkelig (for å si det mildt). Vi hadde heldigvis to uker ferie igjen da det skjedde, og den siste uken med ferie var super. Minnet vil altså påvirkes av den siste uken og i ettertid vil vi være “happy” med årets ferie. Snodige greier det der.

Se foredraget til Nobelprisvinner og grunnlegger av behavioral economics, Daniel Kahneman på TED Talks. Kahneman regnes ofte som den mest innflytelsesrike nålevende psykolog i verden. Foredraget hans er verdt å høre på (ca. 20 minutter). Etter å ha sett foredraget må du gjerne legge igjen en kommentar her hvis du har noen.

Denne bloggen er nummer tre i en serie om lykke.
De to første finner du her:

• Sommer, lykke og knuste tenner
• Lykke, barn og den lille jævelen i meg

Hvor kommer blokkeringene fra?

Alle mennesker har blokkeringer. Og det kan oppstå nye hele tiden. De oppstår gjennom våre egne erfaringer (hendelser som skjer oss, for eksempel i barndommen eller i dag), de er arvet fra våre forfedre (informasjonen sitter også i arvematerialet vårt), de sitter i kulturen vi er en del av (f.eks. Janteloven) eller de kommer fra andre dimensjoner eller parallelle virkeligheter (dette kan høres litt mystisk ut, men du trodde vel ikke at vår ”virkelighet” er alt som finnes?).

Hva er den praktiske nytten av en blokkering?

Fordi blokkeringene påvirker våre tanker, følelser og adferd så styrer de i realiteten mye av livene våre. Dersom du ikke er nok til stede i livet ditt vil du ikke en gang merke at du styres av blokkeringene dine. Da lever du på cruise-control. Og fordi blokkeringene våre påvirker vår adferd utgjør de mye av det som vi ofte kaller vår personlighet. Noen mener at personligheten vår kun består av blokkeringer. Jeg tenker heller at vi har en unik kjerne, essens, dyprolle eller hva du vil kalle det, som er ditt egentlige jeg. Jeg kaller dette vårt fulle potensial. Alle blokkeringene legger seg som filtre utenpå potensialet vårt her i vår fysisk manifesterte virkelighet. Det skulle bety at dersom vi fikk transformert alle våre personlige blokkeringer, alle våre familieblokkeringer, alle de kulturelle blokkeringene og alle andre blokkeringer så ville vi være vårt fulle potensial. Det er nok langt frem dit. Samtidig er det bare én bærekraftig vei å gå slik jeg ser det. Vi må gå den veien. Vi må ta ansvar for det vi kan påvirke og transformere alle de blokkeringer vi kan.

Og i praksis er det nettopp det som skjer i generasjon etter generasjon. En blokkering eksisterer helt til et generasjonsledd tar tak og transformerer blokkeringen. Og slik vil vår kollektive bevissthet sakte men sikkert fri seg fra en del blokkeringer og utløse større potensial. Det kalles bevissthetens evolusjon. Alt annet vil stride mot universets iboende kraft – nemlig å realisere det potensialet som alt drives frem av.

Det motsatte av en slik vekst og transformasjon mot det fulle potensial er stagnasjon, nedbrytning og i verste fall død. Det gjelder for hver enkelt av oss. Det gjelder også for menneskeheten som helhet. Da er det godt å vite at en krise er en mulighet gitt oss for å kunne transformere de blokkeringene som skapte krisen og utløse potensialet som ligger der. ALLTID.

Hva kan du gjøre?

Uansett hva du gjør, gjør det beste du kan. Og vær bevisst!
Det betyr å være oppmerksom på det som faktisk er her og nå, og ta valg basert på det du erfarer. Tren deg derfor i alltid å være fullt og helt til stede slik at du naturlig ser etter potensialet i det som virker vondt, vanskelig eller uønsket. Enten det er i deg selv, i en situasjon, i en relasjon eller i det store spillet rundt deg i verden.

Og husk:

Ingen ting i vårt univers blir noen gang borte. Det skifter bare form. Også blokkeringene våre. Det hjelper derfor ikke å trykke dem ned, gjemme dem bort, knuse dem, forbanne dem, kaste dem ut eller gå rundt og forbi dem. De vil alltid være der! De dukker bare opp et annet sted, for eksempel hos dine barn. Den eneste bærekraftige måten å håndtere en blokkering på er å møte den med kjærlighet og tillate blokkeringen å transformere seg til sitt fulle potensial.

—————————————————————————————————————-

Hvordan transformerer du slike blokkeringer?
Det forteller jeg om i bloggen Fra blokkering til potensial

—————————————————————————————————————-

Én person har Googlet setningen:
“hvor mange dimensjoner lever vi i?”

Dessverre har jeg ikke snakket om hvor mange dimensjoner vi lever i på bloggen her tidligere, så den personen som søkte på dette fant nok ikke svar her hos meg. Før nå! For dette spørsmålet måtte jeg jo bare finne svar på…

At vi lever i et multidimensjonalt univers – altså en virkelighet som består av mer enn de fire dimensjonene høyde, lengde, dybde og tid (the time-space continium) – har jeg for lengst erfart å være sant. Det har kanskje du også hvis du tenker etter?

Du har kanskje opplevd dette selv:
Å tenke veldig på en person du ikke har snakket med på veldig lenge og som du har lyst til å ringe, men ikke fått tid til, og så plutselig ringer akkurat den personen til deg? Det er ingen ting i våre fire fysiske dimensjoner som kan forklare dette. Derfor kaller vi det ofte “tilfeldigheter”. Men sett at det egentlig bare er kommunikasjon som foregår i en femte dimensjon som vi ikke kan måle, og derfor ikke regner med? Sett at det i tillegg er mange slike dimensjoner, og at det i tillegg til vår “verden”, vårt univers, er mange parallelle universer? Det er det forskere som Thomas Campbell med personlige erfaringer kan fortelle oss at det er. Kanskje har du slike erfaringer selv også?

Og så til spørsmålet: Hvor mange dimensjoner lever vi i?
Jeg fant to videoer på YouTube som jeg synes var artige. Mannen bak heter Rob Bryanton. Han er virkelig en utrolig skrue som forteller og formidler sine vitenskapelige teorier gjennom video og tegninger – og i tillegg skriver og synger han sanger med vitenskapelig innhold. En kuriositet i seg selv Jeg skal legge til link til en av hans sanger nederst her. Det er bare å nyte. Se også videoen fra BBC nedenfor “Who lives in the eleventh dimension? – Parallel universes”.

PS!
Jeg må legge til at i likhet med mange slike teorier er også denne teorien, basert på String theory, kontroversiell blant mange. Så når alt kommer til alt: Teorier er fine for å kunne gi oss noen mulige forklaringer på det vi opplever eller gjøre oss nysgjerrige og oppmerksomme på de opplevelsene vi har. Slik kan vi bevisstgjøre oss erfaringene våre og dra lærdom av dem, men teorier uten erfaringer blir kun intellektuelt prat. Så stol først og fremst på dine egne erfaringer – og våg gjerne å dele dem med andre. Det gjør oss alle rikere på kunnskap.

Her er de to videoene til Rob Bryanton – du finner mer på www.tenthdimension.com

Og her er videoen fra BBC: Who lives in the eleventh dimension? – Parallel universes.

Og til slutt; Her kan du se og høre Rob Bryanton synge sin egen sang “The end of the world”. Enjoy!

Avatar filmplakat

Det er sjelden jeg kommer så begeistret ut av kinoen som da jeg forlot den store THX salen på Colosseum kino etter å ha sett Avatar i 3D. Dette er en storslått filmopplevelse, både visuelt og innholdsmessig. Bare du ser forbi den klassiske Hollywood fortellingen om helter og skurker i væpnet konflikt med hverandre. Her er langt flere enn tre dimensjoner å få med seg. Og nettopp det gjør filmen spennende synes jeg.

Jeg kan ikke unngå å se det interessante i at nettopp denne filmen er laget i 3D. De fleste filmer frem til nå (med unntak av noen litt dårlige forsøk) har vært fremstilt i 2D. Altså har en “tredimensjonal” historie blitt fremstilt på en todimensjonal film.

Avatar gir oss fortellingen om folket Na’vi på den fremmede månen Pandorea som lever i, og forholder seg til en multidimensjonal virkelighet (altså mange fler enn tre dimensjoner). Dette blir fremstilt på en tredimensjonal film, nesten som om det krever én dimensjon mer på fremvisningen for at vi skal få med oss de andre dimensjonene som ofte ligger litt skjult for oss. Det er nok litt enkelt sagt, men likevel en morsom tanke synes jeg.

En innfødt Na'vi på månen Pandora

Alt dette betyr kanskje ikke annet enn at filmindustrien er i full fart inn i en ny tid med tredimensjonale fremstillinger av virkeligheten, men på den annen side: Det kan også bety at vi som menneskehet er i full fart inn i forståelsen av at vi lever i et multidimensjonalt univers der det vi observerer med våre fysiske sanser som lengde, høyde, dybde og en opplevelse av tid (the time-space continium) bare utgjør en liten del av den totale virkeligheten?

Hovedpersonen i filmen, en amerikansk soldat i rullestol, blir manifestert som Na’vi gjennom sin avatar (en fremdyrket Na’vi kropp) som han besjeler når han legger seg inn i en sovekapsel koblet til hans hjerne. Så lenge han som menneske sover blir hele hans væren projisert over i hans avatar som Na’vi. Alt han opplever, utfordres av og lærer som Na’vi beriker og utvikler hans bevissthet som menneske. Her ligger det med andre ord minst én dimensjon bak den/de dimensjonene han opplever gjennom sin avatar. Det får meg til å undres; Hvem sin avatar er jeg? Fra hvilken dimensjon er jeg projisert?

Jeg Ser deg

Na’vi folket har lært noe vi også kan ha godt av å lære oss. Det handler om å respektere hverandre for den vi ER, akseptere hverandres forskjeller og ulike behov – rett og slett å SE hverandre. I Avatar sier Na’vi’ene i dyp respekt til hverandre: I See you. Det ligger noe dypt, ekte og viktig i den lille setningen. Det handler om å være fullt til stede med den andre og se personen og alt rundt seg fritt for egoets tilsløring og fordømmelse. Om vi bare kunne leve slik i større grad selv. Hvilken verden ville ikke da åpenbare seg? Hvilke muligheter ville kunne realiseres? Og med en slik grad av oppmerksomhet ville vi kanskje oppdage og være mer åpne for flere dimensjoner av virkeligheten enn vi er i dag? Jeg ønsker meg til Pandora…

Scene fra Avatar - en visuelt vakker film

Visuelle effekter og filmatiske knep

James Cameron, som også skapte Titanic, har laget en storslått film som er spekket med herlig ny teknologi for de som liker tekniske duppe-dingser med gjennomsiktige dataskjermer, skjermbilder du bare drar med hånden fra én skjerm til en annen osv. Morsomt nok, men ikke det viktige ved filmen synes jeg.

Derimot liker jeg godt hvordan Cameron rent filmatisk viser oss hvordan Na’vi’ene er koblet til alt rundt seg – hele naturen – gjennom energi og informasjon. Koblingen skjer ved at små glassaktige tråder som kommer ut fra enden av den lange hestehalen alle Na’vi’er har, fletter seg sammen med tilsvarende glassaktige tråder hos både dyr og planter (se video nedenfor). Dermed er de energetisk sammenkoblet og kan kommunisere på ren intensjon og ved tankens kraft. Avatar er en film jeg er sikker på vil kunne gi meg nye innsikter ved å se den flere ganger. Den kommer nok snart inn i huset her som DVD.

Du kan jo begynne med å se filmen selv. Kanskje gir den resonans i deg og kanskje gjenkjenner du noe du har erfart selv. Den traff i alle fall meg og min kollega i Vulkanos som jeg så filmen sammen med!

Andre innfallsvinkler til filmen

Mens jeg skrev denne filmomtalen kom jeg over en annen blogg som også tar for seg filmen Avatar. Da oppdaget jeg at det med litt andre briller enn mine egne er mulig å se helt andre ting i denne filmen. Bloggen Feminist Philosophers kritiserer Cameron for å ha laget en rasistisk, kvinnefiendtlig og imperialistisk film, samtidig som den overhodet ikke har øye for de sidene ved filmen som jeg har snakket om her. Vi ser verden forskjellig. Det er spennende! Det er interessant å få flere vinklinger, og jeg anbefaler deg å ta en titt på det som står der. Les også alle kommentarene til bloggen. Det er der det interessante ligger.

Kort oppsummert
Avatar er en fantastisk film. Den er nydelig for øyet. Den er god for hjertet. Den er interessant for den som vil se litt dypere enn historien på overflaten. Den kan gi drømmer om potensialet for en bedre fremtid for oss mennesker. Den kan gi håp. Gå å se den på kino om du rekker (helst i 3D) eller kjøp den på DVD eller Blu-Ray og nyt den hjemme med noen du er glad i.

• Denne filmen kan du kjøpe som DVD på CDON.com
• Eller du kan kjøpe den som Blu-Ray på CDON.com
• Les mer om filmen på Wikipedia
• Her finner du den offisielle traileren til Avatar

Har du sett filmen selv?
Del gjerne dine meninger om filmen.
Benytt kommentarfeltet nedenfor. Takk

Hva har min tro å gjøre med min helse?

Sykdom og helse kan være et sårt og vanskelig tema å snakke om noen ganger. Det ligger så mye lidelse, sorg og savn i alvorlige sykdommer. Både for den som selv er syk, og for venner og pårørende. Å påstå da at det bare er å tenke seg frisk og at vi selv “velger” våre sykdommer, kan derfor bli kynisk og kaldt. Jeg tror heller ikke det ville romme hele sannheten.

Likevel tyder mye på at vår helse påvirkes mer av våre tanker og hva vi retter vår oppmerksomhet mot enn vi tidligere har vært klar over. Her får du se en tankevekkende video med Dr. Wayne W. Dyer i samtale med Dr. Bruce Lipton om “The biology of belief”. Det kan hende du får noe å tenke på… og kanskje vil du ønske å endre hvordan du tror om din egen helse etter å hørt det de snakker om?

Kraft til å endre vårt liv får vi gjennom bevisst tilstedeværelse. Du kan ikke endre noe du ikke har oppmerksomhet på, og dermed bevissthet om. Det gjelder kanskje også din helse? At tilstedeværelse påvirker vår helse er nå også dokumentert på flere hold. Nobelprisen i medisin i 2009 gikk til Elizabeth Blackburn for forskning på oppmerksomt nærvær (mindfulness) eller bevisst tilstedeværelse. Hennes funn viser at oppmerksomt nærvær påvirker vårt stressnivå, hvor disponerte vi er for nedstemthet og depresjon, samt hvor lenge vi lever. I norge har Eldri Steen og Liv Haugli skrevet boken “Når livet setter seg i kroppen” om hvordan vår helse påvirkes av vår bevissthet og tilstedeværelse, noe de dokumenterte i sin doktoravhandling med samme navn som boken.

Jeg tror det er på tide vi begynner å tenke nytt og annerledes om hva som gjør oss syke og hvordan vi holder oss friske. En helt ny bevissthet er på vei på dette området, og det er ikke lenger bare tro – det støttes av stadig flere vitenskapelige funn.

Akkurat nå kan du starte med å la deg inspirere av Dr. Wayne W. Dyer og Dr. Bruce Lipton i disse to videoene. De varer ca. 8 min hver. SE BEGGE TO! Det kan være viktig informasjon om din helse og din tro.

Se også del 2 om The power of the mind.

Del gjerne dine tanker og erfaringer med oss nedenfor!
Takk.