I forrige uke holdt jeg et seminar om lederskap og nærvær for 24 engasjerte ledere i Arendal. Vi erfarte tilstedeværelse sammen, delte våre opplevelser og tanker, og reflekterte sammen rundt effektene av større nærvær i lederskapet – og i livet generelt. Opplevelsene de forskjellige personene hadde var ulike. Det vil de alltid være fordi øvelsene vi gjør tillater hver enkelt å dykke akkurat så dypt, kjenne på akkurat så mye eller erfare akkurat det ene som den personen er klar for akkurat der og da. Og vi anerkjenner hver enkelt for deres opplevelse av virkeligheten. Virkeligheten er subjektiv.
Hva som er virkelig for deg avhenger av din bevissthet, det vil si hva du er åpen for å erfare og hva du er oppmerksom på. Her er et par eksempler fra seminaret i går:
Erfaring gjennom øvelser
Vi gjennomførte en visualiseringsøvelse der deltakerne fikk reise til sitt freds paradis – et sted der de føler seg trygge, finner total ro og harmoni og er i fred med seg selv. Denne delen av øvelsen går greit for de aller fleste. Visualisering er ikke så fremmed eller skremmende for folk flest. Du visualiserer tross alt svært ofte uten en gang å tenke på det. For eksempel når du ser for deg hvordan det nye kjøkkenet skal bli etter oppussingen eller du drømmer deg til fjerne himmelstrøk på neste ferie. Bildene kommer automatisk opp for ditt indre.
Den neste delen av øvelsen handler derimot ikke om visualisering alene, men om noe mye mer. Jeg ba deltakerne om å invitere sitt fulle potensial til sitt freds paradis. Ditt fulle potensial er navnet jeg bruker om ditt egentlige jeg, ditt åndelige motstykke til din manifesterte kropp, alt du kan være og alt du egentlig ER. Jeg inviterte deltakerne til å kommunisere med sitt fulle potensial og spørre om det hadde en beskjed til dem. Det har det nesten alltid. Dette er en virkelighet som ikke alle er klare for å erfare. Det er en virkelighet som sprenger grensene for vår tradisjonelle firedimensjonale opplevelse av rom og tid.
Gjør det opplevelsene til de som erfarer å møte sitt fulle potensial mindre virkelig at ikke alle opplever det? Blir det mindre sant? Mitt svar til det er nei. Jeg anerkjenner den opplevelsen av virkeligheten som hver enkelt har, som sann for dem, fordi hva som er virkelig for oss bestemmes av vår bevissthet. Og jeg kan ikke påtvinge andre mennesker en bevissthet. Bevisstheten vår utvider seg, vokser eller ekspanderer som følge av våre erfaringer. Derfor tror jeg vi lever på jorden for å erfare, for å lære slik at vår bevissthet kan ekspandere. Siden alt i universet henger sammen energetisk betyr slik vekst at også vår kollektive bevissthet ekspanderer.
To ytterpunkter
På seminaret i går hadde vi to ytterpunkter av opplevelser under denne øvelsen. Én delte med oss at hun fikk kontakt med sin avdøde bestemor i sitt freds paradis. Dette var ikke noe jeg hadde instruert om i øvelsen. Bestemoren ga henne en beskjed, sa hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten. En annen mente at det jo er greit nok å fantasere at du møter ditt fulle potensial, og sikkert hyggelig å ha en fantasi om at du kommuniserer med din avdøde bestemor – men det er jo ikke virkelig, mente hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten.
Så hva er virkelig for deg? Det er opp til deg, din åpenhet og din oppmerksomhet på hva som befinner seg i deg og rundt deg. Alt jeg kan gjøre for mine seminardeltakere er å gi dem muligheter til å oppleve noe nytt, gi dem trygghet for det ukjente ved at vi deler våre ulike erfaringer og anerkjenne det som ER. Nøkkelen til dypere opplevelser og nye erfaringer er alltid tilstedeværelse, eller nærværet i deg selv. Graden av din tilstedeværelse påvirker hvor stor del av virkeligheten du oppfatter. Det er altså ikke slik at noe ikke er virkelig – rent objektivt sett – bare fordi du ikke har oppmerksomhet på det, men det er kanskje ikke virkelig for deg. Og det anerkjenner jeg.
PS!
En deltaker konkluderte til slutt med følgende: Så hvis jeg øver meg på dette, går til mitt freds paradis og inviterer mitt fulle potensial flere ganger så vil jeg sannsynligvis få kontakt til slutt jeg også, ikke sant? Jeg tenker at utsagnet indikerer en åpning for det, ja. Hva tror du?
Aktuelle artikler
- Hvor mange dimensjoner lever vi i?
- Avatar – en film i mange dimensjoner
- What the bleep do we know. Down the rabit hole
- Blokkering – en vei til vekst
- Fra blokkering til potensial
- Being conscious in a living world (The International Academy of Holodynamics)
- Vår ukjente verden? (Aftenposten)