Har du grønne fingre? Eller liker du den meditative roen i å være ute og fiske? Kanskje er du i ditt ess når du lydløst, med alle sanser åpne, smyger deg rundt i skogen på jakt etter fugl eller storvilt? Eller du har blikket rettet ned mot skogbunnen i jakten på de små herligheter som finnes der?
Uansett form så opplever jeg selv at det gir en fantastisk god følelse av “selvberging” å kunne høste, fange eller plukke egen mat. Enten du fisker, jakter, dyrker eller plukker sopp og bær fra skogens spiskammer, så gir det både veldig god mat, gode opplevelser og en nærhet til naturen rundt deg som kan bringe deg i bedre kontakt med naturen inni deg.
Selv har vi ingen hage der jeg bor. Vi har en markterrasse som vi utnytter så godt vi kan. Der gror det ulike urter, cherry tomater, i fjor hadde vi sukkererter, vi hadde én jordbærplante så ungene kunne plukke et bær hver om dagen (inntil hekken tok over plassen), vi har testet paprika, og selvsagt et utall med blomster. Det er gøy å gro litt selv, og vi drømmer om egen hage og kanskje et drivhus der vi kan gro til eget hushold. Tenk om alle gjorde det? Det blir mye mat av slikt. Samlet sett ville det bli mye mer enn du tror. Vi trenger bare å lære litt om mulighetene.
Og en mulighet er å melde seg inn i et økologisk andelslandbruk. Det er foreløpig bare tre andelslandbruk i landet, men flere kommer til. Min familie er medlem på Øverland økologiske andelslandbruk i Bærum. Akkurat nå forsøker noen å starte opp et nytt andelslandbruk i Oslo (kontakt dem på Facebook), og også Bergen er klar for andelslandbruk. Se lenker nedenfor for alle andelslandbruk i Norge.
Det er både gøy, hyggelig, sosialt og nyttig å være med i andelslandbruk. Gode økologiske grønnsaker blir det også. Til nå har vi nesten ikke kjøpt grønnsaker i butikk fra juni til oktober. Og på Øverland har vi fra i år også vinterlagrede grønnsaker (blant annet potet, gulrot, purreløk og rødbeter) som vi kan hente ut av til lageret er tomt. Det er jo helt fantastisk!
En annen mulighet som jeg selv drømmer om å sette opp på hytta, men som jeg foreløpig bare har lest om, er et spesielt drivhus kalt Agripod. Dette er en godt utprøvet drivhusteknologi som gir fire avlinger i året. Også i vårt klima. Størsteparten av uttestingen av denne teknologien er etter hva jeg forstår gjort i Canada. Og det virker, sier de. Sjekk det ut selv og gi oss gjerne tilbakemelding her om du har egne erfaringer med Agripod, eller liknende systemer som lett kan tas i bruk av vanlige folk som deg og meg. Helt ordinære drivhus er også en god løsning som kan gi både nytte og glede.
La oss dele vår kunnskap og inspirere hverandre!
Har du egne tips til hvordan vi kan få tilgang til god, naturlig, økologisk mat fra egne kilder utenfor kjedebutikkene? Har du tips om dyrking, plukking eller fangst, eller annen informasjon som kan være nyttige for flere av oss? Du er velkommen til å dele både informasjon og linker i kommentarfeltet – også linker til egen blogg hvis du har skrevet om disse tingene selv. La oss inspirere hverandre!
Aktuelle linker
- Øverland andelslandbruk i Bærum
- Ommang Søndre andelslandbruk
- Århus andelslandbruk i Skien
- Solbakken økologiske andelslandbruk (ønsker å starte opp i 2012)
- Bergen kommune er klar for andelslandbruk
- Drivhus i hagen forlenger sommeren (Aftenposten)
- Phoenix Planning Desig AS – selskapet som står bak Agripod
- Her finner du min kones blogger om vårt “bondeliv”
Aktuelle artikler på LeveBevisst.no
- Hagearbeid er billigere enn terapi – og så får du tomater! (av gjesteskribent Maiken McCormick)
- 1000 økologiske hager
- Jeg har sett “A farm for the future” (film)
- Hva kan en 11-åring lære meg om mat? (TED video)
Lykke til med din “selvberging”
hjertelig hilsen
Dokumentarfilmen Thrive er både svært viktig og veldig god. Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett med fokus på hva som er galt i vår verden i dag – og hvordan du og jeg kan være med på å gjøre noe med det. Jeg må innrømme at noe av innholdet i filmen er slikt jeg tidligere har delvis avfeid som konspirasjonsteorier, men å avfeie den som konspiratorisk blir for lettvint. Denne filmen legger frem materialet på en måte som gjør det nesten umulig ikke å se de uhelidge sammenhengene i det som er blitt maktstrukturen i vårt moderne samfunn. Om du synes vitneutsagn om UFO’er og teorier om kornsirkler blir for rart, så avfei likevel ikke filmen før du har sett helt til slutten. Alt skjer for en grunn. Du behøver ikke å tro alt som blir sagt, men kanskje kan filmen få deg til å se litt annerledes på noe av det vi til daglig ikke tenker så mye over?
Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.
Mange mennesker søker stillheten. Noen lengter etter den, men vet ikke hvordan de skal finne den. Andre igjen tenker ikke en gang på om stillhet er noe de ønsker eller trenger. Vi er alle forskjellige, og på ulike steder på vår reise.
Er du en av dem som opplever kolleger som tar lange lunsjpauser, bruker mye tid på Facebook eller lurer seg unna arbeidsoppgaver? Slapp av! Det finnes råd.
Under hele behandlingen ligger eller sitter jeg på en madrass på gulvet, mens Åse Dagny hjelper min kropp å finne tilbake til sin naturlige flyt og harmoni ved hjelp av massasje og yogainspirerte tøyninger som hun utfører på meg. Jeg gjør i grunnen ikke så mye, annet enn at jeg hele tiden blir oppfordret til å jobbe med pusten. Det gjør meg veldig til stede og oppmerksom på kroppen – og det føles godt. Til tider er jeg så avslappet at jeg ikke kjenner min egen kropp lenger. Jeg har en opplevelse av at noen gjør noe med kroppen, men lurer samtidig på om det er min kropp? Jeg kjenner at jeg ikke ER den kroppen, men den er en del av Meg. En veldig interessant opplevelse.
30 sekunders blogg
Du kjenner sikkert følelsen av presset fra et stort prosjekt som må lykkes, en tidsfrist som ikke kan brytes, en forventning til deg som ligger og dirrer i luften. Det skaper stress, uro og i noen tilfeller sykdom. Da gjelder det å huske på hva som er viktig – hvem du ER.
De korteste kapitlene kaller Jon Schau for essenser. For meg fremstår de nærmest som små visdomsord fra Jon, presentert som komprimerte ”sannheter” om livet og virkeligheten. Det er ikke alltid det fungerer så bra for meg. De små ”sannhetene” treffer meg ikke alltid like godt som resten av boken. De får meg ikke nødvendigvis til å gjenkjenne meg selv eller noe fra mitt liv. De berører meg ikke slik jeg hadde ønsket der og da. Det kan bli litt som å lese seg gjennom en sitatbok. Da kommer jeg plutselig til et metningspunkt der sitatene til slutt bare er ord, uten mening. Uansett hvor dype og gode de er. Jons essenser bør derfor ikke leses i raskt tempo. De krever litt tid og innsats av leseren. Ja, kanskje også at du kommer tilbake til dem. I alle fall merker jeg at jeg finner tilbake til flere av dem etter første gjennomlesning av boken. Så noe må det være i dem som jeg ikke merket ved første øyekast.
Første gangen jeg klemte et tre var i en park i Madrid på midten av 90-tallet. Vi var noen norske venner som besøkte en spansk venninne med et varmt hjerte. Hun viste oss rundt i byen, og da vi var midt i en park sa hun plutselig: “Have you ever hugged a tree?” 
Det finnes så mange ord, uttrykk, konsepter og ideer at vi ofte går oss vill. Vi forelsker oss i et konsept eller en modell, og glemmer hva modellen prøver å vise oss. Det er som å stoppe ved skiltet som viser veien til Roma, og tro du har nådd Roma. Det har du ikke. Du har funnet noe som peker mot det du søker. Stopp ikke ved skiltet. Følge veien. Følg din vei – sva marga. 
Lørdag 21. mai ble en spesiell dag med svigerfar. Uten ord. På Bærum sykehus. Ordene kom til meg i etterkant. 
Jeg hadde nylig gleden av å treffe