IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over. Se video om deres satsing på bærekraft nederst i artikkelen.
Hvis du har vært innom et IKEA varehus i løpet av de siste årene har du sikkert fått med deg “den uendelige listen” til IKEA. Det er en liste over store og små forbedringer IKEA gjør for at deres virksomhet skal bli stadig mer bærekraftig. Kontinuerlig forbedring er ett av mange prinsipper som de fleste chartere og handlingsprogrammer innenfor bærekraft er enige om.
Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn (ref. Wikipedia). Å ta bærekraft på alvor er et nødvendig samfunnsansvar for oss alle.
Dette samfunnsansvaret tar IKEA på alvor. De går for det 100%, i motsetning til alt for mange andre bedrifter og virksomheter som går mer eller mindre halvhjertet inn for det, slik jeg opplever det.
I mange tilfeller kan det virke som bedrifter fortsatt ser på samfunnsansvar (CSR, Corporate Social Responsibility) som et ad-on til deres egentlige formål – å tjene mest mulig penger koste hva det koste vil (ofte omtalt som “maximising shareholders value”).
Forbrukere derimot reagerer ofte positivt på bedrifter som bryr seg om mer enn å tjene penger. Så mye har bedriftene skjønt. 
Men det holder ikke å skaffe seg et par CSR prosjekter og snakke pent om miljø som en del av markedsføringsstrategien, mens den egentlige hensikten om å øke profitten fortsatt styrer både strategien og kulturen i selskapet. Da blir det ikke autentisk, og heller ikke bærekraftig.
Jeg tror vi er nødt til å få flere selskaper som IKEA som snur det hele rundt og ser at hensikten til en hver virksomhet må være å tjene fellesskapet og bedriften på best mulig måte gjennom å gi samfunnet noe det trenger nå og samtidig ta sin del av ansvaret for fremtiden ved å etterstrebe en positiv påvirkning på mennesker og miljø.
Det korresponderer også med Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 som definerer bærekraftig utvikling (sustainable development) som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».
Hva om det å tjene mye penger heller kunne være et ad-on til en høyere hensikt, en slags bonus for å gjøre ting riktig, og ikke motsatt? Forstå meg rett. Det å tjene penger er en del av det å drive bærekraftig. Å drive en virksomhet for kreditors regning er uetisk, og ikke bærekraftig. Men det er når det å tjene mye penger for pengenes skyld overskygger en høyere hensikt som tjener fellesskapet, at jeg mener det blir galt. Og der opplever jeg at mange bedrifter er i dag. Det holder ikke lenger.
Jeg er overbevist om at det er nettopp de virksomhetene som forfølger en høyere hensikt om å etterlate et positivt avtrykk i verden som også kommer til å tjene mest penger. Og slik bør det være.
En virksomhets samfunnsansvar og engasjement for bærekraft må være autentisk, helhjertet og integrert i hele virksomhetens kultur, strategi og drift. Det holder ikke lenger med CSR som et halvhjertet ad-on til grådighetens profitt-jag. Vi må våge å gå for bærekraft 100%.
Er du leder i posisjon? Lær av IKEA. Se TED-foredraget nedenfor og bli inspirert.
Forslag til mere litteratur her vil være boken “Collapse – how Societies Choose to Fail or Survive”. Veldig lærerik bok om historiske samfunn, men også om de feilene vi gjør i tiden vi lever i nå. Spørsmålet er om vi kan lære av dem. Det kan vi, men er vi villige til å betale prisen siden det er kommende generasjoner som får gevinsten og ikke vi?
Takk for boktips Jan Petter. Her er link til boken på Amazon for den som er interessert: http://www.amazon.com/Collapse-Societies-Succeed-Revised-Edition/dp/0143117009
Det er ingen tvil om at vi gjør mange feil i dag, og at vi kan lære av dem. Men når du spør “er vi villige til å betale prisen siden det er kommende generasjoner som får gevinsten og ikke vi?” blir jeg nesten lei meg.
For meg blir det veldig egoistisk å ikke unne mine barn, barnebarn og oldebarn gleden av å leve under like gode forhold som jeg selv gjør. Faktum er jo at vi i dag sender “regningen” (og ikke gevinsten) for vår levestandard og livsstil til kommende generasjoner, og det uten at det later til å bekymre oss i alt for stor grad. Det store spørsmålet for meg er derfor: Hvor lenge har vi tenkt til å holde på med det?
Les gjerne CICEROs siste utgave av magasinet KLIMA om den siste klimarapporten fra FNs klimapanel her: http://www.cicero.uio.no/klima/13/5/klima13-05.pdf
Jeg synes det blir vanskelig å se på IKEA som bærekraftig all den tid de produserer møbler og inventar for bruk og kast. De gir allmennheten tilgang til rimelige gjenstander, noe som er vel og bra, men kvalitativt har de en begrenset levetid – og er beregnet for å erstattes ved neste skifte innen mote og trender. I tillegg produseres mye i tre, spon eller plast – noe som man må være kritisk til ift hvor materialene kommer fra, og ikke minst hvor de blir av.
For meg blir IKEA`s bærekraft en gimmick for å øke salget ytterligere.
Reell bærekraft skapes ikke av den masseproduserende industrien, til tross for solcellepanel på taket og grønne kampanjer i media.