Categories
Film online

THRIVE: What On Earth Will It Take?

Denne filmen må du se! Den er godt laget, spennende og den gir deg viktig informasjon som utgangspunkt for å være en del av løsningen på noen av vår tids store utfordringer.

Over 20 millioner mennesker har sett filmen Thrive på 24 forskjellige språk siden filmen ble lansert i november 2011. Nå kan du se filmen gratis rett nedenfor her. Hvis du ønsker å støtte arbeidet til bevegelsen Thrive kan du donnere et beløp her på hjemmesiden til The Thrive movement.

Se filmen Thrive nå og del dine reaksjoner i kommentarfeltet.

Filmfakta og engelsk beskrivelse

Produksjonsår 2011
Varighet 132 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

 

Categories
Samfunn i endring

Hackschooling: En helt ny måte å tenke skole på

Tenåringen Logan LaPlante forteller oss om sin skole utenfor det ordinære skolesystemet (i USA). Han kaller det hackschooling, og målet er å bli – LYKKELIG.

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Når barn lider fordi skolen ikke forstår dem: De sa hun var slem, og andre historier.

Mange barn trives i skolen. Kanskje de fleste, men slett ikke alle. Den norske skolen er tilpasset flertallet, det er det ingen tvil om.

Det jeg vil sette fokus på i dag er de barna som ikke er helt A4, de som ikke er blant de fleste, eller “folk flest”. De barna som av ulike grunner sliter og har det vondt i møtet med skolen, og derfor oppfører seg annerledes.

Hva er galt med dette barnet?

Å gå på skole og lære skulle være preget av trygghet, nysgjerrighet, utforsking, prøve og feile, anerkjennelse, rom for personlig vekst, drømmer om fremtiden og de beste rammer for å utfolde sitt fulle potensial. Når en førsteklassing hater skolen og vil brenne alle skoler etter bare seks måneder i det offentlige skolesystemet tenker jeg at noe er galt. Det tenker nok skolen også. De tenker kanskje at det er noe galt med barnet?

Når et barn oppfører seg annerledes enn normen er det lett å si at det er barnet det er noe galt med. Men er det virkelig tilfelle? I både aviser og i blogger dukker det opp historier om barn som ikke blir forstått av skolens lærere og ledelse.

Det kan i mange tilfeller synes som om skolen ikke vil forstå. Er det slik at de ikke ønsker, eller orker, å se på barnet på nytt (re-spektere) fordi det vllle kreve at de selv forandret seg? I noen tilfeller kan det virke som skolen er mer opptatt av å ta vare på systemet enn på eleven. Da er det ikke lett å være et lite barn med noen spesielle behov.

De sa hun var slem, og andre historier

Det kan være mange grunner til at et barn oppfører seg annerledes enn de fleste andre. Noen har angst og føler seg ikke trygge på skolen, slik som jenta i historien “De sa hun var slem…“. Noen føler seg ikke møtt eller forstått, og blir fysisk utagerende slik Hans Olav Lahlum ble. Noen kjeder seg fordi de er spesielt evnerike. Noen sliter med problemer på hjemmebanen eller med mobbing utenfor klasserommet. Andre barn har sin helt spesielle bagasje de bærer på. Mange barn er ikke helt A4.

Felles for alle (også voksne) er at vi finner våre egne “overlevelsesstrategier” for å føle oss trygge. Uansett om overlevelsesstrategien er å krype på gulvet og mjaue som en katt, å stå i giv akt som en soldat, å stikke av (skulke), å slå læreren eller å bli en mobber, så er denne atferden ikke problemet i seg selv. Det er bare et symptom på det egentlige problemet. Et problem som eleven kan oppleve ikke blir forstått av skolen.

Er problemet skapt av sin egen løsning?

Når barn oppfører seg “vanskelig” har jeg erfart at det ALLTID ligger et behov bak. Som regel behovet for trygghet og for å bli sett. I dypeste forstand er det behovet for å bli elsket som den vi er.

Noen barn tilpasser seg så mye at de mister seg selv i forsøket på å oppnå andre menneskers kjærlighet. De blir lydige elever og senere gode kunder hos terapeuter, psykologer og leverandører av selvutvikling. Hvor mange gjelder dette tro? Andre barn nekter å gi slipp på den de er, eller smerten ved tilpasning er så stor, at de tyr til atferd som skolen ikke håndterer. Dette er de “vanskelige” elevene.

Et barn som lager bråk i klassen er ikke slemt. Det har det vondt. Det trenger ikke kjeft, straff, diagnose eller medlidenhet. Det trenger å bli møtt og anerkjent. Det trenger å bli tatt på alvor som et spesielt individ, ikke sett på som en vare med feil på i skolens samlebånd.

Er løsningen så enkel at det bare handler om hvordan vi møter barnet? Eller rettere sagt hvor i oss selv vi kommer fra når vi møter barnet? Er disse barna og deres “problemer” rett og slett en gave til oss andre? En mulighet for oss til å gå innover i oss selv, til å gjenkjenne oss selv i barnet og til å utvikle autentiske og tillitsfulle relasjoner med oss selv og alle andre? Jeg tror at det er slik det er fordi jeg erfarer at det er slik.

Vi trenger ikke flere reformer. Vi trenger en transformasjon.

Jeg stiller spørsmål ved om skoleledere i dag makter å se denne utfordringen og muligheten tilstrekkelig, eller om de er mer opptatt av å forsvare seg selv og ta vare på systemet de er en del av? Er både elever og lærere offer i et skolesystem som ikke gir nok rom for å se det enkelte barn akkurat slik det er fordi fokuset ligger på systemiske reformer, og ikke på å utfolde det fulle potensial i hvert enkelt individ?

Jeg vet at mine spørsmål og synspunkter er subjektive. At jeg har begrenset innsikt og bare kjenner til deler av det som nok er et mer komplekst bilde av den norske skolen. Likevel, jeg har noen erfaringer som gjør inntrykk og jeg leser om andres erfaringer som er delvis gjenkjennbare.

Vår egen historie orker jeg ikke å fortelle om før vi får avstand til den, selv om vi nå har det bedre takket være en fantastisk lærer som vi har en konstruktiv dialog med. Til nyttår mister vi henne. Da må vi bli kjent med den tredje læreren på litt over ett år.

Nedenfor finner du noen av historiene jeg har funnet. Særlig historien “De sa hun var slem…” er en sterk historie fortalt av en mor som har kjempet en lang kamp for datteren mot et system som kanskje er modent for å transformeres? Det får bli tema en annen gang…

Har du egne erfaringer og historier du vil dele med oss andre?

Har du historier vi kan lære av, historier som kan vekke oss eller historier som kan oppmuntre oss og gi oss håp? Benytt kommentarfeltet nedenfor. Ta ansvar for dine egne opplevelser og unngå å henge ut folk. Alle gjør så godt de kan innenfor den virkeligheten vi lever i.

Categories
Ny økonomi

Kortsiktig økonomi og tillit til penger

Pengene og deres historie handler om tro og tillit. Tillit til at den verdi vi i fellesskap tillegger våre betalingsmidler er varig. At vi kan bytte de stykkene papir vi har i lommen med fysiske varer eller tjenesteytelser.


Logo Cultura BankSkrevet av Karl Johnsen, Pengevirke Danmark.

Artikkelen er hentet fra magasinet Pengevirke nr 3 – 2013. Pengevirke er kundemagasinet til Cultura Bank.


Verdens første bankbok

I dette lyset kan man se penger som en formalisering av forpliktelsene som var knyttet til gavene. Man gikk fra å skylde ‘noe’ til å skylde noe spesifikt, som ble symbolisert ved pengene. De første pengene var faktisk ikke mynter, men leirtavler. For omkring 5000 år siden begynte prestene i Mesopotamia nemlig å føre regnskap med hva som ble utvekslet i templene. Tempelet ble en slags handelssentral hvor man kunne etterlate sine varer og få et tilgodehavende skrevet på en leirtavle. På den måten kunne man komme tilbake og kjøpe noe en annen gang, samtidig som utvekslingen ble enklere, fordi man ikke behøvde å bytte likt. Man kunne få en mer eksakt avstemt pris for varen sin enn når man måtte bytte en geit for fire høns. Dermed ga pengene også den svakere parten mulighet for å få en mer rettferdig byttehandel.

I motsetning til i gaveøkonomien fikk man også i høyere grad mulighet for å styre hvor lenge man ville vente med å tilfredsstille sitt behov, da man fikk en symbolsk gave i form av penger tilbake med det samme. Forpliktelsen ble samtidig mer abstrakt, da den ikke lenger var knyttet til bestemte personer.

Bruken av penger ga dermed mulighet for å utvide kretsen av dem man handlet med. Man behøvde ikke lenger å ha blind tillit til at den man ga et brød ville gi noe tilbake en annen gang. Til gjengjeld måtte man ha tillit til at andre på et annet tidspunkt ville ta imot de metallstykkene eller andre symboler man fikk i bytte.

Ingen praktisk anvendelse

Felles for alle penger er at de ikke har noen praktisk anvendelse som svarer til den verdien de representerer. For omkring 4000 år siden i Kina og senere i Nordafrika og hele Sydøstasia begynte man å betale med muslingskjell. I Mikronesia brukte man store, runde steiner. Andre steder har man betalt med pels, forskjellige metaller og mye annet. Men uansett om det er muslingskjell eller det er gull, så er tilliten helt sentral. Det er bare fordi vi har tillit til at pengene har en verdi at systemet fungerer. Den praktiske anvendelsen avspeiler ikke den verdien som vi er enige om at de har. Dette er enda tydeligere med papirpenger. Bruksverdien av sedlene er bare en brøkdel av den verdien de representerer. I det øyeblikket tilliten er vekk, mister symbolene verdien.

Tillit er avgjørende

Da symbolet ikke i seg selv har en verdi som tilsvarer den verdien som det symboliserer, krever det at alle involverte anerkjenner verdien av pengene.

Det er sikkert derfor mange mynter er blitt preget med relieffer av de kongene eller keiserne som har utstedt myntene. De første myntene kom fra middelhavsområdet omkring 300 år f.Kr. Noen av de første myntene bar de romerske keisernes relieff og har vært brukt fra Afrika til Skandinavia. De la sin person og sitt embete til grunn for verdien. Tvilte man på kongens mynt tvilte man også på kongens makt.

Digitale penger

I dag eksisterer langt den største delen av pengene våre ikke engang på papir, men utelukkende digitalt. I prinsippet er det ikke annerledes enn de leirtavlene som sumererne hadde. Men transaksjonene går hurtigere og er mer komplekse, og de er enklere å flytte rundt. Jo enklere og mer håndterbart et betalingsmiddel er, desto enklere blir det også å gjemme dem og hope dem opp. Når pengene ikke er fysiske, er det heller ikke lenger nasjonalbanken som styrer hvor mange penger det skal være. Mens det før var konger og senere nasjonalstater som – gjennom nasjonalbankene – kunne utstede penger, blir nye penger i dag skapt i en mer ugjennomsiktig prosess.

Pengene blir skapt i bankene

La oss ta et eksempel: Hvis en mann setter 50 000 kr i banken, kan en andel av de 50 000 lånes ut til en kvinne som vil bygge et nytt badeværelse. Hun låner kanskje 25 000 kroner til å betale håndverkeren, som setter dem inn på sin konto. Vi forutsetter her at banken har egenkapital nok til å påta seg risikoen ved lånene.

Slik vi beregner pengemengden eksisterer det nå 75 000 kr. De opprinnelige 50 000 kr fra mannen og de 25 000 fra håndverkeren. I gode tider blir pengemengden typisk større, og i dårlige tider blir den mindre. Det er i høy grad kundene i banken som angir tempoet. Jo hurtigere pengene blir lånt igjen, desto hurtigere blir de multiplisert. I motsetning til tidligere vokser pengemengden altså uten at verken konger eller nasjonalbanker er involvert. Den problematikken tas også opp i omtalen av Ole Bjergs bok Gode Penge, omtalt annet sted i bladet. Nasjonalbanken forsøker i stedet å styre pengemengden ved å kjøpe og selge penger fra bankene.

Hvor mange penger finnes det?

Når man skal telle opp den samlede pengemengden, skjelner man mellom forskjellige typer penger. Det er de fysiske, altså mynt og sedler, som det er ca. 55 milliarder kr av i Danmark. Det er som sagt bare nasjonalbanken som kan utstede dem. Men når man teller opp pengemengden, tar man også med forskjellige bankinnskudd. Dem er det vesentlig flere av, nemlig litt over 1 000 milliarder kr. Mens kontantmengden har vokst ca. 8 % de siste seks år, har pengemengden vokst med 15 % i samme periode.

Kortsiktig økonomi

Fler og fler av våre penger eksisterer altså bare digitalt på konti. Det er ikke nytt, og det er heller ikke i seg selv et problem. Men det gir mulighet for å flytte penger raskt og derved tjene enorme summer på for eksempel konstant å kjøpe og selge verdipapirer i ekstremt kortsiktige investeringer. Slike rene spekulasjonstransaksjoner gjør ikke mye nytte for seg i realøkonomien.

Når ellers relativt velfungerende samfunn som Island og Kypros dukker under fordi enorme konsentrasjoner av spekulasjonsmidler har undergravd de samfunnene som de burde tjene, så kan man spørre seg selv om det er pengene som tjener oss, eller om pengesystemets kompleksitet og størrelse har gjort oss avhengige av et system vi ikke lenger har full kontroll over. Bankene må ta sin del av ansvaret for å redusere spekulasjonsøkonomien for å kunne gjenopprette tilliten til banksystemet, der hvor det har sviktet.

Categories
Film online

Dokumentarfilm: Free energy – The Race to Zero Point

Gratis og lett tilgjengelig energi til alle ville være den helt store “game changer” i vårt samfunn og vår økonomi. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er “free energy” et konsept som blir både latterliggjort og motarbeidet til tross for at det påstås å finnes mange fungerende prototyper rundt om i verden.

Hvor langt unna er vi å utvikle god nok teknologi til å høste av ubegrenset gratis energi til alle? Se denne dokumentarfilmen og bli med Bill Jenkins (tidligere ABC Radio) på jakten etter zero point energy.

Benytt gjerne kommentarfeltet nedenfor til kommentarer, tilleggsinformasjon, interessante linker eller annet du vil dele med fellesskapet. Takk.

Filmfakta og engelsk beskrivelse

Produksjonsår 1997
Varighet 109 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)

Hosted by Bill Jenkins, formerly of ABC Radio, this comprehensive documentary features physicists and inventors who are challenging orthodox science to bring this non-polluting technology forward despite ridicule and suppression. See actual working prototypes that defy classical physics including phenomenal experiments in anti-gravity and the transmutation of metals.

Aktuelle lenker
Categories
Planeten vår

Polly Higgins vil stoppe massive ødeleggelser av økosystemer – og hun trenger din støtte

And there they were. On stage. Together. In Oslo. Two amazing people, deeply inspiring and almost ridiculously brave. And yet human beings, like me, like you. Charles Eisenstein and Polly Higgins (Wish20 End ecocide2020). You could say they discussed law and economics and politics. But they used words like Beauty. Sacred. Love. Connection. Words that form a fundament for our new story. It’s the story of the more beautiful world our hearts know is possible.

Ordene tilhører min venn Åsmund Seip, og er hentet fra hans Facebook profil. Han beskriver sin opplevelse av Charles Eisenstein og Polly Higgins da vi hørte dem på Månefisken i Oslo mandag 11. november 2013. Vi satt på første rad, for vi ville ikke miste et ord. Vi lyttet med hjertet hvor det vi hørte ga gjenklang. Det var fantastisk flott å høre de to i en vakker og engasjert dialog, både med hverandre og med den fullsatte salen. To av hovedprinsippene de delte med oss var “vi må endre historiene vi forteller om verden” (Eistenstein) og “first, do no harm” (Higgins). Du kan se Polly Higgins sitt foredrag på TED lenger ned i denne artikkelen.

Polly Higgins innehar for tiden den ærefulle posisjonen som Arne Næss professor ved Universitetet i Oslo. Hennes arbeid som advokat for næringslivet i London åpnet øynene hennes for de ødeleggelser av naturen en bedrift kan tillate seg i jakten på profitt. Hun engasjerte seg i det som nå er hennes arbeid, å få på plass en internasjonal lov mot ecocide (forbrytelser mot naturen) som den femte forbrytelsen mot fred.

Her er Polly Higgins’ egen definisjon av ecocide:

Ecocide is the extensive damage to, destruction of or loss of ecosystem(s) of a given territory, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.

Nå kan du se og høre foredraget Polly Higgins holdt på TEDxExeter i mai 2012

Statoil ville blitt dømt for sitt tjæresand projekt

Et internasjonalt lovverk mot ecocide vil kunne endre deler av den økonomiske modellen vår. Når det blir straffbart å tjene penger på å ødelegge naturen og økosystemene vi er avhengige av, så vil ressursene allokeres til andre områder. For eksempel ville oljesandprosjektet i Alberta, Canada – som er det største ecocide-området i verden med 45.000 kvadratkilometer ødelagt natur – blitt dømt etter denne lovgivningen og dermed ikke vært mulig å gjennomføre. Ressursene ville da kanskje heller blitt rettet mot utvikling av fornybar energi?

Det er noe stort ved denne flotte damen fra Skotland som egenhendig og med enormt mot tar på seg oppgaven å stoppe massive ødeleggelser av natur og økosystemer gjennom internasjonale rettsprinsipper. For som Polly selv sier, det trengs bare én statsleder fra ett av FN medlemslandene for å fremme forslaget om et slikt lovverk.

Din støtte teller

Men ingen statsledere er villige til å fremme et slikt forslag for FN uten at de vet at de har støtte i store deler av befolkningen. Lobbyistene fra næringslivet kommer til å komme raskt på banen, og de er sterke. Derfor er det så viktig at vanlige mennesker som deg og meg over hele verden viser at vi står bak et slikt forslag gjennom å snakke om det, skrive om det og ikke minst ved å støtte aksjonen Wish20 End ecocide2020 med vår signatur.

Du kan støtte aksjonen Wish20 fra boksen rett nedenfor her eller du signere og legge igjen en rapport på aksjonens hjemmeside. Det er også bra om du signerer denne kampanjen på Awaaz.org. Dette er en bevisst praktisk handling du kan gjøre nå – og som kan være med på å endre verden på et svært viktig område.

 

Categories
Mennesker Omtale av bøker Planeten vår

Ny bok om “Kinastudien” og hva forskerne lærte om mat og helse

Skal du velge økologisk for å unngå sprøytemidler? • Er kjemikalier i miljøet hovedårsaken til kreft? • Eller er helsen din forutbestemt av genene? • Gjør karbohydrater deg tykk? Ligger løsningen i mer protein? • Bør du passe mest på totalt fettinntak, eller er det viktigst å være forsiktig med mettet fett og transfett? • Er vitamintilskudd nødvendig? • Hva med fisk? Er du usikker? Du er ikke alene!

Interessen for kosthold er større enn noen gang. Ukeblader og aviser inneholder ernæringsråd, for ikke å snakke om programmer på TV og radio der man diskuterer mat og helse. Til tross for denne overfloden av informasjon: Er du trygg på at du vet hva du bør spise for å bedre helsen din? Boka The China Study gir svar på disse spørsmålene, i tillegg til mange flere. Boken er nå kommet i norsk utgave (Kinastudien) på Flux forlag. (affiliate)

The China Study ble utgitt i 2006, men er ikke mindre aktuell av den grunn. Stadig oppdages det noe nytt og viktig om kosthold. Det viktigste har vært kjent lenge. Bare ikke for alle. T. Colin Campbell, som har skrevet boka, har en doktorgrad i ernæring, biokjemi og mikrobiologier, og ingen smågutt innen ernæring. I nesten femti år har han vært på høyeste nivå i amerikansk helseopplysning og forskning. Han har stått for design og gjennomføring av store forskningsprosjekter og har vært med å omsette enorme mengder forskningsmateriale til konkrete helseråd fra nasjonale ekspertpaneler.

Underernæring og proteinmangel

Campbell vokste opp på en bondegård med melkekyr. Frokosten besto ofte av egg, bacon, pølse, friterte poteter og et par glass helmelk. Mye av hans tidlige karriere gikk også ut på å fremme dette kostholdet, blant annet ved å øke mulighetene for effektiv kjøttproduksjon. Noe senere var han engasjert i et prosjekt på Filippinene med underernærte barn. En del av prosjektet var å undersøke den høye forekomsten av leverkreft blant barna. Høyt inntak av aflatoksin, et muggiftstoff i blant annet peanøtter og mais, ble antatt å være den kreftfremkallende synderen, siden inntaket var langt over anbefalt nivå.

Målet med prosjektet var å sørge for et så høyt inntak av protein som mulig, spesielt fra animalske kilder, for å dekke det såkalte «proteingapet» i utviklingsland. Det var bred enighet om at underernæring og sykdom hos barn i utviklingsland skyldtes denne proteinmangelen. Men så oppdaget han en mørk sannhet: Barna som fikk i seg mest protein, hadde høyest risiko for å få leverkreft! De tilhørte de mest velstående familiene.

Animalsk protein og kreft

På den tiden dukket det opp ny og relevant kunnskap. En forskningsrapport fra India og tilsvarende studier han senere ledet på rotter i laboratoriet, ga oppsiktsvekkende resultater. Forskerne studerte to grupper rotter. Begge gruppene ble eksponert for like store doser av det høyst kreftfremkallende stoffet aflatoksin. Forskjellen bestod i mengden og typen av protein i kostholdet til rottene. Den totale kalorimengden var den samme, og rottene som fikk mindre protein, fikk isteden økt mengde karbohydrat.

I den indiske studien fikk den ene gruppen 20 prosent protein og den andre gruppen 5 prosent protein i kosten. Alle rottene i den første gruppen fikk kreft, mens ingen i 5 prosent-gruppen! Campbell gikk deretter disse resultatene nøye etter i sømmene i laboratoriet over en periode på til sammen 27 år, med solid økonomisk støtte fra blant annet Den amerikanske kreftforeningen. Da de oppnådde lignende resultater som i den indiske studien, endret de dosen med aflatoksin slik at denne var ulik mellom de to gruppene.

Men kreftveksten var nesten utelukkende forbundet med proteinandelen i kostholdet. Høy proteinandel var forbundet med sterk vekst, uavhengig av hvor mye aflatoksin rottene spiste. Ved å endre proteinandelen innen én gruppe rotter mellom 20 og 5 prosent, kunne man tilnærmet slå på og av kreftveksten som en lysbryter slår på og av lyset. Først når proteinandelen oversteg ca. 10-12 prosent, som er tilstrekkelig for optimal kroppsvekst, økte veksten av kreftceller dramatisk. Aflatoksin hadde kun kreftfremkallende effekt ved et kosthold med høy andel protein!

Planteprotein og kreft

I alle disse forsøkene bestod proteinkilden av melkeproteinet kasein, som utgjør 87 prosent av proteinet i kumelk. Derfor testet man også forskjellige typer planteproteiner som gluten og soya. Men disse stimulerte ikke veksten av kreftceller slik melkeproteinet gjorde, selv ikke ved de høyeste dosene. Campbell og hans forskergruppe gjorde tilsvarende forsøk med hepatitt B-virus, som også kan fremkalle leverkreft, og fikk de samme resultatene.

En annen studie viste også at økt inntak av kasein fremmet utvikling av brystkreft hos rotter som hadde blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer spesifikke for denne kreftformen. Sammen med flere andre studier viser disse resultatene at ernæring er en mye viktigere faktor i forebygging av kreftutvikling enn kreftfremkallende stoffer i miljøet. Protein fra vegetabilske kilder er langt å foretrekke framfor animalsk protein som kasein, som tydelig fremmer utvikling av kreftceller.

Lærdommer fra Kina

Bokomslag - Kina-studien. Utgitt på Flux forlagBokas navn, The China Study, tar utgangspunkt i et omfattende forskningsprosjekt på ernæring som Campbell var prosjektleder for i Kina. Sammen med en stor gruppe anerkjente forskere fra USA og Kina, organiserte han prosjektet som er blitt kjent for å være den mest omfattende studien av ernæring som noensinne er gjennomført.

The New York Times omtalte den som «epidemiologiens Grand Prix». Den inkluderte 2 400 fylker over hele Kina, forekomst av en rekke sykdommer typiske for fattige og rike land, flere hundre kostholds- og helsevariabler, spørreundersøkelser, blodprøver, urinprøver, direkte kartleggning av matinntak og analyse av mat fra lokale markeder. Prosjektet bød på en unik mulighet for å studere helserelaterte effekter av et hovedsakelig plantebasert kosthold. I tillegg hadde befolkningen en nokså lik genetisk bakgrunn.

I USA kommer 15-16 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og minst 80 prosent av dette kommer fra animalsk mat. I Kina kommer 9-10 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og kun 10 prosent av dette er fra animalske kilder. Kineserne har i tillegg mye høyere kaloriinntak, mindre fett, mer fiber og mye mer jern i kosten enn amerikanerne. Variasjonen i spisevaner og sykdomsforekomst i Kina er likevel stor, noe som gir en nødvendig forutsetning for sammenligning. I vesten sammenlignes nesten alltid kosthold som inneholder mye animalsk mat, med kosthold som inneholder veldig mye animalsk mat. I The China Study sammenlignet man kosthold som inneholdt mye plantebasert mat med kosthold som inneholdt veldig mye plantebasert mat.

Trygt kolesterol?

Kolesterolnivået i blodet viste seg å være en av de aller tydeligste risikofaktorer for typiske vestlige sykdommer. Selv ved kolesterolnivåer som er langt innenfor det som anses som «trygt» i vesten, var kolesteroløkning i blodet forbundet med høyere forekomst av hjertesykdom, kreft og andre vestlige sykdommer! Kreftformene der denne sammenhengen ble påvist, var kreft i lever, endetarm, tykktarm, lunge, bryst, hjerne, mage, spiserør og blodkreft.

Kolesterol i kosten finnes kun i animalsk mat. Resultatene fra Kina viste at animalsk mat var forbundet med økt mengde kolesterol i blodet. Dette inkluderte kjøtt, melk, egg, fisk, fett og animalsk protein. Animalsk protein er faktisk mer «effektiv» i å øke blodkolesterolet enn inntak av mettet fett og kolesterol! Plantebasert mat hadde den motsatte effekten på blodkolesterolet, nemlig et redusert nivå. Det er viktig å huske på at denne effekten var tydelig til tross for at det i gjennomsnitt er et svært lavt

inntak av animalsk mat i Kina sammenlignet med vesten.

Når det gjelder brystkreft hos kvinner, finnes det flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for denne kreftformen: Lav alder ved første menstruasjon, høyt blodkolesterol, sen menopause og høyt nivå av kvinnelige kjønnshormoner. Resultatene fra Kina viste at alle disse faktorene er forbundet med høyt inntak av animalsk mat.

The China Study viste også at høyt inntak av fiber (som kun finnes i plantebasert mat) var forbundet med høyere jernlagre, høyere blodprosent og lavere risiko for kreft i endetarm og tykktarm. Antioksidanter hadde også gunstig påvirkning på en lang rekke sykdommer, i naturlig form riktignok, ikke som tilskudd! I tillegg viste det seg at et plantebasert kosthold er særdeles gunstig for å opprettholde en optimal kroppsvekt, sammenlignet med et kosthold med mye animalsk mat.

Hjertesykdom

Campbells bok inneholder egne kapitler om hver av de viktigste sykdomsgruppene som rammer oss. Han tar for seg store deler av forskningen som er gjort innen det aktuelle emnet. 40 prosent av alle amerikanere vil miste livet på grunn av funksjonssvikt i hjertet og/eller i sirkulasjonssystemet. Hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt tar livet av flere mennesker enn noen annen sykdom eller skade. Kirurgi, medikamenter, elektroniske apparater og nye diagnostiske muligheter har i lang tid stjålet søkelyset fra det Campbell mener er roten til problemene: kostholdet. Bypassoperasjon og utblokking av kransarteriene til hjertet helbreder ikke sykdommen, de bare utsetter problemene, i beste fall!

Studier på pasienter gjort av spesielt Caldwell B. Esselstyn, jr., og Dean Ornish, viser at hjertesykdom kan forebygges og til og med reverseres. Hjertesyke pasienter som hadde gjennomgått flere tilfeller av hjerteinfarkt, angina (brystsmerter), slag og hjerteoperasjoner, ble satt på et primært plantebasert kost hold uten bruk av medisiner. Etter kort tid begynte kolesterolet å synke markant, brystsmerter forsvant og røntgenbilder viste at kransarteriene til hjertet åpnet seg mer og mer. En liten utviding av en slik arterie vil øke blodstrømmen betydelig. I den ene studien oppstod det ikke ett eneste nytt tilfelle av hjertesykdom i gruppen i løpet av de elleve årene studien varte.

Til sammenligning vil et typisk kosthold som anbefales av helsemyndigheter ofte føre til videre utvikling av sykdommen. 35 prosent av hjerteinfarkter i USA rammer mennesker som har et blodkolesterol mellom ca. 4 og 5 mmol/L, det vil si innenfor anbefalt nivå som er under 5 mmol/L. Et virkelig trygt kolesterolnivå er derimot under 3,8 mmol/L, skriver Campbell.

Type 2 diabetes

Forekomsten av type 2 diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. I tillegg til at sykdommen kan være svært upraktisk å leve med, kan den føre til alvorlige komplikasjoner på lang sikt. Det vil si hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, synstap, nyresykdom, sykdom i nervesystemet, tap av tenner med mer. Også denne sykdommen er åpenbart forbundet med en usunn livsstil og et høyt inntak av mat fra animalske kilder.

Japansk-amerikanske menn i staten Washington som var barn av japanske immigranter til USA, viste seg i en studie å ha fire ganger høyere forekomst av diabetes sammenlignet med jevngamle menn i Japan. Deres genetiske bakgrunn var identisk. Mennene som fikk diabetes var de som spiste mest animalsk protein, animalsk fett og mest kolesterol. Store mengder forskning viser det samme resultatet. Et kosthold bestående av mye fiber, uraffinerte karbohydrater og plantebasert mat beskytter mot diabetes, mens et høy fett-, høy protein- animalsk basert kosthold fremmer diabetesutvikling.

James Anderson studerte effekten av et primært plantebasert kosthold på en gruppe pasienter med insulinkrevende type 2 diabetes. Etter kun tre uker med denne maten sank kolesterolnivået kolesterolnivået dramatisk, og 24 av 25 pasienter kunne slutte med insulininjeksjoner! Resultatene viser at type 2 diabetes kan forebygges og reverseres totalt. Det kan virke upraktisk å gi opp animalske matvarer, men hvor praktisk er det å være overvektig, ha diabetes og ta insulin flere ganger daglig, for ikke å glemme alle komplikasjonene?

Autoimmune sykdommer

Ved autoimmune sykdommer har kroppens immunforsvar «løpt løpsk», og kroppen angriper systematisk seg selv. Blant de vanligste autoimmune sykdommene er stoffskiftesykdommer, leddgikt, vitiligo (hudsykdom som gjør at pigmentene i huden flekkvis forsvinner), nyresykdom, MS og type I diabetes. Alle disse har lignende sykdomsmekanismer, og ofte har én person flere autoimmune sykdommer. En av de fundamentale mekanismene går ut på at enkelte av de fremmede stoffene immunforsvaret vårt angriper, som virus eller fremmede kostproteiner, ligner på våre egne celler. I noen tilfeller kan da immunforsvaret angripe alt som ligner på disse fremmede stoffene i kroppen vår. Studier har vist en klar sammenheng mellom høyt inntak av melkeprotein og høy forekomst av blant annet MS og type

I diabetes, og mye tyder på at det er en årsakssammenheng. Ved både MS og type I diabetes har et mest mulig plantebasert kosthold også vist seg å ha særdeles gunstig effekt ved å dempe sykdomsutviklingen. Boka inneholder også egne kapitler om overvekt, kreft og sykdommer i skjelettet, nyrene, øynene og hjernen.

Konkrete helseråd

To egne kapitler tar for seg prinsipper for sunne mat- og helsevaner. Der skriver Campbell blant annet at det eneste tilskuddet man bør ta dersom man følger et primært plantebasert kosthold, er vitamin B12. Inntak av vitamin D er også nødvendig å passe på, men selv om dette er ekstra viktig når man ikke har animalske innslag i kosten, gjelder rådet uansett kosthold.

Du lurer kanskje på i hvor stor grad kostholdet bør være plantebasert? På dette spørsmålet svarer Campbell at jo færre innslag det er av animalske matvarer i kostholdet, jo gunstigere er det. Selv svært få innslag av animalske matvarer slår mer negativt ut på helsen, sammenlignet med et totalt plantebasert kosthold. I tillegg bør kostholdet være godt planlagt, variert og uten raffinerte karbohydrater. Til sist i boka er det flere kapitler om helsepolitikk og fallgruver man bør være oppmerksom på innen forskning på ernæring.


Skrevet av
Ole Andreas Stølen

Denne tekstversjonen er hentet fra Flux.no som har hentet artikkelen fra Sunnhetsbladet nr. 7/2012


Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Categories
Planeten vår Samfunn i endring

The Story of the Three Seeds – og menneskets reise mot separasjon.

En ny bok av Charles Eisenstein er nå ute. Den heter The More Beautiful World Our Hearts Know Is Possible (Sacred Activism). Nedenfor får du et lite utdrag fra boken med historien om de tre frøene.

Hans forrige bok Sacred economics har vi snakket om tidligere, og Eisenstein snakker selv om bokens ideer i denne kortfilmen. Nå kommer snart Charles Eisenstein til Norge for en gratis kveld på Månefisken i Oslo sammen med Polly Higgins.

Polly Higgins er Arne Næss-professor ved Universitetet i Oslo og jobber for innføring av internasjonale lover som kan dømme land for det hun kaller ecoside, total ødeleggelse av økosystemer.

Kvelden med Polly Higgins og Charles Eisenstein på Månefisken kan være verdt å få med seg.

The Story of the Three Seeds

Utdrag fra boken The more beautiful world our hearts know is possible, av Charles Eisenstein

Once upon a time, the tribe of humanity embarked upon a long journey called Separation. It was not a blunder as some, seeing its ravages upon the planet, might think; nor was it a fall, nor an expression of some innate evil peculiar to the human species. It was a journey with a purpose: to experience the extremes of Separation, to develop the gifts that come in response to it, and to integrate all of that in a new Age of Reunion.But we knew at the outset that there was danger in this journey: that we might become lost in Separation and never come back. We might become so alienated from nature that we would destroy the very basis of life; we might become so separated from each other that our poor egos, left naked and terrified, would become incapable of rejoining the community of all being. In other words, we foresaw the crisis we face today.That is why, thousands of years ago, we planted three seeds that would sprout at the time that our journey of Separation reached its extreme. Three seeds, three transmissions from the past to the future, three ways of preserving and transmitting the truth of the world, the self, and how to be human.Imagine you were alive thirty thousand years ago and had a vision of all that was to come: symbolic language, naming and labeling the world; agriculture, the domestication of the wild, dominion over other species and the land; the Machine, the mastery of natural forces; the forgetting of how beautiful and perfect the world is; the atomization of society; a world where humans fear even to drink of the streams and rivers, where we live among strangers and don’t know the people next door, where we kill across the planet with the touch of a button, where the seas turn black and the air burns our lungs, where we are so broken that we dare not remember that it isn’t supposed to be this way. Imagine you saw it all coming. How would you help people thirty thousand years thence? How would you send information, knowledge, aid over such a vast gulf of time? Maybe this actually happened. So, we came up with three seeds.

The first seed was the wisdom lineages: the lines of transmission going back thousands of years that have preserved and protected essential knowledge. From adept to disciple, in every part of the world, various wisdom traditions have passed down teachings in secret. Wisdom keepers, Sufis, Zen masters, Kabbalists, Taoist wizards, Christian mystics, Hindu swamis, and many others, hiding within each religion, kept the knowledge safe until the time when the world would be able to reclaim it. That time is now, and they have done their job well. Many spiritual leaders, even the Dalai Lama, are saying that the time of secrets is over. Released too early, the knowledge was co-opted, abused, or usually just ignored. When we had still not covered the territory of Separation, when the story of humanity’s Ascent was not yet complete, we weren’t ready to hear about union, connectedness, interdependency, interbeing. We though the answer was more control, more technology, more logic, a better-engineered society of rational ethics, more control over matter, nature, and human nature. But now the old paradigms are failing, and human consciousness has reached a degree of receptivity that allows this seed to spread across the earth. It has been released, and it is growing inside of us en masse.

The second seed was the sacred stories: myths, legends, fairy tales, folklore, and the perennial themes that keep reappearing in various guises throughout history. They have always been with us, so that however far we have wandered into the Labyrinth of Separation, we have always had a lifeline, however tenuous and tangled, to the truth. The stories nurture that tiny spark of memory within us that knows our origin and our destination. The ancients, knowing that the truth would be co-opted and distorted if left in explicit form, encoded it into stories. When we hear or read one of these stories, even if we cannot decode the symbolism, we are affected on an unconscious level. Myths and fairy tales represent a very sophisticated psychic technology. Each generation of storytellers, without consciously intending to, transmits the covert wisdom that it learned, unconsciously, from the stories told it.

Without directly contradicting the paradigms of separation and ascent, our myths and stories have smuggled in a very different understanding of reality. Under the cover of “It’s just a story,” they convey emotional, poetic, and spiritual truth that contradicts linear logic, reductionism, determinism, and objectivity. I am not talking here about moralistic tales. Most of those carry little truth. To transmit the second seed, we must humble ourselves to our stories, and not try to use them for our own moralistic ends. They were created by beings far wiser than our modern selves. If you tell or transmit stories, be very respectful of their original form and don’t change them unless you feel a poetic upwelling. Pay attention to which children’s literature has the feel of a true story. Most recent kids’ literature does not. You can recognize a true story by the way its images linger in your mind. It imprints itself on the psyche. You get the feeling that something else has been transmitted alongside the plot, something invisible. Usually, such stories bear rich symbolism often unknown even to their authors. A comparison of two twentieth-century children’s books illustrates my point: compare a Berenstain Bears story with How the Grinch Stole Christmas! Only the latter has a psychic staying power, revealing the spirit of a true story, and it is rich with archetypal symbolism.

The third seed was the indigenous tribes, the people who at some stage opted out of the journey of separation. Imagine that at the outset of this journey, the Council of Humanity gathered and certain members volunteered to abide in remote locations and forgo separation, which meant refusing to enter into an adversarial, controlling relationship to nature, and therefore refusing the process that leads to the development of high technology. It also meant that when they were discovered by the humans who had gone deeply into Separation, they would meet with the most atrocious suffering. That was unavoidable.

These people of the third seed have nearly completed their mission today. Their mission was simply to survive long enough to provide living examples of how to be human. Each tribe carried a different piece, sometimes many pieces, of this knowledge. Many of them show us how to see and relate to the land, animals and plants. Others show us how to see and relate to the land, animals, and plants. Others show us how to work with dreams and the unseen. Some have preserved natural ways of raising children, now spreading through such books as The Continuum Concept. Some show us how to communicate without words – tribes as the Hadza and the Piraha communicate mostly in song. Some show us how to free ourselves from the mentality of linear time. All of them exemplify a way of being that we intuitively recognize and long for. They stir a memory in our hearts, and awaken our desire to return.

In a conversation, the Lakota Aloysius Weasel Bear told me that he once asked his grandfather, “Grandpa, the White Man is destroying everything, shouldn’t we try to stop him?” His grandfather replied, “No, it isn’t necessary. We will stand by. He will outsmart himself.” The grandfather recognized two things in his reply: (1) that Separation carries the seeds of its own demise, and (2) that his people’s role is to be themselves. But I don’t think that this is an attitude of callousness that leaves the White Man to his just deserts; it is an attitude of compassion and helping that understands the tremendous importance of simply being who they are. They are keeping alive something that the planet and the community of all being needs.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!