Category: Mennesker

Om hvordan vi forholder oss til oss selv og til hverandre, om liv, helse og personlig utvikling – og litt til.

Categories
Mennesker Ny økonomi Samfunn i endring

Helsevesenets kostnadskrise krever alternativer

Lege Audun Myskja

Lege Audun Myskja integrerer det beste fra alternativ medisin i sin legepraksis. Han har tretti års erfaring innen integrert medisin, og har arbeidet løpende med vanlig medisin, terapeutisk berøring, terapeutisk stemmebruk og musikkterapi. Fremtiden er mer enn medikamenter og kirurgi, mener han.

Lege Audun Myskja

Audun Myskja var en av deltakerne på Framtidsfrøfestivalen i Hurdal på sensommeren. Der fortalte han hva han gjør for å møte den tiltagende kostnadskrisen i helsevesenet.

=> Les hele artikkelen skrevet av journalist Kari Bu på Flux.no

Min kommentar

Jeg  tenker at Audun Myskja står for en visdom og erfaring som er svært viktig å integrere i vårt såkalte moderne helsevesen. Visdommen om menneskets iboende helingskraft og de enkle og naturlige virkemidlene for å forsterke denne, slik som bruk av bvisst tiltedeværelse (mindfulness), pusten, musikk, bevegelse, anerkjennelse, osv.

Vi trenger å spille på lag med både den nyeste tilgjengelige vitenskap OG med de naturlige metoder vi har tilgjengelig. Vi har egentlig ikke råd til å avvise gammel erfaring og visdom i et overarbeidet, overbyråkratisert og alt for kostbart helsevesen. Derfor er vi også opptatt av integrert medisin her på LeveBevisst.no. Du finner artikler om dette under kategorien Helhetlig Helse.

Bli med og del dine egne erfaringer om norsk helsevesen, integrert medisin og ulike behandlingsformer i kommentarfeltet nedenfor.

Relaterte artikler på LeveBevisst.no
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Å lytte med hjertet – mer enn en metode

Trening i helhjertet kommunikasjo

Nå i helgen holdt jeg workshopen Vekk din indre LIVSKRAFT om kommunikasjon og lederskap fra hjertet. Det er nesten så jeg lurer på hvem som får mest igjen for det; deltagerne eller jeg?

Hver gang jeg deltar i denne flotte prosessen over tre dager blir jeg både takknemlig, ydmyk og lykkelig. Jeg tror ikke jeg kan finne en større glede enn å se mennesker jeg knapt kjenner bryte gjennom barrierer, transformere blokkeringer og gjenfinne sin livskraft på denne måten.

Helhjertet kommunikasjon

Én av de viktigste erfaringene mange gjør i løpet av disse dagene er å separere budskapet sitt og å lytte med hjertet. Din kommunikasjon kan transformere det som står i veien for den gode relasjonen til mennesker du bryr deg om, og som du kanskje skal jobbe sammen med mot felles mål. Derfor lærer jeg bort det vi kaller helhjertet kommunikasjon.

Helhjertet kommunikasjon er mer enn en metode. Det er en erfaring og visdom om å lytte like mye inn i seg selv som til den andre, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos begge partene i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger i relasjonen, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.

Jeg kunne sagt mye om hva helhjertet kommunikasjon er, hvordan det fungerer, hva du vil oppleve når du mestrer det osv, men faktum er at dybden i helhjertet kommunikasjon er vanskelig å forstå uten å erfare den. Og det gjør du best i en konkret situasjon sammen med dine kolleger, medarbeidere, partner eller andre kursdeltagere.

Jeg har hatt coacher på kurs som har innrømmet i plenum at de virkelig trodde de var gode lyttere – helt til de deltok i øvelser i helhjertet kommunikasjon. Det er forskjell på å lytte, og å lytte med hjertet. Og den forskjellen merker personen du kommuniserer med også. Hele relasjonen endres på en magisk måte og løftes til et nytt nivå – fra adskilthet til enhet. Det er denne enheten menneskene i organisasjoner som virkelig vil lykkes i dag trenger å erfare.

Den som faktisk tar lederskap starter med seg selv.

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Dette trenger du å vite om supermat vs kosttilskudd

Journalist Jonas Brække i Dagsavisen skrev nylig et kritisk innlegg om supermat. John Opsahl i Supernature mener innlegget er både harselerende og mangler innsikt i hva supermat er. Opsahl har derfor skrevet et svar på Brækkes innlegg som vi mener våre lesere kan ha glede og nytte av. Svaret er gjengitt nedenfor med tillatelse av Supernature AS som også har sendt en kortere versjon til Dagsavisens papirutgave.

Av John Opsahl

Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.

Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.

Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. “La din mat være din medisin, og din medisin være din mat”. Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.

“Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.” skriver Jonas Brække.

Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er “matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.”

Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.

Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.

Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.

Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.

Mer gift i maten vår

I VG kunne vi nylig lese at “Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.” Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.

De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.

Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.

Eksemplet kakao

La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.

Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.

Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:

Raw kakaopulverRå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.

Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse, både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.

Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.

Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan. Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)

Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære. I tillegg forsterker den effekten av dopamin. Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.

Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis. Resultatet er en generell euforisk følelse.

Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)

Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.

Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes. Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.

Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…

Trenger du å spise supermat?

Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.

Jonas Brække henviser også til programmet “Hellstrøm rydder opp hjemme” som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.

I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.

Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.

Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.

Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.

Bløffmakere og svindlere?

Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.

Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.

“EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.”

Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.

Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.

Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.

Kommet for å bli

Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.

Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring, vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.

Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.

 

Profilbilde John OpsahlJohn Opsahl, en av verdens lendende autoriteter på vibrasjonell medisin og ansvarlig for forskning og utvikling av produkter hos Supernature AS ifølge nettsiden deres.

John Opsahl blogger på blogg.super-nature.no

 

Kildehenvisning

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på blogg.super-nature.no hvor du også finner en rekke linker til kilder og bakgrunnsstoff til artikkelen. Gjengitt på LeveBevisst.no med tillatelse av forfatteren.

 

Categories
Mennesker

Mot til å være her

Jeg liker egentlig å skrive på engelsk. Nå er jeg riktignok norsk, men engelsk er så mye enklere. Når jeg skriver på engelsk er jeg modig og inspirerende, jeg er nesten amerikansk, en blogger fra California, med bare bittelitt aksent. Når jeg skriver på engelsk trenger jeg ikke forholde meg til alt det klissete og nære, ikke til bæsjebleier og minusgrader, ikke til sosialdemokrati og bensinpriser. Lett og ledig kan jeg skrive om det som betyr noe for meg, om mening og lidenskap og stillhet og kjærlighet, og jeg slipper helt å bry meg med at kjærlighet føles så mye mer intimt enn love.

What do you love? Det er et viktig spørsmål for meg. Hva elsker du? Det er jo noe helt annet! Langt utenfor komfortsonen, langt innenfor intimsonen. Hva jeg elsker? Hva mener du, elsker? Jo, kona og barna. Det får vel holde? Vi driver vel ikke og elsker ting i tide og utide, gjør vi vel?

I Norge er vi nemlig et nøysomt folk. Selv om velstanden har gitt oss flatskjerm på do skal vi likevel spare. Og siden vi ikke kan spare på pengene lenger, får vi fortsette med det vi er aller flinkest til å spare på: Følelsene.

I boken “The Top Five Regrets of the Dying” (som ikke er oversatt til norsk) skriver Bronnie Ware om sine erfaringer med å jobbe med mennesker som ligger for døden. Her er listen over det vi gjerne angrer mest på:

  1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.
  2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.
  3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.
  4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.
  5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

Enda vanskeligere enn å skrive på norsk må være å skrive oppriktig, lidenskapelig og ærlig på norsk, uten å falle ned i ironiens fallgruver. Jeg har ikke klart det i denne posten. Kanskje klarer jeg det neste gang jeg prøver. Nå ligger jeg ikke for døden riktig ennå, men jeg skulle likevel ønske jeg klarte å uttrykke følelsene mine, og leve et liv tro mot meg selv, både på norsk og engelsk.

Så får dette være begynnelsen. Jeg elsker å hoppe ut i det kalde vannet. Metaforisk sett, altså, spesielt i Norge. Jeg elsker å gjøre mer og mindre hjelpeløse forsøk på å uttrykke og dele følelsene mine. Gjerne med vennene mine, både de jeg har møtt og de jeg gleder meg til å møte.

Og akkurat nå elsker jeg å være her.

Hva elsker du?

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Fire faser i utviklingen av din bevissthet

Fire faser i vår bevissthetsutvikling

Fire faser i vår bevissthetsutviklingDet finnes ulike måter å tenke om bevissthet på, og flere måter å beskrive utviklingen av vår bevissthet. En måte er å beskrive fire nivåer, eller faser, slik jeg skal gjøre her. Dette er selvsagt bare en forenkling for å hjelpe oss til å bli oppmerksomme på hva vi er bevisst i dag. Teksten er oversatt fra engelsk med ukjent opphav. Jeg går likevel god for innholdet, slik jeg erfarer det.

Forfatteren av originalteksten mener at det finnes fire nivåer av bevissthet, og at de fleste mennesker aldri kommer seg ut av første nivå. De er dømt til å lide i dette selvpålagte helvete av en indre verden, mener forfatteren. Her er de fire fasene i utviklingen av din bevissthet:

1. Ubevisst ubevissthet

I denne fasen er du ikke en gang klar over at du er ubevisst. Du tiltrekker deg negative hendelser i livet ditt i raskt tempo, som om du har utviklet en negativ energiball som ruller i utforbakke. Ingenting av det som skjer er din feil, og du ser alltid etter noen å legge skylden på.

2. Bevisst ubevissthet

Her er du bevisst dine negative tanker og de konsekvensene de kan medføre i livet ditt. Du ser kanskje dine negative mønstre, og har blitt bevisst hva det er du tiltrekker deg. Du liker kanskje ikke det du tiltrekker deg, men du har begynt å ta ansvar for det.

3. Bevisst bevissthet

Du bestemmer deg med viten og vilje for å fokusere rene og positive tanker på det du ønsker, og på å fjerne all motstand mot at det kommer. Og sikkert nok, det kommer. Det kan være at du bruker din skaperkraft til noe så enkelt som å visualisere og ønske deg en ledig parkeringsplass der du trenger den. Du skaper den med bevisst intensjon, du tillater den å realisere seg for deg, og du anerkjenner skapelsen din når den oppstår.

4. Ubevisst bevissthet

Når du kommer til dette punktet trenger du ikke lenger jobbe så hardt for å skape det du ønsker i ditt liv. Du har tillit til hvordan du skaper med intensjon og følelser, og du bruker bevisst tid hver dag på å pleie din intensjon og skaperkraft. Nye skapelser kommer til deg raskt og lett. Du har laget deg en positiv energiball som fortsetter å rulle fremover til din fordel. Andre mennesker sier at ”du har flaks”.

 

 

Har du erfaringer eller andre kommentarer?
Du er velkommen til å benytte kommentarfeltet nedenfor. Takk.

Categories
Mennesker

Lei av treningsstudio? Her er løsningen…

Dance-walking

Jeg må komme med en innrømmelse; jeg liker ikke treningsstudioer!
Ok, jeg vet hvor viktig fysisk aktivitet er for kropp og sjel, men jeg har bare ikke funnet den treningsmetoden jeg liker på et treningsstudio. Jeg kan ikke fordra å gå rundt fra maskin til maskin og gjøre repetetive øvelser. Det er litt bedre å trene sammen i sal, men spinning ble aldri helt min greie og yoga på treningsstudio er som regel helt blottet for den helhetlige dimensjonen som jeg vil ha med. Nei, da synes jeg det er mye bedre å være ute og hugge ved på hytta eller grave en grøft. Men det skjer jo ikke akkurat tre ganger i uka heller…

Men så dukket denne herlige videoen opp! Og kanskje er dette løsningen?
Det ser i alle fall morsomt ut.
Og det er en uteaktivitet.
Og det er stor sjanse for å treffe noen nye bekjentskaper også.
Bedre enn å snakke til en treningscomputer på et helsestudio, synes jeg da.

Hvis du liker det du ser så fortell om det i kommentarfeltet. Kanskje vi kan starte en ny treningsbølge sammen!?

God fornøyelse!

VI BEKLAGER – DENNE VIDEOEN ER BLITT FJERNET FRA YOUTUBE

Aktuelle artikler

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Jeg har begynt å gi livet mening

What is the meaning of life?Skrevet av Tor Bertil Namskau
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

I søken etter meningen med livet, har jeg kommet til at jeg antagelig aldri vil finne meningen med livet. Jeg har derfor begynt å gi livet mening. For meg og kanskje for andre.

I forsøket på å gi mening til mitt og andres liv, ser jeg at det å gjøre noe for andre kanskje er det viktigste for meg. Når det jeg gjør har betydning for andre, da får jeg en betydning i en verden av utfordringer og muligheter.

Jeg har innsett at mine og andres utfordringer gir meg uante muligheter. Jeg blir ofte skremt og redd av både utfordringene og mulighetene, men jeg føler stor glede når jeg klarer å bekjempe min frykt, og går noen skritt inn i det ukjente, ut i en verden av muligheter.

Når jeg ser hvor stor betydning det har for meg at jeg får anledning til å bety noe for andre, ønsker jeg å bidra til at flere kan få oppleve det samme. Kanskje kan vi sammen bety enormt mye for et enkelt menneske, eller kanskje for mange enkeltmennesker?

Categories
Mennesker

Sammenhengen mellom indre vekst og ytre endring

Ytre forflytning kan være frigjørende

I dag har jeg lyst til å dele en erfaring med deg. Kanskje kjenner du deg igjen? Kanskje har du ikke tenkt på det før? Eller kanskje synes du det høres ut som rent tøv? Det er opp til deg å kjenne på. For meg er det en realitet som jeg har erfart flere ganger.

Ytre forflytning kan være frigjørendeFlere ganger i livet har jeg kjent et indre behov for en større forandring i form av personlig vekst, nye relasjoner eller at noe nytt får utfolde seg i livet mitt. Samtidig kan det kjennes som om jeg sitter litt fast i gamle mønstre, rutiner og energier som holder på det som er. Da har jeg ofte erfart at utfoldelse av det jeg ønsker krever en ytre forandring for å manifistere seg skikkelig. Ved å gjennomføre en parallell ytre endring gir jeg både et signal til meg selv og til omverdenen om at noe er i forandring i livet mitt. Selv om den største endringen egentlig skjer inni meeg, og ikke utenfor. I Korea er det ikke uvanlig at kvinner klipper håret ved større endringer i livet, har jeg hørt. En slags ytre manifestasjon på at noe indre er i ferd med å utfolde seg.

Selv opplever jeg at fysisk forflytning, enten ved å bytte bosted (flytte), skifte jobb eller bare bytte kontor, eller å dra ut på reise alene hjelper til med å frembringe den indre vekst eller transformasjon jeg ønsker – og trenger. Det kan ha noe å gjøre med at jeg blir hengende fast i energier og mønstre knyttet til de steder, mennesker og rutiner jeg omgir meg med. Når jeg fysisk flytter på meg dannes lettere nye mønstre. Energiene rundt meg får flyte friere igjen. Dermed påvirkes min indre vekst og utvikling ved at “gamle” energier og mønstre skiftes ut og noe nytt tilpasset en ny epoke i mitt liv kan forløses. Slik erfarer jeg det, gang på gang.

Indre og ytre transformasjon henger sammen

Jeg tror på å utfolde vårt potensial gjennom transformasjon av det som stopper oss i å være den vi ønsker å være. Det finnes en rekke flotte metoder for å gjøre det. En av dem har jeg beskrevet her. Å bytte ut noen av de ytre rammene du lever i kan være viktig for å behjelpe manisfestasjonen av det du ønsker skal skje, og i mange tilfeller vil valget om å endre de ytre rammene komme som følge av at du allerede har transformert noen av dine indre blokkeringer. Alt henger sammen i en dynamisk prosess som vi kaller livet.

PS!
Det er ikke alltid du kan skifte de ytre rammene ved å bytte jobb eller bosted, men kanskje kan du reise alene til et nytt sted, dra på en retreat eller i det minste klippe håret?

Aktuelle artikler

 

Categories
Mennesker

Våger du å be om hjelp?

It is ok to ask for help - Carol Finlayson

Så vidt jeg har erfart finnes det ingen fasit for livet, ikke noe rett svar for hvordan ting skal skje. Men det finnes mindre gode, og gode, måter å håndtere det vi møter på.

Å møte livets nedturer med motstand, fornektelse og lukkethet kan fort føre galt av sted. Det har jeg selv erfart. Den erfaringen var viktig for meg. Den lærte meg å lytte mer til hjertet. Og den lærte meg å be om hjelp.

Å møte livets motgang med kjærlighet kan være å våge å si: “Jeg trenger hjelp!” Det er helt ok. Det er en anerkjennelse av at du har det vanskelig. Alt du fornekter vil vedvare. Derfor er anerkjennelse en vesentlig ingrediens i å snu situasjonen.

Det motsatte av å møte livet med kjærlighet er å møte livet med frykt. Da overtar ditt ego styringen av livet ditt. Egoet har en tendens til å ville overbevise deg om to myter:

  1. Å be om hjelp gjør meg sårbar, og dermed utrygg
  2. Det er bare mislykkede mennesker som ber om hjelp

Det er greit å huske på at ditt egos oppgave er å beskytte deg, altså holde deg trygg så du overlever. Det er en god egenskap. Men det hender at egoet er så ivrig i sin jobb at det motsatte skjer, og du avstår fra å be om hjelp som du trenger nettopp for å føle deg trygg. En annen side ved ditt ego er at det hjelper deg å føle stolthet over det du får til. Ulempen er at denne stoltheten kan bli så sterk at du føler nederlag ved å be om hjelp som du egentlig trenger.

Hvis du har lyst til å lese mer om de to mytene ved å be om hjelp kan jeg anbefale denne bloggen til Carol Finlayson.

Og en liten ting til slutt:
Jeg tror ikke vi er skapt for å klare alt selv. Det er kanskje derfor vi er så mange til å hjelpe hverandre her på jorden..?

Categories
Mennesker

Hvorfor er jeg her?

Why am I here?

Why am I here?

Siden menneskets opprinnelse tror jeg vi har forsøkt å finne svar på det evige spørsmålet: Hvorfor er vi her? Jeg vet ikke om det finnes noe fasitsvar på et så stort spørsmål, men jeg vet at mange har forsøkt å formulere noe om det.

Continue reading “Hvorfor er jeg her?”
Categories
Mennesker

Da var det slutt. Nå begynner det.

Photo by Geir Hagberg

Da var det slutt. På ferien altså. Jeg er tilbake i byen med hele familien, og jeg tror vi er så klare for en ny høst som vi kan bli. Klare for det ukjente, det nye, det skumle og det spennende. Det er tid for å utfolde noe nytt, oppdage nye sider ved virkeligheten, ta bevisste valg og skape det vi ønsker oss. Jeg vet ikke sikkert, men jeg har tillit til at det vil gå bra.

Rom for å utfolde sitt potensial

Minstemann er på plass i barnehagen igjen. Han er alene nå. Uten storebror i betryggende nærhet. Flere andre venner har også sluttet i barnehagen denne sommeren. Med tårevåte øyne sier han at han savner dem alle sammen, og at storebror fortsatt er hans beste venn. Slik får han én av de mange erfaringer av å miste som livet vil gi ham, samtidig som han på sin måte uttrykker kjærlighet til storebror og vennene. Jeg er glad for at denne erfaringen for ham preges mer av kjærlighet enn av frykt. Denne høsten vil kanskje lære ham noe viktig om å klare seg på egenhånd og om å bygge nye relasjoner. Men fremfor alt er dette hans mulighet til å utfolde sitt potensial utenfor rammen av å være lillebror. Han skjønner nok ikke selv hva det innebærer, men allerede første dagen tilbake i barnehagen så vi noe vokse frem i ham. Noe som vi bare har sett konturene av tidligere. Uredd som han er, går han inn i det ukjente med et åpent sinn. Dette kan bli hans høst. Nå begynner det.

Å se forbi det vi ser og hører

Storebror er stolt som en hane av sin nye skolesekk. Tre uker på aktivitetsskolen – som SFO nå heter – gir ham en rolig tilpasning til sin nye tilværelse før undervisningen starter. Som foreldre er vi like spent som ham. Dette blir en lærerik høst på så mange måter. Lese og skrive kan han allerede, så det skal gå greit. Men han har andre utfordringer som vi er smertelig klar over.

Det viktigste vi har lært oss er å forsøke å se forbi det vi ser og hører og i stedet se etter intensjonen bak hans atferd. Hva er det egentlig han vil? Hva er det egentlig han trenger fra oss? Som når han brått begynner å tulle og tøyse midt i et gjøremål, eller plutselig skal kose i stedet for å gjøre det han ble bedt om, eller blir illsint og hyler når han skal gjøre noe nytt og noen ganger helt dagligdags. Hva er det da som skjer? Vi skjønner det ikke alltid, men vi forsøker å vise ham respekt ved å se én gang til før vi gjør noe (re-spektare; (latin) å se igjen, se tilbake). Vi prøver å gripe intensjonen bak hans handlinger. Det krever at vi er 100% til stede i situasjonen uten at våre egne egoer får lov til å overta styringen. Det er ikke alltid like lett når det går en kule varmt, men når vi klarer det oppdager vi som regel at han ikke er fjollete, vanskelig eller rampete. Det er bare hans måte å vise sin fortvilelse eller be om hjelp når han ikke får til noe akkurat slik han vil at det skal være. For han stiller høye krav til hva han skal få til, og vil helst klare det perfekt med en gang. Det er slik han er, og det må vi leve med.

Denne atferden skaper noen utfordringer i hverdagen, og kan gjøre det vanskelig for ham i skolen. Mine velmenende formaninger om at han selv velger om ting skal være lett eller vanskelig, at ingen ting er umulig og at han kan få til alt det han velger å få til hvis han øver, ser ikke ut til å nå helt inn hos ham. Ikke nå. Samtidig husker jeg selv hvor tøffe tilbakemeldingene og ”dommen” fra medelever kan være. Akkurat det gjør litt vondt i en fars hjerte. Men det er hans liv. Han må erfare det selv. Alt jeg kan gjøre er å være der for ham når det kommer, og ikke minst; hjelpe ham til å finne tydeligere måter å be om hjelp på. Klarer vi det sammen kan dette bli hans høst. Nå begynner det.

Et bevisst valg

Kjæresten min, og guttenes mor, går også inn i noe nytt denne høsten. Det siste hun gjorde før sommeren var å si opp en krevende forskerstilling og hoppe ut i det ukjente. Det ligger et bevisst valg til grunn for denne handlingen. Ved å lytte til sin indre stemme og ta hensyn til egne følelser, ønsker og behov kan hun følge sin inspirasjon på en måte som kjennes rett for henne. Hun vil ha mer tid og overskudd til seg selv, til familien og ungene, til det som kjennes viktig – til å være. Kort sagt mer overskudd til å leve det livet hun ønsker.

Jeg tror det er mange som drømmer om å gjøre det samme. Slik jeg ser det handler det om å ta seg tid til å kjenne etter hva som kjennes rett for deg – og så våge å ta et valg. Du kan aldri sikre deg helt. Du kan aldri bli helt klar for det ukjente. Men du kan følge det som kjennes riktig for deg, og så ha tillit til at resten ordner seg. Et zen ordtak jeg liker sier: ”Jump, and the net will appear”. Min kone har tatt sitt valg og hoppet. Nå begynner det.

Slipp skaperkraften løs

Jeg slipper ikke unna omveltninger denne høsten jeg heller. Hvorfor skulle jeg? Det er få ting jeg lærer mer av! Det er for øvrig en overbevisning som i seg selv er med på å skape nettopp den virkeligheten. Når jeg ikke lenger er tjent med den vil jeg skifte overbevisning…

Rett før sommeren gikk luften ut av et par prosjekter jeg jobber med. Samtidig fikk jeg vite at et årelangt, lærerikt og svært givende samarbeid nå er over, eller i alle fall går over i en helt annen form. Det føltes et øyeblikk som om verden raste litt sammen rundt meg. Men en slik følelse varer sjelden mer enn noen timer hos meg. Da har jeg kjent skikkelig på følelsene og tatt ut informasjonen i dem. Så løfter jeg blikket og begynner å se nye løsninger. Gode løsninger passer til de eksisterende behov. Noen behov er logiske og rasjonelle, slik som behovet for inntekt, men de fleste er litt mindre åpenbare. Derfor søker jeg også innover for å kjenne etter hva som er viktig for meg akkurat nå. Det gjør jeg blant annet gjennom meditasjon. Og så minner jeg meg selv om mine kjerneverdier så de alltid står klart for meg. Mine kjerneverdier har jeg funnet frem til gjennom den samme gode prosessen som jeg tilbyr mine samtaleklienter. Med klarhet i kjerneverdiene er det mye lettere å styre i tråd med grunnfjellet i meg selv når jeg står i et veiskille som nå.

Engasjement har jeg aldri manglet, men erfaring har lært meg at prosjektene jeg engasjerer meg i må stemme med den jeg er. Derfor forlater jeg av og til gode prosjekter som ikke stemmer overens med mine verdier og behov. La heller andre realisere dem. Jeg opplever at stadig flere mennesker tar slike bevisste valg og forlater arbeidsplasser og prosjekter som ikke stemmer overens med deres verdier og drømmer om et godt liv. Jeg har mine egne drømmer og visjoner. De vil jeg virkeliggjøre sammen med mennesker som vil hverandre vel og som deler visjonen om en verden styrt mer av kjærlighet enn av frykt. Dette blir en spennende høst. Nå begynner det.

En kollektiv transformasjon?

Denne sommeren markerer slutten på noe og starten på noe nytt for alle i min familie. Men kanskje er vi bare et bilde på noe mye større? Kanskje markerer tiden vi nå er inne i slutten på et helt samfunn, slik vi kjenner det, og begynnelsen på noe nytt – for oss alle? Jeg velger å tro det. Jeg håper det. Men jeg tror ikke det skjer uten at mange nok enkeltindivider velger å leve bevisst med oppmerksomhet på hva vi tenker, hvilke følelser vi sender ut og hvilke behov vi egentlig har – både materielle og åndelige – og at vi deler dem, snakker om dem og anerkjenner dem hos oss selv og hverandre. Da kan vi se forbi det vi ser og hører. Da kan potensial få utfolde seg. Da kan vi ta bevisste valg, og la skaperkraften slippe løs til samfunnets beste. Det er det jeg tror på. Og jeg kjenner at det blir bra.

La en ny tid komme.
Det er Nå det begynner!

Categories
Mennesker

Hodets lidelse eller hjertets glede?

Hodets stemme vs hjertets stemme

Livet er godt, når jeg tillater det å være det. Det betyr ikke at livet er uten smerte og motgang. Det betyr bare at jeg selv velger hvordan jeg møter det som skjer meg. Akkurat det er fint å huske på de gangene det ikke føles slik. For det gjør det ikke alltid. Men valget er mitt.

Hodets stemme vs hjertets stemme

Continue reading “Hodets lidelse eller hjertets glede?”
Categories
Mennesker Planeten vår Øvelser & Tips

Hagearbeid er billigere enn terapi – og så får du tomater!

Av Maiken McCormick
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

MAJOBO prosjektet samler et nettverk av 1000 økologiske hager i sesongen 2012. Hvorfor det? Vi ønsker å sette fokus på økologisk og kortreist mat og vise hvor mange vi er som ønsker å bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. I skrivende stund har vi passert 200 påmeldte. Vi er fortsatt på utkikk etter flere nye og gamle kjøkkenhagehelter som kan dele av sin kunnskap og mangel på det, for da lærer vi alle.

Hagearbeid som terapi

Du som leser dette vet nok at økologisk og kortreist mat er sunt for både mennesker og miljø. Mange som er opptatt av helse er bevisste på hva levende og økologisk mat gjør for kroppen. Men har du tenkt over hva det gjør med deg å få jord under neglene?

Det å dyrke selv, jobbe med jorda og få ting til å spire og gro har god helseeffekt. Det er ikke tilfeldig at hagearbeid blir brukt i terapiøyemed.

Noen tips for begynnere

Går du med en liten gartner i magen men er usikker på om du kan få det til? Mitt svar til deg er i så tilfelle: Hopp i det! Gjør det enkelt! Start i det små. Alle kan få det til. Det er lov til å feile. Faktisk så er det å feile det viktigste, for da lærer du mest.

Selv var jeg livredd da jeg skulle ta det første steget og dyrke mine egne grønnsaker. Det var den mentale sperren som sto i veien mellom meg og den fantastiske meditasjonen det er å dyrke egne grønnsaker. Jeg var så redd for at jeg skulle drepe noe at jeg ikke torde å prøve å få noe til å spire og gro. For å ta steget ut og komme i gang har jeg vært avhenging av kunnskap fra andre. Jeg vil derfor dele noen tips som kan hjelpe deg til å komme ut av grønnsaksskapet:

  • Boken ”Hannahs hage” har vært den viktigste og enkleste boken jeg har kommet over. Den gir deg tips til hvordan du kan dyrke fra balkong til større hage.
  • Solhatt har en egen såkalender. Gå inn her og se hva du kan så ute nå.
  • Salat kan du så med jevne mellomrom hele sommeren. Da har du frisk salat til enhver tid.
  • Synes du det er skummelt å tenke på dette og å så? Da kan du jo begynne med å kjøpe noen planter. Hva med ferske deilige tomater i salaten i sommer? Og sist men ikke minst. Søte jordbær, helt frie for sprøytemidler. Jordbær koser seg i potter på verandaen.

For deg som vil lære mer

profilbilde Maiken McCormick
Maiken McCormick er entusiastisk MAJOBO ambassadør. Til daglig jobber hun i konsulentselskapet Splint.

Ønsker du å bli mer inspirert? Trenger du enda en sesong før du vil ta steget ut? Eller ønsker du bare å støtte prosjektet uten nødvendigvis å dyrke selv? Uansett er du hjertelig velkommen til å bli med i MAJOBO nettverket! – og ikke minst, kom og hør meg fortelle mer om mat og jord, der du bor, om permakultur og gleden ved å dyrke selv på det åpne arrangementet Tenk om… som holdes tirsdag 5. juni 2012. Adressen er: Fredensborgveien 24D, Oslo.

Så langt har MAJOBO hatt tre spennende og lærerike nettverksmøter i Oslo. Det har også vært nettverksmøte i Horten. Nå står Skien og Porsgrunn for tur og deretter Kragerø. Vi har allerede fått MAJOBO ambassadører flere steder rundt om i Norges land, så følg med, kanskje det snart blir et nettverksmøte nær deg.

Har du ikke anledning til å delta på møter kan du følge oss på Facebook. Vil du være enda mer aktiv kan du delta i gruppen vår MAJOBOS venner, på Facebook den også.

Med ønske om en grønn sommer!
Maiken McCormick
Klikk for flere øvelser & tips

Aktuelle artikler
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Hva er egentlig opplysthet?

Hva er opplysthet?

Da jeg først hørte om opplysthet, en tilstand av indre fred og ro, etter år med selvskapt stress og misnøye, var det som endelig å se lyset i enden av tunnelen. Men i etterkant skulle jeg bli klar over at opplysthet, eller det å bli opplyst, betyr veldig mye forskjellig for veldig mange og dette inkluderte selvfølgelig også meg selv. Jeg var blitt en spirituell søker, en som søkte etter å bli opplyst, men problemet var, som hos de fleste andre søkere, identifisering med tanker og overbevisninger om hva den opplyste tilstand egentlig er. På grunn av dette så kan vi si at det å være en spirituell søker, en som søker etter å bli opplyst, veldig fort kan bli en livslang prosess.

Vi har hatt (og har fremdeles) uttalige lærere som har kommet med flotte budskap og teknikker for å oppnå opplysthet, men likevel er det en liten prosent som klarer å realisere denne sannheten. Hvorfor er det slik? Noen mennesker har vært på en slik søken i flere tiår og fremdeles er de på utkikk etter noe eller noen som skal kunne gi de det endelige svar. Men selve problemet ligger i den misforståelsen at opplysthet er vanskelig å oppnå. Det er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Det er i grunn så enkelt at vårt sinn, og ikke minst vårt ego, ikke klarer å forstå hva det engang betyr. Det er ikke rart ettersom den opplyste tilstand er en tilstand som har transcendert selve sinnet, tankeprossesen, og tankene aldri kan gripe noe som er forbi tanken.

Alle mennesker er opplyst, de fleste har bare ikke innsett det enda.

Dette er et ganske direkte og modig utsagn men sannheten er som regel både direkte og modig. Da en av våre største åndelige mestere, Jesus Kristus, prekte sin visdom så var læren hans veldig så direkte og ekstremt modig. Desverre så var det veldig få mennesker som var klare for denne beskjeden og dermed ble hans lære konseptualisert og gjort om til en formel lære, et sett av tanker det var mulig å tro på. Da han for eksempel sa: ”Himmelens Rike er på innsiden av dere.” ble dette totalt misforstått av det konseptualiserende menneskesinn og til en stor grad oversett eller gitt en annen mening. Jesus var det som vi idag kaller for opplyst. Det samme var Buddha og mange andre kjente navn fra oldtidens religiøse skrifter. Med denne artikkelen vil jeg prøve å fjerne alle mistolkninger og feil overbevisninger om hva opplysthet egentlig er.

Kraftfulle pekere

Jeg begynte min spirituelle søken for en god del år siden. Når jeg ser tilbake på det nå så var det en prosess som var både vakker og utrolig skremmende. Men etter år med depresjon og selvpåført mental lidelse hadde jeg ikke noe valg enn å rette min oppmerksomhet mot dypere mening av tilværelsen. Det å begynne å lese spirituelle bøker var som en Guds gave i begynnelsen. Jeg hadde endelig funnet sannheten følte jeg, og jeg kom endelig til å være glad og i fred med meg selv. Lite visste jeg at det også var en begynnelse på flere år lang søken som skulle forandre meg og min livsituasjon totalt. Jeg ble mer og mer isolert og separert  fra omstendighetene; venner, familie og andre ting. Min søken etter indre ro og fred skapte bare mer av alt det jeg ikke ville ha i min livsopplevelse. Jeg ble mer engstelig, stresset, agressiv og destruktiv. Men når jeg ser på det nå så ser jeg klart hva som var under prosess: Rensing av- og samtidig en intensifisering av egoet. Med egoet så mener jeg identifisering med tanker, tankeprosessen og den tanke-baserte ­følelsen av hvem jeg er.

Før den spirituelle søken startet for meg så var identifiseringen nokså enkel: tankene sa at jeg var mitt navn, min historie, det verden mente om meg, religiøs tilhørighet, nasjonalitet osv. Egoet var identifisert med det verdslige, som Jesus kalte det. Men denne identifiseringen var ingenting mer enn et sett av tanker og overbevisninger som kan ses på som en samfunnsprogrammert del av vår falske identitet. Vi kan også trygt si at dette er den vanligste identifiseringen idag. Men så snart jeg leste noen av disse spirituelle konseptene: ’Du er ånden bak det menneskelige.’ eller  ’Du er bevissthet.’ eller ’Du er lyset’ osv skiftet min identifisering kjapt over til disse utsagnene. Vi må merke oss at det ikke er noe galt med slike utsagn med mindre de blir tatt imot som et konsept av vårt tenkende sinn, og blir gjort om til noe å tro på. Hvis de brukes riktig så kan de være utrolig kraftfulle pekere mot det som kalles for den opplyste tilstand. Men selve tanken i seg selv og ikke minst identifisering med tanken ’Jeg er lyset.’, er på sitt beste ganske naiv og på sitt verste ganske sinnsyk, som alle identifiseringer til slutt er. Å være en søker er derfor en ting som kan fortsette ganske lenge ettersom tankebaserte overbevisninger kan skiftes over til noe annet like fort som de avskrives fra forrige identifisering. Egoet har da bare skiftet over til en ny identifisering, en ny form som kan forsterke den mentale følelsen av meg.

Hvem er det som søker?

Men hva menes så med søken? Alle mennekser på denne planeten er på et søk om å finne sitt sanne jeg eller å bli fullstendig og komplett. ’En dag når jeg oppnår verdslig suksess, eller lager en perfekt livssituasjon rundt meg, kommer jeg til å være den Jeg er.’ Denne Jeg kan vi si er søkeren. Det er den i deg som aldri er eller har nok til å kunne føle seg tilfredstilt og fullstendig. Et annet ord som brukes for dette er egoet, identifisering med tanken om å ikke være nok og samtidig et enormt behov for mer. Noen mennesker har som overbevisning – identifisering med en tankeform – at de må tjene mye penger, oppnå verdslig suksess, status og trofeer for å kunne føle seg tilfreds med hvem de er. Dette er den vanlige form for søken, den som vi alle blir nærmest programmert inn i av våre omstendigheter. Men hvis vi ser nøye på det så er denne søkeren akkurat den samme som i en som søker etter opplysning. Selve målet er kanskje annerledes, søkeren er den samme.

For å komme tilbake til poenget så kan vi si at hvem enn som søker har et stort behov for mer. Mer penger, mer verdslige ting – som mer åndelighet, mer søken i det åndelige. Og ser man klart nok på det så kan en innse at søkeren overhodet ikke er interessert i å avslutte sitt søk. Det vil rett og slett bety slutten eller døden for søkeren, den tankebaserte identiteten, som meg den spirituelle i dette tilfellet. Dette kan også gjennkjennes lett i mennesker som har opparbeidet seg enorme rikdommer men ikke klarer å slutte å akkumulere mer. Den ubevisste tanken bak dette er: ’Hvis jeg ikke lenger er den som søker etter mer rikdom, hvem er jeg da?’

’Hvis jeg ikke lenger er en spirituell søker, hvem er jeg da?’ Det som ble veldig klart for meg var at denne søkeren var det som måttes gis slipp på. Men hvordan gi slipp på den? Vi har fått vite gjennom åndelige mestere at den opplyste tilstand er i sin enkelhet aksept av det som er. Et opplyst menneske trenger ingenting for å være i fred med seg selv. Det er ikke avhengig av at andre skal gi det annerkjennelse, kjærlighet, respekt og alle andre ting som ego–identifiserte mennesker er på utkikk etter mer eller mindre hele tiden.

Buddha svarte en gang til en mann som sa: ’Jeg vil ha lykke!’ med å si:

Først fjerner du Jeg-et, det er egoet.
Så fjerner du ’vil ha’, det er begjær.
Se da hva som er igjen.

Veldig enkelt forklart: vår indre fred, lykke, glede, ro og alle andre ting som den spirituelle søker etter er gjemt bak behovet for mer, behovet for at noen eller noe utenfor oss selv skal kunne gi det til oss. Jeg følte lenge at jeg kom til å finne kjærlighet i en annen person, tilfredsstillelse i å oppnå verdslige mål, fred ved å akkumulere mer spirituell kunnskap. Dette var en perfekt resept for følelse av mangel, eller som de kaller det i Budhismen; Lidelse. Egoene i oss baserer seg og overlever på slike overbevisninger. Men sannheten er at det er ingenting utenfor oss selv, eller som andre kan gi oss, som kommer til å bringe oss til indre tilfredshet. Denne realisasjonen i seg selv er opplysthet.

Mesterens indre rom

Men som nevnt tidligere; tanken i seg selv er bare en tanke. For at det skal bli en del av din realitet så må du realisere det selv, make it real. De fleste mennesker har opplevd fra tid til annen en tilstand hvor alt er perfekt. Hvis ikke i det voksne liv så kan de fleste huske tilbake til barndommen hvor mye av tiden gikk på å være og ikke gjøre og tenke på neste ting som må ’fikses og ordnes.’ Et barn har heller ingen tanker om hvem det er eller må være for å være nok. Så på den måten kan vi si at opplysthet er noe som allerede er fullt utviklet inni oss. Forskjellen på en mester og et vanlig menneske er at mesteren forblir i denne tilstanden. Han eller hun har aksepteret seg selv og Livet som det er, uten behov for å definere hva det er. Dette gjelder både ytre ting som oppstår; ting utenfor oss selv, og indre ting som oppstår; tanker, emosjoner og følelser. Et ikke-opplyst menneske vil være identifisert med enhver tanke og emosjon som kommer, mens mesteren vil bare observere det og la det forsvinne like lett som det oppsto. For eksempel hvis en følelse av sinne oppstår, vil et vanlig menneske føle at ’JEG’ er sint. Det vil da motstå selve følelsen ved å klage, kjefte eller prosjektere det over på andre. Denne personen vil da motstå det som er, en følelse av sinne. I mesteren sitt tilfelle vil følelsen av sinne kanskje bemerkes, men det vil ikke være en person der som er sint. Mesteren, kan vi si, har indre rom eller plass til enhver fysisk og emosjonell følelse som oppstår. Han vil rette sin opperksomhet innover i slike stunder og rett og slett observere disse tanker og følelser som et ikke-opplyst menneske hadde blitt fanget av med det samme.

Hva er opplysthet?

  • Ingen identifikasjon med tanker, og etter hvert, en tankeløs tilstand. Men sinnet kan fremdeles brukes når det trenges. Og mye mer effektivt i tillegg.
  • Ingen motstand for hva enn som oppstår i form av tanker, følelser og emosjoner.
  • Ingen dømming av det som er. Ikke andre mennesker, ikke situasjoner og ikke seg selv, ikke tanker, ikke følelser.
  • Aksept av hvert øyeblikk slik det er.
  • Å være rotfestet i Nuet, dette øyeblikk, og ikke drifte av til fortiden eller fremtiden med enhver tanke som oppstår.
  • Ingen mental fortid eller fremtid. Ingen historie om meg og ingen håp om en dag å bli komplett.
  • Realisasjon (ikke tanke) på et dypt nivå, at det jeg virkelig er, er allerede komplett, fullstendig og perfekt som det er. Ingen mer behov for å legge til seg mer av det verdslige for å bli mer.

Ved å huske på disse og praktisere det i vanskelige tider vil det sakte men sikkert bringe deg til den indre realisasjonen om hvem du egentlig er: Ikke-dømmende, observerende bevissthet av hva som er, innvendig som utvendig. Og her ligger indre fred, frihet og den opplyste tilstand, noe du allerede i essens er. Nå handler det bare om å innse dette på et dypt nivå.

Les også
Categories
Mennesker

Slik unngår du hjerte og karsykdommer

Dr. Dwight Lundell, MD

Dr. Dwight Lundell, MDFor noen få år siden oppdaget hjertespesialister at den virkelige årsaken til hjerte- og karsykdommer er betennelser (inflammation) i arterie veggene, ikke kolesterol som tidligere antatt.

Dette forteller den amerikanske hjertekirurgen Dr. Dwight Lundell i en informativ artikkel som jeg fant på Sott.net via Facebook. Han mener også at denne kunnskapen nå sakte fører til et paradigmeskifte i hvordan hjerte- og karsykdommer og andre kroniske lidelser vil bli behandlet. Det ville i så fall

Continue reading “Slik unngår du hjerte og karsykdommer”
Categories
Mennesker

Hellig geometri og the Flower of Life

The Flower of Life

I dag har jeg latt meg fascinere av gammel visdom og mytiske symboler. The flower of life – Livets blomst – er det moderne navnet på en urgammel geometrisk figur som består av en rekke like store og overlappende sirkler. Se figuren til høyre.

Denne geometriske figuren kalles av mange for hellig geometri, og skal etter sigende inneholde selve blåpapiret på de fundamentale formene som utgjør tid og rom.

The Flower of Life blir også omtalt i filmen Thrive som jeg har omtalt her.

At de samme formene til stadighet dukker opp i kornsirkler rundt om i verden gjør det jo ikke noe mindre spennende, synes jeg.

Har du lyst til å lære mye mer om The Flower of Life på bare 11 minutter?

Da anbefaler jeg videoen nedenfor. Den er både informativ og morsomt laget. Den klarte i aller høyeste grad å skape fasinasjon og nysgjerrighet hos meg i alle fall.

Hva dukker opp i deg når du ser filmen?
Beytt kommentarfeltet til å dele med andre lesere. Takk.

Snurr film!

Categories
Mennesker Utvalgte artikler

Og vi er alt som er akkurat nå

Jeg erfarer det igjen og igjen,
når jeg retter oppmerksomheten
mot det lille skjøre øyeblikket som er nå,
at uro blir snudd til fred,
og ønsket om å gjøre
blir snudd til gleden ved å være;

som når jeg sitter ved sengekanten
og holder hånden til en liten gutt
som stille sovner inn i natten.

Hvordan kunne jeg ønske å være et annet sted?
Hva kan overhodet være viktigere
enn å holde denne lille hånden i kveld?

Jeg kan redde verden i et annet øyeblikk, tenker jeg.
Dette øyeblikket er hans – og mitt.
Vi er ett.
Og vi er alt som er akkurat nå.

Det holder for meg.
Det holder for ham.

Jeg kjenner takknemlighet.

 

Liknende artikler

Categories
Mennesker Mindfulness Utvalgte artikler

Eg trekte pusten og eg visste at eg trekte pusten

Foto av Helge Carlsen under CC

Mange har etter kvart innsett at det å bare halde fram med å grava i fortida etter årsakene til vårt elende, ikkje alltid fører ein framover. Så har me byrja å sjå framover og setje oss mål, finne metodar og teknikkar som kan føre oss fram, føre oss dit me ønskjer å vera ein gong. For meg var ingen av desse strategiane løysinga når mi eiga verd raste saman rundt meg.

Då eg ein desemberettermiddag fekk den klåre og utvitydige beskjeden av fastlækjaren min, at eg hadde ein kreftsvulst og at han straks ville sende meg vidare til gransking og behandling, tok ei utruleg sterk uro bustad i kropp og sinn. Den venlege og forståande lækjaren spurte om eg ville gå ut på gangen, eller verta sitjande på kontoret hans medan han ringte til Universitetssjukehuset i Stavanger for å gjera dei naudsynte avtalane for meg. Eg valde å gå ut på gangen. Kjende trong til å vera for meg sjølv og tenkja gjennom det eg nett hadde høyrt.

På gangen klarte eg knapt å sitja stille på stolen som står utanfor dørene inn til laboratoriet. Der var ingen andre som venta der. Det var blitt seint, og folk hadde gått heim. Eg gjekk att og fram, og eit udefinerbart kaos av kjensler reiv og sleit i sjela. Og det eg skal seie nå, verkar ikkje truverdig. Eg kan sjå det. Og eg godtek all din tvil. Eg ville tvilt sjølv. Men saka var, at eg har vore så oppteken av døden, så medviten om at eg skal døy, heilt sidan eg var ein ung gut. Heilt sidan den gongen eg snakka så mykje om dette, at eg forstod at det skulle ein ikkje gjera. Folk vart provoserte. Folk vart irriterte. Eg braut god tone og folkeskikk. Så eg tidde. Eg snakka ikkje om døden. Men eg heldt fram med å tenkja, lesa, vera oppteken av døden som ein del av livet og menneska sitt vilkår. Heile tida. Av og til har eg tenkt på om eg hadde ein slags morbid fase, i og med at eg til dømes var oppteken av ei bok som var full av fotografi av døde menneske. Men eg trur ikkje det. Eg bare arbeidde med kjenslene, våga meg inn i angsten, stod i det ubehagelege. Og utan å vera fri for dødsangst, kjende eg denne desemberettermiddagen etter kvart meir og meir tydeleg, at det var ikkje først og fremst dette, den moglege utslettinga av meg sjølv, som skapte dei verste riene av urovekkjande kjensler. Det var tanken på dei næraste som eg snart, snart måtte dra heim til, og fortelja dette til. Min kjærast, mi hustru gjennom nær femogtjue år, og ikkje minst barna mine. Det var ein uuthaldeleg tanke. Fordi eg mest ikkje visste kva dette var, kva eg skulle seia, kva eg kunne seia.. Kanskje var jo dette noko det kunne ordnast fort opp i? Mogleg. Men visste alle om folk som etter denne diagnosen bare levde ei kort stund. Og eg måtte fortelja om diagnosen utan at me kunna vita kor saka stoid for min del. Det var uuthaldeleg. Eg var framleis sterkt uroleg inni meg då eg vart kalla inn att til lækjaren. Eg var oppjaga av uro medan han fortalde kva som skulle skje framover og når eg skulle møte på sjukehuset.

Eg var frå meg av uro der eg gjekk gjennom desemberlyset og nedover mot jernbanestasjonen. Opp den lange sementtrappa mot plattforma. Då eg kom opp på plattforma gjekk eg eit stykke forbi venteskuret, for å kunna vera aleine med mi uro. Eg stod der mellom grantrea på den eine sida og husa på Vigrestad på den andre sida av toglinja. I lyset frå ein gråkvit vinterhimmel. Eg trekte pusten og tenkte at nå får eg fokusera på augeblinken. På kva som er nett nå. Her. Eg pusta ut og kjende skuldrene senka seg. Eg trekte pusten igjen og eg visste at eg trekte pusten. Heilt fokusert på pusten som gjekk inn i lungene mine her og nå. Dette er meg. Det er dette eg veit. Eg slepte pusten rolegare ut. Og uroa vart borte. Brått var uro heilt borte! I løpet av få andedrag vart eg fylt av ei ro, ein tillit, ja eg kjende det som eg var fylt av lyset kring meg. Eg kjente; slik er det. Her står eg. Og slik som det er nå, slik er det. Det er det einaste eg veit. Og eg kan ingenting anna gjera enn å vera i det. Dette skal gå. Ei stor djup ro steig i meg. Ei lysare ro. Eg kom ikkje til gjera dette verre for nokon ved å vera slegen ut. Då eg innsåg dette, vart eg endå rolegare.

 

Helge Torvund, lyriker og psykologHelge Torvund (født 20. august 1951) er en norsk lyriker, forfatter og psykolog. Han har utgitt en lang rekke diktsamlinger, essay, barnebøker og gjendiktingar siden debuten i 1977. Helge Torvund er opptatt av livet her og nå, og om døden. Les mer om Helge på Wikipedia

 

Aktuelle linker

 

Categories
Mennesker

Prinsesse Märtha Louise, engler og frykt

Prinsesse Märtha Louise er i media igjen. Det er nok en gang snakk om engler og en god porsjon fjær som angivelig er en manifestasjon på at englene har vært rundt henne. Slikt skaper selvsagt røre i media. Artikler, kommentarer, lesernes meninger osv. Mange er kritiske til prinsessens engler eller måten hun tror på dem, noen forsøker å være mer nyansert.

Jeg anerkjenner Märtha Louises opplevelse av engler, selv om jeg ikke har noe forhold til dem selv. Jeg har min egen opplevelse av åndelighet og livets mysterier som beriker meg og mitt liv.

Continue reading “Prinsesse Märtha Louise, engler og frykt”
Categories
Mennesker

På vei hjem med Leonard Cohen

Jeg nyter en stille morgen med Leonard Cohens dype stemme og åndelige tekster fra hans nye CD “Old ideas”. Mannen er snart 80 år og er kanskje bedre enn noen gang. Cohens jødiske bakgrunn, årelange erfaring med zen-meditasjon og hans eksistensielle livsanskuelse preger også tekstene på en flott måte.

I sangen “Going home” synger han fra sin sjel til sitt fysiske jeg, en lat dritsekk i dress, som han sier. Jeg synes det er vakkert. Nedenfor finner du teksten. Les den som en meditasjon, om du ønsker, men aller helst kjøp platen og lytt til både teksten, musikken og Cohens stemme.

Ha et godt nå!

Lyrics: “Going home” from the album “Old ideas” with Leonard Cohen

Continue reading “På vei hjem med Leonard Cohen”
Categories
Mennesker

Spøkelset i genene dine – epigenetikk

Denne flotte dokumentarfilmen laget av BBC Horizon vil trolig både forundre deg, overraske deg og forhåpentligvis engasjere deg i forhold til et helhetlig syn på helse. Det disse forskerne kan fortelle oss om arvelighet og våre gener vil forandre nesten alt vi har trodd om hva som former oss selv og de sykdommene vi får. Det handler ikke bare om hvilke gener du arver, men hvorvidt disse genene er skrudd av eller på. Det gir et vannvittig spekter av muligheter. Men hva er det som gjør at et gen skrus av eller på? Det forteller denne filmen noe om. Ytre påvirkning som du blir utsatt for vil ikke bare ha effekt på ditt eget liv, men også på dine barn, barnebarn og oldebarn.

Filmen varer i 49 minutter og kan sees i sin helhet nedenfor.

PS! Vi beklager at videoen er fjernet fra YouTube pga opphavsrettigheter.

The Ghost in your Genes – BBC Horizon

Biology stands on the brink of a shift in the understanding of inheritance. The discovery of epigenetics — hidden influences upon the genes — could affect every aspect of our lives.

At the heart of this new field is a simple but contentious idea — that genes have a ‘memory’. That the lives of your grandparents — the air they breathed, the food they ate, even the things they saw — can directly affect you, decades later, despite your never experiencing these things yourself. And that what you do in your lifetime could in turn affect your grandchildren. (teksten fortsetter under filmen)

The conventional view is that DNA carries all our heritable information and that nothing an individual does in their lifetime will be biologically passed to their children. To many scientists, epigenetics amounts to a heresy, calling into question the accepted view of the DNA sequence — a cornerstone on which modern biology sits.

Epigenetics adds a whole new layer to genes beyond the DNA. It proposes a control system of ‘switches’ that turn genes on or off — and suggests that things people experience, like nutrition and stress, can control these switches and cause heritable effects in humans.

In a remote town in northern Sweden there is evidence for this radical idea. Lying in Överkalix’s parish registries of births and deaths and its detailed harvest records is a secret that confounds traditional scientific thinking. Marcus Pembrey, a Professor of Clinical Genetics at the Institute of Child Health in London, in collaboration with Swedish researcher Lars Olov Bygren, has found evidence in these records of an environmental effect being passed down the generations. They have shown that a famine at critical times in the lives of the grandparents can affect the life expectancy of the grandchildren. This is the first evidence that an environmental effect can be inherited in humans.

In other independent groups around the world, the first hints that there is more to inheritance than just the genes are coming to light. The mechanism by which this extraordinary discovery can be explained is starting to be revealed.

Professor Wolf Reik, at the Babraham Institute in Cambridge, has spent years studying this hidden ghost world. He has found that merely manipulating mice embryos is enough to set off ‘switches’ that turn genes on or off.

For mothers like Stephanie Mullins, who had her first child by in vitro fertilisation, this has profound implications. It means it is possible that the IVF procedure caused her son Ciaran to be born with Beckwith-Wiedemann Syndrome — a rare disorder linked to abnormal gene expression. It has been shown that babies conceived by IVF have a three- to four-fold increased chance of developing this condition.

And Reik’s work has gone further, showing that these switches themselves can be inherited. This means that a ‘memory’ of an event could be passed through generations. A simple environmental effect could switch genes on or off — and this change could be inherited.

His research has demonstrated that genes and the environment are not mutually exclusive but are inextricably intertwined, one affecting the other.

The idea that inheritance is not just about which genes you inherit but whether these are switched on or off is a whole new frontier in biology. It raises questions with huge implications, and means the search will be on to find what sort of environmental effects can affect these switches.

After the tragic events of September 11th 2001, Rachel Yehuda, a psychologist at the Mount Sinai School of Medicine in New York, studied the effects of stress on a group of women who were inside or near the World Trade Center and were pregnant at the time. Produced in conjunction with Jonathan Seckl, an Edinburgh doctor, her results suggest that stress effects can pass down generations. Meanwhile research at Washington State University points to toxic effects — like exposure to fungicides or pesticides — causing biological changes in rats that persist for at least four generations.

This work is at the forefront of a paradigm shift in scientific thinking. It will change the way the causes of disease are viewed, as well as the importance of lifestyles and family relationships. What people do no longer just affects themselves, but can determine the health of their children and grandchildren in decades to come. “We are,” as Marcus Pembrey says, “all guardians of our genome.”