Økologi, natur og miljø, kortreist, feartrade osv.
Bli med på noe stort, viktig og givende! Skap din egen økologiske hage og dyrk dine egne grønnsaker – helt fri for gifter og veldig kortreist. Oppdag MAJOBO.
Maten vi spiser påvirker helsa vår på mange måter. Men kanskje er det ikke bare hva du spiser som er viktig, men hvordan maten du spiser er produsert? Ferske, økologiske grønnsaker som du selv dyrker med kjærlighet må da være godt for helsa, tenker jeg. Det gjør også Maiken McCormick fra prosjektet MAJOBO – Mat og jord der du bor.
Lørdag 31. mars er det igjen tid for å slukke lyset i alle hjem mellom kl. 20.30 og 21.30. Det blir koselig når stearinlysene og peisen er eneste lyskilde, men det er ikke det som er viktig.
Earth Hour handler om mer enn å skru av lyset en time. Det er en oppfordring om å leve et mer bærekraftig liv. Og det kan vi alle gjøre dersom vi bare ønsker å bli mer oppmerksomme på hvordan det egentlig står til med naturen og økosystemene vi er så uløselig knyttet til og avhengige av for å leve godt. Ja, faktisk for å leve i det hele tatt.
Det er hevet over en hver tvil at vi ikke kan fortsette å leve slik vi gjør nå særlig mye lenger. Selv det globale næringslivet, representert gjennom 29 ledende globale selskaper i World Business Council for Sustainable Development, har gjennom sitt prosjekt Vision 2050 slått fast at “business as usual” ikke er et mulig valg. Det vil i så fall føre til at vi i 2050 vil forbruke ressursene til 2,3 jordkloder. Og vi har som kjent bare én.
Så la Earth Hour på lørdag 31. mars bli en time til påminnelse og refleksjon over hva DU kan gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn og levesett.
I år ønsker Earth Hour at du utfordrer dine venner, kollegaer eller gjerne hele verden, i miljøvern. Derfor har de laget en egen kampanje der du kan ta utfordringen under slagordet: Ta en utfordring. Det er din planet. Kampanjen er en morsom måte å skape oppmerksomhet på for et svært viktig tema. Gå ikke glipp av det!
På lørdag slukker vi lyset i én time.
Resten av året lever vi bevisst med oppmerksomhet på bærekraft og naturen vi er en del av.
Søk enheten i deg selv, søk enheten med andre mennesker og søk enheten med naturen.
Med ønske om en god Earth Hour
Har du grønne fingre? Eller liker du den meditative roen i å være ute og fiske? Kanskje er du i ditt ess når du lydløst, med alle sanser åpne, smyger deg rundt i skogen på jakt etter fugl eller storvilt? Eller du har blikket rettet ned mot skogbunnen i jakten på de små herligheter som finnes der?
Uansett form så opplever jeg selv at det gir en fantastisk god følelse av “selvberging” å kunne høste, fange eller plukke egen mat. Enten du fisker, jakter, dyrker eller plukker sopp og bær fra skogens spiskammer, så gir det både veldig god mat, gode opplevelser og en nærhet til naturen rundt deg som kan bringe deg i bedre kontakt med naturen inni deg.
Selv har vi ingen hage der jeg bor. Vi har en markterrasse som vi utnytter så godt vi kan. Der gror det ulike urter, cherry tomater, i fjor hadde vi sukkererter, vi hadde én jordbærplante så ungene kunne plukke et bær hver om dagen (inntil hekken tok over plassen), vi har testet paprika, og selvsagt et utall med blomster. Det er gøy å gro litt selv, og vi drømmer om egen hage og kanskje et drivhus der vi kan gro til eget hushold. Tenk om alle gjorde det? Det blir mye mat av slikt. Samlet sett ville det bli mye mer enn du tror. Vi trenger bare å lære litt om mulighetene.
Og en mulighet er å melde seg inn i et økologisk andelslandbruk. Det er foreløpig bare tre andelslandbruk i landet, men flere kommer til. Min familie er medlem på Øverland økologiske andelslandbruk i Bærum. Akkurat nå forsøker noen å starte opp et nytt andelslandbruk i Oslo (kontakt dem på Facebook), og også Bergen er klar for andelslandbruk. Se lenker nedenfor for alle andelslandbruk i Norge.
Det er både gøy, hyggelig, sosialt og nyttig å være med i andelslandbruk. Gode økologiske grønnsaker blir det også. Til nå har vi nesten ikke kjøpt grønnsaker i butikk fra juni til oktober. Og på Øverland har vi fra i år også vinterlagrede grønnsaker (blant annet potet, gulrot, purreløk og rødbeter) som vi kan hente ut av til lageret er tomt. Det er jo helt fantastisk!
En annen mulighet som jeg selv drømmer om å sette opp på hytta, men som jeg foreløpig bare har lest om, er et spesielt drivhus kalt Agripod. Dette er en godt utprøvet drivhusteknologi som gir fire avlinger i året. Også i vårt klima. Størsteparten av uttestingen av denne teknologien er etter hva jeg forstår gjort i Canada. Og det virker, sier de. Sjekk det ut selv og gi oss gjerne tilbakemelding her om du har egne erfaringer med Agripod, eller liknende systemer som lett kan tas i bruk av vanlige folk som deg og meg. Helt ordinære drivhus er også en god løsning som kan gi både nytte og glede.
Har du egne tips til hvordan vi kan få tilgang til god, naturlig, økologisk mat fra egne kilder utenfor kjedebutikkene? Har du tips om dyrking, plukking eller fangst, eller annen informasjon som kan være nyttige for flere av oss? Du er velkommen til å dele både informasjon og linker i kommentarfeltet – også linker til egen blogg hvis du har skrevet om disse tingene selv. La oss inspirere hverandre!
Lykke til med din “selvberging”
hjertelig hilsen
Av Christer Gilje
Gjesteskribent på LeveBevisst.no
Bob Geldof er EGENTLIG popstjerne, som han selv fortalte i sitt innlegg under ZERO10. Han fortalte det fordi som popstjerne er man vant til at når en ber om noe skjer det NÅ.
Jeg skriver det fordi han selvsagt FRAMSTÅR som en popstjerne også når han holder innlegg om fattigdom og klimaspørsmål. Å sitte fire meter fra Sir Bob når han blir engasjert river deg med, kan jeg love.
Her kan du se den originale videoen The Story of Cosmetics med Annie Leonard. Den er fra juli 2010 og fortsatt verdt å se, for Annie gjør en grundig jobb i alle sine filmer i The Story of Stuff Project.
Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hva som finnes i alle de kosmetikk- og hudpleieproduktene du bruker hver dag? Har du noen gang lest på innholdsfortegnelsen? Om du gjør det er det likevel ikke sikkert det gjør deg særlig mye klokere, med mindre du har en utdanning i kjemi og kan navnet på alle de ulike virkestoffene og hva de gjør med oss.
Selv skjønner jeg ikke noe av alle de rare navnene på baksiden av produktene. Men for noen dager siden kunne NRK fortelle oss at det er allergifremkallende stoffer i noen av IKEA sine produkter. Det gjelder hudpleieserien til IKEA Family, som har vært ett år på det norske markedet. Jeg har selv disse produktene hjemme på badet, og har derfor valgt å invitere deg en tur inn på mitt bad i dagens Videoutfordring.
Etter at jeg spilte inn denne videoen kastet jeg meg selvsagt over flere av de produktene jeg bruker til daglig for å sjekke innholdet. Jeg kjøper flere produkter på Body Shop fordi de holder en høy standard når det gjelder etikk, miljø og menneskerettigheter. Men er min favoritt olivenbaserte dusjsåpe fri for parabener? Nei, det er den ikke! Den inneholder akkurat de samme to stoffene, Propylparaben og Methylparaben som IKEA sine produkter – i tillegg til tre andre parabener! Nå ble jeg litt skuffet Body Shop.
PS! Nå skal det nevnes at vårt Nasjonale Folkehelseinstitutt har (sitat) “foretatt en foreløpig vurdering av helserisiko og konkluderer med at dagens bruk av parabener i kosmetiske produkter kan regnes som trygg.” Men som forbruker kan det jo være verdt å merke seg formuleringene “foreløpig vurdering” og “kan regnes som trygg”. Derimot har EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter (SCCP) foreløpig konkludert med at methylparaben og ethylparaben er trygge, mens de andre parabenene (herunder propylparaben) er usikre og må vurderes nøyere.
Gjør dine egne bevisste valg. Det er din kropp og dine barn. Om vi i første omgang bare reduserte vår bruk av kosmetikk- og hudpleieprodukter ville det kanskje ikke skade verken oss eller naturen?
Av Katrine Kleppe
Gjesteskribent på LeveBevisst.no
Mange klager over dyr økologisk mat, men er du klar over at vi i Norge aldri har brukt mindre penger på mat? 11, 9% av lønnen vår går til mat og vi kaster i snitt 20- 25% av det vi kjøper. Mm, dette er ganske oppsiktsvekkende, ikke sant? (Kilde: Faktabrosjyre,papriutg. fra OIKOS)
Kanskje med rette mener noen at maten generelt burde bli dyrere,slik at vi faktisk spiste opp det vi kjøpte. Uansett, det er bra for miljøet og lommeboken din at du spiser opp maten du kjøper.
FBI har vært på saken, les mer her, og siden sist har det skjedd mye med dagligvaren. Jeg kunne til min store glede se på nyhetene, søndag 14. november 2010 at Norgesgruppen og andre dagligvarekjeder nå endelig har fått klarsignal fra Mattilsynet. Mat skal nå kunne fryses og fordeles mellom de som ikke har like mye som meg. Se innslaget fra Dagsrevyen her
Da jeg var på kurs med Oikos ble det vist til ulik forskning om fordeling av mat i verden. Fra den irske potetdøden på 1800 tallet og frem til nå, viser det seg at det aldri er for lite mat i verden, men fordelingen er skjev. Irland hadde nok mat også den gangen, men kornet ble sendt til England. Norge ser vi jo det samme. Dagligvaren kaster mens andre sulter. Skjev fordeling fører til at andre må lide. Men verden går vidre og det gjør meg opptimistisk.
Se klippet fra NRK og vær bevisst! Jeg vet at innen ett halvt år vil jeg bevisst spørre den butikken jeg går i om maten faktisk blir levert ut og ikke bare kastet. Som forbruker har du mye mer påvirkningskraft enn det du tror. Jeg jobber i Meny og ser hver eneste dag hvordan kunden former butikken. Alt handler om valg, også her. Hva velger du å bruke pengene dine på? Hva velger du å putte i munnen? Hvilke konsekvenser har mine valg for fremtiden? Velger jeg å være meg dette bevisst, eller velger jeg og ikke bry meg? Valget er ditt, alltid.
Oikos har hatt flere kampanjer hvor forbrukerne bevisst går inn å spørr dagligvarebutikkene etter øko og usprøyta mat. Oikos gjør dette fordi det VET at det er forbrukerne som egentlig sitter med makten.
Vær en bevisst forbruker og vær med å gjør en forskjell!
Å kaste mat handler selvsagt om moral, men det handler også om miljøet vårt. Derfor er dette viktig for alle som ønsker å leve mer bevisst. Jeg håper det du får høre i dagens videoblogg gjør deg litt mer bevisst på hva din husholdning kaster – og da særlig hva dere kaster av mat. Det er det jeg snakker om i denne videobloggen. Du vil få servert noen sentrale fakta om matavfall i Norge, og så vil du få noen tips om hva du kan gjøre for å være med å redusere det enorme berget av mat som vi kaster hvert år. Nederst i bloggen (under videoen) finner du flere nyttige linker til mer fakta, gode råd, boktips og oppskrifter på restemat.
Her er dagens videoblogg
PS! Antall tonn matavfall som oppgis i videoen er totalt. Av dette utgjør ca. 300.000 tonn spiselig mat.
Vær så god! – kokebok for deg som vil leve enklere og mer miljøvennlig (Hvis du kjøper boken fra denne linken får LeveBevisst.no en liten provisjon som hjelper oss å finansiere dette nettstedet. Takk.)Takk for at du kaster mindre!
hjertelig hilsen
Mat er viktig!
Det er noe vi alle vet ut fra et rent overlevelsesperspektiv.
I tillegg mener jeg at mat er et viktig tema med tanke på hvordan vi dyrker maten, hva slags mat vi putter i oss, hvordan vi tilbereder maten, hvordan vi fordeler maten mellom oss i verden, vår takknemlighet for maten – og hvilke gleder vi skaper med mat og god drikke.
Det er mye å si om alt dette. Mye mer enn jeg rekker å nevne i denne bloggen. Derfor vil det bli flere blogger fremover om mat. Også av gjestebloggere som
I dag vil jeg oppfordre deg til å vise bevissthet i praksis ved å delta på Regnskogfondets underskriftskampanje på nettet. Aksjonen kalles “Flytt tusenlappen min!”. Det jeg ønsker er å rette din oppmerksomhet mot oljeboring i regnskogen. Hvis du er enig i aksjonen kan du selv ta et bevisst valg og vise handling nå. Takk for ditt engasjement.
Det norske Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har eierandeler tilsvarende ca. kr. 1.000,- per nordmann i det spanske oljeselskapet Repsol. På Regnskogfondets nettside blir det opplyst at dette selskapet driver oljeleting i en del av Amazonas der det lever ukontaktede indianere. For disse menneskene vil oljeboring bety livsfare. De vil risikere å dø av sykdommer som er vanlige blant oss, men som de ikke har noen naturlig beskyttelse mot. Kulturen og levemåten deres vil aldri bli den samme igjen.
I følge Regnskogfondet har de i flere år arbeidet for at Oljefondet skal trekke seg ut av Repsol, og samtidig sende en tydelig beskjed til alle andre selskaper om å respektere urfolk og naturverdier.
Nå kan du gjennom underskriftskampanjen på Regnskogfondets nettsider være med å yte press på norske myndigheter om forvaltning av Oljefondet. I oktober 2010 telles underskriftene opp og overleves finansminister Sigbjørn Johnsen sammen med et brev der det bes om at vår tusenlapp investeres i noe som bedre tjener mennesker og jorden vår.
—————————————————————
Sist jeg oppfordret deg til å vise bevissthet i praksis på denne måten var ved å bli med på en aksjon på Facebook mot Statoil sitt tjæresandprosjekt i Canada (i bloggen Når skal vi forlate oljealderen?). Dette blir nok ikke siste gangen heller at jeg oppfordrer deg til å ta bevisste valg og vise handling. Takk for at du bryr deg!
—————————————————————
Jeg mener oljeindustrien er ganske skitten. Punktum.
Det kommer jeg til å mene helt til bransjen kan overbevise meg om noe annet. Selv om jeg har snakket med mennesker i oljeselskaper som påstår at bransjen er svært flink til å rense, kvalitetssikre, ta hensyn osv. så er jeg fortsatt ikke overbevist om at den er annet enn skitten for miljøet. Samtidig som den er nødvendig. Vi trenger energi. Men må vi tømme oljen før vi finner alternativer?
Akkurat nå står USA overfor en enorm oljekatastrofe i Mexicogulfen. Det er 11 døgn siden plattformen Deepwater Horizon eksploderte. Etter å ha brent i et par døgn sank den. Plattformen er eiet av britiske BP, som forøvrig påstår at Beyond Petroleum summerer opp hva de står for. Vi kunne jo håpet at det betyr at BP sikter mot en tid etter oljen, men det gjør det ikke ifølge dem selv.
Akkurat nå renner det ut ca. 100.000 fat olje hver dag fra den havarerte plattformen Deepwater Horizon. Forsøk på å stoppe sølet har ikke lyktes, og det vil ta minst 90 dager å bore en avlastningsbrønn som kan stoppe lekkasjen. Det vil i mellomtiden gi enorme miljøskader. På BP sine nettsider kan vi lese hva selskapet sier de står for:
We help the world meet its growing need for heat, light and mobility. We strive to do that by producing energy that is affordable, secure and doesn’t damage the environment.
Akkurat nå tror jeg BP sliter litt med å innfri den siste delen av det de står for.
Se amatørvideo her med flybilder fra ulykkesområdet
Oljeindustriens Tsjernobyl-ulykke
Interessant nok mener Fredrick Hauge i Bellona at denne oljekatastrofen i Mexicogulfen kan gi samme effekt på synet på oljeutvinning til havs som ulykken i Tsjernobyl hadde på atomkraft. Atomreaktor ulykken i det tidligere Sovjetunionen gjorde atomkraft politisk umulig i mange år. Denne oljekatastrofen bør dermed også få følger for våre hjemlige beslutninger om oljeutvinning i nordområdene.
Et annet svært skittent oljeprosjekt er det vårt eget Statoil som står for
Det gjelder utvinning av olje fra tjæresand i Canada. Etter hva jeg har forstått er dette det skitneste og mest miljøskadelige oljeprosjektet noe sted i verden.
Aksjonen “Vi eier Statoil” på Facebook er satt igang av WWF og Greenpeace og har allerede fått over 2000 tilhengere. Målet er å påvirke generalforsamlingen i Statoil til å vedta å trekke seg ut av tjæresandprosjektet. Men statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt en tillit til at styret i Statoil på best mulig måte forvalter statens interesser og ønsker derfor ikke å blande seg inn i selskapets tjæresandaktiviteter. Det er synd, for ting tyder på at Statoil ikke klarer å ta inn over seg de moralske dilemmaene knyttet til tjæresandutvinningen og klimaforpliktelser, og derfor ikke er kapable til å ta de rette beslutningene, sies det på aksjonens side på Facebook.
Jeg mener det ville være tegn på et bevisst valg med sikte på en større helhet og flere verdier enn kun bunnlinjen og Statens oljeinntekter om Statoil tok ansvar og trakk seg ut nå. Du kan også støtte aksjonen på Facebook og få bilde med hjelm.
Navn for fremtiden
Det er ikke lenge siden vi hadde en navnestrid i Norge om hva det sammenfusjonerte selskapet Statoil-Hydro skulle hete. Det lå et enormt potensial i situasjonen. Et potensial for å velge et navn som pekte fremover, ut av oljealderen og inn i en bærekraftig fremtid med fornybar energi. Et nytt navn kunne gitt et nytt løft for selskapet, et håp og et løfte til omverden om en renere fremtid. Et annet navn kunne kanskje forpliktet selskapet på en annen måte i tjæresandprosjektet også? Men våre politikere er ikke særlig visjonære – for å si det veldig forsiktig. De er rett og slett trege, driftsorientert og feige. De valgte å kalle selskapet Statoil. Back to square one.
Jeg mener vi bør sette mye mer penger, forskning og innsats inn på å forlate oljealderen så fort som mulig. Norge har til og med både penger og kompetanse til det. Men har vi viljen? Verden går videre. Vår kunnskap om effektene av en oljedrevet verden blir stadig mer åpenbare. Global oppvarming. Forurensning av lokalmiljøet. Ødelagt natur. Utryddelse av dyrearter, m.m. Verden trenger stadig mer energi. Olje kan ikke løse problemene for oss, og bør det kanskje heller ikke.
Menneskene forlot ikke steinalderen fordi det var tomt for stein!
Når skal vi forlate oljealderen?
———————————————————
Noen aktuelle linker