Tag: natur & miljø

Categories
Samfunn i endring

Transformasjonen har startet: Et dramatisk hundreår (Del 1)

Transformasjonen til det neste kulturtrinn har startet. Det blir det femte i rekken etter at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorden. Oldtiden var det andre kulturtrinnet, middelalderen det tredje og dagens trinn det fjerde. Slike transformasjonsprosesser har alltid hatt to sider. Den mørke, dramatiske siden er det gamle som forvitrer og bukker under. Den lyse siden er det nye som vokser frem. Både den mørke og den lyse siden er godt synlige i dag for dem som er villige til å se.

Jørgen Randers, 2052 A Global Forecast for the Next 40 YearsDen mørke siden støyer mest i mediene i form av dramatiske enkelthendelser og ulike mer eller mindre varslede kriser. Den mest alvorlige krisen, miljøkrisen, med klimaendringer, vil for alvor bli dramatisk i siste halvpart av hundreåret (ref. 2052,  A Global Forecast for the Next Forty Years). Finanskrisen, som egentlig er kapitalismens krise, er under full utvikling. Et sted inne i mellom disse to vil demokratikrisen bli tydelig slik den allerede er det i Hellas. Alle disse tre krisene er utslag av et felles grunnproblem, de er symptomer på den samme syken. Derfor er også den lyse siden, de nye løsningene dersom de er reelle, svaret på det samme grunnleggende problemet. Eller mer presist: Den grunnleggende svakheten som er innbygget i dagens system.

Dessverre er det tydelig at det etablerte systemet ikke er i stand til å endre seg grunnleggende nok og raskt nok til å unngå at vi nå er tolv år inne i et hundreår som kommer til å bli svært dramatisk. Den geopolitiske situasjonen er slik at det ikke er mulig å bli enige om tilstrekkelig radikale tiltak, for ikke å snakke om å gjennomføre dem. Det må bli mye verre først. Desto viktigere er det å arbeide med den lyse siden, å utvikle og forberede det nye som må komme.

Vekst og missvekst

Mennesket har behov for vekst, for fremgang og utvikling, det er et fundamentalt trekk ved menneskeheten. Likevel er grunnproblemet i dag, krisenes dypeste årsak, veksten. Økonomisk vekst er i dag alle bedrifters og alle regjeringers selvfølgelig mål. Det vil si fysisk, materiell vekst, større forbruk. På kort sikt kan da også økonomisk vekst være løsningen på dagens økonomiske problemer, men på lang sikt er det veksten som er problemet. Vår sivilisasjon er kommet til et punkt der mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. Det som var vår styrke, evnen til materiell vekst, blir til vår svakhet, vår undergang, om vi ikke legger om kursen i tide.

Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt at vekst innenfor et avgrenset system som for eksempel en planet, ikke kan vare evig. Egentlig forstår vi det med vanlig sunn fornuft. For hundre år siden lå denne begrensningen så langt frem i tid at det for alle praktiske formål var noe man kunne se bort fra, nå har vi allerede passert grensen for å snu uten store skadevirkninger. Av skadevirkningene synes jordoppvarmingen å bli den mest kritiske, den er godt i gang og krisene har startet.

Alle ledende forskere og forskningsmiljøer er enige om at to grader celsius global temperaturøkning i forhold til førindustriell tid fører til at permafrostområdene i nord vil begynne å tine, slippe ut klimagasser som igjen øker oppvarmingen og fortsette med dette til alt er tint. Det vil i så fall føre til en dramatisk oppvarming med fatale følger for vår sivilisasjon. Mye taler for at tipping point ligger lavere enn 2 grader. Så langt er den globale temperaturen økt med 0,8 grader.

Forskerne har regnet ut at vi sannsynligvis kan slippe ut ytterligere 565 gigatonn CO2 til atmosfæren innen 2050 før vi passerer to grader oppvarming. Fossilindustriens kjente funn av kull, olje og gass, det som nå er planlagt utvunnet, utgjør 2 795 gigatonn. Vi har altså fem ganger så mye på lager som det forskerne mener kan brukes med rimelig sjanse for å unngå katastrofen! (Kilde: www.carbontracker.org gjengitt i kronikker i Aftenposen 07.09.12 og 12.11.12 samt IEA World Economic Outlook 12.11.12). Og forsatt borer vi på spreng for å finne mer olje og gass.

Nå er det mange som håper og tror på en eller annen teknologisk quick fix som gjør at vi kan fortsette som før. Men det ville i beste fall føre til en utsettelse til neste krise. Grunnproblemet er ikke av teknologisk art. Vi har allerede teknologien som skal til for å løse miljøproblemene.

Problemets kjerne

Problemets kjerne er vår kulturepokes ensidige fokus på det materielle. Den moderne epokens store prosjekt har vært å forstå og beherske det fysisk materielle. Slik vi har definert denne oppgaven har vi lykkes over all måte. Vitenskaplige, teknologiske, industrielle og økonomiske revolusjoner har kommet på rekke og rad. Men nå er denne suksessen i ferd med å bli vår bane. På det fysiske plan må vi bygge om til et stabilt og bærekraftig system. Først da kan vi fortsette veksten – på andre felt.

Da må vi starte med å utvide vårt perspektiv. Vi må legge bak oss det paradigmet, den begrensede virkelighetsoppfatningen som sier at egentlig finnes bare det fysiske, det vi kan se med våre fysiske øyne og ta på med våre hender. Det vi kan kjøpe og selge. I dag er materialismen både som virkelighetsoppfatning og verdisystem innebygget i hele samfunnet. All økonomisk tenkning er basert på denne reduksjonismen. Skolemedisinen ser på tanker og følelser som biprodukter av fysiske prosesser.

Vanlig sunn fornuft sier oss at verden og livet er noe mer enn det som fremkommer av økonomiske og naturvitenskaplige beregninger, men dette forenklede fokuset er bygget inn i hele samfunnsstrukturen og er gjennom det den herskende virkelighetsoppfatning.

For å optimalisere effektiviteten i systemet og dermed den økonomiske veksten har vi innført markedsmekanismer på nær sagt alle felt. Vi har gjort det fordi markedet kan være uovertruffent effektivt. Men det karakteristiske ved markedet er at de store valgene blir til som summen av de mange små. Det som isolert sett er fornuftig når vi gjør våre valg i hyllene er ikke nødvendigvis fornuftig når vi ser det i et stort og langsiktig perspektiv. Sannheten er at det markedsstyrte samfunnet er et samfunn som kjører på autopilot. Og for tiden kjører vi på autopilot rett mot stupet.

Transformasjonenes fellstrekk

Når vi studerer de store linjer i historien, ser vi at overgangen fra et kulturtrinn til det neste hver gang har hatt noen felles trekk (ref. boken Det 5. Trinn, www.femtetrinn.no):

  1. Et nytt, utvidet paradigme. Vi får et bevisst forhold til en større del av virkeligheten.
  2. Nye ferdigheter og ny teknologi som gjør det mulig å utnytte det utvidede paradigmet.
  3. Menneskelig energi blir frigitt gjennom nye måter å samvirke på.

Disse tre faktorene henger organisk sammen og styrker hverandre.

Det fjerde trinns prosjekt har vært å forstå og beherske fysisk energi og materie. Det femte trinns prosjekt blir å forstå og beherske bevissthet. Så la oss begynne der.

Denne artikkelen er del 1 av en serie på 3
Aktuelle linker

 

Categories
Samfunn i endring

Han avslører vitenskapens vrangforestillinger

Rupert Sheldrake foreleser på Litteraturhuset

Rupert Sheldrake boksigneringRupert Sheldrake holdt et glitrende foredrag i Litteraturhuset under lansering av boken Vitenskapens vrangforestillinger. Han er en gudbenådet formidler, morsom og lett forståelig. De mange som sto i kø til langt ut på gaten da lokalet var fullt og dørene måtte lukkes, kan heldigvis trøste seg med at det hele ble filmet av New Paradigm Films og vil bli tilgjengelig her på LeveBevisst.no i løpet av en ukes tid (video av foredraget er nå lagt ut her).

Hans berømte teori om morfisk resonans står kanskje fortsatt som hans viktigste vitenskaplige bidrag, men han har utviklet seg til hovedopponent mot den etablerte naturvitenskap. Han er den rette til å gjøre det, en insider fra Cambridge og Harvard. Hans ønske er å gjøre vitenskapen mer vitenskapelig, å rense ut all den trosbaserte materialismen, stille spørsmål ved naturvitenskapen som vår tids religion. Han omgjør tradisjonell naturvitenskaps 10 grunnleggende trossetninger til spørsmål. Og gir svært fruktbare svar.

Her ser du en oversikt over alle de 10 sentrale spørsmålene Sheldrake stiller til vitenskapelige antakelsene han forteller om på videoen nedenfor. Vi beklager at videoen ikke fikk med seg Sheldrakes omtale av antakelse nr. 1, men begynner på nr. 2.


  Filmet av Geir Harald Hagberg / LeveBevisst.no

Fire grunner til å være optimistisk

Det beste ved det hele er at mannen er optimist, han tror at vitenskapen vil fornyes og åpne seg opp for å utforske verden ut fra et nytt og større paradigme. På spørsmål fra salen skisserte han fire grunner for sin optimisme:

  1. De foreldede materialistiske dogmene er en europeisk kulturarv fra opplysningstiden, men de fleste forskere som utdannes i dag er asiater.
  2. Selv de fleste vestlige forskere er ikke egentlig troende materialister, de bare tilpasser seg for karrierens skyld. Det kan raskt skje at mange av dem kommer ut av skapet.
  3. Økonomisk er det umulig for de fleste regjeringer å fortsette med utbygging av et helsevesen basert på dagens skolemedisin, de tvinges til å ta i bruk alternative metoder (ref. dogme nr. 10 – se video)
  4. Nye og revolusjonerende kilder for energi kan komme til å sprenge hele det gamle paradigmet.

Han kunne ha lagt til at de klimatiske konsekvensene av den snevre virkelighetsoppfatning som hersker i dagens vitenskap og samfunnsliv i raskt tempo tvinger frem sin egen undergang.

Hør og se hele foredraget når vi legger det ut i full lengde her på LeveBevisst.no om en ukes tid, og les boken hans, Vitenskapens vrangforestillinger. Det er viktig at flest mulig får med seg dette. Sheldrake legger et viktig fundament for en revolusjon som er tvingende nødvendig.

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

 

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Omtale av bøker

Bannlyst bestselger om vitenskapens vrangforestillinger

Rupert SheldrakeVitenskapens største vrangforestilling er at vitenskapen allerede har svar på det meste. Den omstridte engelske biologen, forskeren og forfatteren Rupert Sheldrake staker opp retningslinjer for en friere og mindre dogmatisk forskning i sin nye bok “Vitenskapens vrangforestillinger – 10 veier til friere forskning“.

På veien tar han for seg ti sentrale dogmer i moderne vitenskap, formulerer dem som spørsmål (se nedenfor) og behandler dem konsist og inngående. Boken lanseres nå på norsk hos forlaget Flux, som beskriver den som en nøkkelbok i dagens vitenskapsdebatt.

Nå kommer Rupert Sheldrake selv til Norge for å lansere sin nye bok. Selve boklanseringen skjer på Litteraturhuset torsdag 22. november, kl. 18.30. Dørene åpner 20 minutter før. Boken kan du få kjøpt hos Tanum bokhandel i 1. etage på Litteraturhuset eller du kan kjøpe den på nettet her. LeveBevisst.no stiller med to representanter, kamera og skriveblokk på lanseringen, og vil komme med et sammendrag av høydepunktene i etterkant. (Her finner du nå video av hele foredraget på Litteraturhuset).

Foreløpig kan du lese intervjuet med Sheldrake, hentet fra A-magasinet, nedenfor.

Bokomslag: Rupert Sheldrake - Vitenskapens vrangforestillingerSheldrakes 10 sentrale spørsmål

  1. Er naturen maskinmessig?
  2. Er den totale mengden materie og energi alltid den samme?
  3. Er naturlovene uforanderlige?
  4. Er materien uten bevissthet?
  5. Er naturen uten formål?
  6. Er all biologisk arv materielt betinget?
  7. Lagres hukommelse som materielle spor?
  8. Er sinn og bevissthet begrenset til hjernen?
  9. Er paranormale eller psykiske fenomener illusjoner?
  10. Er mekanistisk medisin det eneste som virker?

 

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Intervju med Rupert Sheldrake i A-magasinet

Fra A-magasinet 16.11.2012
Seksjon: SPØRSMÅL & SVAR
Forfatter: OLA HENMO ola.henmo@aftenposten.no

– Du var en meget anerkjent forsker, med bakgrunn fra Cambridge og Harvard, helt til du ga ut boken A New Science of Life? Hva skjedde?

– Lederartikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature erklærte meg som kjetter og anbefalte at boken burde brennes. Det var som å motta en ayatollahs fatwa, som å bli lyst i bann av paven. Resultatet var at boken solgte masse, men at det ble veldig vrient å få midler til fortsatt forskning.

– Hva skyldtes aggresjonen?

– At min holistiske tilnærming ble ansett som en trussel mot det materielle trossystemet vitenskapen utgjør. Helt konkret antydet jeg at også naturen har en form for hukommelse.

– Som skyldes det du kaller morfisk resonans?

– Ja, en resonans som beveger seg fra fortiden gjennom tid og rom ligger til grunn for hukommelsen hos planter og dyr. Den gir hver art et kollektivt minne om form og adferd som den drar veksler på og bidrar til. Eksempelvis vil rotter i Skottland og Australia lære et triks raskere hvis tilsvarende rotter i USA har lært det først.

– Tryllekunstner og skeptiker James Randi har utlovet én million dollar til den som kan dokumentere paranormale fenomener. Hvorfor har du ikke innkassert pengene?

– Randi er totalt blottet for vitenskapelig bakgrunn. Jeg skjønner ikke at noen tar ham på alvor. Mitt arbeid publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, eksperimentene mine reproduseres ved flere universiteter.

– Han avviste å betale ut premien da du mente å ha ført bevis for at hunder vet når eieren deres kommer hjem?

– Ja, først var han bare uhøflig, så ignorerte han søknaden.

– Hvordan vet du at hundene har telepatiske evner?

– Mange har jo merket at hunden sitter ved døren når de kommer hjem. Skeptikere avviser historiene som anekdotiske eller som ren ønsketenkning, men jeg har dokumentert fenomenets eksistens gjennom eksperimenter: Vi filmer inne i hjem mens eieren reiser minst åtte kilometer unna og returnerer på en tilfeldig valgt tid. Videoene våre viser at hunden stiller seg ved døren minst 15 minutter før eieren kommer.

– Tidligere har du gitt ut en bok om at vi kan sanse at noen stirrer på oss. Forklar?

– Når du ser på noen bakfra, og hun ikke vet at du er der, kjenner hun blikket ditt og snur seg. Mer enn 90 prosent av alle mennesker har opplevd dette, det samme gjelder for dyr. Jeg tror dette er en eldgammel evolusjonær evne utviklet i forholdet mellom rovdyr og byttedyr: De som sanset faren, hadde størst sjanse til å overleve.

– I din nye bok presenterer du ti dogmer vitenskapen ris av. Ett av dem er at bevisstheten sitter i hjernen. Hvor mener du at den befinner seg?

– Jeg tror bevisstheten strekker seg utover hjernen, gjennom felt. Litt slik elektromagnetiske felt befinner seg både i og utenfor mobiltelefonene.

– Noen vil mene at vitenskapen har sine begrensninger, men at den tross alt er det beste vi har, og at dine hypoteser er langt mer usannsynlige. Hva er ditt svar?

– At vi behøver nye hypoteser og ny dokumentasjon, og at jeg byr på begge deler. Både for følelsen av å bli sett på, for morfisk resonans og for telepatiske evner i hunder og mennesker; vi tenker på noen, og så ringer de.

– Du er skeptisk til skeptikere, er du ikke?

– De fleste såkalte skeptikerne jeg har møtt, stoler blindt på sitt materielle vitenskapssyn. De angriper alt som taler mot det, men omfavner naivt alle påstander som støtter det. Jeg mener selv å være en radikal skeptiker, ettersom jeg stiller spørsmål ved det vitenskapen tar for gitt. Mitt mål er å gjøre vitenskapen mer vitenskapelig og mindre dogmatisk.

– Hvilken respons får du på teoriene dine?

– Jeg merker stor endring. Troen på den bestående orden – i naturvitenskapen, politikken, økonomien og utdanningssystemet – svekkes i økende tempo. Mange flere åpner seg for at det finnes andre muligheter og forklaringer.

– Du kommer til å like deg i Norge, et land hvor prinsessen har sin egen engleskole og hvor en healer kalt Snåsamannen er som en nasjonalskatt å regne.

– Jeg skulle bare ønske at oppholdet mitt varte mer enn to dager!

© A-magasinet

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Video: Sacred economics med Charles Eisenstein

Sacred economics with Charles Eisenstein

Charles Eisenstein har skrevet en bok om det han kaller “sacred economics“. Tankene hans krever en endring av vårt økonomiske system, slik også Ross Jackson snakker om.

Eisenstein legger blant annet vekt på hvordan samfunn bygges og holdes sammen av en givermentalitet og det faktum at mye av det vi trenger egentlig er gratis. I et kapitalistisk marked er middelet for å oppnå suksess å gjøre det som er gratis og det vi tidligere ga til hverandre om til et produkt eller en tjeneste som nå omsettes i et marked. Da faller limet i samfunnet (communities) bort og vi føler enda større seperasjon enn tidligere.

Se denne kortfilmen med Charles Eisenstein hvor han forteller mer om sacred economics.

 

Relaterte artikler og linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Ross Jackson og Occupy World Street

Occupy World Street with Ross Jackson

Hvordan kan vi skape en økonomi som gir arbeid og velferd for alle uten å overskride jordas økologiske tålegrenser? Dette var spørsmålet som skulle besvares på et dagsseminar på Litteraturhuset 18. september 2012. Seminaret var i regi av Grønn Hverdag og Dialogforum for ny økonomi. Jeg var der, og det var mye interessant, fascinerende og oppløftende å høre. Men fikk vi noe klart svar på spørsmålet? Kanskje ikke! Og kanskje er det ikke noe klart og enkelt svar på det, men en rekke gode tiltak som tilsammen vil gi oss et svar i fremtiden?

Occupy World Street by Ross JacksonEn som både tegnet opp en skisse over dagens situasjon og forsøkte å komme med noen løsninger var den Canadiske systemanalytiker, aktivist og tidligere valutamekler Ross Jackson. Han har nylig skrevet boken Occupy World Street som blant annet skisserer et forslag om at små stater som Norge går foran og etablerer globale Gaia-institusjoner. Gjennom demokratisk styring av kapitalen vil slike institusjoner muliggjøre globalt samarbeid for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet, suverene nasjonalstater og levende lokalsamfunn. Det er dette Jackson kaller The Gaian League.

Tanken om Norge som et foregangsland i en slik Gaian League er edel nok, men responsen fra salen var klar; Norge som nasjon og våre politikere er ikke klare for en slik oppgave – ennå. Ross Jackson måtte innrømme at det han hadde fått av tilbakemeldinger i Norge de siste 48 timer hadde fått ham til å tenke at hans idé om Norge var feil. Det kan være han har rett i det.

Her finner du video av Ross Jacksons to foredrag på seminaret, samt presentasjonene til samtlige innledere.

Nedenfor har jeg giengitt Ross Jackson sin egen tekst oversatt til norsk.

Norge og “Gaian League”

av Ross Jackson

For vanlige samfunnsborgere verden over blir det klarere for hver dag at det neoliberale økonomiske/politiske system som har dominert i verden de siste 30 år ikke fungerer for størsteparten av menneskeheten. Kjernen i systemet er fri flyt av kapital og varer samt deregulering og privatisering. Dette fungerer utmerket for det Occupy Wall Street bevegelsen kaller de “1%”, hvis inntekt i USA økte med 200% (inflasjonsjustert) i perioden fra 1979-2007, mens de 90% på bunnen økte med kun 1%. Men for resten av oss betyr det konkursrammede land og et ødelagt økosystem som truer vår eksistens.

Det Neo-liberale Prosjekt

Det folk flest ikke er så klar over er at dette resultatet er nøyaktig det som var målet da det “Neo-Liberale prosjektet” (som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz har kalt mere “religion” enn “økonomi” ) ble lansert i verden av den rike Amerikanske høyrefløyen på 1980 tallet. Idag ropes det verden rundt etter et alternativ til det rådende systemet som er basert mere på menneskelige behov enn de store selskapenes behov. Men det vil ikke komme noen slike forslag fra de som har makten i USA, og indirekte i hele verden, nemlig den amerikanske “korporasjonsmakten”, som har, i praksis, tatt over kongressen med støtte i amerikansk høyesterett, og som tilsynelatende er fornøyd med å se global sivilisasjon (inklusive USA) gå under, så lenge den beholder makten.

Gaian League

I min nye bok, Occupy World Street, prøver jeg å gå rett på dette problemet med en kritikk av det gjeldende økonomiske systemet, et konkret alternativ og en plan for å igangsette den. Alternativet er det jeg kaller Gaiansk Økonomi, som består av 2 hovedkomponenter. Først en økonomisk/politisk filosofi som definerer miljøvern og menneskerettigheter som øverst på regjeringens prioriteringsliste – foran økonomisk vekst, arbeidsplasser, produktivitet… foran alt. Vi snakker om å kunne overleve her! I praksis betyr det en gjennomført innføring av økologisk økonomi, en veletablert men marginalisert gren av økonomien.

For det andre må vi etablere nye internasjonale institusjoner som kan erstatte WTO, IMF og Verdensbanken, fordi disse er alle skapt for å gjennomføre neoliberal økonomi, og er derfor en del av problemet. Jeg kaller denne nye organisasjonen for Gaian League. Medlemmer skal avgi sin suverenitet til Gaian League på to og bare to områder; miljøpolitikk og menneskerettigheter. Alt annet er desentralisert i en verden med et mangfold av uavhengige stater, hver i kontroll av sin egen økonomi og prioriteringer.

Å komme dit

Å etablere en ny overnasjonal organisasjon er ingen enkel oppgave. I praksis ser jeg for meg at de første medlemmene vil være relativt få, kanskje bare 6 eller 7 land, hvor andre blir medlemmer senere. Dette er måten alle store internasjonale organisasjoner begynte (e.g. League of Nations, FN, EU). Grunnleggerne må innføre økologisk økonomi som statlig politikk, og etablere et antall nye institusjoner som tar avgjørelser. Det er kritisk at de presenterer prosjektet til verden som en struktur som er formet for å imøtekomme behovene til hele verdenssamfunnet, og ikke bare deres egne behov. Mitt forslag inkluderer 8 nye institusjoner: en handelsorganisasjon, en clearing union, en utviklingsbank, et Kongress, en rettsinstans, et direktorat, en ressurs styre og en valgt råd med “vise eldre”.

Hvem kan lede an?

Som nevnt, har USA i praksis gitt opp enhver form for globalt lederskap, og følger sine egne kortsiktige interesser uansett konsekvensene. EU, riktignok mere oppmerksom på bærekraft, følger i praksis USAs håpløse politikk med å fremme videre økonomisk vekst som en løsning istedenfor å se det som problemet som forårsaker overutnyttelse av økosystemet. Globalt lederskap må komme fra et annet sted på nåværende kritiske tidspunkt. Jeg foreslår at det kan komme fra noen mindre, mere fleksible utviklingsland og noen av de mindre industrialiserte land, som samarbeider om å etablere Gaian League.

Norge som leder?

I min bok nevner jeg Norge som et land som har alle de nødvendige egenskapene til å kunne ta ledelse – en høyt utviklet global bevissthet, en klar forståelse av behovet for miljøvern og å beskytte menneskerettighetene, og en hang til uavhengighet i internasjonale saker. Svært viktig er det også at Norge ikke er medlem av EU. Mitt adopterte land – Danmark – som også kan virke som en ideell kandidat ved første blikk, kan ikke like lett ta på seg rollen som grunnlegger pga dansk EU medlemskap. Utfordringen for Danmark er at som grunnlegger av Gaian League måtte de melde seg ut av både WTO og EU, fordi begge disse organisasjonene forbyr bruk av kapital kontroll og proteksjonisme, som er nødvendige betingelser for at medlemmer skal bli bærekraftige (dvs. de må kunne ekskludere produkter som er produsert til en lavere miljøstandard, og de må kunne styre private investeringer inn og ut av landet).

Verden roper etter ansvarlig lederskap i en tid hvor menneskehetens overlevelse er truet. Det er mitt håp at noen få av de mindre uavhengige landene vil høre ropet, og ta lederskap på vegne av 7 billioner verdensborgere.

Aktuelle lenker
Categories
Mennesker Planeten vår Øvelser & Tips

Hagearbeid er billigere enn terapi – og så får du tomater!

Av Maiken McCormick
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

MAJOBO prosjektet samler et nettverk av 1000 økologiske hager i sesongen 2012. Hvorfor det? Vi ønsker å sette fokus på økologisk og kortreist mat og vise hvor mange vi er som ønsker å bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. I skrivende stund har vi passert 200 påmeldte. Vi er fortsatt på utkikk etter flere nye og gamle kjøkkenhagehelter som kan dele av sin kunnskap og mangel på det, for da lærer vi alle.

Hagearbeid som terapi

Du som leser dette vet nok at økologisk og kortreist mat er sunt for både mennesker og miljø. Mange som er opptatt av helse er bevisste på hva levende og økologisk mat gjør for kroppen. Men har du tenkt over hva det gjør med deg å få jord under neglene?

Det å dyrke selv, jobbe med jorda og få ting til å spire og gro har god helseeffekt. Det er ikke tilfeldig at hagearbeid blir brukt i terapiøyemed.

Noen tips for begynnere

Går du med en liten gartner i magen men er usikker på om du kan få det til? Mitt svar til deg er i så tilfelle: Hopp i det! Gjør det enkelt! Start i det små. Alle kan få det til. Det er lov til å feile. Faktisk så er det å feile det viktigste, for da lærer du mest.

Selv var jeg livredd da jeg skulle ta det første steget og dyrke mine egne grønnsaker. Det var den mentale sperren som sto i veien mellom meg og den fantastiske meditasjonen det er å dyrke egne grønnsaker. Jeg var så redd for at jeg skulle drepe noe at jeg ikke torde å prøve å få noe til å spire og gro. For å ta steget ut og komme i gang har jeg vært avhenging av kunnskap fra andre. Jeg vil derfor dele noen tips som kan hjelpe deg til å komme ut av grønnsaksskapet:

  • Boken ”Hannahs hage” har vært den viktigste og enkleste boken jeg har kommet over. Den gir deg tips til hvordan du kan dyrke fra balkong til større hage.
  • Solhatt har en egen såkalender. Gå inn her og se hva du kan så ute nå.
  • Salat kan du så med jevne mellomrom hele sommeren. Da har du frisk salat til enhver tid.
  • Synes du det er skummelt å tenke på dette og å så? Da kan du jo begynne med å kjøpe noen planter. Hva med ferske deilige tomater i salaten i sommer? Og sist men ikke minst. Søte jordbær, helt frie for sprøytemidler. Jordbær koser seg i potter på verandaen.

For deg som vil lære mer

profilbilde Maiken McCormick
Maiken McCormick er entusiastisk MAJOBO ambassadør. Til daglig jobber hun i konsulentselskapet Splint.

Ønsker du å bli mer inspirert? Trenger du enda en sesong før du vil ta steget ut? Eller ønsker du bare å støtte prosjektet uten nødvendigvis å dyrke selv? Uansett er du hjertelig velkommen til å bli med i MAJOBO nettverket! – og ikke minst, kom og hør meg fortelle mer om mat og jord, der du bor, om permakultur og gleden ved å dyrke selv på det åpne arrangementet Tenk om… som holdes tirsdag 5. juni 2012. Adressen er: Fredensborgveien 24D, Oslo.

Så langt har MAJOBO hatt tre spennende og lærerike nettverksmøter i Oslo. Det har også vært nettverksmøte i Horten. Nå står Skien og Porsgrunn for tur og deretter Kragerø. Vi har allerede fått MAJOBO ambassadører flere steder rundt om i Norges land, så følg med, kanskje det snart blir et nettverksmøte nær deg.

Har du ikke anledning til å delta på møter kan du følge oss på Facebook. Vil du være enda mer aktiv kan du delta i gruppen vår MAJOBOS venner, på Facebook den også.

Med ønske om en grønn sommer!
Maiken McCormick
Klikk for flere øvelser & tips

Aktuelle artikler
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

1000 økologiske hager

MAJOBO - Mat og jord, der du bor

MAJOBO - Mat og jord, der du borBli med på noe stort, viktig og givende! Skap din egen økologiske hage og dyrk dine egne grønnsaker – helt fri for gifter og veldig kortreist. Oppdag MAJOBO.

Maten vi spiser påvirker helsa vår på mange måter. Men kanskje er det ikke bare hva du spiser som er viktig, men hvordan maten du spiser er produsert? Ferske, økologiske grønnsaker som du selv dyrker med kjærlighet må da være godt for helsa, tenker jeg. Det gjør også Maiken McCormick fra prosjektet MAJOBO – Mat og jord der du bor.

Continue reading “1000 økologiske hager”
Categories
Planeten vår

Slukk lyset for klimaet

Lørdag 31. mars er det igjen tid for å slukke lyset i alle hjem mellom kl. 20.30 og 21.30. Det blir koselig når stearinlysene og peisen er eneste lyskilde, men det er ikke det som er viktig.

Earth Hour handler om mer enn å skru av lyset en time. Det er en oppfordring om å leve et mer bærekraftig liv. Og det kan vi alle gjøre dersom vi bare ønsker å bli mer oppmerksomme på hvordan det egentlig står til med naturen og økosystemene vi er så uløselig knyttet til og avhengige av for å leve godt. Ja, faktisk for å leve i det hele tatt.

Det er hevet over en hver tvil at vi ikke kan fortsette å leve slik vi gjør nå særlig mye lenger. Selv det globale næringslivet, representert gjennom 29 ledende globale selskaper i World Business Council for Sustainable Development, har gjennom sitt prosjekt Vision 2050 slått fast at “business as usual” ikke er et mulig valg. Det vil i så fall føre til at vi i 2050 vil forbruke ressursene til 2,3 jordkloder. Og vi har som kjent bare én.

Så la Earth Hour på lørdag 31. mars bli en time til påminnelse og refleksjon over hva DU kan gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn og levesett.

Så hva kan du gjøre? Her er noen forslag:

Ta en utfordring

I år ønsker Earth Hour at du utfordrer dine venner, kollegaer eller gjerne hele verden, i miljøvern. Derfor har de laget en egen kampanje der du kan ta utfordringen under slagordet: Ta en utfordring. Det er din planet. Kampanjen er en morsom måte å skape oppmerksomhet på for et svært viktig tema. Gå ikke glipp av det!

På lørdag slukker vi lyset i én time.
Resten av året lever vi bevisst med oppmerksomhet på bærekraft og naturen vi er en del av.
Søk enheten i deg selv, søk enheten med andre mennesker og søk enheten med naturen.

Med ønske om en god Earth Hour

Les også
Categories
Planeten vår

Skaff maten selv! Gleden ved selvberging.

Har du grønne fingre? Eller liker du den meditative roen i å være ute og fiske? Kanskje er du i ditt ess når du lydløst, med alle sanser åpne, smyger deg rundt i skogen på jakt etter fugl eller storvilt? Eller du har blikket rettet ned mot skogbunnen i jakten på de små herligheter som finnes der?

Uansett form så opplever jeg selv at det gir en fantastisk god følelse av “selvberging” å kunne høste, fange eller plukke egen mat. Enten du fisker, jakter, dyrker eller plukker sopp og bær fra skogens spiskammer, så gir det både veldig god mat, gode opplevelser og en nærhet til naturen rundt deg som kan bringe deg i bedre kontakt med naturen inni deg.

Selv har vi ingen hage der jeg bor. Vi har en markterrasse som vi utnytter så godt vi kan. Der gror det ulike urter, cherry tomater, i fjor hadde vi sukkererter, vi hadde én jordbærplante så ungene kunne plukke et bær hver om dagen (inntil hekken tok over plassen), vi har testet paprika, og selvsagt et utall med blomster. Det er gøy å gro litt selv, og vi drømmer om egen hage og kanskje et drivhus der vi kan gro til eget hushold. Tenk om alle gjorde det? Det blir mye mat av slikt. Samlet sett ville det bli mye mer enn du tror. Vi trenger bare å lære litt om mulighetene.

Øverland økologiske andelslandbruk - Godkjent ØkologiskOg en mulighet er å melde seg inn i et økologisk andelslandbruk. Det er foreløpig bare tre andelslandbruk i landet, men flere kommer til. Min familie er medlem på Øverland økologiske andelslandbruk i Bærum. Akkurat nå forsøker noen å starte opp et nytt andelslandbruk i Oslo (kontakt dem  på Facebook), og også Bergen er klar for andelslandbruk. Se lenker nedenfor for alle andelslandbruk i Norge.

Det er både gøy, hyggelig, sosialt og nyttig å være med i andelslandbruk. Gode økologiske grønnsaker blir det også. Til nå har vi nesten ikke kjøpt grønnsaker i butikk fra juni til oktober. Og på Øverland har vi fra i år også vinterlagrede grønnsaker (blant annet potet, gulrot, purreløk og rødbeter) som vi kan hente ut av til lageret er tomt. Det er jo helt fantastisk!

Agripod fra Phoenix Planning Design AS

En annen mulighet som jeg selv drømmer om å sette opp på hytta, men som jeg foreløpig bare har lest om, er et spesielt drivhus kalt Agripod. Dette er en godt utprøvet drivhusteknologi som gir fire avlinger i året. Også i vårt klima. Størsteparten av uttestingen av denne teknologien er etter hva jeg forstår gjort i Canada. Og det virker, sier de. Sjekk det ut selv og gi oss gjerne tilbakemelding her om du har egne erfaringer med Agripod, eller liknende systemer som lett kan tas i bruk av vanlige folk som deg og meg. Helt ordinære drivhus er også en god løsning som kan gi både nytte og glede.

La oss dele vår kunnskap og inspirere hverandre!

Har du egne tips til hvordan vi kan få tilgang til god, naturlig, økologisk mat fra egne kilder utenfor kjedebutikkene? Har du tips om dyrking, plukking eller fangst, eller annen informasjon som kan være nyttige for flere av oss? Du er velkommen til å dele både informasjon og linker i kommentarfeltet – også linker til egen blogg hvis du har skrevet om disse tingene selv. La oss inspirere hverandre!

Aktuelle linker
 Aktuelle artikler på LeveBevisst.no

 

Lykke til med din “selvberging”
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Categories
Omtale av filmer Samfunn i endring

Kan filmen “Thrive” gi håp om en mer rettferdig verden?

Dokumentarfilmen Thrive er både svært viktig og veldig god. Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett med fokus på hva som er galt i vår verden i dag – og hvordan du og jeg kan være med på å gjøre noe med det. Jeg må innrømme at noe av innholdet i filmen er slikt jeg tidligere har delvis avfeid som konspirasjonsteorier, men å avfeie den som konspiratorisk blir for lettvint. Denne filmen legger frem materialet på en måte som gjør det nesten umulig ikke å se de uhelidge sammenhengene i det som er blitt maktstrukturen i vårt moderne samfunn. Om du synes vitneutsagn om UFO’er og teorier om kornsirkler blir for rart, så avfei likevel ikke filmen før du har sett helt til slutten. Alt skjer for en grunn. Du behøver ikke å tro alt som blir sagt, men kanskje kan filmen få deg til å se litt annerledes på noe av det vi til daglig ikke tenker så mye over?

Filmen begynner veldig positivt. Den forteller blant annet om utvikling av teknologi for ubegrenset, gratis energi og om hvordan slik teknologi vil kunne endre verden som vi kjenner den. Om vi bare kunne brukt ressurser på å utvikle teknologien fremfor å beskytte de som tjener penger på fosile energikilder. Det jeg synes er litt morsomt er at jeg i mange år har vært overbevist om at vi en dag vil finne ut hvordan vi kan ta energien rett ut av luften der vi trenger den. ALT er jo energi. Så viser det seg at teknologi for akkurat det er kjent! Så hvorfor vet vi ikke om det da? Det prøver de å svare på i filmen Thrive.

Litt ut i filmen skifter den altså gir og begynner å jakte på hvorfor slik ubegrenset, gratis energi ikke finnes. Og her begynner det å gjøre vondt. Kanskje får du vite mer om hvordan en del ting henger sammen i verden enn det du har lyst til å vite? Likevel er det dette vi alle trenger å vite noe om. Ikke fordi du skal bli redd, men fordi du bare kan endre det du er oppmerksom på. Derfor trenger vi å våkne opp og bli oppmerksomme på alt det som ikke er bærekraftig ved måten vi organiserer samfunnet vårt på i dag. Og det er mye vi trenger å endre. Filmen avsluttes med praktiske råd om hva DU kan gjøre nå, og gir oss alle håp for en bedre og mer rettferdig fremtid. Kanskje? Det er egentlig opp til oss.

Selv om filmen tar for seg mange av de temaene som konspirasjonsteoretikere også snakker om, så tror jeg selv ikke på den store konspirasjonen. Jeg tror heller at vi har skapt maktstrukturer som en gang tjente en hensikt, men som er blitt korrumpert ved at makt alltid søker mer makt og utnytter systemet til sin fordel i et ego- og fryktbasert samfunn. Derfor er det viktig at vi våkner opp og balanserer det hele med mer kjærlighet. Det er vår tids oppgave, slik jeg ser det. Det spennende med filmen er den eldgamle visdommen om energifeltet vi er en del av, og hvordan viten om denne energien kan endre verden slik vi kjenner den i dag.

Bare ved å endre måten vi ser på verden kan vi endre verden!

Filmen Thrive varer i to timer, og med all den informasjonen du får er den verdt tiden. Når du selv har sett filmen ber jeg deg kjenne etter om innholdet i filmen treffer deg. Hvis det gjør det oppfordrer jeg deg til å spre denne siden til alle dine venner på sosiale medier og andre steder. Jeg tenker at det er viktig at slik informasjon når flest mulig. Og det er viktig at budskapet om å leve bevisst, fra senter i seg selv, med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, kommer ut til flest mulig mennesker. Vi trenger mennesker som våger å ta lederskap i denne endringen.

Se filmen Thrive online nåSe trailer for filmen Thrive ved å klikke på videoen nedenfor eller se hele filmen gratis her

 

Fra filmens offisielle webside

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

Aktuelle linker
Categories
Samfunn i endring

Dette vil Mayaindianerne at du skal vite

Mayan Ceremony in Oslo
Klikk for større bilde

Nylig var Mayaindianerne på besøk i Norge, som ett av fire steder i verden de mener er viktig for utvikling av menneskeheten. Mayaindianerne var representert ved the Mayan Elders som bærer visdommen fra deres forfedre og en beskjed til oss alle om den tiden vi lever i nå. Jeg var så heldig å få overvære en rundebordskonferanse med the Mayan Elders i regi av Guatemalas ambasade i Norge og Norsk Taijisenter. Rundebordskonferansen varte i to timer og ble avholdt mandag 26. september 2011 på Norsk Taijisenter, i det vakre Havnelageret i Oslo.

Kort oppsummert er dette Mayaenes budskap til oss

  • Vi må koble oss til hverandre og til naturen (Moder jord) så vi gjenoppretter balanse. Når alt kommer til alt kan vi ikke spise penger!
  • Ditt første og viktigste ansvar er til deg selv. Det neste ansvaret er til din familie. Deretter til ditt samfunn, og til slutt til universet.
  • Vi må forlate den fryktkulturen vi nå lever i.
  • 2012 vil bringe balanse, harmoni, kjærlighet og lykke.

Her har jeg også funnet en kort video med en melding fra en av the Mayan Elders.

Tradisjonell ildseremoni

Dagen etter rundebordskonferansen avholdt Mayaene sin tradisjonelle ildseremoni i Middelalderparken i Gamlebyen. Ildseremonien er et hellig rituale til ære for Pachamama (Moder jord) der vi alle fikk ofre blomster, frukt eller grønnsaker til jorden.

I følge Mayaindianerne selv er det andre gang i historien at denne hellige ildseremonien blir gjennomført utenfor deres eget land. Det føltes derfor som en stor ære å få overvære seremonien. Flere jeg kjenner kunne etterpå fortelle at de kjente utrolig sterke energier under seremonien, og at jorden bokstavelig talt pulserte kraftig når de la hendene på bakken. Dessverre satt jeg oppå en mur og hadde en liten gutt å holde fast, så jeg fikk ikke selv langt hendene på bakken. Kanskje neste gang…

 

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Film online

“A farm for the future”, en tankevekkende dokumentar fra BBC

Jeg er ingen ekspert på jordbruk og planter, men etter å ha sett denne BBC dokumentaren har jeg fått vite dette: Vårt såkalte moderne jordbruk har ingen fremtid foran seg. Det er alt for energikrevende. Det er totalt avhengig av fossilt brennstoff (olje) som vi vet vil ta slutt en dag. Det jobber mot naturen, og ikke med naturen. Det tar ikke vare på det biologiske mangfoldet. Det dreper jorda. Det gir oss mat full av gift og sprøyemidler. Og til slutt, gir det egentlig de største avlingene natuen kan vise til?

Jeg har nettopp sett en BBC dokumentar som har fått meg til å tenke litt. Men også gitt meg håp for fremtiden. Det håpet synes jeg det er viktig å dele med deg. Jeg anbefaler deg derfor å bruke 50 minutter av ditt liv på å se BBC dokumentaren A farm for the future. Det er mulig du lærer noe nytt eller får noen a’ha opplevelser. Det gjorde jeg.

Hele dokumentaren består av fem videoer på YouTube. Klikk play på videoen nedenfor og alle fem vil spille etter hverandre. God førnøyelse!

Les også
Likte du denne dokumentaren?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

Gi naturen en klem!

Første gangen jeg klemte et tre var i en park i Madrid på midten av 90-tallet. Vi var noen norske venner som besøkte en spansk venninne med et varmt hjerte. Hun viste oss rundt i byen, og da vi var midt i en park sa hun plutselig: “Have you ever hugged a tree?”

Ingen av oss hadde for vane å klemme trær, og for å være ærlig virket det litt fjernt for meg den gangen. Men hun viste oss, og vi prøvde. Så sto jeg der med armene godt rundt en tykk, rund og glatt trestamme – og ga treet en klem. Eller var det motsatt? Litt rart første gang kanskje? Men det kjentes godt.

I dag gikk jeg tur rundt Sognsvann i Oslo. Jeg trengte å bearbeide egne prosesser, og det kan jeg bare gjøre når jeg er helt til stede i meg selv. En fin måte å komme raskt til stede på er å klemme et tre.

Jeg gikk til jeg fant det treet jeg ønsket å klemme. Jeg synes bjerka er fin. Gjerne en litt tykk en som armene kan holde godt rundt. Bjerka er glatt, og det gjør den mer behagelig å klemme, synes jeg. Andre mener furua har roligst energi. Prøv deg frem selv. Det er mange trær i skogen.

Slik gjør du

  • Finn ditt eget favoritt tre.
  • Still deg helt inntil treet og legg armene godt rundt det.
  • Legg kinnet inntil stammen.
  • Lukk øynene og pust rolig.
  • La roen og nærværet få fylle deg.

Synes du det kan være flaut å gjøre dette hvis andre kan se deg? Slapp av. Ikke bry deg om de andre. Du ser dem ikke med lukkede øyne – og de som ser deg vil sikkert tenke “så fint, der er en som klemmer et tre”. Så neste gang du er ved et tre: Give it a try!

PS! På bildet ser du en avansert form for tre-klemming. Du kan godt stå på bakken når du gjør det. Det gjør jeg.

God fornøyelse!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Dere kan lede klimajobben!

Av Christer Gilje
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

Bob Geldof er EGENTLIG popstjerne, som han selv fortalte i sitt innlegg under ZERO10. Han fortalte det fordi som popstjerne er man vant til at når en ber om noe skjer det NÅ.

Jeg skriver det fordi han selvsagt FRAMSTÅR som en popstjerne også når han holder innlegg om fattigdom og klimaspørsmål. Å sitte fire meter fra Sir Bob når han blir engasjert river deg med, kan jeg love.

Continue reading “Dere kan lede klimajobben!”
Categories
Planeten vår

Vær en bevisst forbruker!

Av Katrine Kleppe
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

Mange klager over dyr økologisk mat, men er du klar over at vi i Norge aldri har brukt mindre penger på mat? 11, 9% av lønnen vår går til mat og vi kaster i snitt 20- 25% av det vi kjøper. Mm, dette er ganske oppsiktsvekkende, ikke sant? (Kilde: Faktabrosjyre,papriutg. fra OIKOS)

Kanskje med rette mener noen at maten generelt burde bli dyrere,slik at vi faktisk spiste opp det vi kjøpte. Uansett, det er bra for miljøet og lommeboken din at du spiser opp maten du kjøper.

FBI har vært på saken, les mer her, og siden sist har det skjedd mye med dagligvaren. Jeg kunne til min store glede se på nyhetene, søndag 14. november 2010 at Norgesgruppen og andre dagligvarekjeder nå endelig har fått klarsignal fra Mattilsynet. Mat skal nå kunne fryses og fordeles mellom de som ikke har like mye som meg. Se innslaget fra Dagsrevyen her

Da jeg var på kurs med Oikos ble det vist til ulik forskning om fordeling av mat i verden. Fra den irske potetdøden på 1800 tallet og frem til nå, viser det seg at det aldri er for lite mat i verden, men fordelingen er skjev. Irland hadde nok mat også den gangen, men kornet ble sendt til England.  Norge ser vi jo det samme. Dagligvaren kaster mens andre sulter. Skjev fordeling fører til at andre må lide. Men verden går vidre og det gjør meg opptimistisk.

Se klippet fra NRK og vær bevisst!  Jeg vet at innen ett halvt år vil jeg bevisst spørre den butikken jeg går i om maten faktisk blir levert ut og ikke bare kastet. Som forbruker har du mye mer påvirkningskraft enn det du tror. Jeg jobber i Meny og ser hver eneste dag hvordan kunden former butikken. Alt handler om valg, også her. Hva velger du å bruke pengene dine på? Hva velger du å putte i munnen? Hvilke konsekvenser har mine valg for fremtiden? Velger jeg å være meg dette bevisst, eller velger jeg og ikke bry meg? Valget er ditt, alltid.

Oikos har hatt flere kampanjer hvor forbrukerne bevisst går inn å spørr dagligvarebutikkene etter øko og usprøyta mat. Oikos gjør dette fordi det VET at det er forbrukerne som egentlig sitter med makten.

Vær en bevisst forbruker og vær med å gjør en forskjell!

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Én dag på jorden, søndag 10.10.10

I dag står det 10. oktober 2010 – eller 10.10.10 – på kalenderen vår.
Hva betyr det for oss? Hva vil vi det skal bety?
Det er igjen helt opp til oss alle. Og helt opp til deg!

Continue reading “Én dag på jorden, søndag 10.10.10”

Categories
Samfunn i endring

Kan vi endre verden på fire år?

Four years. Go

Four years. GoHer kommer en video du må se! Og spre!
Kan vi endre verden på fire år? Ja, hvis også du blir med.

Det er publisert så mye forskning i fagfellevurderte tidsskrifter – det strengeste kriteriet for vitenskapelig publisering – om hvilke følger dagens levesett vil ha på vår fremtid og vår eksistens, at det er vanskelig å overse. Hver enkelt av oss har hørt om de ulike krisene vi står overfor – energikrise, finanskrise, miljøkrise, massiv utrydning av dyrearter og biologisk mangfold, utrensking av fiskeriressursene, mangel på rent vann, urettferdighet, sult, terror, krig, folkevandringer osv. Men har du tenkt på at alle krisene henger tett sammen og forårsaker hverandre? Har du tenkt på hva som skal til for å snu utviklingen?

Forskerne mener vi har et mulighetsvindu på fire år (fra 2010) til å skape et vippepunkt som snur utviklingen fra den krisen vi ikke ønsker oss, til en fremtid vi kan leve med. Klarer vi det ikke står vi overfor en økologisk og sosial kollaps på denne planeten. Hvis du fortsatt betviler dette – eller lukker øynene for det – ber jeg deg være så snill å oppdatere deg på fakta.

Hva skal til for å endre retning?
Konvensjonell tenkning ser ut til å mene at vi ikke kan forvente at noe vil skje før smertene og skadene av en slik kollaps blir så store at vi blir skremt til å gjøre noe. Problemet er bare at da er det trolig allerede for sent. Derfor kan vi ikke vente! Vi må våkne opp nå! Vi må gjøre noe nå!

For å unngå en slik kollaps trenger vi at flest mulig mennesker våkner opp til en ny bevissthet og er villig til å forplikte seg til å gjøre sitt for å endre retning. Det gjelder også organisasjoner selvfølgelig. Det er ikke lenger nok å tro at våre politikere skal løse dette for oss. Vi må alle gjøre vårt for å endre vår kollektive bevissthet. Det er det kampanjen Four Years. Go. gjør noe med. Fire år er ikke lenge. Men fire år er nok til å endre retning hvis vi alle går inn for det – sammen.

Mitt bidrag er bl.a. å være redaktør og skribent på Levebevisst.no, mitt arbeid som lederutvikler med Lederskap fra hjertet og mitt virke som livsutfolder der jeg støtter mennesker i å leve mer bevisst, utfolde sitt potensial, vokse åndelig og bli i stand til å transformere sine og andres blokkeringer. I tillegg vil jeg spre kampanjen Four Years. Go – og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!

Se videoen nå.
Del den med alle du kjenner via Facebook, Twitter og annet. Benytt delemuligheten nedenfor.
Vær med å gjør en forskjell.

Det gjelder vår fremtid. Vi har fire år på oss til å snu utviklingen. GO!

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Ta et bevisst valg – vis handling!

I dag vil jeg oppfordre deg til å vise bevissthet i praksis ved å delta på Regnskogfondets underskriftskampanje på nettet. Aksjonen kalles “Flytt tusenlappen min!”. Det jeg ønsker er å rette din oppmerksomhet mot oljeboring i regnskogen. Hvis du er enig i aksjonen kan du selv ta et bevisst valg og vise handling nå. Takk for ditt engasjement.

Dette handler aksjonen om

Det norske Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har eierandeler tilsvarende ca. kr. 1.000,- per nordmann i det spanske oljeselskapet Repsol. På Regnskogfondets nettside blir det opplyst at dette selskapet driver oljeleting i en del av Amazonas der det lever ukontaktede indianere. For disse menneskene vil oljeboring bety livsfare. De vil risikere å dø av sykdommer som er vanlige blant oss, men som de ikke har noen naturlig beskyttelse mot. Kulturen og levemåten deres vil aldri bli den samme igjen.

I følge Regnskogfondet har de i flere år arbeidet for at Oljefondet skal trekke seg ut av Repsol, og samtidig sende en tydelig beskjed til alle andre selskaper om å respektere urfolk og naturverdier.

Nå kan du gjennom underskriftskampanjen på Regnskogfondets nettsider være med å yte press på norske myndigheter om forvaltning av Oljefondet. I oktober 2010 telles underskriftene opp og overleves finansminister Sigbjørn Johnsen sammen med et brev der det bes om at vår tusenlapp investeres i noe som bedre tjener mennesker og jorden vår.

Vis ditt engasjement og ta et bevisst valg nå!
Klikk her for å gå til Regnskogfondets underskriftskampanje

—————————————————————

Sist jeg oppfordret deg til å vise bevissthet i praksis på denne måten var ved å bli med på en aksjon på Facebook mot Statoil sitt tjæresandprosjekt i Canada (i bloggen Når skal vi forlate oljealderen?). Dette blir nok ikke siste gangen heller at jeg oppfordrer deg til å ta bevisste valg og vise handling. Takk for at du bryr deg!

—————————————————————

Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Når skal vi forlate oljealderen?

Jeg mener oljeindustrien er ganske skitten. Punktum.

Det kommer jeg til å mene helt til bransjen kan overbevise meg om noe annet. Selv om jeg har snakket med mennesker i oljeselskaper som påstår at bransjen er svært flink til å rense, kvalitetssikre, ta hensyn osv. så er jeg fortsatt ikke overbevist om at den er annet enn skitten for miljøet. Samtidig som den er nødvendig. Vi trenger energi. Men må vi tømme oljen før vi finner alternativer?

Deepwater Horizon i brann i Mexicogulfen

Akkurat nå står USA overfor en enorm oljekatastrofe i Mexicogulfen. Det er 11 døgn siden plattformen Deepwater Horizon eksploderte. Etter å ha brent i et par døgn sank den. Plattformen er eiet av britiske BP, som forøvrig påstår at Beyond Petroleum summerer opp hva de står for. Vi kunne jo håpet at det betyr at BP sikter mot en tid etter oljen, men det gjør det ikke ifølge dem selv.

Akkurat nå renner det ut ca. 100.000 fat olje hver dag fra den havarerte plattformen Deepwater Horizon. Forsøk på å stoppe sølet har ikke lyktes, og det vil ta minst 90 dager å bore en avlastningsbrønn som kan stoppe lekkasjen. Det vil i mellomtiden gi enorme miljøskader. På BP sine nettsider kan vi lese hva selskapet sier de står for:

We help the world meet its growing need for heat, light and mobility. We strive to do that by producing energy that is affordable, secure and doesn’t damage the environment.

Akkurat nå tror jeg BP sliter litt med å innfri den siste delen av det de står for.

Se amatørvideo her med flybilder fra ulykkesområdet

Oljeindustriens Tsjernobyl-ulykke
Interessant nok mener Fredrick Hauge i Bellona at denne oljekatastrofen i Mexicogulfen kan gi samme effekt på synet på oljeutvinning til havs som ulykken i Tsjernobyl hadde på atomkraft. Atomreaktor ulykken i det tidligere Sovjetunionen gjorde atomkraft politisk umulig i mange år. Denne oljekatastrofen bør dermed også få følger for våre hjemlige beslutninger om oljeutvinning i nordområdene.

Et annet svært skittent oljeprosjekt er det vårt eget Statoil som står for
 Det gjelder utvinning av olje fra tjæresand i Canada. Etter hva jeg har forstått er dette det skitneste og mest miljøskadelige oljeprosjektet noe sted i verden.

Bli med på aksjonen “Vi eier Statoil – og vil ha Norge ut av tjæresanden!”

Aksjonen “Vi eier Statoil” på Facebook er satt igang av WWF og Greenpeace og har allerede fått over 2000 tilhengere. Målet er å påvirke generalforsamlingen i Statoil til å vedta å trekke seg ut av tjæresandprosjektet. Men statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt en tillit til at styret i Statoil på best mulig måte forvalter statens interesser og ønsker derfor ikke å blande seg inn i selskapets tjæresandaktiviteter. Det er synd, for ting tyder på at Statoil ikke klarer å ta inn over seg de moralske dilemmaene knyttet til tjæresandutvinningen og klimaforpliktelser, og derfor ikke er kapable til å ta de rette beslutningene, sies det på aksjonens side på Facebook.

Jeg mener det ville være tegn på et bevisst valg med sikte på en større helhet og flere verdier enn kun bunnlinjen og Statens oljeinntekter om Statoil tok ansvar og trakk seg ut nå. Du kan også støtte aksjonen på Facebook og få bilde med hjelm.

Navn for fremtiden
Det er ikke lenge siden vi hadde en navnestrid i Norge om hva det sammenfusjonerte selskapet Statoil-Hydro skulle hete. Det lå et enormt potensial i situasjonen. Et potensial for å velge et navn som pekte fremover, ut av oljealderen og inn i en bærekraftig fremtid med fornybar energi. Et nytt navn kunne gitt et nytt løft for selskapet, et håp og et løfte til omverden om en renere fremtid. Et annet navn kunne kanskje forpliktet selskapet på en annen måte i tjæresandprosjektet også? Men våre politikere er ikke særlig visjonære – for å si det veldig forsiktig. De er rett og slett trege, driftsorientert og feige. De valgte å kalle selskapet Statoil. Back to square one.

Jeg mener vi bør sette mye mer penger, forskning og innsats inn på å forlate oljealderen så fort som mulig. Norge har til og med både penger og kompetanse til det. Men har vi viljen? Verden går videre. Vår kunnskap om effektene av en oljedrevet verden blir stadig mer åpenbare. Global oppvarming. Forurensning av lokalmiljøet. Ødelagt natur. Utryddelse av dyrearter, m.m. Verden trenger stadig mer energi. Olje kan ikke løse problemene for oss, og bør det kanskje heller ikke.

Menneskene forlot ikke steinalderen fordi det var tomt for stein!
Når skal vi forlate oljealderen?

———————————————————

Noen aktuelle linker

Categories
Mennesker

Når det urbane må vike

Duften av mat på Primus

Det urbane liv har mange fristelser. Min faste dobbel cortado på en av byens mange kaféer er én av dem. Velluktende mat på gode restauranter en annen. Visuelle inntrykk på filmlerretet en tredje. Og slik kunne jeg fortsatt å ramse opp valgalternativer.

Å leve bevisst handler om å være oppmerksom på det som skjer både på innsiden og utsiden av deg selv, og det handler om å kunne ta valg.

I går tok min kollega Peter og jeg et valg. Vi lot det urbane vike for stillheten, freden og de sanselige opplevelsene som skogen har å by på. Og om sant skal sies: Kaffen smakte minst like godt som på kafé, maten luktet minst like kraftig og de visuelle inntrykkene var uslåelige. Og i tillegg førte min nysgjerrighet til at jeg fikk en liten overraskelse.

Se videobloggen fra “gutta på skauen”.

Categories
Mennesker Samfunn i endring

Jamie Oliver om vår kunnskap om mat

Noen ganger ser jeg eller hører jeg noe som virkelig gjør meg engasjert. Noe jeg mener er viktig og verdt å dele. Mat er viktig. Kunnskap om mat er enda viktigere! Og en som gjør noe med det er Jamie Oliver.

I kveld har jeg hørt Jamie Oliver fortelle lysende engasjert i et rasende tempo om vår ubevissthet rundt mat og våre matvaner. Jamie har en glød og en faglig tyngde når han snakker om våre matvaner og hvordan han vil endre dem. En glød som er verdt en pris. Og en pris har han fått. 10. mars 2010 mottok han den prestisjetunge TED Prize i Long Beach, California. TED står for Technology, Entertainment, Design og er et non-profit community bestående av noen av verdens mest innflytelsesrike tenkere og gjennomførere.

In his wish, Jamie called for the foundation to inspire a nutrition revolution through communication, education, social networking and by challenging corporate America and the food industry to help transform the culture of junk food into a culture of healthy eating.

“I wish for the TED community to create a movement to educate every child about food, inspire families to cook again and bring people together everywhere to fight obesity,” said Jamie. “My hope is that millions more people will learn, as so many have already, that it is a happier, healthier life that is built around eating good food, together with family and friends.”

Se Jamies kraftige og engasjerte tale på TED.