Det florerer med konspirasjonsteorier som deles i sosiale medier om dagen. Akkurat nå handler mange av dem om Covid-19, Anthony Fauci, Bill Gates og vaksineprogrammer. Jeg leser kommentarer om at «nå er det på tide at folk våkner opp». Ja, det er helt riktig. Vi må våkne opp og se hva disse konspirasjonsteoriene faktisk er: fryktstyrt peking på syndebukker.
Konspirasjonsteorier er lettvinte. De skaper et OSS mot DEM. De bygger som regel på en god porsjon falsk informasjon, forvridd informasjon og utelatelser. Se gjerne faktisk.no og andre faktasjekkere før du sprer en video eller et meme som legger skylden for alt som er galt på en eller flere kjente personer med onde hensikter. Virkeligheten er som regel litt mer nyansert.
Jeg tror ikke det finnes noen få «gale» menn som har lagt en ond plan for menneskeheten. Jeg tror derimot at mennesker – alle mennesker, også du og jeg – tar beslutninger og utfører handlinger utfra hva vi mener og tror er riktig å gjøre basert på den rådende kunnskap tilgjengelig for oss og den styrende bevissthet i oss. Det handler ikke om en ond og altomgripende plan av noen få mektige mennesker for å ta alle «oss andre». Jeg tror derimot at enkelte systemer i samfunnet har utviklet seg i gal retning og tillater mennesker å gjøre det mennesker gjør når de får muligheten. Og det er ikke alltid like bra. Men det gjør det ikke til en bevisst sammensvergelse. Det er systemene våre vi må se nærmere på og eventuelt endre når vi ser at de er feil og gir oss uønskede resultater. Og akkurat det er noe vi mennesker driver med hele tiden. Vi endrer, utvikler og forbedrer.
Men ofte er det lettere å peke fingeren på noen andre enn å se klart innover i oss selv. Det er lettere å gi fra seg makten til noen som forteller oss hvem som har skylden for alt som er galt enn å ta tilbake kraften og bidra til å skape en bedre løsning. For å gjøre det siste må vi våkne opp.
Jeg anbefaler deg å lytte til kloke ord fra min tidligere lærer Arjuna Ardagh. Videoen hans har to deler pga strømbrudd på filmkamera, så pass på at du ser sluten også i video 2. Arjuna har et våkent og bevisst syn på dette. Se både del 1 og del 2 nedenfor.
The Essential Problem With All Conspiracy Theories
Del 1 (filmen blir svart på slutten grunnet tomt batteri på kamera – se slutten i del 2 nedenfor)
Norsk animasjonsfilm vant prisen for beste nordisk-baltiske oppdragsfilm under Fredrikstad Animation Festival 2015. Animasjonsselskpet Mikrofilm står bak filmen som er laget for RVTS Sør. Filmen har et tydelig og svært viktig budskap.
Hyggelig juryuttalelse
Ved å bruke god design til å belyse et vanskelig tema og å fortelle historien via animerte metaforer, har filmskaperne laget både et nydelig kunstverk og et talerør for et viktig budskap. Denne filmen ble enstemmig vedtatt som vinner.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
De nye bærekraftsmålene til FN (The Global Goals) skal nås innen 2030. Men vi kan aldri nå målene med “business as usual” hevder Michael Green.
Grunnen til det får du vite i Greens TED-foredrag der han forteller om sin Social Progress Index, en standard som rangerer samfunn basert på hvordan de møter behovene til sine innbyggere.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Group of eight people reaching for slice of cake, close-up, overhead view
Har du hørt om FNs nye bærekraftsmål? De gjelder for alle land – både fattige og rike – og vi skal nå dem innen 2030. Nå skal syv milliarder mennesker få vite om målene, og LeveBevisst.no vil bidra til å spre budskapet.
25. september 2015 forpliktet 193 verdensledere seg til FNs 17 bærekraftsmål for å oppnå tre ekstraordinære ting i løpet av de neste 15 årene: få slutt på ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og urettferdighet og å bremse klimaendringene.
Men hvis målene skal nås, må alle vite om dem; du kan ikke kjempe for dine rettigheter hvis du ikke vet hva dine rettigheter er. Du kan ikke overbevise verdens ledere om å gjøre det som må gjøres hvis du ikke vet hva det er du skal overbevise dem om å gjøre. Hvis målene er kjent, vil de ikke bli glemt. Derfor mener vi i LeveBevisst.no det er viktig å bidra til å fremme kjennskap til FNs globale mål.
De 17 nye bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015, og de ble lansert med brask og bram over hele verden, gjennom blant annet en stor konsert i Central Park i New York, Global Citizen Festival, med verdenskjente artister som Beyonce Knowles, Pearl Jam, Coldplay og Ed Sheeran. Målet var at syv milliarder mennesker skulle få vite om de globale målene i løpet av syv dager.
Hvis du ikke kjente til FNs globale mål allerede betyr det at ikke alle vet om dem ennå. Men nå som du vet om dem kan du også være med å spre dem.
Scott Dinsmore sluttet i en jobb som fikk ham til å føle seg elendig. Han brukte de neste fire årene til å gruble over hvordan han skulle finne en jobb som var både morsom og meningsfull.
I sitt TEDx-foredrag forteller han hvordan du finner ut hva som virkelig betyr noe for deg – og så begynner å gjøre noe med det.
Scott Dinsmore er grunnleggeren av nettsamfunnet Live Your Legend, en karriere- og nettverksplatform med over 100.000 medlemmer over hele verden som inspirerer og støtter hverandre i å finne sin lidenskap og gjøre et levebrød av det. Medlemmer møtes også fysisk i månedlige LYL Locals i 206 byer i 57 land, inkludert Norge.
Scott Dinsmore døde i september 2015 i et steinras på Kilimanjaro under sin ett års jorden rundt reise med sin kone Chelsea.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Synes du det er vanskelig å forklare barnet ditt om hva følelser er og hvordan de fungerer? Da kan kanskje denne lille animerte filmen om Alfred og Skyggen være til hjelp. Filmen har norsk tale og varer i ca. 7 minutter.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
I denne videoen lærer du om hvordan traumer hos barn påvirker utviklingen av tre viktige deler av hjernen, og om fem praktiske implikasjoner det har på barnets oppvekst.
Den som snakker på videoen er Mogens Allbæk, fagsjef ved Rvts Sør.
Har du egne erfaringer eller nyttig informasjon om det videoen omtaler? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Takk.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
De 100 spirituelt mest innflytelsesrike levende menneskene i verden
Watkins Magazine lager hvert år en liste over verdens 100 spirituelt mest innflytelsesrike mennesker. De tre viktigste kriteriene for å komme på listen er som følger:
Personen må være levende 1. januar samme år.
Personen må ha gitt et unikt og spirituelt bidrag på global basis.
Personen blir stadig Googlet, finnes i Nielsen Data, har en egen oppføring i Wikipedia, og blir kontinuerlig snakket om på internet.
Det er altså ikke for hvem som helst å havne på denne listen hvor vi blant annet finner Dalai Lama på første plass og Pave Francis på andre plass.
Flere av de vi har skrevet om, gjengitt eller møtt her på LeveBevisst.no står også på listen.
I møtet mellom to mennesker foregår det mye både på innsiden og utsiden av hver person. Noe blir sagt høyt. Mye forblir usagt eller bare indirekte ytret. Mange har derfor erfart at å lytte er den aller viktigste ferdigheten vi kan trene på. Men hva er det viktig å lytte etter? Hvor ligger nøkkelen til tillit og vekst i relasjonen? Det skal vi se på nå.
Resten av artikkelen kan du lese på min nye blogg om kommunikasjon og utvikling av tillitsfulle relasjoner.
Tenk deg at oppkjørselen til huset ditt, alle veiene du kjører på, plasser og torg, parkeringsplasser og utendørs idrettsbaner utnyttet solens energi til lysende veimerking, oppvarmede og isfrie veier året rundt, lading av el-biler mens de kjører + ekstra energi som kan føres tilbake til strømnettet. Velkommen til fremtiden! Se full beskrivelse av Solar Roadways i video nedenfor.
For godt til å være sant?
Kanskje, men noen mener der er fullt mulig, og jeg mener det er verdt å prøve ut. Det gjør forøvrig også de amerikanske veimyndighetene som skal bygge en Solar Roadway som prototyp.
Her hjemme vil Statens vegvesen sammen med Trafikkverket i Sverige og Chalmers tekniske universitetet i Göteborg eksperimentere med oppsamling av solenergi fra asfalterte veier for lagring i vann eller betong. Varmen skal så brukes til issmelting vinterstid. Dette vil de gjøre i prosjektet ferjefri E39 på Vestlandet. Ønsket er å skåne miljøet så mye som mulig ved å kombinere fornybar energiproduksjon og infrastruktur. Det er derimot ikke Solar Roadways som brukes i dette prosjektet.
Hva er Solar FREAKIN’ Roadways?
FLERE LAG: Veien består av flere lag. Det øverste skal være sterkt nok til å tåle all trafiikk, men skal også slippe gjennom sollyset. Foto: Solar Roadways
Det amerikanske ekteparet Scott og Julie Brusaw har utviklet Solar Roadways med sekskantede høyteknologi solcellepaneler i glass. Glassplatene tåler tungtrafikk og legges som fliser på veiene. De utvikles for det meste av resirkulert materiale, gir bedre veigrep enn tørr asfalt, inneholder elektronikk med trykkfølsomme sensorer og LED-lys for oppmerking og varsling i veibanen, i tillegg til mulighet for varme som smelter is og snø, hvis vi skal tro oppfinnerne.
Se den noe spesielle reklamefilmen nedenfor og vurder dette selv. Filmen er både informativ og ganske morsom.
Tror du på prosjektet?
Frem til 31. mai 2014 kan du være med å crowdfunde prosjektet via IndieGoGo. Lurer du på hva crowdfunding innebærer? Les om det her
I 2012 betalte 2,2 millioner mennesker inn over 1,7 milliarder kroner til over 18.000 prosjekter i 177 land ved hjelp av crowdfunding på Kickstarter.com, ifølge dem selv. Men hva betyr det, og hvor kan du delta? Svarene kommer her.
Crowdfunding – det å få fans og andre interesserte til å stille med finansieringen for et prosjekt i forkant, istedet for å bruke tradisjonelle midler som forlag, plateselskap, investorer osv. – er et konsept som de siste årene har fått økt fart, takket være internett og folk som løfter frem gode prosjekter i sosiale medier.
Crowdfunding er nok et engelsk begrep som sniker seg inn i vår hverdag. Det norske ordet for crowdfunding, slik det brukes i Wikipedia på norsk, er folkefinansiering. Det beskrives slik:
Folkefinanisering er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser. Det kan være enkeltmennesker eller organisasjoner som har tatt initiativ til prosjektet eller aksjonen, og oftest bruker de internett som kanal for å finne sympatisører som vil støtte seg.
Man kan søke støtte til mange forskjellige saker gjennom folkefinansiering, alt fra katastrofehjelp ved flom og jordskjelv, fans som finansierer sine favorittartister og kunstnere, til politiske kampanjer, turer for det lokale skolekorpset, oppstart av små bedrifter og produksjon av gratis software.
Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad.
Folkefinansiering fremmer giverdemokrati (gaveøkonomi) ved å gjøre det lett for folk å støtte direkte akkurat de sakene de er opptatt av, samtidig som det blir enklere for små aktører å få støtte til sine prosjekter.
Kvaliteten på dine relasjoner påvirker din helse mer enn du kanskje aner. Mennesker med gode relasjoner og et godt sosialt nettverk har lavere risiko for sykdommer, er friskere og lever lengre enn mennesker uten et godt sosialt liv, påstår lege Lissa Rankin i sitt TEDx foredrag. I foredraget forteller hun om placeboeffekten og om legens påvirkning på pasientens helse gjennom kommunikasjon og egne holdninger. Se hennes bevisstgjørende foredrag og lær noe nytt om din helse. Jeg har lagt videoen nederst i artikkelen her.
Også den norske legen Audun Myskja påstår i sin artikkel Placeboeffekten og håpets fysiologi at relasjonen til din lege eller helsepersonell kan være av særlig stor betydning. Legens holdninger, og legen selv, er det kraftigst virkende placebo, skriver Myskja. Her kan du laste ned og lese Myskjas artikkel i PDF.
Helbredende nytenkning
Det beste norske innlegget jeg har lest i en stadig pågående meningsutveksling rundt alternativ medisin og placebo er en kronikk i Aftenposten fra 2009 forfattet av sju leger, samtlige med minst ett professorat på universiteter og høyskoler rundt i Norge. De skriver blant annet om placebo og healing
Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon- og nerveaktivitet.
For lege Audun Myskja handler det ikke om alternativ medisin, men om integrert medisin. Audun Myskja skriver følgende i sin artikkel Integrert medisin – visjon og virkelighet:
Eksempelvis har vi i eldreomsorgen en rekke studier som viser at behandleres og familiemedlemmers syn på pasienten ikke bare påvirker trivsel og selvbilde, men også behandlingsresultatet. Et integrert perspektiv er derfor, i min forståelse, ikke bare knyttet til å unngå miljøfarlige stoffer, men å legge vekt på relasjoner og ressurser.
Myskja mener derfor at utvikling av det integrerte medisinske system på et sykehjem handler om å kartlegge ressursene som finnes der sett som et ”integrert system”, og så ta dem i bruk.
Ut fra dette perspektivet, sier Audun Myskja, er ikke essensen i integrert medisin primært å føre inn en rekke nye metoder i medisinen: Det innebærer en holdningsendring, i retning av å legge vekt på alle de sammenhenger et menneske står i og blir påvirket av, et genuint Integrert perspektiv. Jeg forstår Myskja slik at det å se helhetlig på fenomenet placebo må være en del av et slikt integrert perspektiv.
Det selvhelbredende systemet i vår kropp som Audun Myskja snakker om i sine artikler er det samme som lege Lissa Rankin snakker om i sitt TEDx foredrag, som du kan se nedenfor. En av hennes konklusjoner er også at gode relasjoner og dyp tilknytning til andre menneskser er enda viktigere for å holde seg frisk enn f.eks. å slutte å røyke. Figuren til høyre er helsemodellen hun beskriver i sin nyeste bok Mind over medicine, og som hun omtaler i foredraget på TEDx. Som du ser er både din indre pilot (ditt autentiske Selv), relasjoner og mening i liv og arbeid grunnstenene i modellen.
Nå kan du se Lissa Rankin sitt foredrag på TEDx.
PS!
Etterpå er det fint om du vil legge igjen en kommentar og dele dine tanker, følelser og erfaringer med oss andre. Takk.
Dette korte klippet er hentet fra filmen Samsara, en ny dokumentarfilm helt uten tale fra filmskaperne Ron Fricke and Mark Magidson. Filmen er spilt inn i 25 land over en femårs periode. Den er én av bare en håndfull filmer de siste 40 årene som er spilt inn i 70 millimeter.
Hel ved er et uttrykk vi ofte bruker om en person som er tvers gjennom ærlig og redelig, som oppleves ekte og som står rakt opp for sine verdier. Det er hva jeg forbinder med å være autentisk. Men noen ganger er det så enkelt som at “hel ved” refererer til skikkelig godt brennbart materiale som kan gi deg den varmen du trenger på en sprengkald vinterdag.
For tre vintre siden anskaffet vi oss egen hytte med vedfyring. Min kunnskap om ved og fyring var liten, noe jeg knapt skjønte selv. Ingen læring er som den du får fra egne feil, men en god lærebok er heller ikke å forakte. Dette var året da Lars Mytting kom med sin fabelaktige bok “Hel ved”. Jeg fikk den til jul av min elskede to år senere. Alt til sin tid. Først skulle jeg gjøre noen egne feil.
Learning by doing mistakes
Den første vinteren kjøpte jeg billig ved i 40 liters sekker fra en lastebil med polske nummerskilt. Det var feil nummer én. Veden var alt for fuktig og ga dårlig varmeeffekt. Da lærte jeg å aldri mer kjøpe billig ved med ukjent opprinnelse.
På sensommeren – når trærne er på sitt mest fuktige og det derfor er lite gunstig å felle dem – valgte jeg å iverksette mitt første vedprosjekt. Jeg fikk hjelp av en som kunne traktere en motorsag uten fare for skade på lemmer og utstyr. Vi felte, kvistet og slindret de slanke trestammene. Deretter satte vi raiene opp mot en fjellvegg der de skulle få stå til neste sommer for å tørke. Slik lærte jeg at å slindre en trestammen betyr å fjerne barken i meterlange strimler 2-3 steder på stammen slik at fuktigheten slipper ut. Barken på et løvtre er nemlig vanntett.
Heldigvis var jeg fornuftig nok til å legge noen gamle planker på bakken som de fleste raiene fikk plass til å stå på, men ikke alle. De som havnet utenfor plankene og ble stående på bakken trengte ikke mer enn et knapt år på å bli halvt råtne og veldig maurbefengt. De stokkene måtte bare kasseres. De var ubrukelige som ved.
Den andre vinteren kjøpte jeg tørr og fin bjerkeved levert i storsekk på pall fra den lokale vedbonden. Hele familien ble satt i sving med å bringe veden fra pallen på parkeringsplassen til vedskjulet under huset. Et rødt plastakebrett fungerte utmerket som frakteanordning. Jeg likte den vesle jobben med å få veden i hus, og jeg elsker fortsatt å stå ute ved hoggestabben å kløyve opptenningved med zen-presisjon. Meditasjon kan gjøres på så mange måter, og dette er én av dem.
Nesten selvforsynt er ikke nok
Denne vinteren, den tredje på egen hytte, gleder jeg meg over å fyre med egen ved. Ikke all veden ble like godt tørket, mange av kubbene er små og mange er tynne som grener. Men det er mine grener og mine kubber. Jeg har selv felt, kappet og kløyvet veden. Jeg har selv lagt den til tørk, stablet og båret den. Nå brenner den i ovnen og gir familien varme på kalde vinterdager.
Så langt har jeg ikke bestilt ved fra den lokale vedbonden denne vinteren, men jeg ser at lageret ikke vil rekke til våren. Det er en vedsjauers plikt å sørge for varme til familien. Heldigvis er telefonnummeret til bonden lett tilgjengelig. Får bare håpe han har mer ved igjen når jeg går tom.
Med motorsag skal skogen temmes
Jonsered motorsag og skogshjelm
I forrige uke kjøpte jeg egen motorsag. En svensk Jonsered i rød og sort farge ble det. De tre dominerende motorsagene på det norske markedet er tyske Stihl (gul og sort), svenske Husqvarna (orange) og Jonsered. De to sistnevnte er praktisk talt like og begge eies av Elektrolux-konsernet. Alle tre er så jevngode i bruk og kvalitet at da jeg spurte forhandleren om hvilken han ville anbefale svarte han “hvilken farge liker du?”. Jeg liker rød.
En generøs nabo med stor eiendom og mye skog har gitt meg fri tilgang til å tynne skogen. Forøvrig har jeg lært at det ikke er vanskelig å få tilgang til skog. Det er mange som trenger hjelp til å tynne. Tilveksten av skog i Norge er større enn det vi klarer å ta ut av virke hvert år. Landet gror igjen.
Neste vinter er målet å være helt selvforsynt med tørr ved som har varmet meg tre ganger: Først ved felling og kapping, så ved kløyving og stabling, og til slutt ved fyring. Og i tillegg til varmen gir jobben meg også en intens glede, en nærhet til hver kubbe som legges i ovnen og en tilfredsstillelse over å ha sørget for nødvendig varme til familien. Du får ikke det ved å skru på en panelovn.
Mens jeg sitter her og skriver slukker ilden i ovnen. Kulda kommer sigende og minner meg på viktigheten av arbeidet som gjøres ett år i forveien. Nå har jeg lært at den beste tiden å felle trærne på er senvinteren. Da er treet på sitt tørreste. Så må det kappes, kløyves og stables så raskt som mulig. Stablene må få god gjennomlufting og gjerne stå sydvendt i sola gjennom hele sommeren for å sikre god og tørr ved. På høsten, før regnet setter inn, flyttes veden inn i et tørt vedskjul. Nå kan vinteren og de blå dagene komme. Du er forberedt.
En både praktisk og trivelig bok
Solgt i 129.000 første året.
Takket være Lars Mytting og hans evne til både å fengsle meg med sine historier om vedfolk og til å formidle gammel og ny kunnskap om trær, felling, stabling, redskaper og fyring så vil jeg med fornyet kunnskap og heltent engasjement gå løs på oppgaven med å fylle vedlageret for neste vinter. God trening gir det også. Tørr ved havner ikke i hus sånn helt av seg selv. Noen velger Elexia. Jeg velger en god vedsjau.
Hvis du er middels interessert i ved, vedhistorie og varme vinterkvelder, og i tillegg setter pris på rikt fortalte historier om autentiske mennesker med et nært og ekte forhold til denne fornybare og miljøvennlige naturressursen, da vil jeg anbefale boken Hel ved av Lars Mytting. Den varmer helt inn i hjertet.
Ps!
Jeg hadde vel aldri trodd jeg skulle sitte og felle tårer når siste side var lest, men det gjorde jeg. Og det var ikke bonuskapitlet om hogstredskaper som fremkalte tårer. Det var de nære skildringene av mennesker og deres liv – og vedstablene som fulgte dem helt til det siste.
Her får du en guidet hjertemeditasjon som hjelper deg å åpne hjertet mot verden samtidig som du kjenner fred og harmoni i deg selv. Meditasjonen varer ca. 20 minutter.
Det er min gode venn Peter Svenning som står for guidingen i denne varme og fine meditasjonen. Hans lune stemme guider deg trygt inn i det altomfattende hjerterommet, slik han har guidet tusenvis av andre før deg.
Jeg er takknemlig for at Peter lar meg dele denne meditasjonen gratis med deg her på LeveBevisst.no. Vanligvis selger han en tilsvarende guidet hjertemeditasjon for $17 på hjemmesiden sin, men denne får du helt gratis. Hvis du ikke er vant med hjertemeditasjon anbefaler jeg at du leser veiledningen nedenfor før du lytter til meditasjonen.
Få tilsendt en gratis 5-stegs guide til Leadership by Heart
Peter og jeg utviklet lederskapsprogrammet Leadership by Heart sammen i 2010. I dag driver Peter dette videre som et online Leadership by Heart Academy. På hjemmesiden sin gir Peter nå bort en gratis 5-stegs guide til Leadership by Heart.
Pusten er sentral i denne meditasjonen, og selv om den fysiske luften går gjennom nesen og halsen så kan du tenke deg at du puster ut og inn gjennom hjertet.
Med hjertet mener vi det energisenteret i brystet som ligger rundt hjerteregionen. Ved å rette oppmerksomheten din på dette området av brystet kan det kjennes ut som om du puster gjennom hjertet. Det er ikke så vanskelig. Bare slapp av og følg Peters guiding underveis.
God fornøyelse! hjertelig hilsen
Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
PS! Hvis du skulle komme til å kjøpe noe fra Peter via linker på denne siden så får LeveBevisst.no en salgsprovisjon som hjelper oss å holde driften i gang. Takk.
Etter mer enn 25 år i ivrig tjeneste som sykepleier klarer ikke Cathrine Larsen mer. Hun har tatt et modig valg om å følge sitt hjerte. Ryggen har også et ord med i laget. Den vil ikke mer, og forteller henne nesten daglig at denne form for jobb ikke fungerer lenger. Cathrine har bestemt seg. Nå vil hun leve et annet liv. Dette er hennes historie om å leve autentisk – og fire viktige steg på veien.
Sterke opplevelser
Cathrine Larsen
Mange har gjort seg tanker om hvordan det må være å jobbe som sykepleier. Noen får opp romantiske bilder av å hjelpe mennesker i nød, andre har bilder preget mer av skrekk og gru. Med unntak av de som faktisk har lagt igjen blod, svette og tårer i sykehuskorridorene er det svært få som vet hva det egentlig vil si å være sykepleier.
– Mine pasienter forteller meg ofte at de nå vet SÅ mye mer om det å være sykepleier… og de fleste er imponerte, forteller Cathrine meg.
Hva er det du sitter igjen med etter alle disse årene som sykepleier?
– Jeg sitter først og fremst igjen med et hav av erfaringer, innsikt og kunnskap om mennesker i sykdom og krise, om alt som kan skje i livet som man ikke regner med. Og så har jeg utrolig mange sterke, vakre, grensesprengende, slitsomme, lærerike, ufattelige, takknemlige, forferdelige og nydelige opplevelser som sykepleier. Men noe av det aller viktigste jeg tar med meg etter alle disse årene er forståelsen av hvor viktig helse er, og takknemligheten for at jeg er frisk. Hver dag. Uten helse fungerer nemlig ingenting. Nada. Alt dette ønsker jeg nå å dele med den som vil ta imot.
Jeg opplever at Cathrine føler dypt og inderlig for et fag som handler om å hjelpe folk til å bli friske. Jeg tror det har vært viktig for henne å være der og å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner på et sykehus. Det er tydelig at hun brenner for oppgaven hun har valgt, noe mange av oss kan relatere oss til. Men livet er i stadig endring.
– Har du opplevd at noe i livet virkelig har engasjert deg? spør hun retorisk. At det har føltes så riktig å holde på med fordi det gir deg noe som er viktig for deg? Og så en dag stemmer det ikke lenger, men føles som det ikke lenger er det du skal?
– Det er der jeg er nå, med det å være sykehussykepleier, sier Cathrine. Det er flere år siden jeg kjente det første gangen, allikevel har jeg hengt med, fordi det har gitt meg en økonomisk sikkerhet jeg har ment var viktig. Men nå kan jeg altså ikke mer. HELE MEG stritter i mot. Jeg skal og MÅ gjøre noe annet.
Å følge en drøm
Så hva ønsker en sykepleier som vil gjøre noe annet?
– Nå vil jeg jobbe med forebyggende helse. Utallige ganger har jeg tenkt, med disse svært syke menneskene mellom hendene, hva kunne vært gjort for 5, 10, 15, 20 år siden som kunne vært med å lindre eller forhindre dette? Det er MYE vi kan gjøre, på mange plan, som vil holde oss friske! Der vil jeg være. Jeg unner ingen å ha det slik mange sykehuspasienter har det.
– De siste årene har jeg tatt flere utdannelser som gjør at jeg har en hel del jeg kan sette i gang med. Mye har jeg delvis drevet med allerede, men nå blir det mer. Mye mer. For eksempel har jeg en stund drevet privat hjemmesykepleie. I tillegg til å være sykepleier er jeg utdannet co-active coach, jeg er sertifisert theta healer, utdannet auraformidler og Art of Living lærer. Jeg har undervist yoga, pusteteknikker og kunnskap om sinnet i mange år.
Det spruter av energi når Cathrine forteller. Jeg kan virkelig føle drømmen hennes om å starte en karriere hvor hun får hjelpe mennesker til å holde seg friske gjennom forebyggende aktiviteter i stedet for å reparere dem etter at de er blitt syke. Hun fortsetter å fortelle.
– Jeg vil bruke mine kreative sider som har ligget brakk i altfor mange år, men som nå ikke lenger lar seg holde tilbake. Jeg vil skrive, jeg vil synge, jeg vil male, jeg vil ta bilder og jeg vil LEVE, med frihet til selv å bestemme hva jeg gjør når, og med min samlede energi tilgjengelig for gode, livsbejaende, helsebringende oppgaver. Jeg har en plan!
Planen
En plan høres ut som en god idé. Min erfaring er at vi skaper vår egen fremtid gjennom en tydelig intensjon og klare bilder. Når vi i tillegg ”fargelegger” disse bildene med gode, varme følelser – for eksempel i en meditasjon – så skaper vi aktivt den virkeligheten vi ønsker oss. Hva er din plan, Cathrine?
– Jeg har gitt mange noe jeg tidligere har kalt healing-massasje, men som jeg nå tilbyr under navnet anti-stress massasje. Dette er noe jeg vil bygge videre på. Planen er at mine kunnskaper og erfaringer skal komme mange mennesker til nytte, og hjelpe mange flere med å holde seg friske. Men det er jo når alt kommer til alt også et regnestykke dette. Tid og penger.
På nettsidene dine står det at du også kan lese energier og jobbe med blokkeringer. Det er liten tvil om at du vet hva du vil, Cathrine, og nå lurer jeg på hvordan du har tenkt å få det til?
– Jeg jobber nå i 100 prosent stilling på sykehuset. For å kunne trappe ned må jeg bygge opp ”på andre siden”. Fire anti-stress massasje klienter i uka gjør det mulig for meg å gå ned til 70 – 80 prosent stilling, noe som igjen frigjør tid til å bygge opp mer. Innen utgangen av 2014 jobber jeg ikke lenger på sykehus! Jeg trenger bare fire massasjeklienter i uka for å gjennomføre første skritt. Det er fullt mulig!
En viktig ting Cathrine har gjort er å be sine venner på Facebook om hjelp. Uten å vite hva det var hun trengte hjelp til var det 25 personer som sa ja til å hjelpe henne. Hun har etterpå bedt om hjelp til å spre nyheten om at hun nå tilbyr anti-stress massasje.
– Det å spørre om hjelp er SÅÅÅ verdt det. Alle vil gjerne hjelpe, jubler Cathrine.
Hun nådde målene sine for januar og flytter nå straks inn i eget kontor og behandlingsrom i Tønsberg. Hjemmesiden hennes er under rekonstruksjon og hun jobber på spreng mellom vakter i full stilling, barn og daglige gjøremål.
– Men jeg koser meg og kjenner at friheten jeg allerede føler smaker godt. Fra 3. mars går jeg ned i 80 prosent stilling på sykehuset, og alt jeg gjør utenom sykehuset føles ikke som jobb.
Fire steg som hjelper deg å nå drømmen din
Energien og pågangsmotet til Cathrine er til å ta og føle på. Jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å få til det hun drømmer om. Det som gjør meg overbevist er at jeg ser hvordan hun følger fire tydelige steg på veien mot suksess. Her er de fire stegene jeg ser at hun følger:
Hun har stoppet opp og lyttet godt til hva kroppen og hjertet forteller henne. Det handler om å være bevisst til stede i livet sitt med oppmerksomhet på det som foregår både inni meg og rundt meg.
Hun har tatt konsekvensen av det hun har blitt oppmerksom på og tatt et modig valg. Det å faktisk ta valget er helt vesentlig for å få noe til. Med valget følger en klar ogtydelig intensjon om hva hun vil skape. Det setter retning og gir kraft.
Cathrine har satt seg noen klare mål. Fire klienter i uka. Gå ned til 70-80 prosent stilling. Innen ett år er hun ute av sykepleien. Målene hjelper henne å gjennomføre de nødvendige aktivitetene for å oppfylle drømmen.
Til slutt har hun vist sårbarhet og bedt om hjelp blant venner og kjente. Vi kan alle trenge støtte, inspirasjon og oppmuntring til å følge hjertet. Veldig få klarer seg helt alene, og det er ingen skam å be om hjelp.
Cathrine Larsen er en av stadig flere mennesker som utgjør en aldri så liten autentisk revolusjon. Mennesker som lytter til egne følelser og behov, får kontakt med sin lidenskap og tar bevisste valg. Det er mennesker som vil leve rett fra hjertet – ekte, nært og lidenskapelig – til beste for seg selv og for verden. Akkurat slik Cathrine vil.
Jeg liker opprøret mot skolen som utfolder seg i media i disse dager. Det er et opprør mot et regime med måling, evaluering og karaktergivning som noen steder har tatt helt av. Intensjonen bak evalueringen er nok god og velment, men konsekvensene er kanskje ikke tilstrekkelig gjennomtenkt?
Jeg oppfatter dette som et lederskap drevet av behovet for styring og kontroll. Et alternativ ville vært et lederskap drevet av tillit og medbestemmelse.
Situasjonen i skolen
I det siste har aviser og blogger vist oss eksempler på elever i ungdomstrinnet som har flere hundre læringsmål i løpet av noen få uker, elever i barnetrinnet som blir evaluert av læreren på opptil 70 kompetansemål hvert halvår, og skoler hvor elevene hver uke evaluerer seg selv med henholdsvis surt ansikt, strekmunn eller smileansikt. Hva gjør det med et barn – eller en voksen for den saks skyld – som må evaluere seg selv med et surt ansikt gang på gang? Tror vi virkelig at det stimulerer til læring?
Forsker og blogger Hege Hermansen har skrevet et blogginnlegg om meningsløs målstyring versus læringsfremmende vurdering der hun stiller spørsmål ved formålet for vurderingen i skolen. Skal vurderingen støtte opp om elevers læringsprosesser, eller skal den brukes til å klassifisere elever for dokumentasjons- og rapporteringshensyn? Hege Hermansen sier forskning viser at disse formålene ofte står i strid med hverandre.
I kjernen av denne striden ligger et prinsipielt spørsmål om hvilket formål vurdering i skolen skal ha.
Det er ikke vanskelig å forstå at enkelte skoleeiere og skoleledere ønsker målbare parametere de kan styre etter. Jeg tror det er godt ment. Det gir dem en følelse av kontroll og av å “ta grep”. Spørsmålet er om mer kontroll er et egnet ledelsesprinsipp når målet er læring og vekst? De fleste foreldre erfarer at den sterkeste faktor for vekst og utvikling av deres barn er tillit og kjærlighet. Kontroll er det motsatte av tillit. Medbestemmelse har, i alle fall hos mine barn, en tendens til å motivere mer enn sterk styring.
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at det slett ikke er alle skoler som driver en så utstrakt bruk av måling og vurdering som det de gjør i Sandefjord. En undersøkelse avisen Klassekampen har utført blant 15 av de 17 største kommunene i landet viser at bare fire av dem benytter seg av skriftlige halvårsvurderinger av elevene. Det gjelder Sandefjord, Oslo, Bærum og Stavanger.
At motstanden mot dette målehysteriet er stor vises ved at opprøret kommer fra både rektorer, lærere, elever og foreldre som ser det dysfunksjonelle i dette systemet. For den utstrakte målingen er en systemfeil, og den blir tredd nedover hodet på gode lærere som dermed får innskrenket sin selvbestemmelse og sitt mulighetsrom for pedagogisk tilpasning.
Jeg mener Sandefjord, Oslo, Bærum og Stavanger må tenke nytt om skole og utdanning. Det er på tide å se barna, ikke bare tallene. Dette handler både om bevissthet og organisering, slik jeg ser det.
Paralleller i næringslivet
Parallelt med debatten om målstyring og karaktergivning i skolen skjer det også ting i næringslivet. Bedrifter som Telenor, Statoil og Schibsted har alle innført karaktergivning av sine ansatte. BI-professor Bård Kuvaas mener det kan skyldes dårlig kompetanse på menneskelig psykologi, og at det virker prestasjonshemmende.
Selskapet Making Waves gjorde noen nyttige erfaringer da de til slutt valgte å gå fra strategien om karaktergivning og kontroll til selvbestemmelse og dialog.
Da selskapet skulle innføre karaktergivning var det en oppvakt ansatt som stilte det forløsende spørsmålet som alle ønsket svar på: “Har du vurdert de negative konsekvensene ved et slikt system?”. Ledelsen ble svar skyldig. “Dette er jo overvåkning, det motsatte av å spille sammen“, sa en annen ansatt. “Skal du redusere meg til et tall“, spurte andre.
Det ble helomvending i Making Waves. HR-direktørHans Olav Hellem har skrevet en blogg der han deler rikt om selskapets erfaringer og blant annet sier følgende:
Vi tror karakterer bare egner seg til å sortere, ikke motivere. Beskjeden om at du leverer dårligere enn forventet vil strengt tatt ikke motivere til annet enn å slutte.
Microsoft har gått bort fra karaktermodellen fordi konsernsjefen Steve Balmer mener karaktersystemet hindrer nytenkning. Han sier de ansatte ble «lært opp til å se trærne, men ikke skogen». For å få de ansatte til å tenke mer helhetlig, innså Ballmer at selskapet måtte legge mer vekt på samarbeid.
Flere slike eksempler viser at bruken av karaktersystemer for ansatte i bedrifter er på vikende front internasjonalt. Da er det rart at bedrifter og den offentlige skolen i Norge heller vil innføre mer av det.
Kan evaluering skape frykt?
I mange år som kursholder og lederutvikler har jeg blant annet hjulpet mennesker med å slippe noe av kontrollbehovet sitt, til å anerkjenne det som er her og nå og til å bruke empatisk kommunikasjon og dialogisk metode for å bygge tillit og personlig vekst.
Jeg har alltid møtt mine kursdeltagere og klienter med et åpent hjerte og en intensjon om at jeg vil dem vel. Min erfaring er at nettopp det skaper det rommet for vekst som vi alle lengter etter. Det ser jeg også hos mine barn som er i skolealder.
Hvis jeg hadde gitt mine kursdeltagere beskjed om at jeg ville evaluere dem med en karakter på slutten av kurset ville jeg stoppet all læring og vekst på stedet. Bevisst eller ubevisst ville det ført til en intern sammenligning av prestasjoner blant deltagerne, som igjen kunne vekket frykten for ikke å være god nok. Den frykten ligger hos veldig mange av oss.
Kursdeltagerne kunne nok lært den lille teorien jeg formidler, men selve veksten ligger i det de åpner opp for i seg selv. Hvor mange ville våget å åpne seg og være sårbare hvis sårbarheten ville bli evaluert? Frykt lukker oss. Tillit åpner oss.
Jeg tror ikke på måling og kontroll i skolen heller, men på selvbestemmelse, åpenhet og dialog om hensikt, mål og prestasjoner. Jeg tror at den beste måten å forbedre både læring og prestasjoner på er gjennom å endre basisen for våre relasjoner. Bygger relasjonen på mistro og frykt eller på tillit og en intensjon om å ville hverandre vel? Signalet for det kommer fra lederskapet hos skoleeier. Sterk grad av målstyring er fryktbasert lederskap, og det har gått ut på dato.
Det er min erfaring at det er tillit gjennom autentiske relasjoner som skaper best grobunn for utvikling av mennesker og deres bidrag til samfunnet. Både i skole og næringsliv. Lederutfordringen er derfor å gå fra frykt til tillit.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Framtiden i våre hender har satt opp en liste med sine 10 beste miljøtips, og øverst på listen står det: Spis mindre kjøtt og animalske produkter.
Grunnen til dette miljøtipset er at maten vår står for opptil 30 prosent av klimagassutslippene på grunn av vårt høye forbruk av kjøtt, melk, ost, egg og smør. Det krever langt større ressurser og høyere CO2-utslipp å dyrke fôr til dyr som fetes opp til alakting, enn å dyrke mat som vi kan spise direkte.
“I løpet av livet spiser hver nordmann i gjennomsnitt seks kyr og okser, 27 griser, 22 sauer og lam, 2,6 hjortedyr og 1.147 kyllinger og annet fjærfe. Kjøttsulten er i ferd med å bli et enormt klimaproblem.”
Kanskje det er en god idé å innføre en kjøttfri dag i uken? Det har vi gjort hjemme hos meg. Vi har valgt mandag som kjøttfri dag, men det spiller selvsagt ikke noen rolle hvilken dag du velger. Derimot er det lurt å ha en fast dag fordi det da er lettere å huske på og å innarbeide en god rutine.
Kjøttfri mandag er en kampanje fra Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. De forteller at hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken, så tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!
Helse er en av de største postene på Norges nasjonalbudsjett. Enorme summer og mye menneskelig energi brukes på å reparere. Langt mindre brukes på å forebygge. I dag vil jeg dele noen kilder til informasjon om hvordan vi selv kan bidra til bedre helse gjennom bruk av mindfulness og endret bevissthet.
Det er økende bevis for at en helhetlig bevissthet og oppmerksomt nærvær (mindfulness) har forebyggende effekt med positiv påvirkning på helsa vår. Nye forskningsstudier viser oss hvordan tankene og følelsene våre kan føre til molekylære endringer i genene og dermed påvirke helsen vår direkte.
I dag vil jeg rette oppmerksomheten mot en artikkel på TunedBody.com som omtaler en forskningsstudie publisert i journalen Psychoneuroendocrinology. Artikkelen inneholder også uttalelser av Dr. Bruce Lipton som forteller om sammenehengen mellom vår bevissthet, vår underbevissthet og hjernens oppgave med å tilpasse virkeligheten til vårt underbevisste trossystem. Vi styres 95-99% av vår underbevissthet, noe svært mange ikke er klar over.
Hvis det er underbevisstheten vår som styrer oss, kan vi da gjøre noe med det? Ja, min erfaring er at vi kan det gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og ulike metoder for å transformere blokkeringer og begrensende overbevisninger i vår underbevissthet. Dette har jeg også selv snakket med Dr. Bruce Lipton om da han var i Norge for et par år siden.
“To the best of our knowledge, this is the first paper that shows rapid alterations in gene expression within subjects associated with mindfulness meditation practice,” says study author Richard J. Davidson, founder of the Center for Investigating Healthy Minds and the William James and Vilas Professor of Psychology and Psychiatry at the University of Wisconsin-Madison.
“Most interestingly, the changes were observed in genes that are the current targets of anti-inflammatory and analgesic drugs,” says Perla Kaliman, first author of the article and a researcher at the Institute of Biomedical Research of Barcelona, Spain (IIBB-CSIC-IDIBAPS), where the molecular analyses were conducted.
Bli best. Det er to viktige ord for tiden. Jeg tror de er helseskadelige. Livsfarlige. For ikke å snakke om absurde. For hva er det å være best? Best i forhold til hva? Og hvem?
Hele samfunnet vårt er bygd opp rundt idéen om forbedring. Bare vi blir litt bedre, da. Velge bedre politikere, bygge bedre broer, tilrettelegge for bedre vekst og bli bedre i senga. Hvis ikke ungene artikulerer tilfredsstillende bra før de har fyllt et par uker må de skjerpe seg og bli bedre. Gi dem ritalin eller en helvetesuke først som sist, send dem på joggetur klokka halv fem hver morgen. Siden jeg ikke har blitt best, må jeg for guds skyld sørge for at avkommet blir det. Best, hører du!
Jeg kjenner jeg blir ordentlig sint av å skrive dette. Hvordan føles det i kroppen din når du tror på tanken som sier at det er viktig å bli best? Inni meg føles det helt for jævlig. Trangt, urolig og vondt. Det føles som om det ikke er greit å være meg.
Nå er jeg 32 år. Jeg kommer nok til å holde på i mange år til, kanskje helt til jeg dør, med å avlære alt jeg har lært om at det ikke er greit å være meg.
Men kjære, hva ville skjedd med samfunnet vårt da, spør du kanskje, det ville tatt seg ut om alle løp rundt og var seg! Kaos og anarki, den ville vesten — alt annet enn det velsmurte velferdslandet vi er så heldige å bo i.
Du er jo allerede deg. Du har aldri vært noe annet. Du tar bare på deg klær, lag på lag av rare og unaturlige klær, som du påstår er deg. Jeg gjør det, jeg også. Men innimellom kommer det små glimt, små eksplosjoner av lengsel, eller kanskje følelsen av å huske. Jeg er jo noe mer. Dette kan bare umulig være alt. Jeg er ikke alle disse klærne. Det må vel være noe mer her.
Det er noe mer her. Og det har vært her hele tiden. Ingen av oss trenger å bli best for å være det. Faktisk er det mye lettere å komme i kontakt med det — med DEG — hvis du ikke prøver å bli best, men heller gjør det motsatte. Stopp for eksempel helt opp. Bare stopp. Legg ned våpnene og mobilene. Ta en pause. Vend oppmerksomheten innover. På samme måte som du kan fokusere oppmerksomheten på tuppen av pekefingeren, kan du også fokusere den innover. Bare prøv, kroppen din kan dette, den har alltid kunnet dette.
Grønne oppskrifter på Framtiden i våre hender
