Jeg har gledet meg til denne boken lenge. Eller ”lenge” er et spørsmål om oppfatning av tid. Helt siden Jon Schau fortalte meg at han skrev på Jons bok 2, og vi satt og snakket sammen om det som har blitt til det første kapitlet i boken; om oppdagelser, ofte solgt som påbud. Det var en gang på våren 2011. Den gangen leste Jon Schau høyt for meg det som skulle bli bokens forord. Jeg husker det godt. Det gjorde noe med meg. Jeg ble helt stille, og jeg kjente takknemlighet for opplevelsen.
Nå ligger den ferdige boken foran meg. Jeg er spent. Vil forordet treffe meg på den samme måten igjen? Vil resten av boken følge opp? Vil Jons samtaler med Gud berike meg? Berøre meg? Bevege meg? Det er bare én måte å finne det ut på. Jeg må oppleve hva som skjer med meg når jeg leser.
Da jeg fortalte Jon Schau at jeg ville skrive en omtale av boken hans sa han straks: ”Vær helt ærlig!” Det vil jeg være.
Allerede etter forordet måtte jeg lese høyt for kjæresten min – som jeg fortsatt kaller hun jeg er gift med – så vi kunne reflektere sammen rundt innholdet. Jeg skjønte da at dette kunne bli en lang og spennende bok.
Jons bok 2 er egentlig en passe tynn bok. Bare 142 sider. I tillegg er det mange steder langt mellom setningene. Med andre ord; det er få ord. De er få, men svært ofte veldig presise. Det betyr at ordene inneholder mye som jeg stadig må fordøye, tenke på, smake på, reflektere over, og noen ganger dele med kjæresten min så vi kan snakke om det. Og plutselig er kapitlet tre ganger så langt, innholdet dobbelt så dypt, og jeg ett skritt nærmere meg selv. La deg derfor ikke lure av bokens beskjedne ytre mål. Det er det som er inni som teller.
Noen kapitler er korte. Veldig korte. Bare én eller tre setninger. Andre er på flere sider.
De korteste kapitlene kaller Jon Schau for essenser. For meg fremstår de nærmest som små visdomsord fra Jon, presentert som komprimerte ”sannheter” om livet og virkeligheten. Det er ikke alltid det fungerer så bra for meg. De små ”sannhetene” treffer meg ikke alltid like godt som resten av boken. De får meg ikke nødvendigvis til å gjenkjenne meg selv eller noe fra mitt liv. De berører meg ikke slik jeg hadde ønsket der og da. Det kan bli litt som å lese seg gjennom en sitatbok. Da kommer jeg plutselig til et metningspunkt der sitatene til slutt bare er ord, uten mening. Uansett hvor dype og gode de er. Jons essenser bør derfor ikke leses i raskt tempo. De krever litt tid og innsats av leseren. Ja, kanskje også at du kommer tilbake til dem. I alle fall merker jeg at jeg finner tilbake til flere av dem etter første gjennomlesning av boken. Så noe må det være i dem som jeg ikke merket ved første øyekast.
Vil du kjøpe boken til Jon Schau?
Når du kjøper Jons bok 2 fra linker på LeveBevisst.no får vi en liten salgsprovisjon som går til å dekke våre kostnader. Takk for at du støtter arbeidet vårt.
De litt lengre kapitlene på 1-3 sider som er Jons samtaler med Gud liker jeg veldig godt. Disse samtalene opplever jeg som både mer personlige, nære, relevante og morsommere å lese enn essensene. Ikke morsomme i betydningen fulle av humor, noe du kunne vært forledet til å tro siden Jon Schau er komiker, men morsomme fordi de ofte forteller noe som jeg gjenkjenner som mitt eget. De handler om MEG, og min opplevelse av meg. Og her er vi inne på noe annet morsomt med Jons bok 2, nemlig Jons Schaus måte å omtale det jeg selv kaller mitt fulle potensial, eller den jeg egentlig ER. Jon Schau kaller det Meg eller MEG. ”Vi har alle noe i oss som vi kaller Meg”, sier Jon. Eller som i første kapittel der han på side åtte skriver: ”Jeg oppdaget at MEG og Gud er det samme…”
Det er ingen tvil om at jeg har hatt mange fine opplevelser mens jeg har lest Jons bok 2. Jon Schau gir raust av seg selv. Det gir en nærhet og varme som inviterer meg til å åpne opp meg selv. Til å søke innover – mot sannheten i mitt hjerte. Noe har gitt gjenkjennelse, noe har ført til undring, noe har gitt a’ha opplevelser og større forståelse, noe har skapt motstand og noe har ført til latter og glede. Jeg tror det er slik Jon Schau har ønsket at boken skal være. Da har han lykkes.
Boken kan leses på mange måter. Velg den som passer deg best. Det viktigste, synes jeg, er at boken krever tid. Ikke til selve lesingen, men tid til din egen opplevelse.
God opplevelse!
Aktuelle linker
- Du kan bestille Jons bok 2 på Capris.no
- Her finner du Jons første bok
- Her er Jon Schaus hjemmeside
- Boken er utgitt på HippieMedia
- Her finner du alle våre bokomtaler
One reply on “Jon Schau inviterer meg til å åpne opp”
Jeg opplevde denne boken, mer enn jeg leste. For meg handlet denne boken mye om å være kroppen og kjenne etter i kroppen. Jeg øver meg og det var befriende se at noen klarer å sette ord på noe av det.