Følgende samtale fant sted på T-banen tirsdag 17. januar ca. kl. 09.40 om morgenen. Samtalen foregikk i det stille mellom meg og en visdom utenfor meg selv. Svarene er ikke mine, men de kom gjennom meg. Slik skjer det noen ganger. Dette er første gang jeg skriver ned deler av en slik samtale. Jeg vet ikke om det blir den siste.
Dette er slutten på en lengre samtale. Jeg hadde akkurat sagt noe som jeg ikke lenger husker, og så ble det helt stille.
Kan du skape fred på jorden?
Du ble stille nå?
Jeg er ALLTID ¦ ALDRI stille.
Du, vet du hva? Nå hørte jeg at du svarte to ting helt samtidig. Du kan ikke være både ALLTID stille og ALDRI stille på en gang. Det er hva vi kaller et paradoks. Det går ikke. Det kan du ikke!
Jo, jeg kan alt.
Er det noe du ikke kan?
Jeg kan ALT.
Kan du stå på hendene?
Hehe, utfordrer du meg nå?
Ok, kan du skape fred på jorden?
Jeg har skapt mennesket med fri vilje.
Jeg har allerede skapt fred på jorden.
Det er dere som må velge å fullbyrde den.
