Vi har publisert et viktig tillegg til denne artikkelen som du kan lese her.
Artikkelforfatteren, Dag Andersen, har kommet frem til at hypotesene om kinestetisk testing, omtalt i denne artikkelen, ikke er mulig å verifisere. Vennligst ta høyde for dette når du leser avsnittet om kinestetisk testing. (redaksjonen)
I en kultur som vår, der begreper som sannhet og objektivitet er sterkt knyttet til naturvitenskap og en materialistisk/reduksjonistisk virkelighetsoppfating, er det vanskelig å tenke seg at den emosjonelle verden, følelsenes og fantasiens verden, kan utforskes på en objektiv måte. Den mest tragiske konsekvens av dette er at vår emosjonelle utvikling er blitt hengende langt bak den fysiske. De siste 500 årene har vi lært oss å forstå og beherske det fysiske, mens samfunnet fortsatt er preget av frykt og alt vi gjør for å unngå den, av negativ emosjonalitet.
Med våre fysiske sanser kan vi oppleve fysiske fenomener og med fysiske instrumenter kan vi kartlegge og måle fysiske fenomener, men bare det. Vi kan se og måle fysiske virkninger av ikke-fysiske fenomener, men ikke fenomenet i seg selv. Ingen har enda sett eller målt en tanke eller en følelse med fysiske midler. Det er en logisk feilslutning å forlange fysiske bevis for ikke-fysiske fenomener.
Følelser påvirker på ulike måter vår fysiske kropp og omvendt, og de påvirker vår elektriske og magetiske utstråling, som er fysiske fenomener og kan måles. Men det gir bare indirekte mål på emosjonelle fenomener. Så hvordan kan vi forholde oss objektivt til det emosjonelle?
Et smutthull
Heldigvis finnes det et smutthull til objektive mål på emosjonell energi. Med muskeltesting, kinestetisk testing, kan vi få mål på emosjonelle fenomener. Dette er informasjon kroppen henter fra et kollektivt mentalt bevissthetsfelt, den stammer ikke fra fysiske kilder. Vi kan si at kroppen har en evne til intuitivt å hente informasjon fra en større databank enn hva de aller fleste av oss har evnen til å gjøre bevisst med vårt tankeapparat.
For å forstå dette må vi først forstå at mennesket lever i flere verdener. (Noen foretrekker å snakke om flere dimensjoner, aspekter eller sfærer, men dette er mer upresist.) I tillegg til en fysisk verden lever vi i en emosjonell verden, en rasjonell/mental verden, en ”åndelig” verden og sannsynligvis mange flere. Av disse er det bare den fysiske verden som er manifestert i en fysisk, avgrenset form. De andre verdener er ikke et annet sted, de er det fysikerne kaller non local, det er en annen tilstand, ikke et annet sted. De er ikke mindre virkelige av den grunn, bare annerledes.
Mennesket er evolusjonært sett fullt utviklet i den fysiske verden, den biologiske evolusjonsprosessen er fullført. Emosjonelt er vi kommet mye kortere i vår utvikling og rasjonelt enda kortere. Vi begynte da også vår kulturelle utvikling først etter at vi fysisk hadde utviklet oss til mennesker. Så tok det mange tusen år før vi for alvor begynte å utvikle vårt intellekt.
Nå synes det å være slik at den fysiske verden er beslektet med den rasjonelle og at den emosjonelle verden er beslektet med det vi kan kalle den åndelige verden. Erfaringen viser at når mennesker er høyt utviklet i den emosjonelle verden, så kan de i alle fall glimtvis, få direkte kontakt med den åndelige verden. Fordi vi fysisk sett er fullt utviklet, kan kroppen vår få en viss tilgang til den høyere rasjonelle verden som vi rasjonelt/intellektuelt enda ikke har direkte innsikt i. Kroppen vår vet mer enn vi selv gjør på et bevisst, rasjonelt plan.
Dette må foreløpig stå som en hypotese. Med dagens fysisk baserte vitenskap kan den ikke testes. Men den fungerer som en arbeidshypotese, vi kan utvikle nyttige teknikker ut fra den. Det er ikke så farlig om det er ”umulig” ut fra en eller annen vitenskapelig lære – bare det virker. Dessuten er det mest logisk at hypoteser om emosjonelle fenomener skal bevises emosjonelt, på samme måte som hypoteser om fysiske fenomener skal bevises fysisk.
Den emosjonelle revolusjonen
Når vi nå forsøksvis tar kinestetisk testing i bruk i transformasjonsgrupper er det som et verktøy for systematisk å høyne det emosjonelle nivået i gruppen. Erfaringen vil vise om, og på hvilken måte, dette er et nyttig redskap. Vi starter med hypotesen og teknikken, så får forskningen komme siden.
Under den tekniske revolusjonen som la grunnlaget for dagens materielle kultur, var det lenge slik at den tekniske utvikling lå foran vitenskapen. Det var først under 2. Verdenskrig at profesjonelle forskningslaboratorier i stor stil begynte å legge grunnlaget for ny teknologi. De enkle forsøkene vi nå gjør med emosjonelle teknikker er helt parallelt til den foregående teknologiske revolusjonen. Men det kan gå raskt, det tok bare 60 år fra to sykkelreparatører, brødrene Wright fikk det første primitive flyet til å lette, til Neil Armstrong landet på månen. Den emosjonelle revolusjonen kan komme til å gå enda raskere enn den tekniske.
Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
- Del 1 i serien heter Vi skal bygge et felt, del 1
- Del 2 i serien heter Vi skal bygge et felt, del 2
- Del 4 i serien heter Emosjonell energi som drivkraft
- Del 5 i serien heter Aksepter og transformer
- Tillegg til artikkel 3 og 4: Vi tok feil om kinestetiske tester
Les også
- Artikkelserien Transformasjonen har startet (av Dag Andersen)
