Goder og byrder er ujevnt fordelt i de fleste samfunn. Slik har det kanskje alltid vært uten at det nødvendigvis rettferdiggjør en slik skjevfordeling. I Matteusevangeliet i Bibelen står det: “For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har” (Matteus 25, 29). Opphopning av goder blir derfor ofte kalt Matteusprinsippet.
For en stund tilbake kom jeg over en fantastisk flott webbasert tjeneste omtalt i et nyhetsbrev fra Storebrand. Men det var først i dag at jeg sjekket den nærmere og tok “action” som det heter.
Jeg blir rett og slett så glad for denne flotte tjenesten at jeg må dele informasjonen om den med deg.
Bak tjenesten står Kiva.org, en non-profit organisasjon med hovedkvarter i San Fransisco, California. De har satt opp et system som lar meg gi små lån på $25 og oppover til fattige mennesker rundt om i verden uten tilgang til vanlige banktjenester. Disse menneskene kan nå få låne kapital til å starte eller utvide en virksomhet de kan livnære seg og sin familie på. Her ser du hvem jeg har lånt penger til så langt.
En rekke mikrofinans institusjoner over hele verden sørger for administrasjon av lånene ved hjelp av de pengene mennesker som deg og meg stiller til rådighet via Kiva. Hver eneste dollar jeg låner ut via Kiva går uavkortet til lånetakeren. Kivas drift finansieres av donasjoner, sponsorer og støtte fra fond og stiftelser.
Se denne korte introduksjonsvideon til hvordan Kiva virker. Det er enkelt for deg og meg, men kanskje livsnødvendig for mottakeren.
Jeg håper du nå er motivert til å låne ut litt penger til noen som virkelig trenger det. For deg og meg er det snakk om lite penger. 25 USD tilsvarer ca. 150 norske kroner. Og du får høyst sannsynlig alt tilbake igjen. Men renter får du ikke, og det trenger du neppe heller.
Per Espen Stoknes, førstelektor på BI, har skrevet en bok med tittelen Penger & Sjel – En ny balanse mellom finans og følelser. Boken fås kjøpt på nettet (se link lenger nede) og det er en god omtale av boken på www.m24.no
I boken Penger & Sjel ser Stoknes på menneskers forhold til penger gjennom historien. Første del av boken tar for seg det emosjonelle forholdet mellom mennesker og penger, og forsøker å spore opprinnelsen til de følelsene penger vekker. I del to ser forfatteren på hvordan kulturen får oss til å tenke om penger, mens del tre beskriver dagens økonomiske teori og praksis.
I næringslivet har jeg mange ganger hørt at virksomhetens viktigste mål er “å tjene mest mulig penger”. Vi har også sett at det i samfunnsstyringen har blitt fokus på penger. Selv sykehusdrift har et økonomisk fokus. Vi skal omregne individets evne til å tilbakebetale til samfunnet det sykehusoppholdet koster, og da blir det som det blir… Vi ender opp med spørsmålet; hvor mye er ditt liv verdt i penger.
På den andre siden får penger oss til å bryte grenser som vi ikke skulle ha brutt. Og da blir det prissamarbeid, korrupsjon, innsidehandel, og andre finurlige tilpassninger til virkeligheten som gir litt ekstra avkastning.
De siste par årene har korrupsjon kommet i fokus og i media på en ny måte. For få år siden hørte vi at “slikt noe foregår ikke i Norge”. Men det foregår overalt hvor det er penger. Vi har sett at det kan være lukrativt å være sjef på et vannverk, legge asfalt på norske veier, osv.
Et par oppslag i aftenposten viser at dette omfatter både offentlige og private ansatte, og endatil skattesjefer (riktignok i Danmark denne gangen).
Jo… jeg tror at penger lukter, og at penger bærer med seg både sjelesorg og uro. Men penger kan gi ro og stolthet, om vi evner å ha kontroll over pengene, og ikke la pengene ha kontroll over oss. Når du sviker det du måtte forstå av din sjel, eller det du måtte forstå av ditt samfunn, så vil du antagelig ikke kjenne gleden ved å ha penger.
Vilhelm Moberg har sagt:
“Om en rik idiot sier man: Han er rik.
Om en fattig idiot sier man: Han er idiot”.
Men uansett hva du kaller en sviker, så er han en sviker.
I næringsliv og i offentlige etater bør vi formulere like tydelig virksomhetens forhold til svindel og korrupsjon, som andre formuleringer i visjoner, strategier, mål, HMS regler, osv. Eksemplene over viser tydelig hva som skjer med virksomhetens omdømme om vi feiler på dette området.