Pust yoga er en yogaretning hvor jeg har tatt yoga tilbake til sine røtter. Yoga var opprinnelig et system for en oppvåkning. Innenfor yoga kalles dette for samadhi. Dette er det samme som nirvana for buddhister. Det betyr at man får tilgang til en større visdom etter hvert som man studerer og praktiserer yoga eller meditasjon. Etter vært som man finner denne roen så utvikler vår indre diamant seg gradvis og man får en større forståelse av sammenhenger. Dette er sammenhenger som må forstås og leves etter. Ofte så åpnes det opp for å kunne akseptere sitt dharma som tradisjonelt betyr veien. For meg betyr det å våge å følge sin indre veileder og indre stemme, samt å kunne gå på litt utradisjonelle veier for å finne sann livsvisdom.
Dessverre har mye yoga mistet denne dimensjonen og er blitt et treningssystem uten fokus på bevissthetsarbeid eller på å tilegne seg innsikter. Det er blitt mer en fysisk treningsform for kropp enn for å utvikle sin bevissthet og visdom.
Innen alle disse østlige tradisjonene er visdom noe annet enn kunnskap. Visdom er innsikt om å forstå sammenhenger i et større perspektiv. Kunnskap oppfatter jeg som mer innsnevret på et område, for eksempel til muskulatur eller til skjelett. For meg var møtet med utdanningsvesenet et lite sjokk, da jeg ikke opplevde at man lærte å sette årsaker til sykdom ut i fra et helhetlig perspektiv.
Jeg er utdannet fysioterapeut og jeg ser at mer og mer av behandlingen går på et krav om rask fiks. Det betyr at man ikke lærer seg å lytte til sin egen smerte og å prøve å forstå hva den forteller deg. Det er et paradoks at helsevesenet bruker mer og mer penger på kurativ behandling og medisiner istedenfor å gi ulike kurs innen mindfullness og PUST yoga støtte. Her vil de kunne lære seg å å ta ansvar, samt å forstå sine smerte og på sikt frigjøre seg fra dem. Det betyr ikke at man ikke skal få behandling og den kvikke fiksen, men at man prøver å bruke smerten som brekkstang til å skape endringer og leve mer i balanse med seg selv og ikke drive rovdrift.
“Pain is a blessing in disguasie” sa Buddha.
Hvorfor prøver vi ikke å reflekter litt over hva dette betyr?
Jo det betyr at smerten er vår venn. Den forteller oss noe. Dessverre så vil de fleste av oss ikke gå inn i dette. Vi er redd for smerten og har lagd et helsevesen som i for stor grad dyrker opp under denne redselen. Alle smerter skal kureres så fort som mulig.
Dette fungerer på lik linje som å få en smertestillende tablett. Dette gir ingen innsikt eller visdom i den enkelte. Det bare frarøver dem en mulighet til å kunne forstå sammenhenger mellom det livet man lever og de sykdommer som ofte oppstår. Dette er et stort paradoks som helsemyndigheten bør gripe tak i. Det er også noe du bør reflektere litt over.
Den følgende historien om Buddha kan kanskje forklare på en enkel måte hva jeg mener er forskjellen på kunnskap og visdom. En gang kom Buddhas tilhengere til ham og sa at noen hellige menn kranglet om hva som var den rette tro. Buddha fortalte dem denne lignelsen:
Det var en gang en konge. En dag inviterte han mange blinde menn til slottet sitt, så lot han tjeneren føre inn en elefant. “Sånn er en elefant”, sa han til dem og ba hver enkelt av dem å ta på den. Hver av dem undersøkte sitt område. Alle hadde sin oppfattelse av hva elefanten var. De begynte å fortelle de andre om hvordan sannheten var. Snart begynte de å krangle. En sto med øret og kalte den er kornsil. En annen ved støttannen og kalte den for en stolpe. Den tredje sto ved halen og var helt sikker på det han kjente var en malekost. Buddha sa så at den som påstår at de har den rette sannheten, er akkurat som disse blinde mennene. Alle tror de at en liten del av elefanten var det samme som helheten.
Slik opplever jeg også dagens mange ”kloke hoder” som mister noe av helheten i sitt menneskesyn. Det å ha kunnskap på et snevert område er ikke nødvendigvis visdom.
Sann visdom handler om å kunne sette ting sammen, samt det å forstå sammenhenger. Når jeg sier dette så mener jeg allikevel at vestlig helsevesen har og bidrar med mye god behandling av syke. Men hovedfokus er på å kurere istedenfor å forebygge. Hvorfor er det slik? Under 1 % av alle de økonomiske helsemidlene blir brukt til å forebygge fremtidige helseproblemer.
Jeg opplevde i min utdannelse at man var mest opptatt av de fysiske bestanddelene og finne årsaken til sykdom i materien og på et lite område. Fokus på helhet var dessverre underprioritert.
Jeg opplevde å miste noen av årsakssammenhengene på et mer helhetlig og menneskelig plan. Fokuset er også rettet for mye på kurativ behandling, eller det å behandle folk etter at man har fått en skade eller smerte på det fysiske og mentale plan. Dette mener jeg fremdeles er en utfordring innenfor det vestlige helsevesenet.
Derfor er PUST yoga basert på å utvikle en form for indre våkenhet og klarhet som kan gi den enkelte forståelse i sine egne livsprosesser. Først når man har hjulpet seg selv via innsikt, kan man virkelig hjelpe andre i de samme prosessene. Hvorfor? Jo, fordi innsikt eller visdom kommer via erfaring og gjennom å tenke, samt å kunne observere og sette ting sammen.
Et eksempel på dette er om man ha kurert sin vonde rygg med rolige puste- og yogaøvelser, som jeg gjorde tidlig i min yogakarriere. Det betyr at man har fordypet seg i seg selv for og virkelig kunne observere sammenhenger i egen kropp og deretter lært seg teknikker for å hjelpe seg selv ut av problemet. Da vil man lettere kunne kjenne igjen smerten på et tidligere tidspunkt å gjøre de tiltak som hjelper.
Jeg vil også si at kunnskap har vært en stor bidragsyter til å skape økonomisk vekst og redusere lidelse, men allikevel føler jeg at vi har mistet en dimensjon i forhold til det å kunne ivareta helheten og det enkelte menneskes verdi og mulighet til innsikt. PUST metoden er nettopp en metode for dette.
Om forfatteren
Alexander Skari er fysioterapeut fra Mensendieck Høgskolen i Oslo og PUST Yoga lærer. Han har praktisert yoga i 15 år, de siste 11 år som yogalærer, og har grunnlagt PUST metoden ut i fra egen erfaring og utdannelse. Les mer om Alexander og Pust yoga på www.pustyoga.com
Les også
- Bli stressfri med latmannsyoga
- Lei av treningsstudio? Her er løsningen… (video)
- Ernæring og aktivitet med lavkarbo (radiointervju)
- Dette trenger du å vite om supermat vs kosttilskudd
2 replies on “Yoga og helse. Veien til større visdom.”
Hei 🙂 Flott innlegg ! For noen år siden kom jeg i kontakt med en mensendick fysioterapeut gjennom ett rehabiliteringsopplegg. Fire dager i uken hadde vi timer med øvelser. Jeg hadde møtt “tradisjonell” fysioterapi tidligere , ofte ble jeg bare koblet til varme og strøm. Det var behagelig, men ga lite effekt. Mensendick gikk ut på å puste- som du sier, og bittesmå bevegelser. Bevegelser som gjorde underverk for meg og de andre i gruppa. Små bøyninger som sakte men sikkert tøyde stramme muskler.
Gjennom mitt arbeide er jeg i møte med mange med muskel og skjelettplager som er relatert til langvarig stress, traumer, eller livskriser ,og deres leger. Det offentlige har noen tilbud hvor den det gjelder kan få behandling med fokus på helhet,og hvor en kan få det første møtet med helhetlig fokus som “behandling” og dermed innsikt. Men det er så alt for lite. Jeg opplever også at flere finner alternativer selv, men mange har ikke rom for dette i økonomien og må ta til takke med ” plaster på såret ” fra helsenorge. Helsevesenet har også noen få tilbud, men midlene begrenser tilgangen for den enkelte. Jeg tror som deg at vi må gå “nye” veier – vi må tilbake til det opprinnelige. Treningsfokuset slik det er nå kan for mange oppleves som nok ett “må” punkt i hverdagen, og bidra til enda mindre tid til å senke skuldre og puste seg ned. Og ” gjøre-moduset ” skaper distanse til følelsene som ligger under enhver stram muskel i spenning.
Visdom er å vende tilbake til sin egen natur
Visdom er ikke noe uforklarlig vanskelig og abstrakt. Det er det enkleste, men vi mennesker gjør det ofte veldig komplisert. Omtrent alt i samfunnet bekrefter at livet er hardt og at du kjempe med nebb og klør for å få et bra liv.
Tolmodighet og nygjerrighet kommer man veldig langt med i denne verden. I alt stress og tidspress som lett kan ta plass i et menneske, så er den raskeste veien til målet å skynde seg langsomt.