Vitenskapens største vrangforestilling er at vitenskapen allerede har svar på det meste. Den omstridte engelske biologen, forskeren og forfatteren Rupert Sheldrake staker opp retningslinjer for en friere og mindre dogmatisk forskning i sin nye bok “Vitenskapens vrangforestillinger – 10 veier til friere forskning“.
På veien tar han for seg ti sentrale dogmer i moderne vitenskap, formulerer dem som spørsmål (se nedenfor) og behandler dem konsist og inngående. Boken lanseres nå på norsk hos forlaget Flux, som beskriver den som en nøkkelbok i dagens vitenskapsdebatt.
Nå kommer Rupert Sheldrake selv til Norge for å lansere sin nye bok. Selve boklanseringen skjer på Litteraturhuset torsdag 22. november, kl. 18.30. Dørene åpner 20 minutter før. Boken kan du få kjøpt hos Tanum bokhandel i 1. etage på Litteraturhuset eller du kan kjøpe den på nettet her. LeveBevisst.no stiller med to representanter, kamera og skriveblokk på lanseringen, og vil komme med et sammendrag av høydepunktene i etterkant. (Her finner du nå video av hele foredraget på Litteraturhuset).
Foreløpig kan du lese intervjuet med Sheldrake, hentet fra A-magasinet, nedenfor.
Sheldrakes 10 sentrale spørsmål
- Er naturen maskinmessig?
- Er den totale mengden materie og energi alltid den samme?
- Er naturlovene uforanderlige?
- Er materien uten bevissthet?
- Er naturen uten formål?
- Er all biologisk arv materielt betinget?
- Lagres hukommelse som materielle spor?
- Er sinn og bevissthet begrenset til hjernen?
- Er paranormale eller psykiske fenomener illusjoner?
- Er mekanistisk medisin det eneste som virker?
Intervju med Rupert Sheldrake i A-magasinet
Fra A-magasinet 16.11.2012
Seksjon: SPØRSMÅL & SVAR
Forfatter: OLA HENMO ola.henmo@aftenposten.no
– Du var en meget anerkjent forsker, med bakgrunn fra Cambridge og Harvard, helt til du ga ut boken A New Science of Life? Hva skjedde?
– Lederartikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature erklærte meg som kjetter og anbefalte at boken burde brennes. Det var som å motta en ayatollahs fatwa, som å bli lyst i bann av paven. Resultatet var at boken solgte masse, men at det ble veldig vrient å få midler til fortsatt forskning.
– Hva skyldtes aggresjonen?
– At min holistiske tilnærming ble ansett som en trussel mot det materielle trossystemet vitenskapen utgjør. Helt konkret antydet jeg at også naturen har en form for hukommelse.
– Som skyldes det du kaller morfisk resonans?
– Ja, en resonans som beveger seg fra fortiden gjennom tid og rom ligger til grunn for hukommelsen hos planter og dyr. Den gir hver art et kollektivt minne om form og adferd som den drar veksler på og bidrar til. Eksempelvis vil rotter i Skottland og Australia lære et triks raskere hvis tilsvarende rotter i USA har lært det først.
– Tryllekunstner og skeptiker James Randi har utlovet én million dollar til den som kan dokumentere paranormale fenomener. Hvorfor har du ikke innkassert pengene?
– Randi er totalt blottet for vitenskapelig bakgrunn. Jeg skjønner ikke at noen tar ham på alvor. Mitt arbeid publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, eksperimentene mine reproduseres ved flere universiteter.
– Han avviste å betale ut premien da du mente å ha ført bevis for at hunder vet når eieren deres kommer hjem?
– Ja, først var han bare uhøflig, så ignorerte han søknaden.
– Hvordan vet du at hundene har telepatiske evner?
– Mange har jo merket at hunden sitter ved døren når de kommer hjem. Skeptikere avviser historiene som anekdotiske eller som ren ønsketenkning, men jeg har dokumentert fenomenets eksistens gjennom eksperimenter: Vi filmer inne i hjem mens eieren reiser minst åtte kilometer unna og returnerer på en tilfeldig valgt tid. Videoene våre viser at hunden stiller seg ved døren minst 15 minutter før eieren kommer.
– Tidligere har du gitt ut en bok om at vi kan sanse at noen stirrer på oss. Forklar?
– Når du ser på noen bakfra, og hun ikke vet at du er der, kjenner hun blikket ditt og snur seg. Mer enn 90 prosent av alle mennesker har opplevd dette, det samme gjelder for dyr. Jeg tror dette er en eldgammel evolusjonær evne utviklet i forholdet mellom rovdyr og byttedyr: De som sanset faren, hadde størst sjanse til å overleve.
– I din nye bok presenterer du ti dogmer vitenskapen ris av. Ett av dem er at bevisstheten sitter i hjernen. Hvor mener du at den befinner seg?
– Jeg tror bevisstheten strekker seg utover hjernen, gjennom felt. Litt slik elektromagnetiske felt befinner seg både i og utenfor mobiltelefonene.
– Noen vil mene at vitenskapen har sine begrensninger, men at den tross alt er det beste vi har, og at dine hypoteser er langt mer usannsynlige. Hva er ditt svar?
– At vi behøver nye hypoteser og ny dokumentasjon, og at jeg byr på begge deler. Både for følelsen av å bli sett på, for morfisk resonans og for telepatiske evner i hunder og mennesker; vi tenker på noen, og så ringer de.
– Du er skeptisk til skeptikere, er du ikke?
– De fleste såkalte skeptikerne jeg har møtt, stoler blindt på sitt materielle vitenskapssyn. De angriper alt som taler mot det, men omfavner naivt alle påstander som støtter det. Jeg mener selv å være en radikal skeptiker, ettersom jeg stiller spørsmål ved det vitenskapen tar for gitt. Mitt mål er å gjøre vitenskapen mer vitenskapelig og mindre dogmatisk.
– Hvilken respons får du på teoriene dine?
– Jeg merker stor endring. Troen på den bestående orden – i naturvitenskapen, politikken, økonomien og utdanningssystemet – svekkes i økende tempo. Mange flere åpner seg for at det finnes andre muligheter og forklaringer.
– Du kommer til å like deg i Norge, et land hvor prinsessen har sin egen engleskole og hvor en healer kalt Snåsamannen er som en nasjonalskatt å regne.
– Jeg skulle bare ønske at oppholdet mitt varte mer enn to dager!
© A-magasinet
Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!