Jeg har tidligere skrevet bloggen Å dele gir trygghet hvor jeg kom med noen betraktninger om det å dele tanker, følelser og sitt indre liv med andre. Den bloggen førte til flere spennende kommentarer. Blant annet kom det opp et spørsmål om hvor strategisk det er å dele alt på Facebook? Det var ikke Facebook jeg tenkte på da jeg skrev den forrige bloggen, så dette satte igang nye tanker hos meg.
Jeg er selv innom Facebook (FB) nesten hver dag, og noen ganger deler jeg enkelte private småting som et bilde fra dagen med kommentar til, hilsener og gratulasjoner, og kanskje små hverdagslige gleder eller frustrasjoner som denne her:
Iver vil ikke tegne på papir med linjer – og jeg har ikke blanke ark… Plutselig ble alle andre verdensproblemer uvesentlige et lite øyeblikk 🙂
Som du skjønner er ikke FB stedet jeg kommer til å dele de dypeste indre hemmeligheter eller brette ut alle mine følelser om alt og alle. Det er vel heller ikke meningen med FB som medium? Ikke kan det være særlig lurt heller? – Skjønt, hvem er vel jeg til å svare på hva FB er ment for og hva som er lurt?
Vi er helt i startgropen av hva jeg kaller delingskulturen med teknologi basert på åpen kildekode, sosiale medier og blogger til alle. Jeg ser at ungdom i dag (de opp til 20 år) bruker alle disse mediene på en helt annen måte enn det jeg gjør. Det virker på meg som de deler alt – og slenger mye dritt også. Vil det gå dem ille i fremtiden av den grunn? Vil de bli dårligere mennesker enn generasjonene før dem? Eller vil vanen med å dele alt mulig til alle fra de er helt unge gjøre at vi får en generasjon voksne som blir mer autentiske, mer åpne og mer mottakelige for andres tanker, opplevelser, følelser og intuitive signaler enn det vi selv er? Hvor går grensen for hva som bør deles på Facebook og andre sosiale medier? Jeg undres…
Mitt beste svar er: JEG VET IKKE.
Men jeg er nysgjerrig på hva denne delingskulturen vil føre med seg.
Og så er jeg spent på hva du tenker om saken…
