I dag fikk jeg plutselig lyst til å dele et øyeblikk og noen tanker gjennom en videoblogg. Et vakkert øyeblikk på toppen av Ola Narr på Tøyen i Oslo fremkalte både minner, tanker og litt takknemlighet for de mulighetene som finnes til å la verden klare seg selv for en liten stund, og heller nyte noen øyeblikk i vakre omgivelser. Slik jeg gjorde i dag.
Se videoen nedenfor.
Spørsmålet til deg i dag er dette:
Hvor ofte lar du verden seile sin egen sjø og tillater deg selv en time-out når du egentlig «burde» gjort noe annet? Hva gjør du da?
Del gjerne et slikt øyeblikk med oss andre ved å benytte kommentarmuligheten nedenfor. Kanskje kan flere bli inspirert!? Takk!
