Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.
69 mennesker er døde. Mange er hardt såret. Hele Norge er berørt og i sorg. Vårt frie demokratiske levesett ble angrepet, og våre verdier ble satt på prøve. Det ville være så lett å reagere med frykt og hat. Norge reagerte med omsorg, fellesskap og kjærlighet. Jeg er så glad for at vi klarte nettopp det – å velge kjærligheten fremfor frykten i en så tung stund.
Hele verden ser på oss og legger merke til hvordan vi takler denne forferdelige hendelsen. Dette angrepet mot oss alle. Jeg er stolt av landet vårt, og hvordan nordmenn har reagert. For meg fremstår det som det viktigste valget et hvert menneske kan gjøre; valget mellom å møte verden med frykt (ego) eller kjærlighet (væren). Det handler ikke så mye om hva vi gjør, men hvor i oss selv vi kommer fra når vi gjør det. Det er nærværet i oss selv som utgjør forskjellen. Derfor må vi ta valget hver dag, i alle situasjoner, i hvert øyeblikk her og nå. La oss huske det, også når sorgperioden etter terroren i Oslo og på Utøya er over.
Jeg er forventningsfull til hvordan våre valg i dag kan bidra til å skape endring i vår kollektive bevissthet i fremtiden.
Kjærlighet er sterkere enn bomber og kuler.
Kjærlighet er sterkere enn frykt.
Vårt ansvar er å velge kjærligheten.
—————————————
Jeg synes Kronprins Haakon holdt en flott tale under minnemarkeringen mandag 25. juli 2011. Derfor har jeg valgt å gjengi den i sin helhet her.
I kveld er gatene fylt av kjærlighet.
Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.
Vi har valgt å møte hat med samhold.
Vi har valgt å vise hva vi står for.
Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.
På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.
De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.
Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.
Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.
Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.
Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.
Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.
I kveld er gatene fylt av kjærlighet.
Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.
Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.
Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene
Vi kan velge å stå sammen.
Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.
Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.
Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.
I kveld er gatene fylt av kjærlighet.
