Jeg har nettopp lest en sak i Ukeavisen Ledelse om personlige kriser blant medarbeidere. Vinklingen er selvsagt hva du som leder kan og bør gjøre med dette problemet.
Når en av dine medarbeidere rammes av en personlig krise, er det avgjørende hvordan du som leder håndterer situasjonen.
jeg er helt enig i dette utsagnet fra Ukeavisen Ledelse og lederne.dk hvor saken opprinnelig er hentet fra. Vi skjønner at det er avgjørende hvordan du håndterer situasjonen, men hvordan skal du håndtere den? Og hvorfor? Svaret på dette fremstiller Ukeavisen Ledelse slik:
Og krisene koster. En norsk undersøkelse for noen år tilbake viser at en skilsmisse i gjennomsnitt koster 22 sykedager. Men alt tyder på at jo tidligere man tar tak i problemet, jo større er sjansen for at medarbeideren står i jobben, eller kommer raskere tilbake.
Så det de slår fast er følgende (mine kommentarer i parentes):
- Kriser koster (i næringslivets kortsiktige perspektiv stemmer dette).
- Derfor må du ta tak i dem raskt (så kostnaden kan minimeres).
- Slike kriser er et problem (i det rådende paradigmet basert på de to punktene over blir det slik).
For når vi teller kroner på veldig kort sikt (kvartals- og årsbasis) så blir det fort et problem. Jeg anerkjenner at økonomi og lønnsomhet er svært viktig for en virksomhets overlevelsesevne, men kan det være slik at vi ser problemer der det egentlig ligger muligheter, grunnet våre litt for kortsiktige briller?
Krisene er mange og høyst forskjellige, men man skal være usedvanlig heldig om man ikke går i gjennom en eller to i løpet av yrkeskarieren.
Jeg gjør meg følgende tanker om dette
- Kriser er noe du går gjennom i løpet av LIVET (ikke bare yrkeskarrieren) og som er en helt naturlig og nødvendig del av det å leve.
- Du er ikke usedvanlig heldig om du aldri opplever en krise. Da er du usedvanlig UHELDIG fordi i en hver krise ligger potensialet for læring og vekst. Og det er noe av det du trenger på din vei for å oppdage hvem du egentlig ER. På litt lengere sikt enn det kommende kvartalsregnskapet er det langt mer lønnsomt for en virksomhet at medarbeiderne får full læring av sine kriser og blir mer hele og trygge på hvem de er og hvordan de kan håndtere store endringer.
- Kriser er noe du trygt kan omfavne med kjærlighet og spenning – selv om det kan føles vondt akkurat når det står på. For det er bare følelser, slik jeg opplever det. Følelser er ikke farlige når du klarer å være til stede og akseptere dem for det de er. Følelser inneholder informasjon om våre dypere behov. Vi skal derimot ikke ta lett på andres følelser, men ha respekt for hvordan det oppleves å ha dem. Derfor er det viktig for deg som leder å vite hvordan du kan møte din medarbeiders følelser på en god måte.
- Som team- og lederutvikler gjennom mange år har jeg alltid erfart at menneskene jeg jobber med vokser mest mot sin skygge når de går gjennom en livskrise. Det gjør dem til heleree mennesker. Næringslivet bruker ofte store pengesummer på hjelpe sine ledere til å vokse ved å sende dem på gode lederutviklingsprogrammer. Så hvorfor ser vi det som en kostnad når livets skole gjør det samme?
Mine leveregler i møte med livet
Jeg har tre nyttige leveregler for meg selv i møtet med livet, enten det er kriser, egne blokkeringer eller bare litt hverdagslig konflikt på jobb eller i familien. De er som følger:
- Vær til stede med oppmerksomhet på det som skjer her og nå.
- Ta ansvar for det som er ditt. Benytt anerkjennende kommunikasjon.
- Møt alt med kjærlighet og anerkjennelse.
- Se alltid etter potensialet
Lykke til med neste krise – enten den er din egen eller den tilhører et menneske i din nærhet.
Aktuelle artikler på LeveBevisst.no
- Til stede? – jeg var jo der!
- Fire aspekter av tilstedeværelse
- Øvelser i mindfulness
- Slik møter du andres følelser
- Blokkeringer – en vei til vekst
- Fra blokkering til potensial
