Denne artikkelen er lagt ut av redaksjonen i LeveBevisst.no
De nye bærekraftsmålene til FN (The Global Goals) skal nås innen 2030. Men vi kan aldri nå målene med “business as usual” hevder Michael Green.
Grunnen til det får du vite i Greens TED-foredrag der han forteller om sin Social Progress Index, en standard som rangerer samfunn basert på hvordan de møter behovene til sine innbyggere.
Har du hørt om FNs nye bærekraftsmål? De gjelder for alle land – både fattige og rike – og vi skal nå dem innen 2030. Nå skal syv milliarder mennesker få vite om målene, og LeveBevisst.no vil bidra til å spre budskapet.
25. september 2015 forpliktet 193 verdensledere seg til FNs 17 bærekraftsmål for å oppnå tre ekstraordinære ting i løpet av de neste 15 årene: få slutt på ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og urettferdighet og å bremse klimaendringene.
Men hvis målene skal nås, må alle vite om dem; du kan ikke kjempe for dine rettigheter hvis du ikke vet hva dine rettigheter er. Du kan ikke overbevise verdens ledere om å gjøre det som må gjøres hvis du ikke vet hva det er du skal overbevise dem om å gjøre. Hvis målene er kjent, vil de ikke bli glemt. Derfor mener vi i LeveBevisst.no det er viktig å bidra til å fremme kjennskap til FNs globale mål.
Se videoen der en rekke kjente mennesker forteller deg om alle de 17 målene
Klikk her for større versjon av bildet
De 17 nye bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015, og de ble lansert med brask og bram over hele verden, gjennom blant annet en stor konsert i Central Park i New York, Global Citizen Festival, med verdenskjente artister som Beyonce Knowles, Pearl Jam, Coldplay og Ed Sheeran. Målet var at syv milliarder mennesker skulle få vite om de globale målene i løpet av syv dager.
Hvis du ikke kjente til FNs globale mål allerede betyr det at ikke alle vet om dem ennå. Men nå som du vet om dem kan du også være med å spre dem.
Hjelp FN å dele bærekraftsmålene, slik at enda flere vet hva de dreier seg om. Her er noen forslag fra FN til hva du kan gjøre: Ta en Global Goal selfie. eller score et Dizzy Goal, eller lag en “We the people”-video.
Men viktigst av alt: Bruk knappene nedenfor og del på sosiale medier. Takk!
Synes du det er vanskelig å forklare barnet ditt om hva følelser er og hvordan de fungerer? Da kan kanskje denne lille animerte filmen om Alfred og Skyggen være til hjelp. Filmen har norsk tale og varer i ca. 7 minutter.
I denne videoen lærer du om hvordan traumer hos barn påvirker utviklingen av tre viktige deler av hjernen, og om fem praktiske implikasjoner det har på barnets oppvekst.
Den som snakker på videoen er Mogens Allbæk, fagsjef ved Rvts Sør.
Har du egne erfaringer eller nyttig informasjon om det videoen omtaler? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Takk.
Watkins Magazine lager hvert år en liste over verdens 100 spirituelt mest innflytelsesrike mennesker. De tre viktigste kriteriene for å komme på listen er som følger:
Det er altså ikke for hvem som helst å havne på denne listen hvor vi blant annet finner Dalai Lama på første plass og Pave Francis på andre plass.
Flere av de vi har skrevet om, gjengitt eller møtt her på LeveBevisst.no står også på listen.
Dette er bare for å nevne noen. Du kan jo se hvem flere du finner på den komplette listen. Klikk lenken nedenfor.
The 100 Most Spiritually Influential Living People in 2015
Dette korte klippet er hentet fra filmen Samsara, en ny dokumentarfilm helt uten tale fra filmskaperne Ron Fricke and Mark Magidson. Filmen er spilt inn i 25 land over en femårs periode. Den er én av bare en håndfull filmer de siste 40 årene som er spilt inn i 70 millimeter.
Framtiden i våre hender har satt opp en liste med sine 10 beste miljøtips, og øverst på listen står det: Spis mindre kjøtt og animalske produkter.
Grunnen til dette miljøtipset er at maten vår står for opptil 30 prosent av klimagassutslippene på grunn av vårt høye forbruk av kjøtt, melk, ost, egg og smør. Det krever langt større ressurser og høyere CO2-utslipp å dyrke fôr til dyr som fetes opp til alakting, enn å dyrke mat som vi kan spise direkte.
“I løpet av livet spiser hver nordmann i gjennomsnitt seks kyr og okser, 27 griser, 22 sauer og lam, 2,6 hjortedyr og 1.147 kyllinger og annet fjærfe. Kjøttsulten er i ferd med å bli et enormt klimaproblem.”
Fra artikkel i Dagsavisen (juni 2013)
Kanskje det er en god idé å innføre en kjøttfri dag i uken? Det har vi gjort hjemme hos meg. Vi har valgt mandag som kjøttfri dag, men det spiller selvsagt ikke noen rolle hvilken dag du velger. Derimot er det lurt å ha en fast dag fordi det da er lettere å huske på og å innarbeide en god rutine.
Kjøttfri mandag er en kampanje fra Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. De forteller at hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken, så tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!
Grønne oppskrifter på Framtiden i våre hender
Før du går ut og shopper i dag, hør hva Harvard professor Michael Norton har å fortelle om koblingen mellom pengebruk og lykke. Det er ganske interessant fordi han faktisk motstrider det velkjente utsagnet “du kan ikke kjøpe lykke for penger”. Kanskje han har rett? Finn ut selv og del din reaksjon i kommentarfeltet nedenfor.
Denne videoen fra Childfriendly Australia er en sterk påminnelse til oss foreldre om at vi former våre barn gjennom våre handlinger, følelser og reaksjoner. Vær bevisst din egen atferd. Be om hjelp hvis du trenger det. Dine barn fortjener det.
I Danmark har det dukket opp et friskt og nytenkende alternativ i politikken, det politiske partiet Alternativet. Partiet er stiftet av tidligere kulturminister i Danmark, Uffe Elbæk (mer info nedenfor filmen).
Her kan du se en kort informasjonsvideo om partiet Alternativet. Den er litt frisk og annereledes enn andre partivideoer.
Uffe Elbæk (født 15. juni 1954 på Ry Højskole) er en dansk socialpædagog, entreprenør og politiker, der fra 3. oktober 2011 og frem til december 2012 var dansk kulturminister. Han var medlem af Radikale Venstre frem til den 17. september 2013. Han blev ved folketingsvalget i 2011 valgt som folketingsmedlem, valgt i Københavns Storkreds. Han har tidligere været medlem af Aarhus Byråd og er iværksætter indenfor kultur- og uddannelsesverdenen.
Han var blandt andet en af initiativtagerne til det kulturelle iværksættermiljø Frontløberne, kulturudvekslingsprojektet Next Stop Sovjet og uddannelsen KaosPiloterne.
Den 17. september 2013 annoncerede Uffe Elbæk, at han havde meldt sig ud af Radikale Venstre, men at han fortsatte som folketingsmedlem som løsgænger. 27. november 2013 stiftede han det nye parti Alternativet.
Liker du tankene til Alternativet? Kommenter nedenfor og del videoen med andre så er du med på å bygge opp under en ny dialog rundt politikk i vår tid.
Tenk deg at alle i landet over 18 år fikk utbetalt en fast månedlig sum i borgerlønn, bare for å være i live. Tenk deg at det gjaldt deg.
Hvilke muligheter ville det gi deg?
Hvordan ville du begynne å tenke om verdien av mennesker?
Ville du slutte å jobbe? Eller bare begynne å gjøre noe du faktisk hadde lyst til?
Hva tror du ville skje med fattigdommen i landet?
Hva med helsa vår? Eller omsorgen i samfunnet?
Borgerlønn kan sees som en reform av velferdsstaten. De sosiale rettigheter er knyttet til at man er et menneske og ikke til opparbeidede rettigheter fra arbeidslivet. En borgerlønnreform kan bidra til å frigjøre kreativitet, og ta bort stigmatisering og skyldfølelse, i hvert fall er det det som er tanken.
I norge er det bare Venstre og Miljøpartiet de grønne som har tatt til ordet for borgerlønn. Nå får de følge av stadig flere rundt om i verden og et Europeisk samarbeid.
The New York Times har publisert en artikkel av økonomijournalist Annie Lowrey i The Times der hun belyser utfordringer og muligheter rundt innføring av borgerlønn. Hun stiller spørsmålet om borgerlønn kan være det rette for USA også?
This fall, a truck dumped eight million coins outside the Parliament building in Bern, one for every Swiss citizen. It was a publicity stunt for advocates of an audacious social policy that just might become reality in the tiny, rich country. Along with the coins, activists delivered 125,000 signatures — enough to trigger a Swiss public referendum, this time on providing a monthly income to every citizen, no strings attached. Every month, every Swiss person would receive a check from the government, no matter how rich or poor, how hardworking or lazy, how old or young. Poverty would disappear. Economists, needless to say, are sharply divided on what would reappear in its place — and whether such a basic-income scheme might have some appeal for other, less socialist countries too.
> Les hele artikkelen på The New York Times Magazine
Denne filmen må du se! Den er godt laget, spennende og den gir deg viktig informasjon som utgangspunkt for å være en del av løsningen på noen av vår tids store utfordringer.
Over 20 millioner mennesker har sett filmen Thrive på 24 forskjellige språk siden filmen ble lansert i november 2011. Nå kan du se filmen gratis rett nedenfor her. Hvis du ønsker å støtte arbeidet til bevegelsen Thrive kan du donnere et beløp her på hjemmesiden til The Thrive movement.
Se filmen Thrive nå og del dine reaksjoner i kommentarfeltet.
Produksjonsår 2011
Varighet 132 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)
THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.
Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.
Tenåringen Logan LaPlante forteller oss om sin skole utenfor det ordinære skolesystemet (i USA). Han kaller det hackschooling, og målet er å bli – LYKKELIG.
Pengene og deres historie handler om tro og tillit. Tillit til at den verdi vi i fellesskap tillegger våre betalingsmidler er varig. At vi kan bytte de stykkene papir vi har i lommen med fysiske varer eller tjenesteytelser.
Skrevet av Karl Johnsen, Pengevirke Danmark.
Artikkelen er hentet fra magasinet Pengevirke nr 3 – 2013. Pengevirke er kundemagasinet til Cultura Bank.
I dette lyset kan man se penger som en formalisering av forpliktelsene som var knyttet til gavene. Man gikk fra å skylde ‘noe’ til å skylde noe spesifikt, som ble symbolisert ved pengene. De første pengene var faktisk ikke mynter, men leirtavler. For omkring 5000 år siden begynte prestene i Mesopotamia nemlig å føre regnskap med hva som ble utvekslet i templene. Tempelet ble en slags handelssentral hvor man kunne etterlate sine varer og få et tilgodehavende skrevet på en leirtavle. På den måten kunne man komme tilbake og kjøpe noe en annen gang, samtidig som utvekslingen ble enklere, fordi man ikke behøvde å bytte likt. Man kunne få en mer eksakt avstemt pris for varen sin enn når man måtte bytte en geit for fire høns. Dermed ga pengene også den svakere parten mulighet for å få en mer rettferdig byttehandel.
I motsetning til i gaveøkonomien fikk man også i høyere grad mulighet for å styre hvor lenge man ville vente med å tilfredsstille sitt behov, da man fikk en symbolsk gave i form av penger tilbake med det samme. Forpliktelsen ble samtidig mer abstrakt, da den ikke lenger var knyttet til bestemte personer.
Bruken av penger ga dermed mulighet for å utvide kretsen av dem man handlet med. Man behøvde ikke lenger å ha blind tillit til at den man ga et brød ville gi noe tilbake en annen gang. Til gjengjeld måtte man ha tillit til at andre på et annet tidspunkt ville ta imot de metallstykkene eller andre symboler man fikk i bytte.
Felles for alle penger er at de ikke har noen praktisk anvendelse som svarer til den verdien de representerer. For omkring 4000 år siden i Kina og senere i Nordafrika og hele Sydøstasia begynte man å betale med muslingskjell. I Mikronesia brukte man store, runde steiner. Andre steder har man betalt med pels, forskjellige metaller og mye annet. Men uansett om det er muslingskjell eller det er gull, så er tilliten helt sentral. Det er bare fordi vi har tillit til at pengene har en verdi at systemet fungerer. Den praktiske anvendelsen avspeiler ikke den verdien som vi er enige om at de har. Dette er enda tydeligere med papirpenger. Bruksverdien av sedlene er bare en brøkdel av den verdien de representerer. I det øyeblikket tilliten er vekk, mister symbolene verdien.
Da symbolet ikke i seg selv har en verdi som tilsvarer den verdien som det symboliserer, krever det at alle involverte anerkjenner verdien av pengene.
Det er sikkert derfor mange mynter er blitt preget med relieffer av de kongene eller keiserne som har utstedt myntene. De første myntene kom fra middelhavsområdet omkring 300 år f.Kr. Noen av de første myntene bar de romerske keisernes relieff og har vært brukt fra Afrika til Skandinavia. De la sin person og sitt embete til grunn for verdien. Tvilte man på kongens mynt tvilte man også på kongens makt.
I dag eksisterer langt den største delen av pengene våre ikke engang på papir, men utelukkende digitalt. I prinsippet er det ikke annerledes enn de leirtavlene som sumererne hadde. Men transaksjonene går hurtigere og er mer komplekse, og de er enklere å flytte rundt. Jo enklere og mer håndterbart et betalingsmiddel er, desto enklere blir det også å gjemme dem og hope dem opp. Når pengene ikke er fysiske, er det heller ikke lenger nasjonalbanken som styrer hvor mange penger det skal være. Mens det før var konger og senere nasjonalstater som – gjennom nasjonalbankene – kunne utstede penger, blir nye penger i dag skapt i en mer ugjennomsiktig prosess.
La oss ta et eksempel: Hvis en mann setter 50 000 kr i banken, kan en andel av de 50 000 lånes ut til en kvinne som vil bygge et nytt badeværelse. Hun låner kanskje 25 000 kroner til å betale håndverkeren, som setter dem inn på sin konto. Vi forutsetter her at banken har egenkapital nok til å påta seg risikoen ved lånene.
Slik vi beregner pengemengden eksisterer det nå 75 000 kr. De opprinnelige 50 000 kr fra mannen og de 25 000 fra håndverkeren. I gode tider blir pengemengden typisk større, og i dårlige tider blir den mindre. Det er i høy grad kundene i banken som angir tempoet. Jo hurtigere pengene blir lånt igjen, desto hurtigere blir de multiplisert. I motsetning til tidligere vokser pengemengden altså uten at verken konger eller nasjonalbanker er involvert. Den problematikken tas også opp i omtalen av Ole Bjergs bok Gode Penge, omtalt annet sted i bladet. Nasjonalbanken forsøker i stedet å styre pengemengden ved å kjøpe og selge penger fra bankene.
Når man skal telle opp den samlede pengemengden, skjelner man mellom forskjellige typer penger. Det er de fysiske, altså mynt og sedler, som det er ca. 55 milliarder kr av i Danmark. Det er som sagt bare nasjonalbanken som kan utstede dem. Men når man teller opp pengemengden, tar man også med forskjellige bankinnskudd. Dem er det vesentlig flere av, nemlig litt over 1 000 milliarder kr. Mens kontantmengden har vokst ca. 8 % de siste seks år, har pengemengden vokst med 15 % i samme periode.
Fler og fler av våre penger eksisterer altså bare digitalt på konti. Det er ikke nytt, og det er heller ikke i seg selv et problem. Men det gir mulighet for å flytte penger raskt og derved tjene enorme summer på for eksempel konstant å kjøpe og selge verdipapirer i ekstremt kortsiktige investeringer. Slike rene spekulasjonstransaksjoner gjør ikke mye nytte for seg i realøkonomien.
Når ellers relativt velfungerende samfunn som Island og Kypros dukker under fordi enorme konsentrasjoner av spekulasjonsmidler har undergravd de samfunnene som de burde tjene, så kan man spørre seg selv om det er pengene som tjener oss, eller om pengesystemets kompleksitet og størrelse har gjort oss avhengige av et system vi ikke lenger har full kontroll over. Bankene må ta sin del av ansvaret for å redusere spekulasjonsøkonomien for å kunne gjenopprette tilliten til banksystemet, der hvor det har sviktet.
Gratis og lett tilgjengelig energi til alle ville være den helt store “game changer” i vårt samfunn og vår økonomi. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er “free energy” et konsept som blir både latterliggjort og motarbeidet til tross for at det påstås å finnes mange fungerende prototyper rundt om i verden.
Hvor langt unna er vi å utvikle god nok teknologi til å høste av ubegrenset gratis energi til alle? Se denne dokumentarfilmen og bli med Bill Jenkins (tidligere ABC Radio) på jakten etter zero point energy.
Produksjonsår 1997
Varighet 109 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)
Hosted by Bill Jenkins, formerly of ABC Radio, this comprehensive documentary features physicists and inventors who are challenging orthodox science to bring this non-polluting technology forward despite ridicule and suppression. See actual working prototypes that defy classical physics including phenomenal experiments in anti-gravity and the transmutation of metals.
Skal du velge økologisk for å unngå sprøytemidler? • Er kjemikalier i miljøet hovedårsaken til kreft? • Eller er helsen din forutbestemt av genene? • Gjør karbohydrater deg tykk? Ligger løsningen i mer protein? • Bør du passe mest på totalt fettinntak, eller er det viktigst å være forsiktig med mettet fett og transfett? • Er vitamintilskudd nødvendig? • Hva med fisk? Er du usikker? Du er ikke alene!
Interessen for kosthold er større enn noen gang. Ukeblader og aviser inneholder ernæringsråd, for ikke å snakke om programmer på TV og radio der man diskuterer mat og helse. Til tross for denne overfloden av informasjon: Er du trygg på at du vet hva du bør spise for å bedre helsen din? Boka The China Study gir svar på disse spørsmålene, i tillegg til mange flere. Boken er nå kommet i norsk utgave (Kinastudien) på Flux forlag. (affiliate)
The China Study ble utgitt i 2006, men er ikke mindre aktuell av den grunn. Stadig oppdages det noe nytt og viktig om kosthold. Det viktigste har vært kjent lenge. Bare ikke for alle. T. Colin Campbell, som har skrevet boka, har en doktorgrad i ernæring, biokjemi og mikrobiologier, og ingen smågutt innen ernæring. I nesten femti år har han vært på høyeste nivå i amerikansk helseopplysning og forskning. Han har stått for design og gjennomføring av store forskningsprosjekter og har vært med å omsette enorme mengder forskningsmateriale til konkrete helseråd fra nasjonale ekspertpaneler.
Campbell vokste opp på en bondegård med melkekyr. Frokosten besto ofte av egg, bacon, pølse, friterte poteter og et par glass helmelk. Mye av hans tidlige karriere gikk også ut på å fremme dette kostholdet, blant annet ved å øke mulighetene for effektiv kjøttproduksjon. Noe senere var han engasjert i et prosjekt på Filippinene med underernærte barn. En del av prosjektet var å undersøke den høye forekomsten av leverkreft blant barna. Høyt inntak av aflatoksin, et muggiftstoff i blant annet peanøtter og mais, ble antatt å være den kreftfremkallende synderen, siden inntaket var langt over anbefalt nivå.
Målet med prosjektet var å sørge for et så høyt inntak av protein som mulig, spesielt fra animalske kilder, for å dekke det såkalte «proteingapet» i utviklingsland. Det var bred enighet om at underernæring og sykdom hos barn i utviklingsland skyldtes denne proteinmangelen. Men så oppdaget han en mørk sannhet: Barna som fikk i seg mest protein, hadde høyest risiko for å få leverkreft! De tilhørte de mest velstående familiene.
På den tiden dukket det opp ny og relevant kunnskap. En forskningsrapport fra India og tilsvarende studier han senere ledet på rotter i laboratoriet, ga oppsiktsvekkende resultater. Forskerne studerte to grupper rotter. Begge gruppene ble eksponert for like store doser av det høyst kreftfremkallende stoffet aflatoksin. Forskjellen bestod i mengden og typen av protein i kostholdet til rottene. Den totale kalorimengden var den samme, og rottene som fikk mindre protein, fikk isteden økt mengde karbohydrat.
I den indiske studien fikk den ene gruppen 20 prosent protein og den andre gruppen 5 prosent protein i kosten. Alle rottene i den første gruppen fikk kreft, mens ingen i 5 prosent-gruppen! Campbell gikk deretter disse resultatene nøye etter i sømmene i laboratoriet over en periode på til sammen 27 år, med solid økonomisk støtte fra blant annet Den amerikanske kreftforeningen. Da de oppnådde lignende resultater som i den indiske studien, endret de dosen med aflatoksin slik at denne var ulik mellom de to gruppene.
Men kreftveksten var nesten utelukkende forbundet med proteinandelen i kostholdet. Høy proteinandel var forbundet med sterk vekst, uavhengig av hvor mye aflatoksin rottene spiste. Ved å endre proteinandelen innen én gruppe rotter mellom 20 og 5 prosent, kunne man tilnærmet slå på og av kreftveksten som en lysbryter slår på og av lyset. Først når proteinandelen oversteg ca. 10-12 prosent, som er tilstrekkelig for optimal kroppsvekst, økte veksten av kreftceller dramatisk. Aflatoksin hadde kun kreftfremkallende effekt ved et kosthold med høy andel protein!
I alle disse forsøkene bestod proteinkilden av melkeproteinet kasein, som utgjør 87 prosent av proteinet i kumelk. Derfor testet man også forskjellige typer planteproteiner som gluten og soya. Men disse stimulerte ikke veksten av kreftceller slik melkeproteinet gjorde, selv ikke ved de høyeste dosene. Campbell og hans forskergruppe gjorde tilsvarende forsøk med hepatitt B-virus, som også kan fremkalle leverkreft, og fikk de samme resultatene.
En annen studie viste også at økt inntak av kasein fremmet utvikling av brystkreft hos rotter som hadde blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer spesifikke for denne kreftformen. Sammen med flere andre studier viser disse resultatene at ernæring er en mye viktigere faktor i forebygging av kreftutvikling enn kreftfremkallende stoffer i miljøet. Protein fra vegetabilske kilder er langt å foretrekke framfor animalsk protein som kasein, som tydelig fremmer utvikling av kreftceller.
Bokas navn, The China Study, tar utgangspunkt i et omfattende forskningsprosjekt på ernæring som Campbell var prosjektleder for i Kina. Sammen med en stor gruppe anerkjente forskere fra USA og Kina, organiserte han prosjektet som er blitt kjent for å være den mest omfattende studien av ernæring som noensinne er gjennomført.
The New York Times omtalte den som «epidemiologiens Grand Prix». Den inkluderte 2 400 fylker over hele Kina, forekomst av en rekke sykdommer typiske for fattige og rike land, flere hundre kostholds- og helsevariabler, spørreundersøkelser, blodprøver, urinprøver, direkte kartleggning av matinntak og analyse av mat fra lokale markeder. Prosjektet bød på en unik mulighet for å studere helserelaterte effekter av et hovedsakelig plantebasert kosthold. I tillegg hadde befolkningen en nokså lik genetisk bakgrunn.
I USA kommer 15-16 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og minst 80 prosent av dette kommer fra animalsk mat. I Kina kommer 9-10 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og kun 10 prosent av dette er fra animalske kilder. Kineserne har i tillegg mye høyere kaloriinntak, mindre fett, mer fiber og mye mer jern i kosten enn amerikanerne. Variasjonen i spisevaner og sykdomsforekomst i Kina er likevel stor, noe som gir en nødvendig forutsetning for sammenligning. I vesten sammenlignes nesten alltid kosthold som inneholder mye animalsk mat, med kosthold som inneholder veldig mye animalsk mat. I The China Study sammenlignet man kosthold som inneholdt mye plantebasert mat med kosthold som inneholdt veldig mye plantebasert mat.
Kolesterolnivået i blodet viste seg å være en av de aller tydeligste risikofaktorer for typiske vestlige sykdommer. Selv ved kolesterolnivåer som er langt innenfor det som anses som «trygt» i vesten, var kolesteroløkning i blodet forbundet med høyere forekomst av hjertesykdom, kreft og andre vestlige sykdommer! Kreftformene der denne sammenhengen ble påvist, var kreft i lever, endetarm, tykktarm, lunge, bryst, hjerne, mage, spiserør og blodkreft.
Kolesterol i kosten finnes kun i animalsk mat. Resultatene fra Kina viste at animalsk mat var forbundet med økt mengde kolesterol i blodet. Dette inkluderte kjøtt, melk, egg, fisk, fett og animalsk protein. Animalsk protein er faktisk mer «effektiv» i å øke blodkolesterolet enn inntak av mettet fett og kolesterol! Plantebasert mat hadde den motsatte effekten på blodkolesterolet, nemlig et redusert nivå. Det er viktig å huske på at denne effekten var tydelig til tross for at det i gjennomsnitt er et svært lavt
inntak av animalsk mat i Kina sammenlignet med vesten.
Når det gjelder brystkreft hos kvinner, finnes det flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for denne kreftformen: Lav alder ved første menstruasjon, høyt blodkolesterol, sen menopause og høyt nivå av kvinnelige kjønnshormoner. Resultatene fra Kina viste at alle disse faktorene er forbundet med høyt inntak av animalsk mat.
The China Study viste også at høyt inntak av fiber (som kun finnes i plantebasert mat) var forbundet med høyere jernlagre, høyere blodprosent og lavere risiko for kreft i endetarm og tykktarm. Antioksidanter hadde også gunstig påvirkning på en lang rekke sykdommer, i naturlig form riktignok, ikke som tilskudd! I tillegg viste det seg at et plantebasert kosthold er særdeles gunstig for å opprettholde en optimal kroppsvekt, sammenlignet med et kosthold med mye animalsk mat.
Campbells bok inneholder egne kapitler om hver av de viktigste sykdomsgruppene som rammer oss. Han tar for seg store deler av forskningen som er gjort innen det aktuelle emnet. 40 prosent av alle amerikanere vil miste livet på grunn av funksjonssvikt i hjertet og/eller i sirkulasjonssystemet. Hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt tar livet av flere mennesker enn noen annen sykdom eller skade. Kirurgi, medikamenter, elektroniske apparater og nye diagnostiske muligheter har i lang tid stjålet søkelyset fra det Campbell mener er roten til problemene: kostholdet. Bypassoperasjon og utblokking av kransarteriene til hjertet helbreder ikke sykdommen, de bare utsetter problemene, i beste fall!
Studier på pasienter gjort av spesielt Caldwell B. Esselstyn, jr., og Dean Ornish, viser at hjertesykdom kan forebygges og til og med reverseres. Hjertesyke pasienter som hadde gjennomgått flere tilfeller av hjerteinfarkt, angina (brystsmerter), slag og hjerteoperasjoner, ble satt på et primært plantebasert kost hold uten bruk av medisiner. Etter kort tid begynte kolesterolet å synke markant, brystsmerter forsvant og røntgenbilder viste at kransarteriene til hjertet åpnet seg mer og mer. En liten utviding av en slik arterie vil øke blodstrømmen betydelig. I den ene studien oppstod det ikke ett eneste nytt tilfelle av hjertesykdom i gruppen i løpet av de elleve årene studien varte.
Til sammenligning vil et typisk kosthold som anbefales av helsemyndigheter ofte føre til videre utvikling av sykdommen. 35 prosent av hjerteinfarkter i USA rammer mennesker som har et blodkolesterol mellom ca. 4 og 5 mmol/L, det vil si innenfor anbefalt nivå som er under 5 mmol/L. Et virkelig trygt kolesterolnivå er derimot under 3,8 mmol/L, skriver Campbell.
Forekomsten av type 2 diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. I tillegg til at sykdommen kan være svært upraktisk å leve med, kan den føre til alvorlige komplikasjoner på lang sikt. Det vil si hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, synstap, nyresykdom, sykdom i nervesystemet, tap av tenner med mer. Også denne sykdommen er åpenbart forbundet med en usunn livsstil og et høyt inntak av mat fra animalske kilder.
Japansk-amerikanske menn i staten Washington som var barn av japanske immigranter til USA, viste seg i en studie å ha fire ganger høyere forekomst av diabetes sammenlignet med jevngamle menn i Japan. Deres genetiske bakgrunn var identisk. Mennene som fikk diabetes var de som spiste mest animalsk protein, animalsk fett og mest kolesterol. Store mengder forskning viser det samme resultatet. Et kosthold bestående av mye fiber, uraffinerte karbohydrater og plantebasert mat beskytter mot diabetes, mens et høy fett-, høy protein- animalsk basert kosthold fremmer diabetesutvikling.
James Anderson studerte effekten av et primært plantebasert kosthold på en gruppe pasienter med insulinkrevende type 2 diabetes. Etter kun tre uker med denne maten sank kolesterolnivået kolesterolnivået dramatisk, og 24 av 25 pasienter kunne slutte med insulininjeksjoner! Resultatene viser at type 2 diabetes kan forebygges og reverseres totalt. Det kan virke upraktisk å gi opp animalske matvarer, men hvor praktisk er det å være overvektig, ha diabetes og ta insulin flere ganger daglig, for ikke å glemme alle komplikasjonene?
Ved autoimmune sykdommer har kroppens immunforsvar «løpt løpsk», og kroppen angriper systematisk seg selv. Blant de vanligste autoimmune sykdommene er stoffskiftesykdommer, leddgikt, vitiligo (hudsykdom som gjør at pigmentene i huden flekkvis forsvinner), nyresykdom, MS og type I diabetes. Alle disse har lignende sykdomsmekanismer, og ofte har én person flere autoimmune sykdommer. En av de fundamentale mekanismene går ut på at enkelte av de fremmede stoffene immunforsvaret vårt angriper, som virus eller fremmede kostproteiner, ligner på våre egne celler. I noen tilfeller kan da immunforsvaret angripe alt som ligner på disse fremmede stoffene i kroppen vår. Studier har vist en klar sammenheng mellom høyt inntak av melkeprotein og høy forekomst av blant annet MS og type
I diabetes, og mye tyder på at det er en årsakssammenheng. Ved både MS og type I diabetes har et mest mulig plantebasert kosthold også vist seg å ha særdeles gunstig effekt ved å dempe sykdomsutviklingen. Boka inneholder også egne kapitler om overvekt, kreft og sykdommer i skjelettet, nyrene, øynene og hjernen.
To egne kapitler tar for seg prinsipper for sunne mat- og helsevaner. Der skriver Campbell blant annet at det eneste tilskuddet man bør ta dersom man følger et primært plantebasert kosthold, er vitamin B12. Inntak av vitamin D er også nødvendig å passe på, men selv om dette er ekstra viktig når man ikke har animalske innslag i kosten, gjelder rådet uansett kosthold.
Du lurer kanskje på i hvor stor grad kostholdet bør være plantebasert? På dette spørsmålet svarer Campbell at jo færre innslag det er av animalske matvarer i kostholdet, jo gunstigere er det. Selv svært få innslag av animalske matvarer slår mer negativt ut på helsen, sammenlignet med et totalt plantebasert kosthold. I tillegg bør kostholdet være godt planlagt, variert og uten raffinerte karbohydrater. Til sist i boka er det flere kapitler om helsepolitikk og fallgruver man bør være oppmerksom på innen forskning på ernæring.
Skrevet av
Ole Andreas Stølen
Denne tekstversjonen er hentet fra Flux.no som har hentet artikkelen fra Sunnhetsbladet nr. 7/2012
En ny bok av Charles Eisenstein er nå ute. Den heter The More Beautiful World Our Hearts Know Is Possible (Sacred Activism). Nedenfor får du et lite utdrag fra boken med historien om de tre frøene.
Hans forrige bok Sacred economics har vi snakket om tidligere, og Eisenstein snakker selv om bokens ideer i denne kortfilmen. Nå kommer snart Charles Eisenstein til Norge for en gratis kveld på Månefisken i Oslo sammen med Polly Higgins.
Polly Higgins er Arne Næss-professor ved Universitetet i Oslo og jobber for innføring av internasjonale lover som kan dømme land for det hun kaller ecoside, total ødeleggelse av økosystemer.
Kvelden med Polly Higgins og Charles Eisenstein på Månefisken kan være verdt å få med seg.
Utdrag fra boken The more beautiful world our hearts know is possible, av Charles Eisenstein
Once upon a time, the tribe of humanity embarked upon a long journey called Separation. It was not a blunder as some, seeing its ravages upon the planet, might think; nor was it a fall, nor an expression of some innate evil peculiar to the human species. It was a journey with a purpose: to experience the extremes of Separation, to develop the gifts that come in response to it, and to integrate all of that in a new Age of Reunion.But we knew at the outset that there was danger in this journey: that we might become lost in Separation and never come back. We might become so alienated from nature that we would destroy the very basis of life; we might become so separated from each other that our poor egos, left naked and terrified, would become incapable of rejoining the community of all being. In other words, we foresaw the crisis we face today.That is why, thousands of years ago, we planted three seeds that would sprout at the time that our journey of Separation reached its extreme. Three seeds, three transmissions from the past to the future, three ways of preserving and transmitting the truth of the world, the self, and how to be human.Imagine you were alive thirty thousand years ago and had a vision of all that was to come: symbolic language, naming and labeling the world; agriculture, the domestication of the wild, dominion over other species and the land; the Machine, the mastery of natural forces; the forgetting of how beautiful and perfect the world is; the atomization of society; a world where humans fear even to drink of the streams and rivers, where we live among strangers and don’t know the people next door, where we kill across the planet with the touch of a button, where the seas turn black and the air burns our lungs, where we are so broken that we dare not remember that it isn’t supposed to be this way. Imagine you saw it all coming. How would you help people thirty thousand years thence? How would you send information, knowledge, aid over such a vast gulf of time? Maybe this actually happened. So, we came up with three seeds.
The first seed was the wisdom lineages: the lines of transmission going back thousands of years that have preserved and protected essential knowledge. From adept to disciple, in every part of the world, various wisdom traditions have passed down teachings in secret. Wisdom keepers, Sufis, Zen masters, Kabbalists, Taoist wizards, Christian mystics, Hindu swamis, and many others, hiding within each religion, kept the knowledge safe until the time when the world would be able to reclaim it. That time is now, and they have done their job well. Many spiritual leaders, even the Dalai Lama, are saying that the time of secrets is over. Released too early, the knowledge was co-opted, abused, or usually just ignored. When we had still not covered the territory of Separation, when the story of humanity’s Ascent was not yet complete, we weren’t ready to hear about union, connectedness, interdependency, interbeing. We though the answer was more control, more technology, more logic, a better-engineered society of rational ethics, more control over matter, nature, and human nature. But now the old paradigms are failing, and human consciousness has reached a degree of receptivity that allows this seed to spread across the earth. It has been released, and it is growing inside of us en masse.
The second seed was the sacred stories: myths, legends, fairy tales, folklore, and the perennial themes that keep reappearing in various guises throughout history. They have always been with us, so that however far we have wandered into the Labyrinth of Separation, we have always had a lifeline, however tenuous and tangled, to the truth. The stories nurture that tiny spark of memory within us that knows our origin and our destination. The ancients, knowing that the truth would be co-opted and distorted if left in explicit form, encoded it into stories. When we hear or read one of these stories, even if we cannot decode the symbolism, we are affected on an unconscious level. Myths and fairy tales represent a very sophisticated psychic technology. Each generation of storytellers, without consciously intending to, transmits the covert wisdom that it learned, unconsciously, from the stories told it.
Without directly contradicting the paradigms of separation and ascent, our myths and stories have smuggled in a very different understanding of reality. Under the cover of “It’s just a story,” they convey emotional, poetic, and spiritual truth that contradicts linear logic, reductionism, determinism, and objectivity. I am not talking here about moralistic tales. Most of those carry little truth. To transmit the second seed, we must humble ourselves to our stories, and not try to use them for our own moralistic ends. They were created by beings far wiser than our modern selves. If you tell or transmit stories, be very respectful of their original form and don’t change them unless you feel a poetic upwelling. Pay attention to which children’s literature has the feel of a true story. Most recent kids’ literature does not. You can recognize a true story by the way its images linger in your mind. It imprints itself on the psyche. You get the feeling that something else has been transmitted alongside the plot, something invisible. Usually, such stories bear rich symbolism often unknown even to their authors. A comparison of two twentieth-century children’s books illustrates my point: compare a Berenstain Bears story with How the Grinch Stole Christmas! Only the latter has a psychic staying power, revealing the spirit of a true story, and it is rich with archetypal symbolism.
The third seed was the indigenous tribes, the people who at some stage opted out of the journey of separation. Imagine that at the outset of this journey, the Council of Humanity gathered and certain members volunteered to abide in remote locations and forgo separation, which meant refusing to enter into an adversarial, controlling relationship to nature, and therefore refusing the process that leads to the development of high technology. It also meant that when they were discovered by the humans who had gone deeply into Separation, they would meet with the most atrocious suffering. That was unavoidable.
These people of the third seed have nearly completed their mission today. Their mission was simply to survive long enough to provide living examples of how to be human. Each tribe carried a different piece, sometimes many pieces, of this knowledge. Many of them show us how to see and relate to the land, animals and plants. Others show us how to see and relate to the land, animals, and plants. Others show us how to work with dreams and the unseen. Some have preserved natural ways of raising children, now spreading through such books as The Continuum Concept. Some show us how to communicate without words – tribes as the Hadza and the Piraha communicate mostly in song. Some show us how to free ourselves from the mentality of linear time. All of them exemplify a way of being that we intuitively recognize and long for. They stir a memory in our hearts, and awaken our desire to return.
In a conversation, the Lakota Aloysius Weasel Bear told me that he once asked his grandfather, “Grandpa, the White Man is destroying everything, shouldn’t we try to stop him?” His grandfather replied, “No, it isn’t necessary. We will stand by. He will outsmart himself.” The grandfather recognized two things in his reply: (1) that Separation carries the seeds of its own demise, and (2) that his people’s role is to be themselves. But I don’t think that this is an attitude of callousness that leaves the White Man to his just deserts; it is an attitude of compassion and helping that understands the tremendous importance of simply being who they are. They are keeping alive something that the planet and the community of all being needs.
I am er en engasjerende og inspirerende dokumentarfilm fra 2010 der filmmaker Tom Shadyac stiller to praktiske og provoserende spørsmål: Hva er galt med vår verden? og Hvordan gjør vi den bedre? Følg Tom Shadyacs reise på jakt etter svar blant filosofer, religiøse ledere, tenkere og vitenskapsmenn. God fornøyelse!
Blant dem som er med å belyser filmens to spørsmål med vitenskap, filosofi og visdom er Lynn McTaggert, Dean Radin (Institute of Noetic Sciences), David Suzuki, Rolling McCraty (HeartMath Institute), Erkebiskop Desmond Tutu, m.fl.
Produksjonsår 2010
Varighet 77 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)
I AM is an utterly engaging and entertaining non-fiction film that poses two practical and provocative questions: what’s wrong with our world, and what can we do to make it better?
The filmmaker behind the inquiry is Tom Shadyac, one of Hollywood’s leading comedy practitioners and the creative force behind such blockbusters as “Ace Ventura,” “Liar Liar,” “The Nutty Professor,” and “Bruce Almighty.” However, in I AM, Shadyac steps in front of the camera to recount what happened to him after a cycling accident left him incapacitated, possibly for good. Though he ultimately recovered, he emerged with a new sense of purpose, determined to share his own awakening to his prior life of excess and greed, and to investigate how he as an individual, and we as a race, could improve the way we live and walk in the world.
Armed with nothing but his innate curiosity and a small crew to film his adventures, Shadyac set out on a twenty-first century quest for enlightenment. Meeting with a variety of thinkers and doers–remarkable men and women from the worlds of science, philosophy, academia, and faith–including such luminaries as David Suzuki, Noam Chomsky, Howard Zinn, Archbishop Desmond Tutu, Lynne McTaggart, Ray Anderson, John Francis, Coleman Barks, and Marc Ian Barasch – Shadyac appears on-screen as character, commentator, guide, and even, at times, guinea pig. An irrepressible “Everyman” who asks tough questions, but offers no easy answers, he takes the audience to places it has never been before, and presents even familiar phenomena in completely new and different ways. The result is a fresh, energetic, and life-affirming film that challenges our preconceptions about human behavior while simultaneously celebrating the indomitable human spirit.
Her er et spørsmål stilt til Deepak Chopra som kan være aktuelt for flere av oss.
Denne videoen fra The Institute of HeartMath har inspirert oss i det siste. Den gir et informativt og visuelt flott innblikk i det intuitive hjertets fantastiske og viktige rolle i våre liv. På sju minutter får du en enkel forståelse av hvordan våre personlige energier former våre sosiale relasjoner og kvaliteten på vår tilknytning til hverandre, og hvordan de i siste instans påvirker den kollektive bevisstheten over hele kloden. Nettverket Transformasjon til Enhet henter inspirasjon fra denne kunnskapen i sitt arbeid.
Unn deg sju minutter i ro og mak med denne vakre videoen og bli inspirert du også. Og hvis du liker videoen så husk å dele den med dine venner på sosiale medier.