Da jeg gikk en tur i dag passerte jeg en park. Den lå badet i høstsol og gyllent løv. Midt i parken sto en tom benk og kalte på meg: ”Kom og sett deg da vel, her er godt og varmt”. Jeg var ikke vond å be.
Jeg satte meg, trakk pusten dypt og senket skuldrene. Ah, helt alene i en park… her kunne jeg sittet lenge. Jeg tok inn alt rundt meg. Jeg kjente vinden, hørte ungene leke på en skole i nærheten, jeg så løvet som dalte sakte ned fra det store treet. Og med ett kjente jeg at jeg var slett ikke alene. Jeg var ett med alt. Alt var levende. Jeg var levende.
Akkurat slik Eckhart Tolle opplevde da han satt på en benk i en park hver dag i to år. Den historien kan du høre fra ham selv i videoen jeg deler her i dag. Den varer en stund, men du blir så rolig av å se den at det er verdt hvert minutt. Nyt Eckhart Tolles store visdom i hans egen rolige presentasjon.
Takk til LivingLuminariesMovie.com for en flott film.
Neste gang du selv sitter på en benk i en park, vær bevisst til stede og nyt alt som ER.
stories like this causes one to start thinking
Så lenge du er oppmerksom på tankene dine antar jeg at det kan være en god ting? Hvilke tanker kom til deg når du så filmen Elisabeth?