Categories
Planeten vår Samfunn i endring

For at det skal virke må ALLE vite om det! Kan vi klare det?

Har du hørt om FNs nye bærekraftsmål? De gjelder for alle land – både fattige og rike – og vi skal nå dem innen 2030. Nå skal syv milliarder mennesker få vite om målene, og LeveBevisst.no vil bidra til å spre budskapet.

25. september 2015 forpliktet 193 verdensledere seg til FNs 17 bærekraftsmål for å oppnå tre ekstraordinære ting i løpet av de neste 15 årene: få slutt på ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og urettferdighet og å bremse klimaendringene.

Men hvis målene skal nås, må alle vite om dem; du kan ikke kjempe for dine rettigheter hvis du ikke vet hva dine rettigheter er. Du kan ikke overbevise verdens ledere om å gjøre det som må gjøres hvis du ikke vet hva det er du skal overbevise dem om å gjøre. Hvis målene er kjent, vil de ikke bli glemt. Derfor mener vi i LeveBevisst.no det er viktig å bidra til å fremme kjennskap til FNs globale mål.

Se videoen der en rekke kjente mennesker forteller deg om alle de 17 målene

The Global Goals
Klikk her for større versjon av bildet

De 17 nye bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015, og de ble lansert med brask og bram over hele verden, gjennom blant annet en stor konsert i Central Park i New York, Global Citizen Festival, med verdenskjente artister som Beyonce Knowles, Pearl Jam, Coldplay og Ed Sheeran. Målet var at syv milliarder mennesker skulle få vite om de globale målene i løpet av syv dager.

Hvis du ikke kjente til FNs globale mål allerede betyr det at ikke alle vet om dem ennå. Men nå som du vet om dem kan du også være med å spre dem.

Hva kan du gjøre? – #TellEveryone

Hjelp FN å dele bærekraftsmålene, slik at enda flere vet hva de dreier seg om. Her er noen forslag fra FN til hva du kan gjøre: Ta en Global Goal selfie. eller score et Dizzy Goal, eller lag en “We the people”-video.

Men viktigst av alt: Bruk knappene nedenfor og del på sosiale medier. Takk!



Illustrssjonsbildet øverst er fra Getty Images
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Denne tankevekkende kortfilmen spør om vi lever på en løgn? Hva tror du?

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen? Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Planeten vår

Solar FREAKIN’ roadways! Veien til fremtiden..?

Tenk deg at oppkjørselen til huset ditt, alle veiene du kjører på, plasser og torg, parkeringsplasser og utendørs idrettsbaner utnyttet solens energi til lysende veimerking, oppvarmede og isfrie veier året rundt, lading av el-biler mens de kjører + ekstra energi som kan føres tilbake til strømnettet. Velkommen til fremtiden! Se full beskrivelse av Solar Roadways i video nedenfor.

For godt til å være sant?

Kanskje, men noen mener der er fullt mulig, og jeg mener det er verdt å prøve ut. Det gjør forøvrig også de amerikanske veimyndighetene som skal bygge en Solar Roadway som prototyp.

Her hjemme vil Statens vegvesen sammen med Trafikkverket i Sverige og Chalmers tekniske universitetet i Göteborg eksperimentere med oppsamling av solenergi fra asfalterte veier for lagring i vann eller betong. Varmen skal så brukes til issmelting vinterstid. Dette vil de gjøre i prosjektet ferjefri E39 på Vestlandet. Ønsket er å skåne miljøet så mye som mulig ved å kombinere fornybar energiproduksjon og infrastruktur. Det er derimot ikke Solar Roadways som brukes i dette prosjektet.

Hva er Solar FREAKIN’ Roadways?

FLERE LAG: Veien består av flere lag. Det øverste skal være sterkt nok til å tåle all trafiikk, men skal også slippe gjennom sollyset. Foto: Solar Roadways

Det amerikanske ekteparet Scott og Julie Brusaw har utviklet Solar Roadways med sekskantede høyteknologi solcellepaneler i glass. Glassplatene tåler tungtrafikk og legges som fliser på veiene. De utvikles for det meste av resirkulert materiale, gir bedre veigrep enn tørr asfalt, inneholder elektronikk med trykkfølsomme sensorer og LED-lys for oppmerking og varsling i veibanen, i tillegg til mulighet for varme som smelter is og snø, hvis vi skal tro oppfinnerne.

Se den noe spesielle reklamefilmen nedenfor og vurder dette selv. Filmen er både informativ og ganske morsom.

Tror du på prosjektet?

Frem til 31. mai 2014 kan du være med å crowdfunde prosjektet via IndieGoGo. Lurer du på hva crowdfunding innebærer? Les om det her

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Uten ett ord vil denne 6 minutters kortfilmen gjøre deg stum

Dette korte klippet er hentet fra filmen Samsara, en ny dokumentarfilm helt uten tale fra filmskaperne Ron Fricke and Mark Magidson. Filmen er spilt inn i 25 land over en femårs periode. Den er én av bare en håndfull filmer de siste 40 årene som er spilt inn i 70 millimeter.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Omtale av bøker Planeten vår Øvelser & Tips

Hel ved – om ekte folk og vedfyringens sjel

Hel ved er et uttrykk vi ofte bruker om en person som er tvers gjennom ærlig og redelig, som oppleves ekte og som står rakt opp for sine verdier. Det er hva jeg forbinder med å være autentisk. Men noen ganger er det så enkelt som at “hel ved” refererer til skikkelig godt brennbart materiale som kan gi deg den varmen du trenger på en sprengkald vinterdag.

For tre vintre siden anskaffet vi oss egen hytte med vedfyring. Min kunnskap om ved og fyring var liten, noe jeg knapt skjønte selv. Ingen læring er som den du får fra egne feil, men en god lærebok er heller ikke å forakte. Dette var året da Lars Mytting kom med sin fabelaktige bok “Hel ved”. Jeg fikk den til jul av min elskede to år senere. Alt til sin tid. Først skulle jeg gjøre noen egne feil.

Learning by doing mistakes

Den første vinteren kjøpte jeg billig ved i 40 liters sekker fra en lastebil med polske nummerskilt. Det var feil nummer én. Veden var alt for fuktig og ga dårlig varmeeffekt. Da lærte jeg å aldri mer kjøpe billig ved med ukjent opprinnelse.

På sensommeren – når trærne er på sitt mest fuktige og det derfor er lite gunstig å felle dem – valgte jeg å iverksette mitt første vedprosjekt. Jeg fikk hjelp av en som kunne traktere en motorsag uten fare for skade på lemmer og utstyr. Vi felte, kvistet og slindret de slanke trestammene. Deretter satte vi raiene opp mot en fjellvegg der de skulle få stå til neste sommer for å tørke. Slik lærte jeg at å slindre en trestammen betyr å fjerne barken i meterlange strimler 2-3 steder på stammen slik at fuktigheten slipper ut. Barken på et løvtre er nemlig vanntett.

Heldigvis var jeg fornuftig nok til å legge noen gamle planker på bakken som de fleste raiene fikk plass til å stå på, men ikke alle. De som havnet utenfor plankene og ble stående på bakken trengte ikke mer enn et knapt år på å bli halvt råtne og veldig maurbefengt. De stokkene måtte bare kasseres. De var ubrukelige som ved.

Den andre vinteren kjøpte jeg tørr og fin bjerkeved levert i storsekk på pall fra den lokale vedbonden. Hele familien ble satt i sving med å bringe veden fra pallen på parkeringsplassen til vedskjulet under huset. Et rødt plastakebrett fungerte utmerket som frakteanordning. Jeg likte den vesle jobben med å få veden i hus, og jeg elsker fortsatt å stå ute ved hoggestabben å kløyve opptenningved med zen-presisjon. Meditasjon kan gjøres på så mange måter, og dette er én av dem.

Nesten selvforsynt er ikke nok

Denne vinteren, den tredje på egen hytte, gleder jeg meg over å fyre med egen ved. Ikke all veden ble like godt tørket, mange av kubbene er små og mange er tynne som grener. Men det er mine grener og mine kubber. Jeg har selv felt, kappet og kløyvet veden. Jeg har selv lagt den til tørk, stablet og båret den. Nå brenner den i ovnen og gir familien varme på kalde vinterdager.

Så langt har jeg ikke bestilt ved fra den lokale vedbonden denne vinteren, men jeg ser at lageret ikke vil rekke til våren. Det er en vedsjauers plikt å sørge for varme til familien. Heldigvis er telefonnummeret til bonden lett tilgjengelig. Får bare håpe han har mer ved igjen når jeg går tom.

Med motorsag skal skogen temmes

Motorsag fra Jonsered
Jonsered motorsag og skogshjelm

I forrige uke kjøpte jeg egen motorsag. En svensk Jonsered i rød og sort farge ble det. De tre dominerende motorsagene på det norske markedet er tyske Stihl (gul og sort), svenske Husqvarna (orange) og Jonsered. De to sistnevnte er praktisk talt like og begge eies av Elektrolux-konsernet. Alle tre er så jevngode i bruk og kvalitet at da jeg spurte forhandleren om hvilken han ville anbefale svarte han “hvilken farge liker du?”. Jeg liker rød.

En generøs nabo med stor eiendom og mye skog har gitt meg fri tilgang til å tynne skogen. Forøvrig har jeg lært at det ikke er vanskelig å få tilgang til skog. Det er mange som trenger hjelp til å tynne. Tilveksten av skog i Norge er større enn det vi klarer å ta ut av virke hvert år. Landet gror igjen.

Neste vinter er målet å være helt selvforsynt med tørr ved som har varmet meg tre ganger: Først ved felling og kapping, så ved kløyving og stabling, og til slutt ved fyring. Og i tillegg til varmen gir jobben meg også en intens glede, en nærhet til hver kubbe som legges i ovnen og en tilfredsstillelse over å ha sørget for nødvendig varme til familien. Du får ikke det ved å skru på en panelovn.

Mens jeg sitter her og skriver slukker ilden i ovnen. Kulda kommer sigende og minner meg på viktigheten av arbeidet som gjøres ett år i forveien. Nå har jeg lært at den beste tiden å felle trærne på er senvinteren. Da er treet på sitt tørreste. Så må det kappes, kløyves og stables så raskt som mulig. Stablene må få god gjennomlufting og gjerne stå sydvendt i sola gjennom hele sommeren for å sikre god og tørr ved. På høsten, før regnet setter inn, flyttes veden inn i et tørt vedskjul. Nå kan vinteren og de blå dagene komme. Du er forberedt.

En både praktisk og trivelig bok

Hel ved - Lars Mytting
Solgt i 129.000 første året.

Takket være Lars Mytting og hans evne til både å fengsle meg med sine historier om vedfolk og til å formidle gammel og ny kunnskap om trær, felling, stabling, redskaper og fyring så vil jeg med fornyet kunnskap og heltent engasjement gå løs på oppgaven med å fylle vedlageret for neste vinter. God trening gir det også. Tørr ved havner ikke i hus sånn helt av seg selv. Noen velger Elexia. Jeg velger en god vedsjau.

Hvis du er middels interessert i ved, vedhistorie og varme vinterkvelder, og i tillegg setter pris på rikt fortalte historier om autentiske mennesker med et nært og ekte forhold til denne fornybare og miljøvennlige naturressursen, da vil jeg anbefale boken Hel ved av Lars Mytting. Den varmer helt inn i hjertet.

Ps!
Jeg hadde vel aldri trodd jeg skulle sitte og felle tårer når siste side var lest, men det gjorde jeg. Og det var ikke bonuskapitlet om hogstredskaper som fremkalte tårer. Det var de nære skildringene av mennesker og deres liv – og vedstablene som fulgte dem helt til det siste.

Musikktips!
 Gruppa Hjerterknekt har en perfekt sang for vedsjauen. 
Den heter "Tørr ved" og finnes på Wimp.

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår Øvelser & Tips

Hver uke er det kjøttfri mandag. Her finner du oppskriftene.

Framtiden i våre hender har satt opp en liste med sine 10 beste miljøtips, og øverst på listen står det: Spis mindre kjøtt og animalske produkter.

Grunnen til dette miljøtipset er at maten vår står for opptil 30 prosent av klimagassutslippene på grunn av vårt høye forbruk av kjøtt, melk, ost, egg og smør. Det krever langt større ressurser og høyere CO2-utslipp å dyrke fôr til dyr som fetes opp til alakting, enn å dyrke mat som vi kan spise direkte.

“I løpet av livet spiser hver nordmann i gjennomsnitt seks kyr og okser, 27 griser, 22 sauer og lam, 2,6 hjortedyr og 1.147 kyllinger og annet fjærfe. Kjøttsulten er i ferd med å bli et enormt klimaproblem.”

Fra artikkel i Dagsavisen (juni 2013)

Kanskje det er en god idé å innføre en kjøttfri dag i uken? Det har vi gjort hjemme hos meg. Vi har valgt mandag som kjøttfri dag, men det spiller selvsagt ikke noen rolle hvilken dag du velger. Derimot er det lurt å ha en fast dag fordi det da er lettere å huske på og å innarbeide en god rutine.

Kjøttfri mandag er en kampanje fra Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. De forteller at hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken, så tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!

Her finner du oppskrifter og inspirasjon

Klikk for flere øvelser & tips

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Film online Planeten vår

The Animal Communicator: Hva om du kunne snakke til dyr, og forstå hva de svarte deg?

Ved siden av meg i sofaen ligger Sofus. Han er en svart kastrert hannkatt som elsker å bli kost med, og som trives med å ligge i nærheten av oss når han skal hvile og sove. Jeg pleier å stryke ham på magen til han sovner. Mens han sover lar jeg hånden bare ligge der og kjenne på varmen hans og på de små rykningene i kroppen hans når han drømmer. Det i seg selv synes jeg er nesten magisk.

Jeg skulle gjerne visst hva Sofus tenker og føler om vår relasjon. For tenk om jeg kunne snakke med Sofus. Tenk om jeg kunne forstå hva han sa, og han kunne forstå meg. Det ville vært fantastisk, men høres nesten utenkelig ut, gjør det ikke?

Tidligere har jeg skrevet om å lede hester med intensjon som en form for enveis kommunikasjon med dyret ved hjelp av energi. Men i dag vil jeg dele noe enda mer fantastisk. I dag vil jeg anbefale deg å se en 50 minutters dokumentar om The Animal Communicator, en dame som faktisk snakker med dyrene i en toveis dialog. Forskerne som følger henne er forbløffet og nysgjerrige. De sørger for at hun ikke vet noe om dyrene hun møter på forhånd. Etterpå sjekker de den informasjonen hun har fått fra dyrene med fakta som hun ikke visste om – og det stemmer.

Noe av det mest interessante, synes jeg, er hvordan dyr med en aggressiv og vanskelig atferd viser seg å enten være i sorg, føler mangel på respekt eller har andre følelser som vi også kan se fører til tilpasningsvansker og uønsket atferd hos mennesker. Vi er kanskje ikke så ulike dyrene likevel? Og uansett så kan vi lære mye av å forsterke vår tilknytning og forbindelse til dyr og til naturen i sin helhet.

Filmen The Animal Communicator beveget meg dypt, og den har inspirert meg til å utforske muligheten for å kunne kommunisere med Sofus på et dypere plan. Mjaaau!

Se filmen på cultureunplugged.com

Det er ikke mulig å bygge inn filmen på denne siden så du må klikke på denne lenken for å se filmen på cultureunplugged.com

PS! I visningsvinduet klikker du det lille ikonet til høyre for høytalerikonet for å se filmen i fullskjerm. Hvis bildet ikke strekker seg ut og fyller hele skjermen klikker du på ikonet merket “Scale on/off” til høyre for fullskjerm ikonet.

Filmfakta og engelsk beskrivelse

Produksjonsår 2012
Varighet 52 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)

Anna Breytenbach has dedicated her life to what she calls interspecies communication. She sends detailed messages to animals through pictures and thoughts. She then receives messages of remarkable clarity back from the animals.

Anna can feel the scars hidden under a monkeys fur, she can understand the detailed story that is causing a birds trauma, she transforms a deadly snarling leopard into a relaxed content cat – the whole animal kingdom comes alive in a way never seen before – wild birds land on her shoulders, fish gather around her when she swims, and wild unfamiliar baboons lie on her body as if she is one of their own.

This is the first full length documentary film on the art of animal communication.

 

Categories
Planeten vår

Polly Higgins vil stoppe massive ødeleggelser av økosystemer – og hun trenger din støtte

And there they were. On stage. Together. In Oslo. Two amazing people, deeply inspiring and almost ridiculously brave. And yet human beings, like me, like you. Charles Eisenstein and Polly Higgins (Wish20 End ecocide2020). You could say they discussed law and economics and politics. But they used words like Beauty. Sacred. Love. Connection. Words that form a fundament for our new story. It’s the story of the more beautiful world our hearts know is possible.

Ordene tilhører min venn Åsmund Seip, og er hentet fra hans Facebook profil. Han beskriver sin opplevelse av Charles Eisenstein og Polly Higgins da vi hørte dem på Månefisken i Oslo mandag 11. november 2013. Vi satt på første rad, for vi ville ikke miste et ord. Vi lyttet med hjertet hvor det vi hørte ga gjenklang. Det var fantastisk flott å høre de to i en vakker og engasjert dialog, både med hverandre og med den fullsatte salen. To av hovedprinsippene de delte med oss var “vi må endre historiene vi forteller om verden” (Eistenstein) og “first, do no harm” (Higgins). Du kan se Polly Higgins sitt foredrag på TED lenger ned i denne artikkelen.

Polly Higgins innehar for tiden den ærefulle posisjonen som Arne Næss professor ved Universitetet i Oslo. Hennes arbeid som advokat for næringslivet i London åpnet øynene hennes for de ødeleggelser av naturen en bedrift kan tillate seg i jakten på profitt. Hun engasjerte seg i det som nå er hennes arbeid, å få på plass en internasjonal lov mot ecocide (forbrytelser mot naturen) som den femte forbrytelsen mot fred.

Her er Polly Higgins’ egen definisjon av ecocide:

Ecocide is the extensive damage to, destruction of or loss of ecosystem(s) of a given territory, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.

Nå kan du se og høre foredraget Polly Higgins holdt på TEDxExeter i mai 2012

Statoil ville blitt dømt for sitt tjæresand projekt

Et internasjonalt lovverk mot ecocide vil kunne endre deler av den økonomiske modellen vår. Når det blir straffbart å tjene penger på å ødelegge naturen og økosystemene vi er avhengige av, så vil ressursene allokeres til andre områder. For eksempel ville oljesandprosjektet i Alberta, Canada – som er det største ecocide-området i verden med 45.000 kvadratkilometer ødelagt natur – blitt dømt etter denne lovgivningen og dermed ikke vært mulig å gjennomføre. Ressursene ville da kanskje heller blitt rettet mot utvikling av fornybar energi?

Det er noe stort ved denne flotte damen fra Skotland som egenhendig og med enormt mot tar på seg oppgaven å stoppe massive ødeleggelser av natur og økosystemer gjennom internasjonale rettsprinsipper. For som Polly selv sier, det trengs bare én statsleder fra ett av FN medlemslandene for å fremme forslaget om et slikt lovverk.

Din støtte teller

Men ingen statsledere er villige til å fremme et slikt forslag for FN uten at de vet at de har støtte i store deler av befolkningen. Lobbyistene fra næringslivet kommer til å komme raskt på banen, og de er sterke. Derfor er det så viktig at vanlige mennesker som deg og meg over hele verden viser at vi står bak et slikt forslag gjennom å snakke om det, skrive om det og ikke minst ved å støtte aksjonen Wish20 End ecocide2020 med vår signatur.

Du kan støtte aksjonen Wish20 fra boksen rett nedenfor her eller du signere og legge igjen en rapport på aksjonens hjemmeside. Det er også bra om du signerer denne kampanjen på Awaaz.org. Dette er en bevisst praktisk handling du kan gjøre nå – og som kan være med på å endre verden på et svært viktig område.

 

Categories
Mennesker Omtale av bøker Planeten vår

Ny bok om “Kinastudien” og hva forskerne lærte om mat og helse

Skal du velge økologisk for å unngå sprøytemidler? • Er kjemikalier i miljøet hovedårsaken til kreft? • Eller er helsen din forutbestemt av genene? • Gjør karbohydrater deg tykk? Ligger løsningen i mer protein? • Bør du passe mest på totalt fettinntak, eller er det viktigst å være forsiktig med mettet fett og transfett? • Er vitamintilskudd nødvendig? • Hva med fisk? Er du usikker? Du er ikke alene!

Interessen for kosthold er større enn noen gang. Ukeblader og aviser inneholder ernæringsråd, for ikke å snakke om programmer på TV og radio der man diskuterer mat og helse. Til tross for denne overfloden av informasjon: Er du trygg på at du vet hva du bør spise for å bedre helsen din? Boka The China Study gir svar på disse spørsmålene, i tillegg til mange flere. Boken er nå kommet i norsk utgave (Kinastudien) på Flux forlag. (affiliate)

The China Study ble utgitt i 2006, men er ikke mindre aktuell av den grunn. Stadig oppdages det noe nytt og viktig om kosthold. Det viktigste har vært kjent lenge. Bare ikke for alle. T. Colin Campbell, som har skrevet boka, har en doktorgrad i ernæring, biokjemi og mikrobiologier, og ingen smågutt innen ernæring. I nesten femti år har han vært på høyeste nivå i amerikansk helseopplysning og forskning. Han har stått for design og gjennomføring av store forskningsprosjekter og har vært med å omsette enorme mengder forskningsmateriale til konkrete helseråd fra nasjonale ekspertpaneler.

Underernæring og proteinmangel

Campbell vokste opp på en bondegård med melkekyr. Frokosten besto ofte av egg, bacon, pølse, friterte poteter og et par glass helmelk. Mye av hans tidlige karriere gikk også ut på å fremme dette kostholdet, blant annet ved å øke mulighetene for effektiv kjøttproduksjon. Noe senere var han engasjert i et prosjekt på Filippinene med underernærte barn. En del av prosjektet var å undersøke den høye forekomsten av leverkreft blant barna. Høyt inntak av aflatoksin, et muggiftstoff i blant annet peanøtter og mais, ble antatt å være den kreftfremkallende synderen, siden inntaket var langt over anbefalt nivå.

Målet med prosjektet var å sørge for et så høyt inntak av protein som mulig, spesielt fra animalske kilder, for å dekke det såkalte «proteingapet» i utviklingsland. Det var bred enighet om at underernæring og sykdom hos barn i utviklingsland skyldtes denne proteinmangelen. Men så oppdaget han en mørk sannhet: Barna som fikk i seg mest protein, hadde høyest risiko for å få leverkreft! De tilhørte de mest velstående familiene.

Animalsk protein og kreft

På den tiden dukket det opp ny og relevant kunnskap. En forskningsrapport fra India og tilsvarende studier han senere ledet på rotter i laboratoriet, ga oppsiktsvekkende resultater. Forskerne studerte to grupper rotter. Begge gruppene ble eksponert for like store doser av det høyst kreftfremkallende stoffet aflatoksin. Forskjellen bestod i mengden og typen av protein i kostholdet til rottene. Den totale kalorimengden var den samme, og rottene som fikk mindre protein, fikk isteden økt mengde karbohydrat.

I den indiske studien fikk den ene gruppen 20 prosent protein og den andre gruppen 5 prosent protein i kosten. Alle rottene i den første gruppen fikk kreft, mens ingen i 5 prosent-gruppen! Campbell gikk deretter disse resultatene nøye etter i sømmene i laboratoriet over en periode på til sammen 27 år, med solid økonomisk støtte fra blant annet Den amerikanske kreftforeningen. Da de oppnådde lignende resultater som i den indiske studien, endret de dosen med aflatoksin slik at denne var ulik mellom de to gruppene.

Men kreftveksten var nesten utelukkende forbundet med proteinandelen i kostholdet. Høy proteinandel var forbundet med sterk vekst, uavhengig av hvor mye aflatoksin rottene spiste. Ved å endre proteinandelen innen én gruppe rotter mellom 20 og 5 prosent, kunne man tilnærmet slå på og av kreftveksten som en lysbryter slår på og av lyset. Først når proteinandelen oversteg ca. 10-12 prosent, som er tilstrekkelig for optimal kroppsvekst, økte veksten av kreftceller dramatisk. Aflatoksin hadde kun kreftfremkallende effekt ved et kosthold med høy andel protein!

Planteprotein og kreft

I alle disse forsøkene bestod proteinkilden av melkeproteinet kasein, som utgjør 87 prosent av proteinet i kumelk. Derfor testet man også forskjellige typer planteproteiner som gluten og soya. Men disse stimulerte ikke veksten av kreftceller slik melkeproteinet gjorde, selv ikke ved de høyeste dosene. Campbell og hans forskergruppe gjorde tilsvarende forsøk med hepatitt B-virus, som også kan fremkalle leverkreft, og fikk de samme resultatene.

En annen studie viste også at økt inntak av kasein fremmet utvikling av brystkreft hos rotter som hadde blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer spesifikke for denne kreftformen. Sammen med flere andre studier viser disse resultatene at ernæring er en mye viktigere faktor i forebygging av kreftutvikling enn kreftfremkallende stoffer i miljøet. Protein fra vegetabilske kilder er langt å foretrekke framfor animalsk protein som kasein, som tydelig fremmer utvikling av kreftceller.

Lærdommer fra Kina

Bokomslag - Kina-studien. Utgitt på Flux forlagBokas navn, The China Study, tar utgangspunkt i et omfattende forskningsprosjekt på ernæring som Campbell var prosjektleder for i Kina. Sammen med en stor gruppe anerkjente forskere fra USA og Kina, organiserte han prosjektet som er blitt kjent for å være den mest omfattende studien av ernæring som noensinne er gjennomført.

The New York Times omtalte den som «epidemiologiens Grand Prix». Den inkluderte 2 400 fylker over hele Kina, forekomst av en rekke sykdommer typiske for fattige og rike land, flere hundre kostholds- og helsevariabler, spørreundersøkelser, blodprøver, urinprøver, direkte kartleggning av matinntak og analyse av mat fra lokale markeder. Prosjektet bød på en unik mulighet for å studere helserelaterte effekter av et hovedsakelig plantebasert kosthold. I tillegg hadde befolkningen en nokså lik genetisk bakgrunn.

I USA kommer 15-16 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og minst 80 prosent av dette kommer fra animalsk mat. I Kina kommer 9-10 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og kun 10 prosent av dette er fra animalske kilder. Kineserne har i tillegg mye høyere kaloriinntak, mindre fett, mer fiber og mye mer jern i kosten enn amerikanerne. Variasjonen i spisevaner og sykdomsforekomst i Kina er likevel stor, noe som gir en nødvendig forutsetning for sammenligning. I vesten sammenlignes nesten alltid kosthold som inneholder mye animalsk mat, med kosthold som inneholder veldig mye animalsk mat. I The China Study sammenlignet man kosthold som inneholdt mye plantebasert mat med kosthold som inneholdt veldig mye plantebasert mat.

Trygt kolesterol?

Kolesterolnivået i blodet viste seg å være en av de aller tydeligste risikofaktorer for typiske vestlige sykdommer. Selv ved kolesterolnivåer som er langt innenfor det som anses som «trygt» i vesten, var kolesteroløkning i blodet forbundet med høyere forekomst av hjertesykdom, kreft og andre vestlige sykdommer! Kreftformene der denne sammenhengen ble påvist, var kreft i lever, endetarm, tykktarm, lunge, bryst, hjerne, mage, spiserør og blodkreft.

Kolesterol i kosten finnes kun i animalsk mat. Resultatene fra Kina viste at animalsk mat var forbundet med økt mengde kolesterol i blodet. Dette inkluderte kjøtt, melk, egg, fisk, fett og animalsk protein. Animalsk protein er faktisk mer «effektiv» i å øke blodkolesterolet enn inntak av mettet fett og kolesterol! Plantebasert mat hadde den motsatte effekten på blodkolesterolet, nemlig et redusert nivå. Det er viktig å huske på at denne effekten var tydelig til tross for at det i gjennomsnitt er et svært lavt

inntak av animalsk mat i Kina sammenlignet med vesten.

Når det gjelder brystkreft hos kvinner, finnes det flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for denne kreftformen: Lav alder ved første menstruasjon, høyt blodkolesterol, sen menopause og høyt nivå av kvinnelige kjønnshormoner. Resultatene fra Kina viste at alle disse faktorene er forbundet med høyt inntak av animalsk mat.

The China Study viste også at høyt inntak av fiber (som kun finnes i plantebasert mat) var forbundet med høyere jernlagre, høyere blodprosent og lavere risiko for kreft i endetarm og tykktarm. Antioksidanter hadde også gunstig påvirkning på en lang rekke sykdommer, i naturlig form riktignok, ikke som tilskudd! I tillegg viste det seg at et plantebasert kosthold er særdeles gunstig for å opprettholde en optimal kroppsvekt, sammenlignet med et kosthold med mye animalsk mat.

Hjertesykdom

Campbells bok inneholder egne kapitler om hver av de viktigste sykdomsgruppene som rammer oss. Han tar for seg store deler av forskningen som er gjort innen det aktuelle emnet. 40 prosent av alle amerikanere vil miste livet på grunn av funksjonssvikt i hjertet og/eller i sirkulasjonssystemet. Hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt tar livet av flere mennesker enn noen annen sykdom eller skade. Kirurgi, medikamenter, elektroniske apparater og nye diagnostiske muligheter har i lang tid stjålet søkelyset fra det Campbell mener er roten til problemene: kostholdet. Bypassoperasjon og utblokking av kransarteriene til hjertet helbreder ikke sykdommen, de bare utsetter problemene, i beste fall!

Studier på pasienter gjort av spesielt Caldwell B. Esselstyn, jr., og Dean Ornish, viser at hjertesykdom kan forebygges og til og med reverseres. Hjertesyke pasienter som hadde gjennomgått flere tilfeller av hjerteinfarkt, angina (brystsmerter), slag og hjerteoperasjoner, ble satt på et primært plantebasert kost hold uten bruk av medisiner. Etter kort tid begynte kolesterolet å synke markant, brystsmerter forsvant og røntgenbilder viste at kransarteriene til hjertet åpnet seg mer og mer. En liten utviding av en slik arterie vil øke blodstrømmen betydelig. I den ene studien oppstod det ikke ett eneste nytt tilfelle av hjertesykdom i gruppen i løpet av de elleve årene studien varte.

Til sammenligning vil et typisk kosthold som anbefales av helsemyndigheter ofte føre til videre utvikling av sykdommen. 35 prosent av hjerteinfarkter i USA rammer mennesker som har et blodkolesterol mellom ca. 4 og 5 mmol/L, det vil si innenfor anbefalt nivå som er under 5 mmol/L. Et virkelig trygt kolesterolnivå er derimot under 3,8 mmol/L, skriver Campbell.

Type 2 diabetes

Forekomsten av type 2 diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. I tillegg til at sykdommen kan være svært upraktisk å leve med, kan den føre til alvorlige komplikasjoner på lang sikt. Det vil si hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, synstap, nyresykdom, sykdom i nervesystemet, tap av tenner med mer. Også denne sykdommen er åpenbart forbundet med en usunn livsstil og et høyt inntak av mat fra animalske kilder.

Japansk-amerikanske menn i staten Washington som var barn av japanske immigranter til USA, viste seg i en studie å ha fire ganger høyere forekomst av diabetes sammenlignet med jevngamle menn i Japan. Deres genetiske bakgrunn var identisk. Mennene som fikk diabetes var de som spiste mest animalsk protein, animalsk fett og mest kolesterol. Store mengder forskning viser det samme resultatet. Et kosthold bestående av mye fiber, uraffinerte karbohydrater og plantebasert mat beskytter mot diabetes, mens et høy fett-, høy protein- animalsk basert kosthold fremmer diabetesutvikling.

James Anderson studerte effekten av et primært plantebasert kosthold på en gruppe pasienter med insulinkrevende type 2 diabetes. Etter kun tre uker med denne maten sank kolesterolnivået kolesterolnivået dramatisk, og 24 av 25 pasienter kunne slutte med insulininjeksjoner! Resultatene viser at type 2 diabetes kan forebygges og reverseres totalt. Det kan virke upraktisk å gi opp animalske matvarer, men hvor praktisk er det å være overvektig, ha diabetes og ta insulin flere ganger daglig, for ikke å glemme alle komplikasjonene?

Autoimmune sykdommer

Ved autoimmune sykdommer har kroppens immunforsvar «løpt løpsk», og kroppen angriper systematisk seg selv. Blant de vanligste autoimmune sykdommene er stoffskiftesykdommer, leddgikt, vitiligo (hudsykdom som gjør at pigmentene i huden flekkvis forsvinner), nyresykdom, MS og type I diabetes. Alle disse har lignende sykdomsmekanismer, og ofte har én person flere autoimmune sykdommer. En av de fundamentale mekanismene går ut på at enkelte av de fremmede stoffene immunforsvaret vårt angriper, som virus eller fremmede kostproteiner, ligner på våre egne celler. I noen tilfeller kan da immunforsvaret angripe alt som ligner på disse fremmede stoffene i kroppen vår. Studier har vist en klar sammenheng mellom høyt inntak av melkeprotein og høy forekomst av blant annet MS og type

I diabetes, og mye tyder på at det er en årsakssammenheng. Ved både MS og type I diabetes har et mest mulig plantebasert kosthold også vist seg å ha særdeles gunstig effekt ved å dempe sykdomsutviklingen. Boka inneholder også egne kapitler om overvekt, kreft og sykdommer i skjelettet, nyrene, øynene og hjernen.

Konkrete helseråd

To egne kapitler tar for seg prinsipper for sunne mat- og helsevaner. Der skriver Campbell blant annet at det eneste tilskuddet man bør ta dersom man følger et primært plantebasert kosthold, er vitamin B12. Inntak av vitamin D er også nødvendig å passe på, men selv om dette er ekstra viktig når man ikke har animalske innslag i kosten, gjelder rådet uansett kosthold.

Du lurer kanskje på i hvor stor grad kostholdet bør være plantebasert? På dette spørsmålet svarer Campbell at jo færre innslag det er av animalske matvarer i kostholdet, jo gunstigere er det. Selv svært få innslag av animalske matvarer slår mer negativt ut på helsen, sammenlignet med et totalt plantebasert kosthold. I tillegg bør kostholdet være godt planlagt, variert og uten raffinerte karbohydrater. Til sist i boka er det flere kapitler om helsepolitikk og fallgruver man bør være oppmerksom på innen forskning på ernæring.


Skrevet av
Ole Andreas Stølen

Denne tekstversjonen er hentet fra Flux.no som har hentet artikkelen fra Sunnhetsbladet nr. 7/2012


Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Categories
Planeten vår Samfunn i endring

The Story of the Three Seeds – og menneskets reise mot separasjon.

En ny bok av Charles Eisenstein er nå ute. Den heter The More Beautiful World Our Hearts Know Is Possible (Sacred Activism). Nedenfor får du et lite utdrag fra boken med historien om de tre frøene.

Hans forrige bok Sacred economics har vi snakket om tidligere, og Eisenstein snakker selv om bokens ideer i denne kortfilmen. Nå kommer snart Charles Eisenstein til Norge for en gratis kveld på Månefisken i Oslo sammen med Polly Higgins.

Polly Higgins er Arne Næss-professor ved Universitetet i Oslo og jobber for innføring av internasjonale lover som kan dømme land for det hun kaller ecoside, total ødeleggelse av økosystemer.

Kvelden med Polly Higgins og Charles Eisenstein på Månefisken kan være verdt å få med seg.

The Story of the Three Seeds

Utdrag fra boken The more beautiful world our hearts know is possible, av Charles Eisenstein

Once upon a time, the tribe of humanity embarked upon a long journey called Separation. It was not a blunder as some, seeing its ravages upon the planet, might think; nor was it a fall, nor an expression of some innate evil peculiar to the human species. It was a journey with a purpose: to experience the extremes of Separation, to develop the gifts that come in response to it, and to integrate all of that in a new Age of Reunion.But we knew at the outset that there was danger in this journey: that we might become lost in Separation and never come back. We might become so alienated from nature that we would destroy the very basis of life; we might become so separated from each other that our poor egos, left naked and terrified, would become incapable of rejoining the community of all being. In other words, we foresaw the crisis we face today.That is why, thousands of years ago, we planted three seeds that would sprout at the time that our journey of Separation reached its extreme. Three seeds, three transmissions from the past to the future, three ways of preserving and transmitting the truth of the world, the self, and how to be human.Imagine you were alive thirty thousand years ago and had a vision of all that was to come: symbolic language, naming and labeling the world; agriculture, the domestication of the wild, dominion over other species and the land; the Machine, the mastery of natural forces; the forgetting of how beautiful and perfect the world is; the atomization of society; a world where humans fear even to drink of the streams and rivers, where we live among strangers and don’t know the people next door, where we kill across the planet with the touch of a button, where the seas turn black and the air burns our lungs, where we are so broken that we dare not remember that it isn’t supposed to be this way. Imagine you saw it all coming. How would you help people thirty thousand years thence? How would you send information, knowledge, aid over such a vast gulf of time? Maybe this actually happened. So, we came up with three seeds.

The first seed was the wisdom lineages: the lines of transmission going back thousands of years that have preserved and protected essential knowledge. From adept to disciple, in every part of the world, various wisdom traditions have passed down teachings in secret. Wisdom keepers, Sufis, Zen masters, Kabbalists, Taoist wizards, Christian mystics, Hindu swamis, and many others, hiding within each religion, kept the knowledge safe until the time when the world would be able to reclaim it. That time is now, and they have done their job well. Many spiritual leaders, even the Dalai Lama, are saying that the time of secrets is over. Released too early, the knowledge was co-opted, abused, or usually just ignored. When we had still not covered the territory of Separation, when the story of humanity’s Ascent was not yet complete, we weren’t ready to hear about union, connectedness, interdependency, interbeing. We though the answer was more control, more technology, more logic, a better-engineered society of rational ethics, more control over matter, nature, and human nature. But now the old paradigms are failing, and human consciousness has reached a degree of receptivity that allows this seed to spread across the earth. It has been released, and it is growing inside of us en masse.

The second seed was the sacred stories: myths, legends, fairy tales, folklore, and the perennial themes that keep reappearing in various guises throughout history. They have always been with us, so that however far we have wandered into the Labyrinth of Separation, we have always had a lifeline, however tenuous and tangled, to the truth. The stories nurture that tiny spark of memory within us that knows our origin and our destination. The ancients, knowing that the truth would be co-opted and distorted if left in explicit form, encoded it into stories. When we hear or read one of these stories, even if we cannot decode the symbolism, we are affected on an unconscious level. Myths and fairy tales represent a very sophisticated psychic technology. Each generation of storytellers, without consciously intending to, transmits the covert wisdom that it learned, unconsciously, from the stories told it.

Without directly contradicting the paradigms of separation and ascent, our myths and stories have smuggled in a very different understanding of reality. Under the cover of “It’s just a story,” they convey emotional, poetic, and spiritual truth that contradicts linear logic, reductionism, determinism, and objectivity. I am not talking here about moralistic tales. Most of those carry little truth. To transmit the second seed, we must humble ourselves to our stories, and not try to use them for our own moralistic ends. They were created by beings far wiser than our modern selves. If you tell or transmit stories, be very respectful of their original form and don’t change them unless you feel a poetic upwelling. Pay attention to which children’s literature has the feel of a true story. Most recent kids’ literature does not. You can recognize a true story by the way its images linger in your mind. It imprints itself on the psyche. You get the feeling that something else has been transmitted alongside the plot, something invisible. Usually, such stories bear rich symbolism often unknown even to their authors. A comparison of two twentieth-century children’s books illustrates my point: compare a Berenstain Bears story with How the Grinch Stole Christmas! Only the latter has a psychic staying power, revealing the spirit of a true story, and it is rich with archetypal symbolism.

The third seed was the indigenous tribes, the people who at some stage opted out of the journey of separation. Imagine that at the outset of this journey, the Council of Humanity gathered and certain members volunteered to abide in remote locations and forgo separation, which meant refusing to enter into an adversarial, controlling relationship to nature, and therefore refusing the process that leads to the development of high technology. It also meant that when they were discovered by the humans who had gone deeply into Separation, they would meet with the most atrocious suffering. That was unavoidable.

These people of the third seed have nearly completed their mission today. Their mission was simply to survive long enough to provide living examples of how to be human. Each tribe carried a different piece, sometimes many pieces, of this knowledge. Many of them show us how to see and relate to the land, animals and plants. Others show us how to see and relate to the land, animals, and plants. Others show us how to work with dreams and the unseen. Some have preserved natural ways of raising children, now spreading through such books as The Continuum Concept. Some show us how to communicate without words – tribes as the Hadza and the Piraha communicate mostly in song. Some show us how to free ourselves from the mentality of linear time. All of them exemplify a way of being that we intuitively recognize and long for. They stir a memory in our hearts, and awaken our desire to return.

In a conversation, the Lakota Aloysius Weasel Bear told me that he once asked his grandfather, “Grandpa, the White Man is destroying everything, shouldn’t we try to stop him?” His grandfather replied, “No, it isn’t necessary. We will stand by. He will outsmart himself.” The grandfather recognized two things in his reply: (1) that Separation carries the seeds of its own demise, and (2) that his people’s role is to be themselves. But I don’t think that this is an attitude of callousness that leaves the White Man to his just deserts; it is an attitude of compassion and helping that understands the tremendous importance of simply being who they are. They are keeping alive something that the planet and the community of all being needs.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Planeten vår Samfunn i endring

Tenk om bærekraft var noe vi gikk for 100% nå! IKEA gjør det.

IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over.
IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over. Se video om deres satsing på bærekraft nederst i artikkelen.

Hvis du har vært innom et IKEA varehus i løpet av de siste årene har du sikkert fått med deg “den uendelige listen” til IKEA. Det er en liste over store og små forbedringer IKEA gjør for at deres virksomhet skal bli stadig mer bærekraftig. Kontinuerlig forbedring er ett av mange prinsipper som de fleste chartere og handlingsprogrammer innenfor bærekraft er enige om.

Sitat av Steven HowardBærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn (ref. Wikipedia). Å ta bærekraft på alvor er et nødvendig samfunnsansvar for oss alle.

Dette samfunnsansvaret tar IKEA på alvor. De går for det 100%, i motsetning til alt for mange andre bedrifter og virksomheter som går mer eller mindre halvhjertet inn for det, slik jeg opplever det.

I mange tilfeller kan det virke som bedrifter fortsatt ser på samfunnsansvar (CSR, Corporate Social Responsibility) som et ad-on til deres egentlige formål – å tjene mest mulig penger koste hva det koste vil (ofte omtalt som “maximising shareholders value”).

Forbrukere derimot reagerer ofte positivt på bedrifter som bryr seg om mer enn å tjene penger. Så mye har bedriftene skjønt. Sitat av Steve HowardMen det holder ikke å skaffe seg et par CSR prosjekter og snakke pent om miljø som en del av markedsføringsstrategien, mens den egentlige hensikten om å øke profitten fortsatt styrer både strategien og kulturen i selskapet. Da blir det ikke autentisk, og heller ikke bærekraftig.

Jeg tror vi er nødt til å få flere selskaper som IKEA som snur det hele rundt og ser at hensikten til en hver virksomhet må være å tjene fellesskapet og bedriften på best mulig måte gjennom å gi samfunnet noe det trenger nå og samtidig ta sin del av ansvaret for fremtiden ved å etterstrebe en positiv påvirkning på mennesker og miljø.

Det korresponderer også med Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 som definerer bærekraftig utvikling (sustainable development) som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

Hva om det å tjene mye penger heller kunne være et ad-on til en høyere hensikt, en slags bonus for å gjøre ting riktig, og ikke motsatt? Forstå meg rett. Det å tjene penger er en del av det å drive bærekraftig. Å drive en virksomhet for kreditors regning er uetisk, og ikke bærekraftig. Men det er når det å tjene mye penger for pengenes skyld overskygger en høyere hensikt som tjener fellesskapet, at jeg mener det blir galt. Og der opplever jeg at mange bedrifter er i dag. Det holder ikke lenger.

Jeg er overbevist om at det er nettopp de virksomhetene som forfølger en høyere hensikt om å etterlate et positivt avtrykk i verden som også kommer til å tjene mest penger. Og slik bør det være.

En virksomhets samfunnsansvar og engasjement for bærekraft må være autentisk, helhjertet og integrert i hele virksomhetens kultur, strategi og drift. Det holder ikke lenger med CSR som et halvhjertet ad-on til grådighetens profitt-jag. Vi må våge å gå for bærekraft 100%.

Er du leder i posisjon? Lær av IKEA. Se TED-foredraget nedenfor og bli inspirert.

 

Categories
Planeten vår

Kan du tenke deg en mobiltelefon du aldri vil kaste? Phonebloks kan bli svaret.

Du vet hva som skjer når yndlings duppedingsen din slutter å virke. Du kaster den og kjøper en ny.

I beste fall leverer du den nå inn til resirkulering, men uansett kjøper du en ny. En helt ny. Selv om det høyst sannsynlig bare var én liten komponent i duppedingsen som egentlig gikk i stykker. Resten av komponentene virket helt fint og blir unødvendig kastet. I et stadig voksende berg av elektronisk avfall står mobiltelefonen for en økende andel.

Løsningen kan hete Phonebloks

Phonebloks er navnet på et prosjekt som tenker mobiltelefon på en helt ny måte. Idéen er enkel, men genial. Telefonen er bygget opp nesten som av legoklosser, og du kan skifte ut bare den komponenten som går i stykker og beholde resten. Dermed øker den totale levetiden på telefonen.

Det fører også til at du kan tilpasse din telefon helt etter dine egne behov. Komponentene kan lages av ulike leverandører slik at du kan velge om du vil kjøpe for eksempel telefonens kamera fra Apple, Samsung, Phillips eller Nikon og høytalerkomponenten fra for eksempel Sony, Samsung, B&W eller kanskje du vil lage den selv?

Men Phonebloks er foreløpig bare en inspirerende idé. Prosjektet trenger støtte og hjelp fra de rette menneskene og de rette bedriftene for å klare å skape en mobiltelefon som er verdt å ta vare på.

For å få med de rette menneskene trenger prosjektet å bli hørt og sett gjennom det de kaller crowdspeaking. Det betyr at så mange vanlige mennesker som mulig gir sin stemme og sier at de ønsker en slik telefon. Hvis du er én av dem kan du gi din støtte til prosjektet på denne kampanjesiden. Til nå har nesten 800.000 mennesker gitt sin stemme til prosjektet.

Se filmen om Phonebloks nedenfor og la din stemme bli hørt via kampanjesiden.

Her er noen aktuelle linker og artikler om Phonebloks
  • Business Insider – This Plan To End Smartphone Obsolescence With Lego-Like Block Components Is Mindboggling
  • Engadget – Phonebloks: a utopian world where smartphones are a bit more like Lego
  • Cnet – Phonebloks: A modular phone you update a piece at a time

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Osram kaller “evigvarende” lyspære for produksjonsfeil. Kan du påvirke svaret?

I går ble jeg ringt opp av en journalist i Aftenposten som vil lage en sak om planlagt teknisk foreldelse av produkter (planned obsolescence). Han hadde lest bloggen min og sett dokumentarfilmen som du også kan se her. Nå ville han vite hva jeg tenkte om dette temaet.

Hva jeg vet om planlagt teknisk foreldelse

Aller først må jeg si at temaet planlagt teknisk foreldelse er noe jeg ikke vet særlig mye om. Det var Arild Hermstad, leder av Fremtiden i våre hender, som gjorde meg oppmerksom på temaet da han spurte sine Facebook-venner om noen husket navnet på dokumentaren som gikk på NRK 2 i fjor høst? Det var det noen som gjorde, og én person delte linken til dokumentaren på YouTube. Det er den du kan se i min blogg. Utover det som blir presentert i denne dokumentaren vet jeg ikke mye mer om dette temaet, men jeg må innrømme at jeg selv ble litt overrasket over at en så godt dokumentert kartellvirksomhet etablert i 1924 mellom nederlandske Phillips, tyske Osram og franske Compagnie des Lampes har fått påvirke lyspæreproduksjonen i nesten 100 år uten at det er blitt mer snakk om det.

Hva sa Osram til journalisten i Aftenposten?

Journalisten kunne fortelle meg at etter å ha sett dokumentarfilmen ringte han Osram og ba om en kommentar. Osram nektet for at det forelå noen kartellvirksomhet, kunne han fortelle, og så ville han vite hva jeg tenkte om det. – Hvilket annet svar kunne du forvente? spurte jeg.

Kartellvirksomhet er forbudt og enhver som er eller har vært involvert i det vil måtte nekte på det for ikke å gjøre seg selv strafferettslig ansvarlig. Dokumentarfilmen påstår at referater, dokumenter og avtaler fra kartellet ligger i tilgjengelige arkiver, og dermed er det vanskelig å benekte at et slikt kartell har eksistert. Om det fortsatt er virksomt skal ikke jeg uttale meg om, men det trenger det kanskje heller ikke å være siden lyspærer med kort levetid er blitt innarbeidet som standard i bransjen?

Lyspæren er en produksjonsfeil

Da journalisten som ringte meg spurte Osram om den spesielle lyspæren som har lyst kontinuerlig i 110 år i en brannstasjon i California, fikk han følgende svar: – Den er en produksjonsfeil.

Dette synes jeg er et ganske artig svar. En lyspære som lyser i 110 år, og dermed gjør det en lyspære skal gjøre, er en produksjonsfeil, mens lyspærer fra Osram og andre produsenter som lyser i kun et tusentall timer altså ikke er en produksjonsfeil? Er ikke det svaret indirekte en bekreftelse på kartellvirksomhetens mål, der enhver lyspære som lyste over 1.000 timer ble sett på som en feil og ble straffet med bøter fra kartellet? Her er, etter min mening, Osram virkelig ute og sykler. Jeg gleder meg til flere gravende journalister hiver seg over lyspærebransjen og andre bransjer for å finne sannheten om planlagt teknisk foreldelse av produkter og innprogrammerte feil som får oss forbrukere til å måtte kjøpe nye produkter raskere enn det strengt tatt skulle være nødvendig.

Har vi forbrukere makt til å påvirke?

Journalisten fra Aftenposten ville vite om jeg hadde noen forslag til hva vi forbrukere kan gjøre? Har forbrukerne noen påvirkningsmulighet, spurte han? Ja, det mener jeg vi har. Slik jeg ser det er det primært to grunner til at forbruksindustrien frem til nå har hatt så stor makt på oss forbrukere:

  1. Forbrukerne er ikke oppmerksomme på det som skjer.
  2. Forbrukerne klarer ikke å samle seg i en felles handling mot industrien.

Begge disse to faktorene er nå i ferd med å endre seg radikalt.

1) Først må forbrukerne bli oppmerksomme på problemet gjennom saklig og ryddig informasjon om hvordan ting henger sammen. Alt for få vet ennå om det som faktisk foregår og hvordan systemene våre har fått utvikle seg. Her trengs enda mer informasjon ut til folk flest. Jeg er ikke interessert i fargerike konspirasjonsteorier, de skaper bare mer frykt. Det vi trenger er saklig informasjon som opplyser folk til å handle ut fra kjærlighet til fellesskapet vi alle er en del av.

Den viktigste jobben akkurat nå, tror jeg, er å gjøre flere mennesker oppmerksomme på de ulike problemstillinger som truer opprettholdelsen av et sunt, fredfullt og rettferdig samfunn.

Derfor er det så viktig at journalister, dokumentarfilmprodusenter og ikke minst bloggere tar tak i og forteller om alle de ulike områder av vårt samfunn som ikke fungerer slik de burde. Det er mye å ta tak i, og mye som må rettes opp innenfor alt fra skole og utdanning, helse og farmasi, bank og finans, produksjon og salg, rettferdig fordeling, vårt politiske system osv, osv.

Noen mener at blogger er den aller viktigste påvirkningsfaktoren i vår moderne medietid fordi bloggerne kan skrive helt fritt og uten å være kontrolert av andre agendaer, som kommersielle interesser. Vi kan spre informasjonen i alle kriker og kroker, og kanskje til og med være til inspirasjon for journalister i de vanlige mediene?

Så kom igjen alle bloggere, begynn å skriv! Still kritiske spørsmål. Del det du vet. Fortell hva du tenker. La oss vite hvilket samfunn du drømmer om.

Om du ikke har en egen blogg kan du starte med å legge igjen kommentarer på blogger som denne. Dette er viktig!

2) Vi som forbrukere må finne virkningsfulle måter å gå sammen for å yte press på produsenter, politikere og andre med innflytelse på hvordan ting fungerer. Her har teknologier som internett, sosiale medier og mobile løsninger gjort det mye enklere for oss forbrukere å finne hverandre, samle oss og yte felles press. Noen eksempler her er de globale underskriftskampanjene til Avaaz.org og de ulike nasjonale kampanjene til Fremtiden i våre hender, Grønn hverdag m.fl. som klarer å presse industrien til å endre sin praksis, bytte ut skadelige ingredienser i sine produkter osv.

Vi forbrukere har makt når vi står sammen, som når flere millioner mennesker i 436 byer i over 50 land nylig demonstrerte mot Monsanto med sine genmodifiserte organismer og patentering av naturen. Bare i Oslo stilte over 1.000 mennesker opp (link til video) i ”March against Monsanto”. Det kunne vært enda flere om bare flere hadde vært oppmerksomme på problemstillingen og visst hva dette handler om.

Du kan bare endre det du er oppmerksom på

Jeg opplever at et viktig element i vår tid er å kaste lys på alle skygger og få frem det som skjuler seg i mørke kriker og kroker. Det være seg både dine egne indre mørkerom og de som skjuler seg i det offentlige rom. På mange måter er dette to sider av samme sak. Det handler om transformasjon av noe gammelt så noe nytt kan få blomstre. Dette er en tid for å bli oppmerksomme på det som er virkelig her og nå. Dette er en tid for å leve bevisst.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Film online Ny økonomi Planeten vår

Lyspærekonspirasjonen – Historien om planlagt foreldelse.

Verdens eldste fungerende lyspære henger i en brannstasjon i Livermore, California (foto: Michael Macor / The Chronicle). Der har den lyst uavbrutt siden 1901, i over 110 år. Så lenge kunne alle lyspærer vart om ikke et kartell bestående av Phillips, Osram med flere hadde bestemt at levetiden på en lyspære ikke skulle overstige 1.000 timer. Det kalles planlagt foreldelse og er måten industrien sørger for at vi konsumerer fler varer enn nødvendig i et stadig raskere tempo.

Planlagt foreldelse har eksistert siden 1920 ved at produsenter bevisst begynte å forkorte varers levetid for å øke etterspørselen. Vår bruk og kast mentalitet er et resultat av nøye gjennomtenkt forbrukermanipulering. Lyspæren var bare det første produktet som ble offer for planlagt foreldelse i et samfunn styrt av vekstøkonomi. Vekst for vekstens skyld er blitt viktigere enn miljøhensyn og naturlige behov. Og resultatet? Tonnevis med avfall som vi blant annet sender til Afrika, den vestlige verdens store søppelkasse.

En ny bevissthet

Denne engelske dokumentaren med navnet “Pyramids of waste. The lightbulp conspiracy” ble sendt på NRK2 i 2012. Den gjorde meg både skuffet, provosert og kampvillig. Riktignok har min familie allerede hoppet av forbrukskjøret, vi driver utstrakt gjenbruk og jeg har opprettet en lokal Facebookgruppe for bytte/gi bort og nabotjenester, men det er ikke nok og det hjelper lite når produkter er designet for å gå i stykker i utgangspunktet.

Vi trenger et massivt bevissthetsskift hos både forbrukere og i industrien. Du kan starte med å se dokumentarfilmen nedenfor – og så kan du spre den til alle dine venner på sosiale medier. Det er bare bevisste forbrukere som kan legge press på industrien så de blir nødt til å legge om sin produksjonsstrategi. Har du gode forslag til hvordan andre kan være med å yte press på industrien? Vennligst legg igjen en kommentar. Takk for at du bryr deg!

Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Green deserts – the salt water revolution

What you are about to see is a piece of what is to be a documentary about the people and progress of the visionary Sahara Forest Project – a groundbreaking effort to “green” the deserts.

> KLIKK HER for å lese mer om prosjektet og gi din støtte på Kickstarter

Når du gir $25 eller mer vil du få ditt navn i rulleteksten på den ferdige dokumentarfilmen.

This documentary needs your help. Act now!

You can help make this important documentary come true by supporting it at Kickstarter. Thank you!

Green Deserts - The Saltwater Revolution

Categories
Planeten vår

Kan vi samle hele verden om én felles handling?

Vignett - Ord fra hjertet med Geir Harald HagbergHvert år oppfordrer jeg til det samme her på LeveBevisst.no – én enkel handling, én time over hele verden. La oss slukke lyset for klimaet i år også!

Lørdag 23. mars kl. 20.30-21.30 er det Earth Hour. Da er det bare å finne frem stearinlys og lommelykter, og sette seg ned i stillhet. Hvorfor ikke benytte denne timen til meditasjon?

Kan vi redde miljøet på én time?

Har det noe for seg å slukke lyset i én time, tenker du kanskje?
Hvordan skal det kunne redde miljøet?

Det redder ikke miljøet i seg selv, men signalet vi sender til oss selv og alle andre kan kanskje gjøre det? Det fellesskapet vi føler fordi vi er så mange som gjør den samme handlingen på akkurat samme tidspnkt, og den rolige og positive energien vi sender ut i verden, tror jeg har en veldig positiv effekt på vår kollektive bevissthet. Jeg tror slike markeringer er viktige for å vekke oss opp, og for å samle felles oppmerksomhet og energi i en ønsket retning – mot et mer bærekraftig samfunn med en større følelse av fellesskap. For vi er faktisk alle involvert i dette prosjektet som kalles “livet på jorden”. Det går ikke an å melde seg ut av klubben. Du kan ikke leve her uten å påvirke noe og noen rundt deg. Alt henger sammen! – og det kan kanskje Earth Hour hjelpe oss til å huske på i en travel hverdag?

Earth Hour 2013

En ekstra oppfordring til deg

Hva om vi alle benytter denne ene timen i mørket til å gjøre ingen ting? Hva om du bare setter deg ned i stillhet, gjerne sammen med noen du er glad i, og er oppmerksom på hva det gjør med deg å sitte slik? Hva om du benytter anledningen til å ta inn verden, puste den inn gjennom hjertet, og sende ut lys, fred og kjærlighet med hvert utpust? Hvis vi alle gjorde det under Earth Hour ville verden faktisk forandre seg. Det viser stadig flere studier om effekten av gruppemeditasjoner, slik vi gjør det i nettverket Transformasjon til Enhet. Dette er en mulighet og en oppfordring til deg. Hva du gjør med den er helt opp til deg, Legg gjerne igjen en kommentar her og fortell hvordan du tenker bruke Earth Hour i år.

På lørdag slukker vi lyset i én time mellom kl. 20.30 og 21.30
Resten av året lever vi bevisst med oppmerksomhet på fellesskapet og naturen vi er en del av. Søk enheten i deg selv, søk enheten med andre mennesker og søk enheten med naturen.

Med ønske om en god Earth Hour og en riktig god påske!

hilsen


Hvordan leve mer bærekraftig?

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Slik reduserer du forbruket – og blir mer glad

Jeg liker ikke å kaste ting. Verken det jeg tror jeg selv kan få bruk for senere eller ting jeg tror andre kan få bruk for. Det ligger et grunnleggende element av samvittighet i det hos meg, men de senere årene har det også blitt et spørsmål om miljøbevissthet – mer gjenbruk, redusert transport og ressursbruk og mindre avfall. Realiteten er at med dagens forbruksmønster forbruker vi allerede ressurser tilsvarende 1,4 planeter. Vi har bare én, og akkurat nå låner vi fra fremtiden.

Det er ikke så vanskelig å legge opp til et mer bærekraftig forbruk og samtidig gjøre det du innerst inne kjenner er riktig. Det krever bare at du selv vil det og at du ser mulighetene i ditt nærmiljø og i teknologien vi bruker hver dag.

Her viser jeg deg noen muligheter for lokal gjenbruk av fullt brukbare gjenstander som møbler, sportsutstyr, bøker og magasiner, klær m.m. som du ikke lenger trenger, men som naboen din kan få bruk for.

Start en lokal byttegruppe på Facebook

For ca. en måned siden satt jeg med to store kasser fulle av gamle ringpermer fra utdaterte regnskaper. Alt papiret ble makulert og gitt til papirgjenvinning, men ringpermene synes jeg det var for galt å kaste. De var liksom ikke noe å selge på Finn.no heller. Så hvordan kunne jeg finne noen som hadde bruk for dem? Og helst noen som enkelt kunne komme innom og hente dem?

Jeg fikk en idé om å fortelle alle naboene våre på Løren i Oslo om permene, og samtidig la andre få mulighet til å gi bort ting de ikke trengte. En kveld etablerte jeg den åpne Facebookgruppen Løren – Bytte / Gi bort / Nabotjenester og inviterte de 5-6 naboene jeg var venner med på Facebook. Det tok ikke mange dagene før det rant på med nye medlemmer av gruppen, og fire uker senere har gruppen nærmere 200 medlemmer. Alle fra nærmiljøet, i gangavstand fra hverandre.

Nå er det full aktivitet på gruppen, og barnesko, bøker, terrassevarmere, bord og sofaer, ski og annet gis bort og får nye glade eiere. Dermed får gjenstandene forlenget levetid og naboer som før ikke visste om hverandre blir kjent. I tillegg tilbyr flere nabotjenester som lufting av hunder og pass av barn. Dette er lokal bytteøkonomi med moderne teknologiske løsninger.

Organiser et lokalt garasjesalg

Mange har gjenstander stående i garasjer og på loft som de synes er for verdifulle til å gi bort. Kanskje ønsker du å få litt igjen for en sofa du betalte ganske mye for en gang, eller for skiene som jentungen bare brukte tre ganger før han vokste fra dem? Da kan du organisere et lokalt garasjesalg sammen med flere naboer. Finn et egnet sted, et passende tidspunkt og spre ordet. La alle som vil selge noe komme med sine ting og sette opp sin egen ”salgsbod”. Ha det gøy! Dette krever litt mer organisering enn en Facebook gruppe, men så får dere det sosiale samværet med på kjøpet. Et garasjesalg må jo ha en liten kafe med salg av vafler, kaker, saft og kaffe, synes du ikke?

Støtt ditt lokale loppemarked

Der det finnes et korps eller et idrettslag finnes det som regel også et loppemarked. Å levere gamle, men fullt brukbare ting til ditt lokale loppemarked er også en fin måte å støtte ungdomsarbeidet i ditt lokalmiljø. Bare husk at tingene du leverer inn skal være brukbare. Et loppemarked påføres store kostnader med å kaste alt det som ikke blir solgt. Og så er det lurt å merke av i kalenderen når loppemarkedet holdes. Det kan jo være du finner noe du trenger selv også…

Kjøp og selg på Finn.no

Dersom du verken er på Facebook, orker å organisere et garasjesalg eller vet hvor det finnes et loppemarked, så har du alltid tjenesten Finn.no. Der kan du både kjøpe, selge og gi bort gjenstander du ikke lenger trenger. Å sette inn en annonse for salg av ting og tang koster fra kr. 25,- En annonse for å gi bort noe er gratis. Min erfaring er at for kurante gjenstander med riktig pris er du nesten garantert å bli kvitt gjenstanden i løpet av én dag. Finn.no er et suverent marked for kjøp og salg. Tjen heller noen kroner på det du ikke lenger trenger enn å kaste det.

Og så blir du så glad av det…

Uansett hvilken av de nevnte mulighetene du bruker så er du nesten garantert en positiv opplevelse. Det er gøy å kjøpe, selge eller gi bort ting på denne måten fordi du treffer så mange positive og fornøyde mennesker. Det blir noe helt annet enn å handle i en vanlig butikk. Jeg tror det å drive personlig kjøp, salg og bytting av varer vekker noe grunnleggende i oss og i vår måte å omgås hverandre på. Det er så naturlig å bytte ting med hverandre. Det kjennes godt å se et annet menneske bli glad for det du ikke trenger lenger, og det kan gi deg selv stor glede å overta noe du trenger fra en nabo eller noen i lokalmiljøet. Det er i alle fall min erfaring. Men ta ikke mitt ord for sant, skaff deg heller din egen erfaring…

Må det kastes så må det kastes?

Av og til har vi ting som rett og slett er ødelagt og som må kastes. Du kan fortsatt tenke miljø og resirkulering. Ikke kast ødelagte leker, det sprukne akebrettet, bøker, små-elektrisk, malingrester osv i restavfallet ditt. Dette er ting som kan resirkuleres på en mer bærekraftig måte. Sørg for å samle opp slike gjenstander hjemme og lever dem på en gjenbruksstasjon eller på en av de mange lokale miljøstasjonene. Elektronisk avfall kan leveres til forhandler av samme produkt uten å kjøpe nytt.

Vær en bevisst forbruker fra A til G – fra Anskaffelse til Gjenbruk
grønn” hilsen fra
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Likte du disse tipsene?
Del dem med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

How to green the desert and reverse climate change

Hør Allan Savorys dempede, men kraftfulle foredrag på TED om hvordan vi kan gjøre nesten to tredjedeler av jordas overflate som i dag er, eller er i ferd med å bli til, ørken om til grønne fruktbare landområder igjen. Det er kanskje ikke den løsningen du hadde regnet med Allan Savory presenterer her? Holistisk administrasjon (holistic management) av jorda kaller han det, og det er kanskje det som kan redde oss fra både klimakrisen og sult i fremtiden, mener han.

Foredraget er på engelsk. Det finnes dessverre ikke norsk tekst til dette foredraget.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Fascinerende video om vårt solsystem som en spiral

Dette er en fascinerende og vakker liten video som varer i ca. 3 1/2 minutt. Len deg tilbake og bli med på reisen. PS! Mot slutten av videoen dukker det opp en link til Part 2 i øverste venstre hjørne. Se gjerne den også.

 


Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Hvem betaler prisen for julegavene du kjøper?

Framtiden i våre hender har aksjon i bergenFor noen dager siden hadde Framtiden i våre hender en aksjon i Bergen sentrum. Aksjonistene «besvimte» utenfor H&M-butikken – akkurat slik mange av tekstilarbeiderne i Kambodsja dessverre gjør mens de syr klærne som bl.a. selges hos H&M. Tekstilarbeiderne besvimer pga dårlige arbeidsforhold. “Nå må H&M og andre kleskjeder våkne og sørge for skikkelige arbeidsforhold og lønn til arbeiderne!”, uttaler Framtiden i våre hender.

Men hva vil det bety for deg og meg om tekstilarbeiderne i Kambodsja og andre land skal få leve og jobbe under bedre forhold? Betyr ikke det at prisen på klærne vi liker å kjøpe vil gå opp?

Jo, det betyr det. Prisen for en verden der alle mennesker lever og jobber under anstendige forhold er at du og jeg må betale det varene faktisk koster. Når vi betaler en svært lav pris så skyldes det noe som kalles “externalizing cost”, som betyr at den reelle kostnaden ved å produsere varen er skjøvet over på de som utnyttes for å produsere varen, det miljøet som blir ødelagt i produksjonen osv. Noen andre betaler prisen for at vi skal kunne kjøpe mer og mer billigere og billigere. Det må det bli slutt på. Og jeg mener vi har råd til å betale litt mer. Det er liten grunn til at rike nordmenn skal spare noen få kroner på bekostning av helsen og  levestandarden til våre brødre og søstre i andre deler av verden.

Jeg mener ikke å gi deg dårlig samvittighet når du nå er ute og handler julegaver, men det kan være verdt å tenke seg litt om når du handler. Jo mer bevisste vi blir som forbrukere og jo mer vi sier fra om hva vi mener, jo mer må kleskjedene, elektronikkforhandlerne og andre lytte til oss og ta ansvar for måten deres produkter blir produsert, fraktet og solgt på. Som forbrukere har vi makt, men vi må velge å bruke den. Aktivt.

Hva kan du gjøre?

Husk! Verden endrer seg ikke hvis ikke noen gjør noe. Vær én av noen!

The Story of Stuff

The Story of Electronics


Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Planeten vår Øvelser & Tips

Hagearbeid er billigere enn terapi – og så får du tomater!

Av Maiken McCormick
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

MAJOBO prosjektet samler et nettverk av 1000 økologiske hager i sesongen 2012. Hvorfor det? Vi ønsker å sette fokus på økologisk og kortreist mat og vise hvor mange vi er som ønsker å bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. I skrivende stund har vi passert 200 påmeldte. Vi er fortsatt på utkikk etter flere nye og gamle kjøkkenhagehelter som kan dele av sin kunnskap og mangel på det, for da lærer vi alle.

Hagearbeid som terapi

Du som leser dette vet nok at økologisk og kortreist mat er sunt for både mennesker og miljø. Mange som er opptatt av helse er bevisste på hva levende og økologisk mat gjør for kroppen. Men har du tenkt over hva det gjør med deg å få jord under neglene?

Det å dyrke selv, jobbe med jorda og få ting til å spire og gro har god helseeffekt. Det er ikke tilfeldig at hagearbeid blir brukt i terapiøyemed.

Noen tips for begynnere

Går du med en liten gartner i magen men er usikker på om du kan få det til? Mitt svar til deg er i så tilfelle: Hopp i det! Gjør det enkelt! Start i det små. Alle kan få det til. Det er lov til å feile. Faktisk så er det å feile det viktigste, for da lærer du mest.

Selv var jeg livredd da jeg skulle ta det første steget og dyrke mine egne grønnsaker. Det var den mentale sperren som sto i veien mellom meg og den fantastiske meditasjonen det er å dyrke egne grønnsaker. Jeg var så redd for at jeg skulle drepe noe at jeg ikke torde å prøve å få noe til å spire og gro. For å ta steget ut og komme i gang har jeg vært avhenging av kunnskap fra andre. Jeg vil derfor dele noen tips som kan hjelpe deg til å komme ut av grønnsaksskapet:

  • Boken ”Hannahs hage” har vært den viktigste og enkleste boken jeg har kommet over. Den gir deg tips til hvordan du kan dyrke fra balkong til større hage.
  • Solhatt har en egen såkalender. Gå inn her og se hva du kan så ute nå.
  • Salat kan du så med jevne mellomrom hele sommeren. Da har du frisk salat til enhver tid.
  • Synes du det er skummelt å tenke på dette og å så? Da kan du jo begynne med å kjøpe noen planter. Hva med ferske deilige tomater i salaten i sommer? Og sist men ikke minst. Søte jordbær, helt frie for sprøytemidler. Jordbær koser seg i potter på verandaen.

For deg som vil lære mer

profilbilde Maiken McCormick
Maiken McCormick er entusiastisk MAJOBO ambassadør. Til daglig jobber hun i konsulentselskapet Splint.

Ønsker du å bli mer inspirert? Trenger du enda en sesong før du vil ta steget ut? Eller ønsker du bare å støtte prosjektet uten nødvendigvis å dyrke selv? Uansett er du hjertelig velkommen til å bli med i MAJOBO nettverket! – og ikke minst, kom og hør meg fortelle mer om mat og jord, der du bor, om permakultur og gleden ved å dyrke selv på det åpne arrangementet Tenk om… som holdes tirsdag 5. juni 2012. Adressen er: Fredensborgveien 24D, Oslo.

Så langt har MAJOBO hatt tre spennende og lærerike nettverksmøter i Oslo. Det har også vært nettverksmøte i Horten. Nå står Skien og Porsgrunn for tur og deretter Kragerø. Vi har allerede fått MAJOBO ambassadører flere steder rundt om i Norges land, så følg med, kanskje det snart blir et nettverksmøte nær deg.

Har du ikke anledning til å delta på møter kan du følge oss på Facebook. Vil du være enda mer aktiv kan du delta i gruppen vår MAJOBOS venner, på Facebook den også.

Med ønske om en grønn sommer!
Maiken McCormick
Klikk for flere øvelser & tips

Aktuelle artikler
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!