Første gangen jeg klemte et tre var i en park i Madrid på midten av 90-tallet. Vi var noen norske venner som besøkte en spansk venninne med et varmt hjerte. Hun viste oss rundt i byen, og da vi var midt i en park sa hun plutselig: “Have you ever hugged a tree?”
Ingen av oss hadde for vane å klemme trær, og for å være ærlig virket det litt fjernt for meg den gangen. Men hun viste oss, og vi prøvde. Så sto jeg der med armene godt rundt en tykk, rund og glatt trestamme – og ga treet en klem. Eller var det motsatt? Litt rart første gang kanskje? Men det kjentes godt.
I dag gikk jeg tur rundt Sognsvann i Oslo. Jeg trengte å bearbeide egne prosesser, og det kan jeg bare gjøre når jeg er helt til stede i meg selv. En fin måte å komme raskt til stede på er å klemme et tre.
Jeg gikk til jeg fant det treet jeg ønsket å klemme. Jeg synes bjerka er fin. Gjerne en litt tykk en som armene kan holde godt rundt. Bjerka er glatt, og det gjør den mer behagelig å klemme, synes jeg. Andre mener furua har roligst energi. Prøv deg frem selv. Det er mange trær i skogen.
Slik gjør du
- Finn ditt eget favoritt tre.
- Still deg helt inntil treet og legg armene godt rundt det.
- Legg kinnet inntil stammen.
- Lukk øynene og pust rolig.
- La roen og nærværet få fylle deg.
Synes du det kan være flaut å gjøre dette hvis andre kan se deg? Slapp av. Ikke bry deg om de andre. Du ser dem ikke med lukkede øyne – og de som ser deg vil sikkert tenke “så fint, der er en som klemmer et tre”. Så neste gang du er ved et tre: Give it a try!
PS! På bildet ser du en avansert form for tre-klemming. Du kan godt stå på bakken når du gjør det. Det gjør jeg.
God fornøyelse!
hjertelig hilsen
Fantastisk at det er andre som praktiserer dette hyggelige samværet:)
Jeg har et spesiellt forhold til trær ettersom jeg nærmest vokste opp i dem.. litt som Tarzan. Jeg pleide å slenge meg fra en gren til en annen for så å lande på bakken, i mer eller mindre elegant positur (en gang brakk hele grenen av og vi landet på bakken den ene like forundret som den andre).
I barndommen var det for det meste epletrær og grantrær som fikk gjennomgå mine krumkast, men siden har jeg hilst på stolte, gamle trær i tropiske strøk. Fantastisk store og vakre trær.. så veldig innbydende for klatring! ..eller en koz.
Lykken er å sitte oppe i et tre og hvile ryggen mot stammen mens jeg nyter utsikten.
Takk Hilde.
Nå fikk jeg lyst til å klatre opp i et tre og lene ryggen mot stammen.
Med utsikt til innsikt.
Hei 🙂 Jeg kom også over en flott blogg om å klemme et tre. Så mange som skriver om dette at nå vil jeg prøve selv 🙂 Her er bloggen jeg var innom, som dessuten har mange andre kule innlegg 🙂
http://norskdigitaltbibliotek.no/