Categories
Samfunn i endring Utvalgte artikler

Det store problemet med alle konspirasjonsteorier

Det florerer med konspirasjonsteorier som deles i sosiale medier om dagen. Akkurat nå handler mange av dem om Covid-19, Anthony Fauci, Bill Gates og vaksineprogrammer. Jeg leser kommentarer om at «nå er det på tide at folk våkner opp». Ja, det er helt riktig. Vi må våkne opp og se hva disse konspirasjonsteoriene faktisk er: fryktstyrt peking på syndebukker.

Konspirasjonsteorier er lettvinte. De skaper et OSS mot DEM. De bygger som regel på en god porsjon falsk informasjon, forvridd informasjon og utelatelser. Se gjerne faktisk.no og andre faktasjekkere før du sprer en video eller et meme som legger skylden for alt som er galt på en eller flere kjente personer med onde hensikter. Virkeligheten er som regel litt mer nyansert.

Jeg tror ikke det finnes noen få «gale» menn som har lagt en ond plan for menneskeheten. Jeg tror derimot at mennesker – alle mennesker, også du og jeg – tar beslutninger og utfører handlinger utfra hva vi mener og tror er riktig å gjøre basert på den rådende kunnskap tilgjengelig for oss og den styrende bevissthet i oss. Det handler ikke om en ond og altomgripende plan av noen få mektige mennesker for å ta alle «oss andre». Jeg tror derimot at enkelte systemer i samfunnet har utviklet seg i gal retning og tillater mennesker å gjøre det mennesker gjør når de får muligheten. Og det er ikke alltid like bra. Men det gjør det ikke til en bevisst sammensvergelse. Det er systemene våre vi må se nærmere på og eventuelt endre når vi ser at de er feil og gir oss uønskede resultater. Og akkurat det er noe vi mennesker driver med hele tiden. Vi endrer, utvikler og forbedrer.

Men ofte er det lettere å peke fingeren på noen andre enn å se klart innover i oss selv. Det er lettere å gi fra seg makten til noen som forteller oss hvem som har skylden for alt som er galt enn å ta tilbake kraften og bidra til å skape en bedre løsning. For å gjøre det siste må vi våkne opp.

Jeg anbefaler deg å lytte til kloke ord fra min tidligere lærer Arjuna Ardagh. Videoen hans har to deler pga strømbrudd på filmkamera, så pass på at du ser sluten også i video 2. Arjuna har et våkent og bevisst syn på dette. Se både del 1 og del 2 nedenfor.

The Essential Problem With All Conspiracy Theories

Del 1 (filmen blir svart på slutten grunnet tomt batteri på kamera – se slutten i del 2 nedenfor)

Del 2

Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Kan verden bli bedre innen 2030? Her får du svaret!

De nye bærekraftsmålene til FN (The Global Goals) skal nås innen 2030. Men vi kan aldri nå målene med “business as usual” hevder Michael Green.

Grunnen til det får du vite i Greens TED-foredrag der han forteller om sin Social Progress Index, en standard som rangerer samfunn basert på hvordan de møter behovene til sine innbyggere.

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår Samfunn i endring

For at det skal virke må ALLE vite om det! Kan vi klare det?

Har du hørt om FNs nye bærekraftsmål? De gjelder for alle land – både fattige og rike – og vi skal nå dem innen 2030. Nå skal syv milliarder mennesker få vite om målene, og LeveBevisst.no vil bidra til å spre budskapet.

25. september 2015 forpliktet 193 verdensledere seg til FNs 17 bærekraftsmål for å oppnå tre ekstraordinære ting i løpet av de neste 15 årene: få slutt på ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og urettferdighet og å bremse klimaendringene.

Men hvis målene skal nås, må alle vite om dem; du kan ikke kjempe for dine rettigheter hvis du ikke vet hva dine rettigheter er. Du kan ikke overbevise verdens ledere om å gjøre det som må gjøres hvis du ikke vet hva det er du skal overbevise dem om å gjøre. Hvis målene er kjent, vil de ikke bli glemt. Derfor mener vi i LeveBevisst.no det er viktig å bidra til å fremme kjennskap til FNs globale mål.

Se videoen der en rekke kjente mennesker forteller deg om alle de 17 målene

The Global Goals
Klikk her for større versjon av bildet

De 17 nye bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015, og de ble lansert med brask og bram over hele verden, gjennom blant annet en stor konsert i Central Park i New York, Global Citizen Festival, med verdenskjente artister som Beyonce Knowles, Pearl Jam, Coldplay og Ed Sheeran. Målet var at syv milliarder mennesker skulle få vite om de globale målene i løpet av syv dager.

Hvis du ikke kjente til FNs globale mål allerede betyr det at ikke alle vet om dem ennå. Men nå som du vet om dem kan du også være med å spre dem.

Hva kan du gjøre? – #TellEveryone

Hjelp FN å dele bærekraftsmålene, slik at enda flere vet hva de dreier seg om. Her er noen forslag fra FN til hva du kan gjøre: Ta en Global Goal selfie. eller score et Dizzy Goal, eller lag en “We the people”-video.

Men viktigst av alt: Bruk knappene nedenfor og del på sosiale medier. Takk!



Illustrssjonsbildet øverst er fra Getty Images
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Et friskt alternativ i dansk politikk. Verden er virkelig i endring!

I Danmark har det dukket opp et friskt og nytenkende alternativ i politikken, det politiske partiet Alternativet. Partiet er stiftet av tidligere kulturminister i Danmark, Uffe Elbæk (mer info nedenfor filmen).

Her kan du se en kort informasjonsvideo om partiet Alternativet. Den er litt frisk og annereledes enn andre partivideoer.

Bakgrunnsinfo om Uffe Elbæk, hentet fra Wikipedia.dk

Uffe Elbæk (født 15. juni 1954 på Ry Højskole) er en dansk socialpædagog, entreprenør og politiker, der fra 3. oktober 2011 og frem til december 2012 var dansk kulturminister. Han var medlem af Radikale Venstre frem til den 17. september 2013. Han blev ved folketingsvalget i 2011 valgt som folketingsmedlem, valgt i Københavns Storkreds. Han har tidligere været medlem af Aarhus Byråd og er iværksætter indenfor kultur- og uddannelsesverdenen.

Han var blandt andet en af initiativtagerne til det kulturelle iværksættermiljø Frontløberne, kulturudvekslingsprojektet Next Stop Sovjet og uddannelsen KaosPiloterne.

Den 17. september 2013 annoncerede Uffe Elbæk, at han havde meldt sig ud af Radikale Venstre, men at han fortsatte som folketingsmedlem som løsgænger. 27. november 2013 stiftede han det nye parti Alternativet.

Liker du tankene til Alternativet? Kommenter nedenfor og del videoen med andre så er du med på å bygge opp under en ny dialog rundt politikk i vår tid.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi

Sveits vil innføre borgerlønn. Bør Norge gjøre det samme?

Tenk deg at alle i landet over 18 år fikk utbetalt en fast månedlig sum i borgerlønn, bare for å være i live. Tenk deg at det gjaldt deg.

Hvilke muligheter ville det gi deg?
Hvordan ville du begynne å tenke om verdien av mennesker?
Ville du slutte å jobbe? Eller bare begynne å gjøre noe du faktisk hadde lyst til?
Hva tror du ville skje med fattigdommen i landet?
Hva med helsa vår? Eller omsorgen i samfunnet?

Borgerlønn kan sees som en reform av velferdsstaten. De sosiale rettigheter er knyttet til at man er et menneske og ikke til opparbeidede rettigheter fra arbeidslivet. En borgerlønnreform kan bidra til å frigjøre kreativitet, og ta bort stigmatisering og skyldfølelse, i hvert fall er det det som er tanken.

I norge er det bare Venstre og Miljøpartiet de grønne som har tatt til ordet for borgerlønn. Nå får de følge av stadig flere rundt om i verden og et Europeisk samarbeid.

The New York Times har publisert en artikkel av økonomijournalist Annie Lowrey i The Times der hun belyser utfordringer og muligheter rundt innføring av borgerlønn. Hun stiller spørsmålet om borgerlønn kan være det rette for USA også?

Switzerland’s Proposal to Pay People for Being Alive

This fall, a truck dumped eight million coins outside the Parliament building in Bern, one for every Swiss citizen. It was a publicity stunt for advocates of an audacious social policy that just might become reality in the tiny, rich country. Along with the coins, activists delivered 125,000 signatures — enough to trigger a Swiss public referendum, this time on providing a monthly income to every citizen, no strings attached. Every month, every Swiss person would receive a check from the government, no matter how rich or poor, how hardworking or lazy, how old or young. Poverty would disappear. Economists, needless to say, are sharply divided on what would reappear in its place — and whether such a basic-income scheme might have some appeal for other, less socialist countries too.

> Les hele artikkelen på The New York Times Magazine

 


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Film online

THRIVE: What On Earth Will It Take?

Denne filmen må du se! Den er godt laget, spennende og den gir deg viktig informasjon som utgangspunkt for å være en del av løsningen på noen av vår tids store utfordringer.

Over 20 millioner mennesker har sett filmen Thrive på 24 forskjellige språk siden filmen ble lansert i november 2011. Nå kan du se filmen gratis rett nedenfor her. Hvis du ønsker å støtte arbeidet til bevegelsen Thrive kan du donnere et beløp her på hjemmesiden til The Thrive movement.

Se filmen Thrive nå og del dine reaksjoner i kommentarfeltet.

Filmfakta og engelsk beskrivelse

Produksjonsår 2011
Varighet 132 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

 

Categories
Planeten vår

Polly Higgins vil stoppe massive ødeleggelser av økosystemer – og hun trenger din støtte

And there they were. On stage. Together. In Oslo. Two amazing people, deeply inspiring and almost ridiculously brave. And yet human beings, like me, like you. Charles Eisenstein and Polly Higgins (Wish20 End ecocide2020). You could say they discussed law and economics and politics. But they used words like Beauty. Sacred. Love. Connection. Words that form a fundament for our new story. It’s the story of the more beautiful world our hearts know is possible.

Ordene tilhører min venn Åsmund Seip, og er hentet fra hans Facebook profil. Han beskriver sin opplevelse av Charles Eisenstein og Polly Higgins da vi hørte dem på Månefisken i Oslo mandag 11. november 2013. Vi satt på første rad, for vi ville ikke miste et ord. Vi lyttet med hjertet hvor det vi hørte ga gjenklang. Det var fantastisk flott å høre de to i en vakker og engasjert dialog, både med hverandre og med den fullsatte salen. To av hovedprinsippene de delte med oss var “vi må endre historiene vi forteller om verden” (Eistenstein) og “first, do no harm” (Higgins). Du kan se Polly Higgins sitt foredrag på TED lenger ned i denne artikkelen.

Polly Higgins innehar for tiden den ærefulle posisjonen som Arne Næss professor ved Universitetet i Oslo. Hennes arbeid som advokat for næringslivet i London åpnet øynene hennes for de ødeleggelser av naturen en bedrift kan tillate seg i jakten på profitt. Hun engasjerte seg i det som nå er hennes arbeid, å få på plass en internasjonal lov mot ecocide (forbrytelser mot naturen) som den femte forbrytelsen mot fred.

Her er Polly Higgins’ egen definisjon av ecocide:

Ecocide is the extensive damage to, destruction of or loss of ecosystem(s) of a given territory, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.

Nå kan du se og høre foredraget Polly Higgins holdt på TEDxExeter i mai 2012

Statoil ville blitt dømt for sitt tjæresand projekt

Et internasjonalt lovverk mot ecocide vil kunne endre deler av den økonomiske modellen vår. Når det blir straffbart å tjene penger på å ødelegge naturen og økosystemene vi er avhengige av, så vil ressursene allokeres til andre områder. For eksempel ville oljesandprosjektet i Alberta, Canada – som er det største ecocide-området i verden med 45.000 kvadratkilometer ødelagt natur – blitt dømt etter denne lovgivningen og dermed ikke vært mulig å gjennomføre. Ressursene ville da kanskje heller blitt rettet mot utvikling av fornybar energi?

Det er noe stort ved denne flotte damen fra Skotland som egenhendig og med enormt mot tar på seg oppgaven å stoppe massive ødeleggelser av natur og økosystemer gjennom internasjonale rettsprinsipper. For som Polly selv sier, det trengs bare én statsleder fra ett av FN medlemslandene for å fremme forslaget om et slikt lovverk.

Din støtte teller

Men ingen statsledere er villige til å fremme et slikt forslag for FN uten at de vet at de har støtte i store deler av befolkningen. Lobbyistene fra næringslivet kommer til å komme raskt på banen, og de er sterke. Derfor er det så viktig at vanlige mennesker som deg og meg over hele verden viser at vi står bak et slikt forslag gjennom å snakke om det, skrive om det og ikke minst ved å støtte aksjonen Wish20 End ecocide2020 med vår signatur.

Du kan støtte aksjonen Wish20 fra boksen rett nedenfor her eller du signere og legge igjen en rapport på aksjonens hjemmeside. Det er også bra om du signerer denne kampanjen på Awaaz.org. Dette er en bevisst praktisk handling du kan gjøre nå – og som kan være med på å endre verden på et svært viktig område.

 

Categories
Samfunn i endring

Nå kan du gjøre et verdivalg

I dag ble jeg inspirert til å snakke om hvordan du kan gjøre et verdivalg som virkelig teller.

Jeg pleier vanligvis ikke å snakke om politikk på LeveBevisst.no, men denne gangen kan jeg ikke la være. Det er simpelthen for viktig for fremtiden vår, og ikke minst for fremtiden til våre barn og barnebarn.

Jeg har selv to barn, og jeg kjenner hvor vikitig det er for meg at de får muligheten til å leve i en verden med ren natur, ren mat, god helse og en mer helhetlig livsanskuelse med reell respekt for mangfold og ulike behov.

Jeg liker ikke at noen store aktører i næringslivet skal få berike seg på bekostning av klodens klima, rent vann, biologisk mangfold og like menneskerettigheter for alle. Jeg liker heller ikke løsninger som så tydelig bærer preg av frykt for det fremmede og klare ønsker om å separere oss fra alle med en annerledes kulturbakgrunn enn vår egen. Noen kaller det for fremskritt. Jeg kaller det kulturelt tilbakeskritt.

Nå på mandag 9. september er det Stortingsvalg. Da ønsker jeg meg slutt på frykt- og grådighetssamfunnet.

Du kan bidra til at det blir et reelt verdivalg

De tradisjonelle blokkene – venstresiden mot høyresiden – tilbyr egentlig ikke noe reelt verdivalg. De vil gjerne ha deg til å tro det, men faktum er at nesten alle de tradisjonelle partiene stort sett er enige om én felles verdi – mer av det samme. Det er business as ususal, med litt ulike valg av virkemidler. Men pila peker i den samme retningen, mot fortsatt vekst. Og det er ikke mot en bærekraftig fremtid.

Det må en radikal endring til i både forbruk, jordbruk og matproduksjon, og ikke minst i valg av energikilder. Oljealderen må – og vil – ta slutt før oljen tar slutt. Det må Norge som oljeeksporterende land begynne å omstille seg for. Ifølge Tony Seba, en energi ekspert fra Stanford University, vil solkraft gjøre fossilt brennstoff avleggs innen 2030. Det er ikke så veldig lenge til.

Vi trenger en myk overgang fra vår oljeøkonomi til en økonomi basert på grønne jobber, og den overgangen må vi starte på raskere enn de fleste partiene i Norge ser ut til å ønske seg.

Slik jeg oppfatter det, er Miljøpartiet de grønne den eneste garantisten for at dette temaet blir tilstrekkelig raskt løftet opp på den politiske agendaen. Det handler om Norges fremtid, og om en global klima-fremtid. Derfor vil jeg stemme på Miljøpartiet de grønne på mandag.

Kaster jeg bort stemmen min?

Det er mulig du tenker at en stemme til de grønne er en bortkastet stemme fordi de er så små, og fordi de ikke har en god nok politikk på alle områder? Jeg forstår at det er lett å tenke slik. Det har jeg også gjort. Men jeg tror ikke det er et riktig bilde nå.

Miljøpartiet de grønne ligger i år an til å få minst én representant inn på tinget. Med din og min stemme kan de fort passere sperregrensen og få utjevningsmandater. Da kan de få en Stortingsgruppe på mellom 6-10 personer. Uansett blir de ikke store nok til å styre uten et korrigerende samarbeid med mer erfarne partier. Derimot kan de bli store nok til å vise alle norske politikere, uavhengig av parti, hvilke verdier for fremtiden som er viktig for en økende andel av det norske folk. De kan dermed bidra til å sette ny kurs i politikken.

De tre partiene med sterkest miljøpolitikk er Miljøpartiet de grønne, Venstre og SV. Av disse mener jeg Miljøpartiet de grønne er det eneste som egentlig representerer en ny bevissthet og nye verdier i den norske politikken fordi deres miljøpolitikk ikke bygger på mer av det samme, men faktisk endring.

Selv med én prepresentant på Stortinget vil Miljøpartiet de grønne utgjøre en forskjell. Og passerer de sperregrensen kan de bli en svært viktig endringskraft som fremtidige generasjoner vil takke oss for. Din stemme på mandag er en stemme for fremtiden.

Min oppfordring til deg er derfor: Tenk Nytt – Stem Grønt.

Godt valg!

signatur Geir


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Bono sprer gode nyheter om fattigdom (ja, det finnes gode nyheter)

Bono, vokalist i U2 og aktivist som kjemper mot fattigdom, gir oss her gode nyheter vedrørende nedgangen i verdens fattigdom. Hør hans inspirerende fakta – ja, fakta kan være inspirerende – i denne helt nye videoen fra TED.

Fra TED: “Human bings have been campaigning against inequality and poverty for 3,000 years. But this journey is accelerating. Bono “embraces his inner nerd” and shares inspiring data that shows the end of poverty is in sight … if we can harness the momentum.”
https://ted.com/talks/view/id/1691
Foredraget er på engelsk. Det finnes dessverre ikke norsk tekst til dette foredraget.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Til kjærligheten

foto_birgitta_hollander
Foto © Birgitta Hollander

Man kan si at det er like verdifullt å være menneske som å være arbeidstaker, men det er det ikke. For meg handler ikke dette om likestilling. Ikke om barn, kvinner, menn, ikke om pensjonspoeng og heller ikke om politikk. For meg handler dette om det å være menneske i et land og i et system som ikke handler om å være menneske.

Siden jeg først leste Inga-Marte Thorkildsens utspill i Aftenposten på fredag 8. mars har jeg vært sint. Ikke på barne- og likestillingsministeren selv, men på følelsen av å være malt inne i et hjørne, på følelsen av avmakt og hjelpeløshet. Hun sier at det ikke er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe. Jeg forstår hva hun mener med det, og at hun i en gitt kontekst har helt rett. Og det er det jeg blir sint av. At det finnes en kontekst – at vi har skapt en kontekst – hvor det ikke er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe.

Følelsen av hjelpeløshet har vært der lenge, den har gnaget og gnisset, blitt sterkere hvert fjerde år, men også gjemt seg godt bort mellom alt jeg tror jeg må bevise for å være verdt noe. Jeg kan godt synes noe om kontantstøtte og pensjon og makt og status, jeg kan godt si at det er så mye jeg er uenig i, så mye jeg føler ikke stemmer, så mange prinsipper og lover og byråkratiske irrganger jeg tror er unaturlige. Men det jeg vil si noe om er denne konteksten, denne helheten av et system som i det hele tatt muliggjør deltidsdebatten, den vil jeg si noe om.

Det er ikke slik at jeg er uenig i systemet, i politikken og måten vi former samfunnet vårt på. Det er slik at jeg opplever at den nesten ikke har noen verdens ting med meg å gjøre. Hvis jeg forsøker å være ærlig, helt nede fra magen og hjertet, da opplever jeg ikke at Norge har noe med meg å gjøre. Det gir ingen mening. Og hva skal jeg med et barne- og familiedepartement, en politikk, et system, et land som ikke gir meg noe mening?

Ja, jeg blir sint fordi jeg er uenig. Fordi jeg finner verdi i å gå hjemme med barn, ta vare på gamle og syke, tenke tanker som ikke kan måles, stå opp om morgenen, drikke en kopp kaffe. Jeg finner verdi i å sitte helt stille og kjenne pusten gå inn og ut, uten at jeg behøver å gjøre noe for å få det til. Jeg finner verdi i å ha tid til å lytte til barna mine når de spør, og sammen gå ut på leting etter svar.

Ja, jeg blir sint fordi jeg føler avmakt og hjelpeløshet. Fordi det føles som en nær umulig oppgave å beskrive hva jeg mener, presist nok. For det handler jo ikke om deltidsdebatten. Den er bare ett av mange eksempler på en gammel historie. Historien om det gamle systemet, historien om hvordan verden så ut da vi trodde at makt, jobb, status og penger var viktige. Den gangen vi ikke helt turte å se hverandre inn i øynene.

Og så er det ikke bare sinne jeg føler. Jeg føler også entusiasme og raushet og inspirasjon. Jeg føler en enorm kraft fra alle de menneskene, i Norge og i verden, som allerede skaper en ny historie, en ny politikk, en ny måte å bygge samfunn på. De som gir, de som tar sjansen på å gjøre det magen og hjertet sier er riktig, de som ser barna og hverandre inn i øynene. De som vet at vi slett ikke er hjelpeløse.

Jeg drømmer om en politikk, et samfunn og et land som bygges på og av kjærlighet og medmenneskelighet. Et samfunn som føles naturlig, som har plass for alle mennesker med alle sine forskjellige behov. Ikke fordi det er regulert inn – fordi det er en selvfølge.

Hjelpeløsheten finnes bare innenfor en gitt kontekst. Og jeg tror det som trengs er å skape en ny. En ny kontekst, og en ny historie. Jeg vet heldigvis ikke nøyaktig hvordan, men jeg vet at det er dit jeg skal. Til kjærligheten.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Derfor mener Sir Ken Robinson vi må reformere skolesystemet (video)

I denne animerte videoen fra RSA Animate er det Sir Ken Robinson som snakker om to ulike grunner til å reformere vårt utdanningssystem bort fra den «industrielle» utdanningen vi har hatt siden 1800-tallet, og om sammenhengen mellom tre urovekkende trender.

Sir Ken Robinson holdt i 2006 en berømt tale på webTV-kanalen TED der han stilte spørsmålet om skolen dreper kreativiteten. Siden har han fulgt opp med talen “Bring on the learning revolution!” der han tar til orde for å gå bort fra den «industrielle» utdanningen og over til en mer personlig tilnærming. Sir Ken er en glimrende taler, og begge de to talene hans på TED er verdt å høre.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Love’s evolution is my resolution, my revolution, my solution

I dag formidler vi en tekst av Velcrow Ripper, regisør av filmer som Scared SacredFierce Light og Occupy Love. Sistnevnte film inkluderer intervjuer med Charles Eisenstein (Sacred economics) og Rupert Sheldrake som vi kjenner fra før her på LeveBevisst.no.

Ripper er aktiv i Occupy-bevegelsen som vi også har referert til tidligere her på LeveBevisst.no

Her er Velcrow Rippers anmodning til oss

Poster for Occupy Love2013 is upon us! Love’s evolution is my resolution, my revolution, my solution. There’s nowhere else I’d rather be than right here, right now, in this incredible time of chaos, challenge, transition and possibility. If you like surprises, stay tuned! Anything could happen. There is a global awakening blooming all around this trembling earth. A thirst for justice, for equality, for sustainability, for compassion — for love. And it cannot be stopped. It’s a Tsunami of transformation, and the time is now.

A naturally arising methodology of participatory democracy, of shared power, rooted in compassion, rooted in interdependence is arising. We have no interest in the tired old ideologies of days gone by — don’t come to this movement with the answers. Come with questions, come with an open heart. This (r)evolution is a process, not a product. We are Occupying with Love.

I’m inviting you — me, we — to celebrate the astounding goodness of our essential beings, the goodness of this gorgeous miraculous unsurpassable earth. I’m inviting us to return to our true journey, to align our hearts and our minds and even our bellies with the unfolding evolutionary adventure, to break free from these dark dark ages and help to bring in a new era, an era of empathy, of harmony, of co-operation, of shared power, of meaning, of purpose.

It will be messy, we will stumble in our awakening, hit the snooze button, fall back asleep, wake up again. And again. And again. Make no mistake about it. There will be more suffering on the journey — perhaps a great deal more. But the time has come. It’s time to let go the petty profane existence the greed machine is relentlessly selling us.

It’s time to take hold of your birthright. To discover your true calling. Wake up to your true Self. As the Zen prayer goes — don’t squander your life. Wake up!

I’m not asking you to crawl on your knees in acts of service and supplication. I am inviting you to be of service, but in a way that is joyous for you. I’m inviting you to discover your bliss — not your ego’s bliss, but the bliss of your true Self. Ask yourself this — are you a gift to the planet? Are you a gift to your community? Are you a gift to your family, your friends, your lover, your true Self? Are you a gift to the whole damn universe?

If you aren’t, then you’re missing out. Because when you become a true Giver and not just a taker, you will discover the incredible power of reciprocity. The real Secret is that the more you give, the more you receive. You cannot lose when you lead a life of love. It’s as simple as opening your heart. It’s as natural as breathing.

Can you spare some compassion? Some creativity? Some action? Some Love? Some love in action? In the end, it all comes down to love. Love is the bedrock of the universe, of the planet. We are part of an incredibly complex system of systems, systems within systems within systems, all relying on each other in a web of checks and balances, of co-operation, of community.

Love is a verb, it’s the creative life force of the universe unfurling in real time. This is who we are — beautiful, brilliant, and interdependent. We need each other, we need the universe, and more than that, nothing is more deeply deeply meaningful, more fulfilling, than plugging into this process, this unimaginably powerful process. This love.

It’s time to wake up. Wake up! This is the moment — right now. There’s no better place to be than right here, in this moment, right now. Welcome to life in the fire of change. Heart by heart, we can transform this world, from the bottom up. We aren’t waiting around, we aren’t asking for permission. We are doing this. Now. With love. Let your fierce love shine.

~ Velcrow Ripper, regisør av filmen Occupy LOVE

Les mer om filmen Occupy LOVE her

 

Categories
Mennesker Ny økonomi Samfunn i endring

Helsevesenets kostnadskrise krever alternativer

Lege Audun Myskja integrerer det beste fra alternativ medisin i sin legepraksis. Han har tretti års erfaring innen integrert medisin, og har arbeidet løpende med vanlig medisin, terapeutisk berøring, terapeutisk stemmebruk og musikkterapi. Fremtiden er mer enn medikamenter og kirurgi, mener han.

Lege Audun Myskja

Audun Myskja var en av deltakerne på Framtidsfrøfestivalen i Hurdal på sensommeren. Der fortalte han hva han gjør for å møte den tiltagende kostnadskrisen i helsevesenet.

=> Les hele artikkelen skrevet av journalist Kari Bu på Flux.no

Min kommentar

Jeg  tenker at Audun Myskja står for en visdom og erfaring som er svært viktig å integrere i vårt såkalte moderne helsevesen. Visdommen om menneskets iboende helingskraft og de enkle og naturlige virkemidlene for å forsterke denne, slik som bruk av bvisst tiltedeværelse (mindfulness), pusten, musikk, bevegelse, anerkjennelse, osv.

Vi trenger å spille på lag med både den nyeste tilgjengelige vitenskap OG med de naturlige metoder vi har tilgjengelig. Vi har egentlig ikke råd til å avvise gammel erfaring og visdom i et overarbeidet, overbyråkratisert og alt for kostbart helsevesen. Derfor er vi også opptatt av integrert medisin her på LeveBevisst.no. Du finner artikler om dette under kategorien Helhetlig Helse.

Bli med og del dine egne erfaringer om norsk helsevesen, integrert medisin og ulike behandlingsformer i kommentarfeltet nedenfor.


Relaterte artikler på LeveBevisst.no

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

En fredfull innføring av demokrati versjon 3.0

Stortingsbygningen. Fra 1884 har Norge hatt et parlamentarisk system, som betyr at regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. ©KF-arkiv - fri lisens

Det demokratiske systemet er i likhet med andre deler av et levende samfunn i stadig utvikling. Noen endringer kommer brått og støyende, andre sklir inn langsomt og nesten umerkelig. Mye taler for at vi nå står foran en viktig, men stille og fredelig justering av systemet, overgangen til det jeg velger å kalle demokrati versjon 3.0. Internettbaserte kanaler som LeveBevisst.no er en del av denne transformasjonen.

Slik vårt demokratiske system fungerer i dag er det i stor grad preget av konfliktfokusering og kortsiktighet. Neste generasjon demokrati vil forhåpentligvis bli langt mer dialogisk og langsiktig.

  • Dialogisk fordi det gir de beste resultatene, fordi samfunnet har utviklet seg i denne retningen innen alle andre felt, den rikspolitiske arenaen må komme etter. Konfliktfokusering og partipolitisk krangel er i ferd med å bli like foreldet som diktaturet. Dialogisk samspill representerer det neste utviklingstrinnet.
  • Langsiktig fordi vi ikke kan overleve uten. Konsekvensene av en kortsiktig økonomisk tenkning er i ferd med å bli dramatiske, først i form av en økonomisk krise, deretter en langt mer alvorlig klimakrise.

Den aktuelle situasjon

Den rikspolitiske arenaen i Norge utvikler seg i dag i motsatt retning av resten av samfunnet. På denne ene arenaen dyrker man konflikter. Metoden er debatt som verbal kampsport. Arenaen er et intenst samspill mellom noen få politiske redaksjoner og noen få profesjonelle politikere. Ofte er den største støyen omkring små saker, spillet. Kampen i seg selv er blitt det sentrale. Sportsjournalistikk og politisk journalstikk nærmer seg hverandre.

Når det gjelder internasjonal politikk er det bred enighet om at dialog er den rette metoden. Det gjelder å bilegge konflikter. Norge har gjort meklerrollen til en merkevare.

I forholdet mellom enkeltmennesker og mellom folkegrupper er det bred enighet om at dialog er å foretrekke fremfor konflikt. All terapi og all forebyggende virksomhet går ut på dette. Forestillingen om at det gode kommer som resultat av konflikt og kamp er utenkelig både internasjonalt og mellommenneskelig. Hvorfor er det da det rette på nasjonalt plan?

Samtidig som de verbale gladiatorkampene fremvises på TV, er det bred enighet om at de store forlikene er det beste ved den norske politiske tradisjonen. Dette er den mest langsiktige og dialogiske delen av norsk politikk. Bokomslag til 100-årsmåleneDet er den siden ved det norske systemet som peker fremover.

Folkets mening om dette er usedvanlig klar. Vi er lei av partipolitisk krangling, vi står foran store utfordringer og ønsker et langsiktig samlende og visjonært lederskap, slik det er dokumentert boken 100-årsmålene (Dag Andersen (red), Flux forlag 2009). Det innebærer ikke et rop på den sterke mann eller et totalitært regime. Det er et ønske om at våre demokratisk valgte ledere skal konsentrere seg om å finne løsninger på de store utfordringene vi står overfor.

Et historisk riss

Vi lever i dag med ”versjon 2” av det partipolitiske spillet. I den første versjonen representerte partiene ulike befolkningsgrupper (klasser), de hadde sin styrke i brede medlemsorganisasjoner og stabile velgergrupper. Gruppetilknytning og partitilhørighet gikk for det meste i arv.

I dag er både næringslivet og offentlig sektor åpne for alle som er kvalifisert og motivert. De aller fleste velgere identifiserer seg selv som ”middelklasse” og svært mange skifter parti fra valg til valg. De politiske partiene i dagens versjon leter etter gode saker de kan vinne tilslutning på, de er blitt til markedsaktører i et politikkmarked.

Politiske partier i NorgeSom andre markedsaktører må partiene bygge på den merkevaren de har etablert, de må ivareta sin troverdighet og sitt kunde/velger-grunnlag. Fortsatt har partiene sine kjernevelgere å ta hensyn til, men det er ikke der slaget om velgeroppslutningen står. Interne tradisjoner og gamle allianser har betydning for finansiering og som ”museumsvoktere”, men det samme kan man finne både i små familiebedrifter og i store konserner.

Tradisjonene fra klassekampens tid gjør at markedsloven ikke gjelder på politikkmarkedet. Etter markedsloven er det forbudt å rakke ned på andres produkter, å fremheve seg selv som bedre enn konkurrentene. I konkurransen om kundene kan man reklamere for egne produkter og tjenester, men ikke angripe andres. I kampen om velgerne er det en hovedaktivitet å rakke ned på konkurrentene. Et hovedmønster  i debattene er at  ”dere er dumme og slemme dere, vi er flinke og snille vi”.  Selv om det fremføres i et profesjonelt politikerspråk, oppleves det av mange som barnslig krangel. Den politiske debatten fremstår som en kontrast til godt lederskap i resten av samfunnet.

Det har vært en glidende overgang fra klassekampen (versjon 1.0) til markedskampen (versjon 2.0). Derfor har det ikke vært noen debatt om spillereglene for versjon 2.0. Det har bare blitt slik. Det har ført politikken inn i en blindgate i forhold til resten av samfunnet.

I dag er det dialogisk samspill, teamwork og nettverksbygging som gjelder i næringslivet. I moderne kompetansebedrifter er det utvikling av humankapitalen som står i sentrum, menneskets utvikling og utvikling av samspillet mellom dem. Det er det bedriftene lever av. I samspillet med leverandører og kunder gjelder det samme, det gjelder å finne frem til vinn-vinn løsninger. Verken den gamle kommandomodellen eller alles kamp mot alle er godt nok i moderne bedrifter.

Det har skjedd en bevissthetsutvikling på individnivå, kanskje særlig de siste 10 – 20 årene. Det henger åpenbart sammen med utviklingen på mange arbeidsplasser. Det henger sammen med store fremskritt innen forskning på hvordan friske mennesker fungerer og spredning av denne kunnskapen gjennom populær litteratur. Selvutvikling i ulike former er blitt en hel bransje. Alt er ikke like seriøst, men etterspørselen etter dette er i seg selv kanskje den sterkeste indikatoren på at store befolkningsgrupper arbeider med utvikling av sin bevissthet. Det skjer en modningsprosess.

Samtidig har det i det samme tidsrommet skjedd en prosess i retning av økt dramaturgi og tabloidisering i media. Reklamen og kjøpepresset har økt sterkt. Det har gått i retning av stadig sterkere virkemidler og større doser. Dramaturgien trappes opp år for år. Film og TV går foran, de andre følger etter.

Det totale mediebildet er svært bredt og differensiert, og bredere og mer differensiert blir det for hvert år, denne trenden formelig eksploderer med digitale medier. Vi får økte muligheter til å sette sammen våre egne menyer, til å plukke fra mange hyller.

Redaktørenes og redaksjonenes makt glipper, men det gjelder å holde på seere, lyttere og lesere så lenge som mulig. De brede mediene med TV og løssalgsaviser går i spissen, men de andre kommer godt etter, de jakter alle på stoff som appellerer til folks følelser. For å lede i dette racet må man stadig skru opp volumet, øke effekten. Mange blir frivillig eller ufrivillig en del av ”stoffet” for denne økte dramaturgien – idretten, næringslivet, kongehuset og kunstnerne, for å nevne noen.

Politikken er blitt dradd med i dette spillet, og ingen enkeltperson, i alle fall ingen enkelt politiker, kan ustraffet bryte ut av det. Politikere er avhengige av å markere seg i media, og for tiden betinger det at de deltar i de verbale kamphandlingene. Skaper man strid er det ”godt stoff” og kanalene åpner seg. Fredelig samarbeid om gode løsninger de fleste er enige om, er ikke ”godt stoff”.

Men dette har ført politikken inn på et blindspor i forhold til resten av samfunnet. Moderne lederskap slik mange av oss kjenner det av egen erfaring fra næringsliv og organisasjoner av ulike slag fungerer stadig mer dialogisk, man søker etter effektive vinn-vinn-løsninger fordi det lønner seg i de aller fleste sammenhenger. Ledere fremstår som rollemodeller, og slik den lille gruppen av profesjonelle toppolitikere i dag fremstår i media blir de stående som smålige kranglefanter mer enn som lederskikkelser.

Det rikspolitiske spillet (måten ledende politiske redaksjoner og profesjonelle politikere samspiller) kommer til å bli endret, vi kommer til å få en ”versjon 3,0”. Den kan komme på én av to måter. Vi kan vente, fortsette småkranglingen til de fysiske begivenhetene blir så dramatiske at kriseforståelsen tvinger frem et systemskifte. Eller vi kan få en endring nå og kanskje hindre drama i fremtiden. Skal det skje nå krever det at både politiske ledere og redaktørene i de ledende mediene sammen tar et ansvar for at det skjer.

Det kan bli drama nok

Noen år tilbake var det vel ikke så farlig, litt pinlig noen ganger, men uten større kriser og konflikter i sikte kunne det ellers bli kjedelig i de politiske redaksjonene.

Men med de klimaendringene som nå nærmer seg, står vår sivilisasjon foran sin største utfordring noen gang. I mellomtiden har vi foran oss en dyp og langvarig økonomisk krise – og de politiske krisene rundt om i verden som vil følge av den. Oppe i alt dette skal vi tilpasse oss at Norge er i ferd med å bli flerkulturelt – og få synes å ha forstått hvor stor endring det innebærer.

De politiske utfordringene de neste 20 årene blir sannsynligvis dramatisk mye større enn de foregående. I en slik situasjon er konfliktmaksimering som politisk metode livsfarlig! Så hva gjør vi med det?

Det er ingen enkeltpersoner eller organisasjoner som har skylda for dette. Ingen redaktør, ingen statsråd eller partileder sitter med ansvaret for å gjøre noe med det. Mediene fungerer stort sett bare som markedsstyrte forsterkeranlegg på strømninger i tiden  –  i alle fall de negative strømningene.

Men i lengden er det ikke holdbart. Og med Internett har det oppstått nye muligheter for folket til å agere på egenhånd – blandt annet med digitale kanaler som nettmagasinet LeveBevisst.no.

 


 Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Ross Jackson og Occupy World Street

Hvordan kan vi skape en økonomi som gir arbeid og velferd for alle uten å overskride jordas økologiske tålegrenser? Dette var spørsmålet som skulle besvares på et dagsseminar på Litteraturhuset 18. september 2012. Seminaret var i regi av Grønn Hverdag og Dialogforum for ny økonomi. Jeg var der, og det var mye interessant, fascinerende og oppløftende å høre. Men fikk vi noe klart svar på spørsmålet? Kanskje ikke! Og kanskje er det ikke noe klart og enkelt svar på det, men en rekke gode tiltak som tilsammen vil gi oss et svar i fremtiden?

Occupy World Street by Ross JacksonEn som både tegnet opp en skisse over dagens situasjon og forsøkte å komme med noen løsninger var den Canadiske systemanalytiker, aktivist og tidligere valutamekler Ross Jackson. Han har nylig skrevet boken Occupy World Street som blant annet skisserer et forslag om at små stater som Norge går foran og etablerer globale Gaia-institusjoner. Gjennom demokratisk styring av kapitalen vil slike institusjoner muliggjøre globalt samarbeid for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet, suverene nasjonalstater og levende lokalsamfunn. Det er dette Jackson kaller The Gaian League.

Tanken om Norge som et foregangsland i en slik Gaian League er edel nok, men responsen fra salen var klar; Norge som nasjon og våre politikere er ikke klare for en slik oppgave – ennå. Ross Jackson måtte innrømme at det han hadde fått av tilbakemeldinger i Norge de siste 48 timer hadde fått ham til å tenke at hans idé om Norge var feil. Det kan være han har rett i det.

Her finner du video av Ross Jacksons to foredrag på seminaret, samt presentasjonene til samtlige innledere.

Nedenfor har jeg giengitt Ross Jackson sin egen tekst oversatt til norsk.

Norge og “Gaian League”

av Ross Jackson

For vanlige samfunnsborgere verden over blir det klarere for hver dag at det neoliberale økonomiske/politiske system som har dominert i verden de siste 30 år ikke fungerer for størsteparten av menneskeheten. Kjernen i systemet er fri flyt av kapital og varer samt deregulering og privatisering. Dette fungerer utmerket for det Occupy Wall Street bevegelsen kaller de “1%”, hvis inntekt i USA økte med 200% (inflasjonsjustert) i perioden fra 1979-2007, mens de 90% på bunnen økte med kun 1%. Men for resten av oss betyr det konkursrammede land og et ødelagt økosystem som truer vår eksistens.

Det Neo-liberale Prosjekt

Det folk flest ikke er så klar over er at dette resultatet er nøyaktig det som var målet da det “Neo-Liberale prosjektet” (som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz har kalt mere “religion” enn “økonomi” ) ble lansert i verden av den rike Amerikanske høyrefløyen på 1980 tallet. Idag ropes det verden rundt etter et alternativ til det rådende systemet som er basert mere på menneskelige behov enn de store selskapenes behov. Men det vil ikke komme noen slike forslag fra de som har makten i USA, og indirekte i hele verden, nemlig den amerikanske “korporasjonsmakten”, som har, i praksis, tatt over kongressen med støtte i amerikansk høyesterett, og som tilsynelatende er fornøyd med å se global sivilisasjon (inklusive USA) gå under, så lenge den beholder makten.

Gaian League

I min nye bok, Occupy World Street, prøver jeg å gå rett på dette problemet med en kritikk av det gjeldende økonomiske systemet, et konkret alternativ og en plan for å igangsette den. Alternativet er det jeg kaller Gaiansk Økonomi, som består av 2 hovedkomponenter. Først en økonomisk/politisk filosofi som definerer miljøvern og menneskerettigheter som øverst på regjeringens prioriteringsliste – foran økonomisk vekst, arbeidsplasser, produktivitet… foran alt. Vi snakker om å kunne overleve her! I praksis betyr det en gjennomført innføring av økologisk økonomi, en veletablert men marginalisert gren av økonomien.

For det andre må vi etablere nye internasjonale institusjoner som kan erstatte WTO, IMF og Verdensbanken, fordi disse er alle skapt for å gjennomføre neoliberal økonomi, og er derfor en del av problemet. Jeg kaller denne nye organisasjonen for Gaian League. Medlemmer skal avgi sin suverenitet til Gaian League på to og bare to områder; miljøpolitikk og menneskerettigheter. Alt annet er desentralisert i en verden med et mangfold av uavhengige stater, hver i kontroll av sin egen økonomi og prioriteringer.

Å komme dit

Å etablere en ny overnasjonal organisasjon er ingen enkel oppgave. I praksis ser jeg for meg at de første medlemmene vil være relativt få, kanskje bare 6 eller 7 land, hvor andre blir medlemmer senere. Dette er måten alle store internasjonale organisasjoner begynte (e.g. League of Nations, FN, EU). Grunnleggerne må innføre økologisk økonomi som statlig politikk, og etablere et antall nye institusjoner som tar avgjørelser. Det er kritisk at de presenterer prosjektet til verden som en struktur som er formet for å imøtekomme behovene til hele verdenssamfunnet, og ikke bare deres egne behov. Mitt forslag inkluderer 8 nye institusjoner: en handelsorganisasjon, en clearing union, en utviklingsbank, et Kongress, en rettsinstans, et direktorat, en ressurs styre og en valgt råd med “vise eldre”.

Hvem kan lede an?

Som nevnt, har USA i praksis gitt opp enhver form for globalt lederskap, og følger sine egne kortsiktige interesser uansett konsekvensene. EU, riktignok mere oppmerksom på bærekraft, følger i praksis USAs håpløse politikk med å fremme videre økonomisk vekst som en løsning istedenfor å se det som problemet som forårsaker overutnyttelse av økosystemet. Globalt lederskap må komme fra et annet sted på nåværende kritiske tidspunkt. Jeg foreslår at det kan komme fra noen mindre, mere fleksible utviklingsland og noen av de mindre industrialiserte land, som samarbeider om å etablere Gaian League.

Norge som leder?

I min bok nevner jeg Norge som et land som har alle de nødvendige egenskapene til å kunne ta ledelse – en høyt utviklet global bevissthet, en klar forståelse av behovet for miljøvern og å beskytte menneskerettighetene, og en hang til uavhengighet i internasjonale saker. Svært viktig er det også at Norge ikke er medlem av EU. Mitt adopterte land – Danmark – som også kan virke som en ideell kandidat ved første blikk, kan ikke like lett ta på seg rollen som grunnlegger pga dansk EU medlemskap. Utfordringen for Danmark er at som grunnlegger av Gaian League måtte de melde seg ut av både WTO og EU, fordi begge disse organisasjonene forbyr bruk av kapital kontroll og proteksjonisme, som er nødvendige betingelser for at medlemmer skal bli bærekraftige (dvs. de må kunne ekskludere produkter som er produsert til en lavere miljøstandard, og de må kunne styre private investeringer inn og ut av landet).

Verden roper etter ansvarlig lederskap i en tid hvor menneskehetens overlevelse er truet. Det er mitt håp at noen få av de mindre uavhengige landene vil høre ropet, og ta lederskap på vegne av 7 billioner verdensborgere.


Aktuelle lenker
Categories
Samfunn i endring

“For den som har, skal få, og det i overflod” (video)

Goder og byrder er ujevnt fordelt i de fleste samfunn. Slik har det kanskje alltid vært uten at det nødvendigvis rettferdiggjør en slik skjevfordeling. I Matteusevangeliet i Bibelen står det: “For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har” (Matteus 25, 29). Opphopning av goder blir derfor ofte kalt Matteusprinsippet.

Categories
Omtale av filmer Samfunn i endring

Kan filmen “Thrive” gi håp om en mer rettferdig verden?

Dokumentarfilmen Thrive er både svært viktig og veldig god. Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett med fokus på hva som er galt i vår verden i dag – og hvordan du og jeg kan være med på å gjøre noe med det. Jeg må innrømme at noe av innholdet i filmen er slikt jeg tidligere har delvis avfeid som konspirasjonsteorier, men å avfeie den som konspiratorisk blir for lettvint. Denne filmen legger frem materialet på en måte som gjør det nesten umulig ikke å se de uhelidge sammenhengene i det som er blitt maktstrukturen i vårt moderne samfunn. Om du synes vitneutsagn om UFO’er og teorier om kornsirkler blir for rart, så avfei likevel ikke filmen før du har sett helt til slutten. Alt skjer for en grunn. Du behøver ikke å tro alt som blir sagt, men kanskje kan filmen få deg til å se litt annerledes på noe av det vi til daglig ikke tenker så mye over?

Filmen begynner veldig positivt. Den forteller blant annet om utvikling av teknologi for ubegrenset, gratis energi og om hvordan slik teknologi vil kunne endre verden som vi kjenner den. Om vi bare kunne brukt ressurser på å utvikle teknologien fremfor å beskytte de som tjener penger på fosile energikilder. Det jeg synes er litt morsomt er at jeg i mange år har vært overbevist om at vi en dag vil finne ut hvordan vi kan ta energien rett ut av luften der vi trenger den. ALT er jo energi. Så viser det seg at teknologi for akkurat det er kjent! Så hvorfor vet vi ikke om det da? Det prøver de å svare på i filmen Thrive.

Litt ut i filmen skifter den altså gir og begynner å jakte på hvorfor slik ubegrenset, gratis energi ikke finnes. Og her begynner det å gjøre vondt. Kanskje får du vite mer om hvordan en del ting henger sammen i verden enn det du har lyst til å vite? Likevel er det dette vi alle trenger å vite noe om. Ikke fordi du skal bli redd, men fordi du bare kan endre det du er oppmerksom på. Derfor trenger vi å våkne opp og bli oppmerksomme på alt det som ikke er bærekraftig ved måten vi organiserer samfunnet vårt på i dag. Og det er mye vi trenger å endre. Filmen avsluttes med praktiske råd om hva DU kan gjøre nå, og gir oss alle håp for en bedre og mer rettferdig fremtid. Kanskje? Det er egentlig opp til oss.

Selv om filmen tar for seg mange av de temaene som konspirasjonsteoretikere også snakker om, så tror jeg selv ikke på den store konspirasjonen. Jeg tror heller at vi har skapt maktstrukturer som en gang tjente en hensikt, men som er blitt korrumpert ved at makt alltid søker mer makt og utnytter systemet til sin fordel i et ego- og fryktbasert samfunn. Derfor er det viktig at vi våkner opp og balanserer det hele med mer kjærlighet. Det er vår tids oppgave, slik jeg ser det. Det spennende med filmen er den eldgamle visdommen om energifeltet vi er en del av, og hvordan viten om denne energien kan endre verden slik vi kjenner den i dag.

Bare ved å endre måten vi ser på verden kan vi endre verden!

Filmen Thrive varer i to timer, og med all den informasjonen du får er den verdt tiden. Når du selv har sett filmen ber jeg deg kjenne etter om innholdet i filmen treffer deg. Hvis det gjør det oppfordrer jeg deg til å spre denne siden til alle dine venner på sosiale medier og andre steder. Jeg tenker at det er viktig at slik informasjon når flest mulig. Og det er viktig at budskapet om å leve bevisst, fra senter i seg selv, med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, kommer ut til flest mulig mennesker. Vi trenger mennesker som våger å ta lederskap i denne endringen.

Se filmen Thrive online nåSe trailer for filmen Thrive ved å klikke på videoen nedenfor eller se hele filmen gratis her

 

Fra filmens offisielle webside

THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.

Interviews in Thrive

Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.

Aktuelle linker
Categories
Mennesker Samfunn i endring

Når er våre følelsesutbrudd en overreaksjon?

Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.

Jeg skal ikke gå inn i en analyse av saken og de politiske uttalelser som har falt fra Stortingets talerstol, det har Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, allerede gjort på en utmerket måte. Derimot er det kommentaren fra en leser av Lerøs analyse som i dag inspirerte meg til å skrive om samfunnets syn på utløp for følelser. Setningen nedenfor er hentet ut fra leseren Stian N. sin kommentar:

Categories
Film online

“A farm for the future”, en tankevekkende dokumentar fra BBC

Jeg er ingen ekspert på jordbruk og planter, men etter å ha sett denne BBC dokumentaren har jeg fått vite dette: Vårt såkalte moderne jordbruk har ingen fremtid foran seg. Det er alt for energikrevende. Det er totalt avhengig av fossilt brennstoff (olje) som vi vet vil ta slutt en dag. Det jobber mot naturen, og ikke med naturen. Det tar ikke vare på det biologiske mangfoldet. Det dreper jorda. Det gir oss mat full av gift og sprøyemidler. Og til slutt, gir det egentlig de største avlingene natuen kan vise til?

Jeg har nettopp sett en BBC dokumentar som har fått meg til å tenke litt. Men også gitt meg håp for fremtiden. Det håpet synes jeg det er viktig å dele med deg. Jeg anbefaler deg derfor å bruke 50 minutter av ditt liv på å se BBC dokumentaren A farm for the future. Det er mulig du lærer noe nytt eller får noen a’ha opplevelser. Det gjorde jeg.

Hele dokumentaren består av fem videoer på YouTube. Klikk play på videoen nedenfor og alle fem vil spille etter hverandre. God førnøyelse!

Les også

Likte du denne dokumentaren?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Samfunn i endring

Vårt land er fylt av kjærlighet

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.

Categories
Mennesker Samfunn i endring

Evolusjon er kjærlighet. Ikke krig!

Charles DarwinTenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?

Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.

Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…

Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.

Aktuelle linker