Jeg har gledet meg til denne boken lenge. Eller ”lenge” er et spørsmål om oppfatning av tid. Helt siden Jon Schau fortalte meg at han skrev på Jons bok 2, og vi satt og snakket sammen om det som har blitt til det første kapitlet i boken; om oppdagelser, ofte solgt som påbud. Det var en gang på våren 2011. Den gangen leste Jon Schau høyt for meg det som skulle bli bokens forord. Jeg husker det godt. Det gjorde noe med meg. Jeg ble helt stille, og jeg kjente takknemlighet for opplevelsen.
Nå ligger den ferdige boken foran meg. Jeg er spent. Vil forordet treffe meg på den samme måten igjen? Vil resten av boken følge opp? Vil Jons samtaler med Gud berike meg? Berøre meg? Bevege meg? Det er bare én måte å finne det ut på. Jeg må oppleve hva som skjer med meg når jeg leser.
Da jeg fortalte Jon Schau at jeg ville skrive en omtale av boken hans sa han straks: ”Vær helt ærlig!” Det vil jeg være. » Read more: Jon Schau inviterer meg til å åpne opp
Det finnes så mange ord, uttrykk, konsepter og ideer at vi ofte går oss vill. Vi forelsker oss i et konsept eller en modell, og glemmer hva modellen prøver å vise oss. Det er som å stoppe ved skiltet som viser veien til Roma, og tro du har nådd Roma. Det har du ikke. Du har funnet noe som peker mot det du søker. Stopp ikke ved skiltet. Følge veien. Følg din vei – sva marga. 
Av gjesteskribent Tor Bertil Namskau
