Tag: blokkeringer

Categories
Film online

Her er den viktigste biologitimen du aldri fikk på skolen. Se Biology of Perception med Bruce Lipton Ph.D.

Bruce Lipton - Biology of Perception

I dette fantastisk levende og lærerike foredraget med Dr. Bruce Lipton får du vite alt du aldri lærte på skolen om DNA og genene våre. Dette er relativt ny forskning (fra de siste 10-15 årene) og den endrer alt du tidligere har lært om arvelige sykdommer og hvordan genene kontrollerer biologien i kroppen vår.

Bruce Lipton konkluderer selv foredraget med følgende utsagn: “Life has everything in it. But you will only see what you have perception filters to see, and you were taught perception filters. Your were taught by your parents. You were taught in school. You were taught in life. But the beautiful part is that we can remove these filters, and it doesn’t take long”, og helt til slutt: “You are all powerful. You are not victims of your genes.”

Se hele foredraget her. Den blir den mest interessante biologitimen du noen gang har hatt, og sannsynligvis med den mest engasjerte læreren du noen gang har hatt.

Filmfakta

Innspillingsår (ukjent)
Varighet 69 minutter
Språk Engelsk (uten norsk teksting)

Likte du denne filmen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Vi er feiltastiske! – og vi digger det

Vi tok feil. Jaaa!!

Jeg har ofte mange ideer i hodet som vil ut. Noen er godt forankret i hjertet, men ikke alle. De som er forankret i det jeg virkelig brenner for utfolder seg gjerne slik de skal, mens de som ikke er det blir det sjelden noe av. De flopper. Feiler. Blir halvveis gjennomført, og så detter de som steiner til bakken. I dag vil jeg fortelle om et slikt prosjekt.

Noen uker før påske gikk jeg ut på Facebook-siden til LeveBevisst og annonserte at Åsmund Seip og jeg planla et flott kveldsarrangement med høytlesning fra Åsmunds bok 100 days of LOVE, musikk, dialog og en rocka avslutning. Det skulle være et arrangement om å følge hjertet, om sårbarhet og tilstedeværelse.

Det hele hørtes så veldig kult ut – i hodene våre. Det var en impulsiv idé som dukket opp under en lunsjsamtale vi hadde på kontoret. Og det var det.

Nå blir det ikke noe av likevel.

Det kjennes ikke riktig. Ikke fordi arrangementet ikke passer med det vi står for – for det gjør det absolutt – men fordi prosjektet ikke tok godt nok hensyn til våre egentlige behov akkurat nå. Dermed la det seg en liten usynlig energiblokkering i veien for flyten og skaperkraften i prosjektet vårt. Vi kunne selvsagt ha gjennomført arrangementet på ren vilje, men det ville ikke blitt fantastisk, slik vi ønsket. Det ville blitt ok, slik det ofte gjør både i prosjekter og annet arbeid der tryggheten og åpenheten ikke er stor nok til å snakke om det som står i veien for suksess og til å innrømme feil beslutninger.

SMS fra Åsmund
Denne sms’en mottok jeg fra Åsmund i påsken.

Dette skjønte Åsmund i løpet av påsken. Da sendte han meg en SMS som levnet liten tvil om at noe ikke var som jeg hadde tenkt, men som jeg kanskje innerst inne hadde følt?

Det første jeg tenkte var:

–  Å nei! Nå blir det ikke noe av det arrangementet, og jeg som har gått ut med det på Facebook! Det blir et nederlag, en flause, nok en idé som ikke blir noe av…  

Det var hodet, og frykten for hva andre ville si, som snakket. Jeg pustet dypt og ba hodet være stille. Det var bedre. Nå fikk jeg kontakt med hjertet, og budskapet derfra var ganske annerledes:

– Dette er ikke noe problem. Snakk med Åsmund om det og hør hva som skjer. Vi skal bare gjennomføre dette hvis vi synes det er skikkelig gøy og kjenner at det er riktig. Dette er ikke noe nederlag. Vi kan være feiltastiske!

Å være feiltastisk betyr å slutte å være redd for feilene vi gjør, og heller omfavne dem. Det betyr å kombinere ærlighet rundt sine feil med en villighet til å bli holdt ansvarlig – og å gjøre dette på en fleksibel, moden og vennlig måte. Det handler om å erkjenne at vi er feilbarlige mennesker, skriver Kathrine Aspaas i Aftenposten under overskriften Vi er feiltastiske!

Å gjøre feil er bra. Det er det vi lærer av. For eksempel fikk jeg denne gangen en påminnelse om at impulsivitet er bra og skaper kreativ energi. Samtidig lærte jeg at det er lurt av meg å sørge for å forankre ideen bedre ved at vi kjenner skikkelig etter hva vi vil gjøre, hvorfor vi vil gjøre det og at det stemmer med behovene våre, før vi går ut og annonserer prosjektet. Det vil jeg huske neste gang jeg får en impulsiv idë. Jeg fikk også bekreftet at når vi bare klarer å være åpne og ærlige om hva vi føler og hva som gnager i oss, selv om vi allerede har sagt “ja” til noe, så finnes det alltid en løsning som er riktig. Å avlyse dette arrangementet ble riktig for oss denne gangen.

Her forteller Åsmund med sine egne fine ord hvordan han opplevde det som skjedde:

Midt i mellomgulvet, mellom ribbeina og ovenfor navlen, der gjør det vondt. Det stikker og pulserer, varmen sprer seg i hele kroppen og jeg får svette håndflater. Jeg er redd. Redd for feil jeg har gjort, feil jeg kan komme til å gjøre, ting jeg har lovet, forventninger jeg har skapt. Jeg er redd for å skuffe, ødelegge, rive ned og såre. Men her er jeg. Livet er virkelig for kort, og virkeligheten for full av liv. Noen ganger blir det slik jeg trodde, men for det meste ser det jo helt annerledes ut. Det liker jeg.

Det uendelig vakre i en samtale er potensialet den har til å vise frem virkeligheten, slik virkeligheten ser ut. Slik den ser ut for meg, nå. Ut av en ærlig samtale vokser det nye virkeligheter frem. Fantastisk feiltastisk. Jeg digger det.

Jeg synes Åsmund sier det så fint. Det dekker opplevelsen av å være feiltastisk på en måte jeg kjenner igjen i meg selv. Dette er ikke første idéen eller prosjektet jeg feiler med, og garantert ikke det siste, men det er kanskje første gangen jeg bevisst omfavner feilen og ser på det som feiltastisk. Det vil jeg fortsette med fremover!

 

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Sammenhengen mellom indre vekst og ytre endring

Ytre forflytning kan være frigjørende

I dag har jeg lyst til å dele en erfaring med deg. Kanskje kjenner du deg igjen? Kanskje har du ikke tenkt på det før? Eller kanskje synes du det høres ut som rent tøv? Det er opp til deg å kjenne på. For meg er det en realitet som jeg har erfart flere ganger.

Ytre forflytning kan være frigjørendeFlere ganger i livet har jeg kjent et indre behov for en større forandring i form av personlig vekst, nye relasjoner eller at noe nytt får utfolde seg i livet mitt. Samtidig kan det kjennes som om jeg sitter litt fast i gamle mønstre, rutiner og energier som holder på det som er. Da har jeg ofte erfart at utfoldelse av det jeg ønsker krever en ytre forandring for å manifistere seg skikkelig. Ved å gjennomføre en parallell ytre endring gir jeg både et signal til meg selv og til omverdenen om at noe er i forandring i livet mitt. Selv om den største endringen egentlig skjer inni meeg, og ikke utenfor. I Korea er det ikke uvanlig at kvinner klipper håret ved større endringer i livet, har jeg hørt. En slags ytre manifestasjon på at noe indre er i ferd med å utfolde seg.

Selv opplever jeg at fysisk forflytning, enten ved å bytte bosted (flytte), skifte jobb eller bare bytte kontor, eller å dra ut på reise alene hjelper til med å frembringe den indre vekst eller transformasjon jeg ønsker – og trenger. Det kan ha noe å gjøre med at jeg blir hengende fast i energier og mønstre knyttet til de steder, mennesker og rutiner jeg omgir meg med. Når jeg fysisk flytter på meg dannes lettere nye mønstre. Energiene rundt meg får flyte friere igjen. Dermed påvirkes min indre vekst og utvikling ved at “gamle” energier og mønstre skiftes ut og noe nytt tilpasset en ny epoke i mitt liv kan forløses. Slik erfarer jeg det, gang på gang.

Indre og ytre transformasjon henger sammen

Jeg tror på å utfolde vårt potensial gjennom transformasjon av det som stopper oss i å være den vi ønsker å være. Det finnes en rekke flotte metoder for å gjøre det. En av dem har jeg beskrevet her. Å bytte ut noen av de ytre rammene du lever i kan være viktig for å behjelpe manisfestasjonen av det du ønsker skal skje, og i mange tilfeller vil valget om å endre de ytre rammene komme som følge av at du allerede har transformert noen av dine indre blokkeringer. Alt henger sammen i en dynamisk prosess som vi kaller livet.

PS!
Det er ikke alltid du kan skifte de ytre rammene ved å bytte jobb eller bosted, men kanskje kan du reise alene til et nytt sted, dra på en retreat eller i det minste klippe håret?

Aktuelle artikler

 

Categories
Mennesker

Hodets lidelse eller hjertets glede?

Hodets stemme vs hjertets stemme

Livet er godt, når jeg tillater det å være det. Det betyr ikke at livet er uten smerte og motgang. Det betyr bare at jeg selv velger hvordan jeg møter det som skjer meg. Akkurat det er fint å huske på de gangene det ikke føles slik. For det gjør det ikke alltid. Men valget er mitt.

Hodets stemme vs hjertets stemme

Continue reading “Hodets lidelse eller hjertets glede?”
Categories
Mindfulness

Stillheten vil forvandle verden

Silence is Golden. Bildet er hentet fra Preacher's Blog

Tittelen på bloggen i dag er ikke min. Jeg har lånt den av Eckhart Tolle som har sagt nettopp det.

Og det oppleves som veldig sant for meg!

Det er få ting som er så deilig som å sitte helt stille i ro for meg selv, uten noen andre gjøremål enn å være stille med meg selv og bare VÆRE.

Når det er stille både inni meg og rundt meg i et tomt hus, da skjer det alltid noe i meg og med meg. Noe flott kommer alltid ut av den stillheten, enten det er noe kreativt (da ender jeg ofte med å skrive) eller jeg får kontakt med motstand i meg som jeg transformerer der og da, eller jeg får kontakt med en visdom i meg som plutselig forteller meg noe viktig. Det hender jeg da får større klarhet i hva jeg skal gjøre nå, hvilken retning jeg skal gå i eller hvordan jeg skal løse utfordringer jeg står i. Ikke rart de sier at stillhet er gull.

Continue reading “Stillheten vil forvandle verden”
Categories
Mennesker

Spøkelset i genene dine – epigenetikk

Denne flotte dokumentarfilmen laget av BBC Horizon vil trolig både forundre deg, overraske deg og forhåpentligvis engasjere deg i forhold til et helhetlig syn på helse. Det disse forskerne kan fortelle oss om arvelighet og våre gener vil forandre nesten alt vi har trodd om hva som former oss selv og de sykdommene vi får. Det handler ikke bare om hvilke gener du arver, men hvorvidt disse genene er skrudd av eller på. Det gir et vannvittig spekter av muligheter. Men hva er det som gjør at et gen skrus av eller på? Det forteller denne filmen noe om. Ytre påvirkning som du blir utsatt for vil ikke bare ha effekt på ditt eget liv, men også på dine barn, barnebarn og oldebarn.

Filmen varer i 49 minutter og kan sees i sin helhet nedenfor.

PS! Vi beklager at videoen er fjernet fra YouTube pga opphavsrettigheter.

The Ghost in your Genes – BBC Horizon

Biology stands on the brink of a shift in the understanding of inheritance. The discovery of epigenetics — hidden influences upon the genes — could affect every aspect of our lives.

At the heart of this new field is a simple but contentious idea — that genes have a ‘memory’. That the lives of your grandparents — the air they breathed, the food they ate, even the things they saw — can directly affect you, decades later, despite your never experiencing these things yourself. And that what you do in your lifetime could in turn affect your grandchildren. (teksten fortsetter under filmen)

The conventional view is that DNA carries all our heritable information and that nothing an individual does in their lifetime will be biologically passed to their children. To many scientists, epigenetics amounts to a heresy, calling into question the accepted view of the DNA sequence — a cornerstone on which modern biology sits.

Epigenetics adds a whole new layer to genes beyond the DNA. It proposes a control system of ‘switches’ that turn genes on or off — and suggests that things people experience, like nutrition and stress, can control these switches and cause heritable effects in humans.

In a remote town in northern Sweden there is evidence for this radical idea. Lying in Överkalix’s parish registries of births and deaths and its detailed harvest records is a secret that confounds traditional scientific thinking. Marcus Pembrey, a Professor of Clinical Genetics at the Institute of Child Health in London, in collaboration with Swedish researcher Lars Olov Bygren, has found evidence in these records of an environmental effect being passed down the generations. They have shown that a famine at critical times in the lives of the grandparents can affect the life expectancy of the grandchildren. This is the first evidence that an environmental effect can be inherited in humans.

In other independent groups around the world, the first hints that there is more to inheritance than just the genes are coming to light. The mechanism by which this extraordinary discovery can be explained is starting to be revealed.

Professor Wolf Reik, at the Babraham Institute in Cambridge, has spent years studying this hidden ghost world. He has found that merely manipulating mice embryos is enough to set off ‘switches’ that turn genes on or off.

For mothers like Stephanie Mullins, who had her first child by in vitro fertilisation, this has profound implications. It means it is possible that the IVF procedure caused her son Ciaran to be born with Beckwith-Wiedemann Syndrome — a rare disorder linked to abnormal gene expression. It has been shown that babies conceived by IVF have a three- to four-fold increased chance of developing this condition.

And Reik’s work has gone further, showing that these switches themselves can be inherited. This means that a ‘memory’ of an event could be passed through generations. A simple environmental effect could switch genes on or off — and this change could be inherited.

His research has demonstrated that genes and the environment are not mutually exclusive but are inextricably intertwined, one affecting the other.

The idea that inheritance is not just about which genes you inherit but whether these are switched on or off is a whole new frontier in biology. It raises questions with huge implications, and means the search will be on to find what sort of environmental effects can affect these switches.

After the tragic events of September 11th 2001, Rachel Yehuda, a psychologist at the Mount Sinai School of Medicine in New York, studied the effects of stress on a group of women who were inside or near the World Trade Center and were pregnant at the time. Produced in conjunction with Jonathan Seckl, an Edinburgh doctor, her results suggest that stress effects can pass down generations. Meanwhile research at Washington State University points to toxic effects — like exposure to fungicides or pesticides — causing biological changes in rats that persist for at least four generations.

This work is at the forefront of a paradigm shift in scientific thinking. It will change the way the causes of disease are viewed, as well as the importance of lifestyles and family relationships. What people do no longer just affects themselves, but can determine the health of their children and grandchildren in decades to come. “We are,” as Marcus Pembrey says, “all guardians of our genome.”

Categories
Mindfulness

Hva vil det si å møtes i sannhet?

Å være helt ærlig betyr for meg å fortelle om virkeligheten slik jeg opplever den. Jeg kan ikke fortelle om noe slik det er – objektivt sett – fordi det kanskje ikke finnes noen objektiv sannhet? Jeg kan bare fortelle om noe slik det er for meg – subjektivt sett – fordi alt som er oppleves individuelt.

Å fortelle sannheten er da å være ærlig om mine egne opplevelser, om min versjon av virkeligheten.

Å møtes i sannhet er å være helt ærlig om mine opplevelser i møtet med et annet menneske. Det er å ta ansvar for det som er mitt – mine observasjoner, mine tanker, mine følelser og mine behov, som oppstår i møtet med den andre. Og så sette ord på det uten å vurdere eller dømme den andre.

Å møtes i sannhet opplever jeg å ha transformerende kraft.
Det gjør noe med relasjonene mellom oss.
Det gjør noe med situasjonen vi befinner oss i.
Det utløser kreativ energi og forløser potensial fordi det løser opp i de energiblokkeringene som våre undertrykte følelser og behov skaper.

Å møtes i sannhet er begynnelsen til å skape den verden vi alle ønsker oss.
Og det hele begynner hos deg.

Er du klar for å møte dine venner, din livspartner, dine barn, dine kolleger og sjefen i sannhet?

 

PS! Denne teksten er inspirert av Jon Schau sin bok Jons bok 2, som jeg har omtalt her. Ordene er likevel mine, og det er mine egne refleksjoner og erfaringer jeg beskriver. Og så er det bare sant hvis det er sant for deg…

Bildet har jeg lånt her

 

Hvis du likte denne artikkelen vil du kanskje også like:

 

Categories
Mennesker

Dette forteller Bruce Lipton deg om genene dine

Bruce Lipton - Think. Beyond your genes.

Bruce Lipton på scenen i Oslo KonserthusJeg hadde nylig gleden av å treffe Bruce Lipton, PhD – en av verdens ledende cellebiologer og kjent fra filmen The Living Matrix – under et arrangement i Oslo Konserthus. Arrangementet var  i regi av HippieMedia, og Lipton holdt foredrag om hvordan våre gener og vår helse hele tiden påvirkes av impulser fra våre omgivelser. Signalene fra omgivelsene former våre grunnleggende overbevisninger – både forsterkende og begrensende overbevisninger – som Lipton kaller ”beliefs”. Slik jeg oppfatter det vil et annet ord for begrensende overbevisninger være blokkeringer. Det er fascinerende vitenskap Bruce Lipton fremlegger. Det er vanskelig ikke å bli både engasjert og påvirket. Jeg vil her forsøke etter beste evne å gjengi noe av det han snakket om i Oslo.

Hvor kommer våre overbevisninger fra?

Lipton startet med å fortelle oss litt om de to delene av hjernenen vår; den bevisste som utgjør 5% av totalen og den underbevisste som utgjør 95%. I tillegg til størrelsen er det noen andre svært viktige forskjeller på de to delene av hjernen.

Den bevisste delen ligger i det som kalles frontallappen (bak pannen) og er den kreative og skapende delen av hjernen. Det er den som setter oss i stand til å løse nye problemer, skape fremtidsbilder, forestille oss hvordan vi vil at ting skal være osv. Men denne delen av hjernen er ikke så rask (40 neuro impulser / sekund) og det krever vår tilstedeværelse for å få tilgang til den. Så nå skjønner du hvorfor tilstedeværelse som jeg snakker mye om på LeveBevisst.no er så viktig for å forme vårt eget liv slik vi ønsker.

Den underbevisste delen av hjernen, kunne Lipton fortelle, er en million ganger raskere enn den bevisste delen (40 millioner neuro impulser / sekund). Denne delen har lagret alle våre automatiske programmer, vaner og overbevisninger (eng; beliefs). Den underbevisste hjernen vår lagrer alt vi opplever med sansene våre, både hendelser, erfaringer, det du har lært, det noen har fortalt deg som barn, osv. Fordelen med dette er at vi sliper å lære alt mulig på nytt hver gang vi trenger det. Derfor kan du kle på deg hver morgen uten å tenke på det, kjøre bil uten å være bevisst tilstede hele tiden osv. Du har sikkert opplevd flere ganger at du har kjørt et stykke og så tenkt ”oj, jeg har ikke lagt merke til veien de siste fem minuttene! Hvordan kom jeg hit?”. Da er det et automatisk program fra underbevisstheten din som har tatt styringen for deg, mens du kanskje var opptatt i telefonen? Det skumle med denne underbevisstheten er at den kanskje styrer mye annet i livet ditt også uten at du er oppmerksom på det, eller kanskje en gang vet om det? Mesteparten av denne programmeringen skjer fra unnfangelsen og til barnet er ca. 6 år gammelt. Noe av det våre overbevisninger styrer er, ifølge Bruce Lipton, våre gener og vår helse. Ut fra dette har det oppstått et nytt fagfelt som kalles epigenetics. Epi betyr over, altså det som styrer over (beyond) genene.

Å forstå celler er å forstå oss selv

Visste du at du har ca. 50 trillioner celler i kroppen din? Bruce Lipton fortalte oss hvordan hver eneste celle i kroppen din har alle de samme basisfunksjonene som et helt menneske har. Derfor mener han at ved å forstå cellen kan vi forstå oss selv. Det er dette Bruce Lipton har viet sitt liv til helt siden han som en av de 5-6 første forskerne i verden startet med stamcelleforskning for en god del år siden.

Kanskje har du, akkurat som meg, lært at DNA’et i genene våre kan fortelle oss nøyaktig hvilke sykdommer vi vil få og hvilke egenskaper vi har? Det er vel og bra, bortsett fra at det ifølge Bruce Lipton er helt feil. Forskning foretatt av både Lipton og andre forskere slår fast at dette ikke er tilfellet. Dersom genene våre var bestemt ved arv, og de samtidig la hele grunnlaget for hvem vi er og hvordan helsa vår vil være, så hadde vi levd i en helt deterministisk verden der genene hadde full kontroll over oss. Vi ville vært et offer som trengte ”noen” til å redde oss, slår Bruce Lipton fast. I et slikt bilde blir ”noen” gjerne helsevesenet og farmasiselskapene med sine medisiner, mens vi selv blir fratatt ansvaret og muligheten til å helbrede oss selv. Men hvis ikke genene våre styrer oss, hva styrer oss da?

Tidligere har forskere trodd at cellekjernen som inneholder genene våre var selve hjernen (the brain) i cellen. Nå viser det seg at dette ikke stemmer, og at genene ikke styrer hva som skal skje med oss. Genene er rett og slett bare arbeidsskisser som beskriver alle mulighetene for hva som kan skje med oss. Hva som skal skje bestemmes et annet sted. Det bestemmes av cellens overflate, også kalt membranen, som derfor har fått navnet mem-brain (membran hjernen). Når membranen på cellen tar inn signaler fra sine omgivelser – på samme måte som vi tar inn signaler gjennom huden og sansene våre – bestemmer mem-brainen hvilke signalstoffer den skal utskille og sende inn til cellekjernen hvor genene sitter. Ulike signalstoffer iverksetter ulike muligheter i genene våre. Det er altså informasjonen cellen fanger opp fra sine omgivelser som avgjør hvilke gener som skal aktiveres. Våre tanker, følelser og overbevisninger er slik informasjon. Fordi et menneske på det fysiske plan er et “samfunn” av 50 trillioner celler betyr det at det er disse tankene, følelsene og overbevisningene våre som former cellene våre, og dermed oss, ikke genene, sier Bruce Lipton.

Hva betyr nå alt dette for meg?

Hva får denne kunnskapen å si for vår forståelse av hvem vi er og hvilke muligheter vi har til å påvirke våre liv? Ganske mye tenker jeg. Det betyr nemlig at hvordan vi har det, hvordan helsa vår er og hva som hindrer oss fra å være i balanse og i kontakt med våre fulle ressurser, er bestemt av våre overbevisninger og hva vi tror er sant, og ikke våre gener. Det setter oss som mennesker i førersetet igjen. Det gir oss full kontroll over våre liv, vår helse og hva vi får til. I alle fall i teorien. Å få det til i praksis krever litt mer enn å bare vite at det er slik det fungerer. Det krever at vi lever mer bevisst med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, både inni oss (våre tanker og følelser) og rundt oss i omgivelsene våre. Så nå har du forhåpentligvis fått en god grunn til å trene på bevisst tilstedeværelse i hverdagen? Du kan jo starte med noen av øvelsene du finner her.

PS!
Etter arrangementet i Oslo Konserthus gikk foredragsholdere, noen utvalgte gjester og arrangøren Hippie Media på DS Louise for en øl og prat. Der ble jeg sittende å prate med Bruce Lipton og prinsesse Märtha om arbeidet til Bruce. Da delte han en enkel teknikk med oss som jeg vil dele videre i en annen blogg. Så følg med!

Vil du vite mer?

 

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Samfunn i endring

Hva er godt lederskap?

De siste ukene har jeg fulgt nøye med i debatten i norske medier om hva som er godt lederskap. Debatten ble startet av BI-rektor Tom Colbjørnsen på BI Kompetanseforum og fulgt opp av blant annet Choice-eier Petter Stordalen i ulike medier. Siden har flere meldt seg på i den pågående meningsutvekslingen i blant annet Dagens Næringsliv. Og det er bra! Jeg mener vi trenger stor oppmerksomhet på temaet lederskap fordi vårt lederskap former vårt samfunn. Og akkurat nå er verden i støpeskjeen og i overgangen til noe nytt. Jeg har lyst til å dele noen egne betraktninger om lederskap uten å si så mye mer om Colbjørnsen, Stordalen eller noen andre. De får stå for sitt. Jeg tar ansvar for mitt.

Continue reading “Hva er godt lederskap?”
Categories
Mennesker Mindfulness Øvelser & Tips

Fra blokkering til potensial

I går morges fikk jeg kontakt med noe i meg som vekket følelser så tårene begynte å trille. Ikke noe galt med det. Det er både greit og helt naturlig. Følelser holder på informasjon og den informasjonen ønsket jeg å få tak i. Derfor satte jeg meg et stille sted og kjente etter i kroppen. Jeg var åpen, nærværende og oppmerksom på den intuitive informasjonen som måtte komme til meg. For når jeg jobber med å transformere mine blokkeringer jobber jeg alltid gjennom mitt intuitive sanseapparat.

Det vil meg vel

Det dukket veldig raskt opp et bilde av en veibom. En hvit bom med røde skråstreker på. Bildet var helt tydelig for meg, som et holografisk bilde av blokkeringen. Noe som sto i veien for at jeg kunne være alt det jeg vil være. Slik er det jo med blokkeringer. Men jeg vet at den egentlig vil meg vel.

Kjærlighet som vekstfaktor

Det første jeg gjør er derfor å møte blokkeringen med kjærlighet og anerkjennelse for det den prøver å gjøre for meg. Kjærlighet er den sterkeste vekstfaktor for alt som lever og har bevissthet. Merk dere det alle foreldre, lærere og ledere som ønsker utvikling, læring og vekst. Mine blokkeringer er også levende entiteter med sin egen bevissthet. Å transformere en blokkering handler derfor om å skape rom for at blokkeringen selv kan modne og utvikle sin bevissthet – og på den måten utfolde sitt fulle potensial.

Å etablere en relasjon

Det neste jeg gjør er å kommunisere med blokkeringen. Jeg spør den rett og slett “hva er det du vil?”. Akkurat som jeg gjør med mine barn når de “slår seg vrang”. Jeg sørger for at jeg er fullt og helt til stede og har fred i meg selv, møter dem med kjærlighet og respekt, og spør hva de vil. Akkurat som barna gir også blokkeringen svar. Svaret jeg får fra den hvite bommen med de røde skråstrekene er at den vil være kritisk og hindre andres innspill. – Hva gir det deg? spør jeg. – Da slipper jeg forstyrrelser, svarer den. – Hva oppnår du da? – Da får jeg jobben gjort, svarer den. – Så når jobben er gjort, hva får du da? – Da kjenner jeg fred, sier blokkeringen. Til slutt spør jeg: Når du har fått all den fred du kan ønske deg, hva er din egentlige positive intensjon? – Det er å få være meg selv, avslutter blokkeringen.

Transformasjon av bevissthet

Det er nå vi kommer til selve transformasjonen. Og det går lynfort. Jeg spør den hvite bommen med de røde skråstrekene om den kan vise meg hvordan det ville se ut om den fikk modne seg og vokse opp til sitt fulle potensial og være helt seg selv. På et blunk forvandlet den hvite bommen seg. Først kom det gress og planter ut rundt bommen, så ble bommen til en fin gammel buet trebro, og på den andre siden vokste gresset og plantene frodig. Mitt på broen sitter det plutselig en gutt med beina dinglene ned mot elven og med en fiskestang i hånda. Han smiler og ler til alle og alt som passerer på broen. Åpenheten, freden og lekenheten er til å ta og kjenne på. Det er virkelig. Alt forandret seg. Og legg merke til en veldig viktig ting: Jeg har ikke jaget bort, trykket ned, gått rundt eller truet og skremt blokkeringen. Jeg har møtt den med kjærlighet og latt blokkeringen selv transformere seg til sitt fulle potensial.

Integreringen

Siste fase i denne prosessen er å integrere det hele i meg. Jeg og mine blokkeringer lever i en tett relasjon. På samme måte som samfunnet vårt består av et system av levende individer, består kroppen min av et system av levende entiteter. Nærmere bestemt rundt 5 milliarder levende organismer. Mine blokkeringer er en del av dette samfunnet, og alt har bevissthet. Jeg spør derfor den transformerte blokkeringen (broen og gutten) om den vil kommunisere med meg hver dag og være en guide for meg når jeg trenger det? – Ja, svarer den. Videre spør jeg om den vil hjelpe meg i alle situasjoner i alle tider, fortid, nåtid og fremtid? – Ja, det vil den. Så spør jeg om den vil hjelpe meg og støtte meg i alle dimensjoner av virkeligheten? – Ja, det vil den også.

Helt til slutt spør jeg alltid den transformerte blokkeringen om den har en beskjed til meg, noe den vil jeg skal gjøre eller ta hensyn til? Som regel har den det, men beskjeden jeg fikk denne gangen vil jeg beholde for meg selv.

En viktig del av integreringen er å sørge for at den transformerte blokkeringen har modnet seg gjennom alle de seks iboende utviklingstrinnene som all bevissthet går gjennom. Disse trinnene vil jeg fortelle mer om i en senere blogg.

Hvilke erfaringer har du?

Nå vil jeg gjerne høre dine erfaringer med møtet med dine blokkeringer. Hvordan gjør du det? Hva er lett? Hva er vanskelig? Hva tenker du om det jeg har beskrevet og hvordan stemmer det evt. med dine erfaringer? Bruk kommentarfeltet nedenfor og del sine erfaringer med oss andre.

La potensialet få utfolde seg!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!

 

Hvis du likte denne artikkelen vil du kanskje også like:
Categories
Mennesker Mindfulness Utvalgte artikler

Blokkeringer – en vei til vekst

Stopp blokkering

Stopp blokkeringVi har alle blokkeringer eller stoppere som hindrer oss i å være alt det vi faktisk kan være. Slike blokkeringer er i realiteten minnespor, eller informasjon, som sitter lagret i kroppen vår. Blokkeringen har makt til å påvirke både våre tanker, følelser, beslutninger og vår adferd (dermed også våre vaner). Den gode nyheten er at blokkeringer ganske enkelt kan transformeres når de møtes med tilstedeværelse, kjærlighet og rom for vekst. Men først kan det være greit å vite litt om hva en blokkering er, hvordan den oppstår og hvilken betydning den har.

Hvor kommer blokkeringene fra?

Alle mennesker har blokkeringer. Og det kan oppstå nye hele tiden. De oppstår gjennom våre egne erfaringer (hendelser som skjer oss, for eksempel i barndommen eller i dag), de er arvet fra våre forfedre (informasjonen sitter også i arvematerialet vårt), de sitter i kulturen vi er en del av (f.eks. Janteloven) eller de kommer fra andre dimensjoner eller parallelle virkeligheter (dette kan høres litt mystisk ut, men du trodde vel ikke at vår ”virkelighet” er alt som finnes?).

Hva er den praktiske nytten av en blokkering?

Fordi blokkeringene påvirker våre tanker, følelser og adferd så styrer de i realiteten mye av livene våre. Dersom du ikke er nok til stede i livet ditt vil du ikke en gang merke at du styres av blokkeringene dine. Da lever du på cruise-control. Og fordi blokkeringene våre påvirker vår adferd utgjør de mye av det som vi ofte kaller vår personlighet. Noen mener at personligheten vår kun består av blokkeringer. Jeg tenker heller at vi har en unik kjerne, essens, dyprolle eller hva du vil kalle det, som er ditt egentlige jeg. Jeg kaller dette vårt fulle potensial. Alle blokkeringene legger seg som filtre utenpå potensialet vårt her i vår fysisk manifesterte virkelighet. Det skulle bety at dersom vi fikk transformert alle våre personlige blokkeringer, alle våre familieblokkeringer, alle de kulturelle blokkeringene og alle andre blokkeringer så ville vi være vårt fulle potensial. Det er nok langt frem dit. Samtidig er det bare én bærekraftig vei å gå slik jeg ser det. Vi må gå den veien. Vi må ta ansvar for det vi kan påvirke og transformere alle de blokkeringer vi kan.

Og i praksis er det nettopp det som skjer i generasjon etter generasjon. En blokkering eksisterer helt til et generasjonsledd tar tak og transformerer blokkeringen. Og slik vil vår kollektive bevissthet sakte men sikkert fri seg fra en del blokkeringer og utløse større potensial. Det kalles bevissthetens evolusjon. Alt annet vil stride mot universets iboende kraft – nemlig å realisere det potensialet som alt drives frem av.

Det motsatte av en slik vekst og transformasjon mot det fulle potensial er stagnasjon, nedbrytning og i verste fall død. Det gjelder for hver enkelt av oss. Det gjelder også for menneskeheten som helhet. Da er det godt å vite at en krise er en mulighet gitt oss for å kunne transformere de blokkeringene som skapte krisen og utløse potensialet som ligger der. ALLTID.

Hva kan du gjøre?

Uansett hva du gjør, gjør det beste du kan. Og vær bevisst!
Det betyr å være oppmerksom på det som faktisk er her og nå, og ta valg basert på det du erfarer. Tren deg derfor i alltid å være fullt og helt til stede slik at du naturlig ser etter potensialet i det som virker vondt, vanskelig eller uønsket. Enten det er i deg selv, i en situasjon, i en relasjon eller i det store spillet rundt deg i verden.

Og husk:

Ingen ting i vårt univers blir noen gang borte. Det skifter bare form. Også blokkeringene våre. Det hjelper derfor ikke å trykke dem ned, gjemme dem bort, knuse dem, forbanne dem, kaste dem ut eller gå rundt og forbi dem. De vil alltid være der! De dukker bare opp et annet sted, for eksempel hos dine barn. Den eneste bærekraftige måten å håndtere en blokkering på er å møte den med kjærlighet og tillate blokkeringen å transformere seg til sitt fulle potensial.

—————————————————————————————————————-

Hvordan transformerer du slike blokkeringer?
Det forteller jeg om i bloggen Fra blokkering til potensial

—————————————————————————————————————-

Categories
Mennesker

La kroppen skjelve etter traumer

Foto copyright VG+

Jeg har tidligere beskrevet en opplevelse av ”Når jeg får helt skjelven…” i kroppen og hva dette kommer av. Etter den erfaringen jeg fortalte om da har jeg opplevd skjelving mange ganger igjen. Og enda mer enn tidligere lar jeg denne skjelvingen bare komme. I dag vil jeg dele en artikkel fra Danmark som en venninne sendte meg etter mitt forrige blogginnlegg om dette temaet. Det er helt klart at det skjer noe viktig med energiene i kroppen når den setter i gang sin egen ”skjelveterapi”.

Som flere nevner i sine kommentarer til ”Når jeg får helt skjelven…” kommer slike skjelvinger ofte etter meditasjon, åpenbaringer eller yoga. Dette har jeg også erfart selv. Nylig opplevde jeg å se en video på YouTube som ga resonans i meg og vekket en dyp lengsel jeg har. Det ble så sterkt at jeg måtte sette meg rolig ned, lukke øynene og meditere etterpå. Etter ca. fem minutter begynte kroppen å skjelve. Først bare forsiktig i høyre arm. Så begge armene, og til slutt så kraftig i hele kroppen at jeg var i ferd med å gli av stolen jeg satt på. Det var sterkt – og godt.

Jeg hadde selv aldri tenkt på dette med skjelving i kroppen før den historien jeg delte i ”Når jeg får helt skjelven…”. I ettertid har jeg lagt merke til at noen av de søkeordene som oftest har ført lesere til Levebevisst.no er ord som ”skjelving”, ”kroppen rister” o.l. Dette forteller meg jo at det er en del mennesker der ute som faktisk undres over dette fenomenet. Jeg håper det jeg har skrevet om det – og ikke minst artikkelen du finner nedenfor om skjelving som traumebehandling – kan gi flere mennesker svar på hva de opplever.

Her er ingressen fra artikkelen ”Ryst det af dig” i det danske magasinet Psykologi 07/2009:

Vi er alle traumatiserede i en eller anden grad. Enten af alvorlige oplevelser, ulykker eller krig, eller af skænderier, stress og skilsmisse. Det er den internationalt kendte traume-ekspert David Bercelis pointe, og i sine workshops demonstrerer han sine banebrydende enkle øvelser. Traumerne skal – bogstavelig talt – rystes ud af kroppen, ellers lagrer de sig i kroppen og påvirker livet negativt.

Aktuelle lenker
Categories
Mennesker Øvelser & Tips

Når jeg får helt skjelven…

Når jeg får helt skjelven

I kveld sitter jeg i et gammelt slottsaktig hus i Stockholms skjærgård sammen med sju venner fra Norge. Det er en kald og forblåst kveld så vi har holdt oss innendørs. Hva bruker man da tiden til? Jo, vi har opplevd noe nytt og “rart” sammen. Eller kanskje ikke egentlig så rart? Og heller ikke nytt for kroppen min! Men en ny bevisstgjøring for meg. Og den vil jeg dele med deg.

Ufrivillig skjelving i kroppen

Opplevelsen jeg nettopp har vært med på har jeg også hatt mange ganger tidligere i det siste halvåret. Jeg har bare ikke skjønt hva det var som skjedde! Da har det gjerne foregått slik: Jeg har stått rett opp og ned med øynene lukket og fokusert bare på pusten, eller på ingen ting. Jeg har vært helt til stede i øyeblikket. Rolig. Fredfull. Som regel har jeg stått ved siden av sengen til min ettåring og hjulpet ham å finne roen for å sovne. Noen ganger har jeg stått med ham i armene, og han har sovnet der. Og det som har skjedd etter en stund er at kroppen min har begynt å skjelve. Riste! Som om jeg hadde fått et anfall av noe. Men det har jeg ikke. Første gangen jeg opplevet dette begynte jeg virkelig å lure på hva som skjedde. Jeg ble ikke redd, bare observerte hva som skjedde og skjønte absolutt ikke hva det var. Siden har jeg bare latt det skje, latt kroppen riste og skjelve i noen minutter til jeg selv har stoppet det. Litt rare opplevelser syntes jeg da – og så viser det seg å være en helt naturlig kroppsprosess.

Det jeg lærte i dag var at spenninger som setter seg i kroppen etter f.eks. frykt naturlig vil slippe fri når kroppen skjelver og rister. Å riste, eller skjelve, er noe alle dyr gjør automatisk for å kvitte seg med spenninger som ikke har fått utløp gjennom “fight or flight” reaksjonen som frykt er ment å sette igang. Hos oss mennesker har vi “glemt” å skjelve av oss disse spenningene gjennom århundrer med nedtrykking av denne typen atferd. Det er kanskje ikke så lurt? For energi fra frykt som ikke blir brukt til å sloss eller flykte får da ikke lenger noe naturlig utløp og de demmes opp i kroppen som spenninger.

Hvordan få kroppen til å skjelve når du ønsker det?

Det vi gjorde i kveld var bare noen små enkle øvelser som gjorde noen av musklene våre sånn akkurat passe slitne, for deretter å åpne opp for og tillate kroppen å begynne å skjelve av seg selv. Jeg sto f.eks. i sittestilling med bøyde knær og ryggen inntil en vegg, og pustet rolig en liten stund (maks fem minutter). Pass på at du har et underlag du ikke sklir på, eller stå barbent slik vi gjorde. Dette gjorde musklene akkurat så passe slitne at kroppen begynte å riste av seg selv. Så sto jeg der og ristet litt. Et tips; husk å gi deg før du blir utmattet i muskelaturen. Etterpå prøvde vi en annen variant der jeg la meg på ryggen nede på gulvet. Jeg bøyde bena slik at fotsålene lå mot hverandre og knærne stakk ut til hver side. Du trekker altså føttene litt opp mot skrittet. Nå gikk det mye raskere. Kroppen begynte først å skjelve, så virkelig å riste. Og så kom latteren. Til slutt lå alle sju rundt på gulvet og gapskrattet. Det var herlig. Befriende. Og kroppen ristet. Og spenninger slapp. En helt utrolig opplevelse. Og helt naturlig – kroppens egen medisin som vi bare har “glemt”.

Nå vet jeg altså hvorfor kroppen min har begynt å skjelve og riste når jeg har stått opp og ned og slappet helt av i tilstedeværelse. Neste gang skal jeg i enda større grad nyte hvert eneste sekund av det – og samtidig vite at dette er kroppens egen naturlige reaksjon for å kvitte seg med oppdemmede spenninger. La det skjelve!

Har du opplevd dette, eller noe lignende selv?
Del det gjerne med oss andre i en kommentar nedenfor.

Takk
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Aktuelle lenker