”Neste stasjon, Jernbanetorget”, sier en behagelig kvinnestemme over høytaleranlegget. Den unge jenta med hvite øreplugger og en iPhone i hånden reiser seg fra setet ved siden av meg. Fortsatt like opptatt av den lille skjermen signert Apple beveger hun seg sakte mot dørene. Hun står og svaier litt med T-banens bevegelser i det den glir stille inn på stasjonen.
Jeg reiser meg også. Dette er mitt stopp nå etter at Vulkanos flyttet inn i nye kontorlokaler på Jernbanetorget 2. En ny reisevei gir nye opplevelser. Nye inntrykk. Nye impulser. Hvis jeg bare er oppmerksom og bevisst nok til å få det med meg. Når sant skal sies er jeg ikke alltid det. Jenta med ørepluggene og oppmerksomheten plantet i en liten skjerm fra Apple kunne like gjerne vært meg.
Sykdom og helse kan være et sårt og vanskelig tema å snakke om noen ganger. Det ligger så mye lidelse, sorg og savn i alvorlige sykdommer. Både for den som selv er syk, og for venner og pårørende. Å påstå da at det bare er å tenke seg frisk og at vi selv “velger” våre sykdommer, kan derfor bli kynisk og kaldt. Jeg tror heller ikke det ville romme hele sannheten.
Likevel tyder mye på at vår helse påvirkes mer av våre tanker og hva vi retter vår oppmerksomhet mot enn vi tidligere har vært klar over. Her får du se en tankevekkende video med Dr. Wayne W. Dyer i samtale med Dr. Bruce Lipton om “The biology of belief”. Det kan hende du får noe å tenke på… og kanskje vil du ønske å endre hvordan du tror om din egen helse etter å hørt det de snakker om?
Kraft til å endre vårt liv får vi gjennom bevisst tilstedeværelse. Du kan ikke endre noe du ikke har oppmerksomhet på, og dermed bevissthet om. Det gjelder kanskje også din helse? At tilstedeværelse påvirker vår helse er nå også dokumentert på flere hold. Nobelprisen i medisin i 2009 gikk til Elizabeth Blackburn for forskning på oppmerksomt nærvær (mindfulness) eller bevisst tilstedeværelse som jeg også kaller det. Hennes funn viser at oppmerksomt nærvær påvirker vårt stressnivå, hvor disponerte vi er for nedstemthet og depresjon, samt hvor lenge vi lever.
I norge har Eldri Steen og Liv Haugli skrevet boken “Når livet setter seg i kroppen” (aff.) om hvordan vår helse påvirkes av vår bevissthet og tilstedeværelse, noe de dokumenterte i sin doktoravhandling med samme navn som boken.
Jeg tror det er på tide vi begynner å tenke nytt og annerledes om hva som gjør oss syke og hvordan vi holder oss friske. En helt ny bevissthet er på vei på dette området, og det er ikke lenger bare tro – det støttes av stadig flere vitenskapelige funn.
Akkurat nå kan du starte med å la deg inspirere av Dr. Wayne W. Dyer og Dr. Bruce Lipton i disse to videoene. De varer ca. 8 min hver. SE BEGGE TO! Det kan være viktig informasjon om din helse og din tro.
Se også del 2 om The power of the mind.
Del gjerne dine tanker og erfaringer med oss nedenfor! Og om du likte denne artikkelen og videoene er det fint om du deler dette med dine venner på sosiale medier også. Hjelp oss å spre budskapet. Takk.
For noen år siden ”oppdaget” jeg kraften i tilstedeværelse. Kraften i å være fullt og helt HER og NÅ, oppmerksom på øyeblikket og det som ER. Jeg oppdaget hva tilstedeværelse innebærer, hvilke dybder og nyanser det er i tilstedeværelse og hvordan tilstedeværelse er selve portalen til et godt, harmonisk og skapende liv. Det var en livsendrende oppdagelse!
Å si at jeg oppdaget tilstedeværelse er egentlig feil. I beste fall gjenoppdaget jeg det. Men mer korrekt er vel at
Noen ganger blir vi svar skyldig. Noen ganger gjør det noe med oss. Dette skjedde meg i dag.
Jeg satt sammen med mine to gutter og kikket på en musikkvideo på YouTube. Sangen synges av Declan Galbraith, en gutt på ca. 10-11 år. Sangen heter Tell me why! Jeg synes selv sangen er veldig fin, og utmerket fremført av en så ung gutt (i dag er han ca. 18 år gammel så vidt jeg har skjønt). Jeg har sett videoen og hørt sangen mange ganger. Den er melodiøs og med fin tekst. Men den er selvsagt på engelsk. Min fire år gamle sønn skjønner derfor ikke hva han synger om, og spørsmålet er uunngåeling: Pappa, hva synger han om? Jeg begynte å oversette teksten i refrenget
Jeg trakk teppet over kroppen og lot hodet hvile mot den lille puten. Det er aldri veldig lett å sove på et fly synes jeg, men jeg ønsket i alle fall å hvile kroppen, tankene og sjelen en liten stund. Jeg så på klokken og la merke til at det allerede var leggetid for de to små guttene der hjemme. Tankene mine gikk hjem til Iver og Marius, og jeg tillot meg å kjenne på hvor glad jeg er i dem. Jeg lukket øynene og pustet dypt og rolig. Det tar meg ikke mange sekundene før kroppen er stille.
Med ett er jeg hos Iver. Jeg ser hvordan han ligger i sengen opp ned og bak frem som bare barn kan gjøre. Jeg ser på ham og hører den rolige pusten hans og de små smattelydene hver gang han suger litt på smokken. Jeg kjenner hvordan min kjærlighet
Da jeg var hjemme i pappaperm med min første sønn holdt jeg på å bli gal. Helt sant. Ingen ting gikk som jeg hadde tenkt og planlagt. Når jeg endelig fikk lagt gutten til å sove på dagen slik at jeg kunne sette meg ned med det jeg egentlig ville gjøre – som vanligvis var noe jobberelatert siden jobben min også var hobbyen min – så kunne du banne på at han våknet minst 20 minutter før jeg hadde tenkt han skulle våkne. 20 minutter!! Kan du ikke sove da gutt?? Og hver gang vi var klare til å trille ut en tur, så begynte det å regne. Og jeg hatet regn! Det var en helt jævlig sommer. Men også svært lærerik. Jeg kunne jo ikke akkurat klandre en tre måneder gammel baby. Og været er som det er. Det eneste jeg kunne forandre på var i grunnen meg selv. Noe min kone fortalte meg utallige ganger. Og jeg tok hintet.
Noe begynte vel å skje meg, selv om jeg tror det gikk litt sakte i starten. Det var først ca. to år senere at Eckhart Tolle gjorde meg oppmerksom på at det er noe som heter tilstedeværelse og at det handler om å leve bevisst i øyeblikket her og nå. Bevisst på hvem jeg ER. Bevisst på hva som foregår i meg med mine tanker, følelser og frykt. Bevisst mitt EGO som alltid er opptatt av noe annet enn det som ER her og nå. Som er opptatt av å få sitte i fred med en arbeidsoppgave som ingen vil etterspørre mens uerstattelig tid med det nyfødte liv skylles bort med regnet og frustrasjonen fra en totalt fraværende far.
Jeg hadde mye å lære! Om det som skjer akkurat her, akkurat nå. Inni meg. I mitt hode. I min kropp. Og mellom meg og den lille babygutten. På et plan jeg ikke helt hadde kontakt med på den tiden tror jeg han må ha spurt meg: “Pappa, når er akkurat nå helt ok?”.
Heldigvis vil jeg svare ham helt annerledes på det spørsmålet i dag enn for snart fire år siden. Da lillebror kom for ett år siden var det med en far som i alle fall prøver å være fullt og helt tilstedeværende uansett tid på døgnet. Akkurat nå er helt ok. Det som skjer det skjer og vi har det fint med det. Veldig fint!
Takk til barna mine som har lært meg den viktigste leksen: Akkurat nå er helt ok!