Jeg trakk teppet over kroppen og lot hodet hvile mot den lille puten. Det er aldri veldig lett å sove på et fly synes jeg, men jeg ønsket i alle fall å hvile kroppen, tankene og sjelen en liten stund. Jeg så på klokken og la merke til at det allerede var leggetid for de to små guttene der hjemme. Tankene mine gikk hjem til Iver og Marius, og jeg tillot meg å kjenne på hvor glad jeg er i dem. Jeg lukket øynene og pustet dypt og rolig. Det tar meg ikke mange sekundene før kroppen er stille.
Med ett er jeg hos Iver. Jeg ser hvordan han ligger i sengen opp ned og bak frem som bare barn kan gjøre. Jeg ser på ham og hører den rolige pusten hans og de små smattelydene hver gang han suger litt på smokken. Jeg kjenner hvordan min kjærlighet for ham strømmer gjennom meg på hvert utpust og fyller rommet hans, omslynger ham og bærer ham. Det er mitt åndelige jeg, eller mitt fulle potensial som jeg liker å kalle det, som er der med ham og med ett sanser jeg at Ivers fulle potensial er til stede også. Vi SER hverandre. Vi berører hverandres hender, og det kjennes nesten som vi er ett han og jeg. Feltet er fylt med kjærlighet, omsorg og hengivenhet. Det varer en liten stund, så helt plutselig er jeg hos minstegutten Marius. Det samme skjer med ham. Så kommer Iver sammen med oss. Våre tre fulle potensialer er samlet – og det er godt. Skal vi invitere mamma spør jeg guttene. Ikke ennå, svarer de. Jeg skjønner at de vil ha litt tid alene med pappa først. I denne dimensjonen, utenfor tid og rom, tar ikke det mer enn kanskje ett sekund. Så er også mammas fulle potensial blant oss. Vi holder hverandre i hendene og danser rundt. Energien i ringen er ubeskrivelig. Plutselig går et hvitt lys gjennom sirkelen vår og utvider seg som en søyle fra evighet til evighet midt mellom oss. Vi fortsetter denne dansen mens vi samtidig reiser gjennom universet uten tid og rom. Kjærligheten strømmer. Vi ER kjærlighet – sammen! Det kjennes fantastisk godt og jeg vet det er sant. God natt mine kjære. Jeg elsker dere, og dere vet det.
Så tenker du kanskje at det var sikkert en artig tanke, en fin fantasi eller noe slikt? Eller du gjenkjenner elementer i min opplevelse av kjærlighet med mine kjære flere hundre kilometer borte som noe du har erfart selv. Kanskje også noe du oppsøker selv med jevne mellomrom? Er det virkelig det vi da erfarer? For meg er det minst like virkelig som det vi kaller virkelig til daglig. Hva som er virkelig for deg handler mest om din bevissthet. Ditt fulle potensial vet hva som er virkelig. Hvordan du velger å ha kontakt med det er opp til deg.
PS! Da jeg landet i USA mottok jeg en SMS fra min kone. Hun fortalte at ved leggetid hadde Marius stått i sengen og kikket seg rundt i rommet og gjentatt: Pappa, pappa, pappa…
——————————————————————————–
Aktuelle artikler
Du utfordrer toleransen min. Og fremkaller mange følelser: Jeg blir glad for dine opplevelser, jeg blir urolig for at du skriver så åpent om dem, jeg kjenner på at vi har ulikt livssyn. Og det er jo derfor jeg elsker deg: du utfordrer meg, du er åpen, kjærlig og tolerant. Takk!
Hilsen din kone.