Nyhetssendingen på NRK P2 fulgte i dag morges opp saken om hvor i landet den største verdiskapingen skjer – i de store byene (les: Oslo) eller i distriktene. I går kunne vi høre en indignert sunnmøring uttale at den ordentlige verdiskapingen skjedde i distriktene (og da særlig på Sunnmøre forsto jeg ham rett) der det var produksjon av både båter, maskiner, møbler og en stor fiskeindustri.
Det er vanskelig å være uenig i at produksjon slik han nevner er verdiskaping. Og at mye av den skjer på Sunnmøre. Absolutt.
Men måten han avviste et IT-selskap i Nydalen som noe tull fordi det ikke er industriproduksjon, er ikke lett for meg å forstå. Forakten i måten han uttalte Nydalen på er ikke mulig å gjengi med skrevne ord.
Tjenester er i aller høyeste grad verdiskapning. Den som kjøper tjenesten gjør jo det fordi vedkommende mener den har en verdi som tilsvarer betalingen.
I dag var det tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, professor Torger Reve, som fikk uttale seg på NRK P2s nyhetssending. Reve kunne fortelle oss at verdiskaping er veldig enkelt: “Verdiskaping er det du sitter igjen med etter at du har betalt leverandøren“.
Dette er bedriftsøkonomens syn på verden og verdiskaping. Men hva hvis det jeg gir til verden ikke er målbart i penger?
I mine øyne er det ikke rart at verden ofte oppfattes som kald og kynisk med et så enkelt og grunt syn på hva verdiskaping er. Jeg er selv utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI i 1995, men 15 år med åpne øyne og et bevisst forhold til hva som faktisk er virkelig rundt oss har for lengst fått meg til å forlate de økonomiske teoriene om det økonomiske menneske og verdiskaping som kun det som ligger igjen i regnskapets bunnlinje.
Hvorfor benytter ikke BI-professoren anledningen til å snakke om hva verdiskaping virkelig er? Om doble, triple og kvadruple bunnlinjer? Kanskje han ikke vet bedre? Det ville jo være for galt, og jeg tror ikke det er tilfellet.
Jeg kunne ønske meg at NRK P2 og andre medier og personligheter som uttaler seg med autoritet i samfunnsdebatten kunne snakke mer og høyere om de fire forskjellige P’ene som enkelte bevisste organisasjoner har begynt å legge til grunn for beregning av bunnlinjene, eller verdiskapingen.
- Profit – dette er den Reve nevner i all enkelthet.
- People – dette handler om kompetanseutvikling, menneskers muligheter for personlig vekst, trivsel og velferd.
- Planet – dette handler om virksomhetens påvirkning på klima og miljøet den opererer i, inkluderer etikk, menneskerettigheter i verdikjeden osv (også kalt CSR, Corporate Social Responsibility).
- Presence – dette er nok nytt for de aller fleste, og ikke vet jeg helt hvordan det skal rapporteres heller. Det handler om graden av tilstedeværelse og nærværende lederskap i organisasjonen. Hvordan kulturen fostrer et miljø for åpent, ærlig og oppmerksomt nærvær med hverandre, med kundene, med leverandørene og med samfunnet rundt. Hvordan menneskene i virksomheten forholder seg effektivt til det som ER virkelig og setter VÆREN som kvalitetsnorm (på engelsk: Quality of Being).
Det er særlig punktene 2, 3 og ikke minst 4 i listen ovenfor verden trenger nå. Hvilke ledere tør å gå foran og VÆRE den endringen vi trenger å se i verden i dag? Jeg ønsker dem velkommen! Og jeg vet at de ikke vil tufte sitt syn på verdiskaping på Torger Reves alt for enkle definisjon.
Les også disse bloggene:
