Halloween – godt, eller bare et knep?

Ute er det mørkt, men mildt. Klokken er bare fem om ettermiddagen. Vi har tent et par lykter og satt ut et lysende gresskar. En glassbolle er fylt opp med godteri og står klar på kjøkkenet. Vi vet at det er like før det braker løs, og vi liker det ikke helt. Denne kvelden har en guffen bismak. I kveld er det halloween.

Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften. Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallow Even, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld» (ref. Wikipedia).

Etter min mening ser det ikke ut som det er så mye “hellig” igjen av denne feiringen slik den fremstår i det moderne Norge i dag. Fører vår feiring av halloween i 2010 noe godt med seg i det hele tatt, eller er hele feiringen bare et knep fra varehandelen som tjener gode penger også på denne feiringen?

I vårt nabolag kryr det av unger i alle aldere. Og mange av dem er ute denne kvelden. Jeg blir jo litt sjarmert av de aller yngste som står der så yndige og sier med tynn stemme, “knask eller knep?”, mens en voksen holder seg i bakgrunnen og passer på at alt går riktig for seg.

Det er ikke like sjarmerende med de større barna (særlig guttene) som ikke en gang har giddet å kle seg ut, men freidige står der med en diger bærepose som de strekker frem og forventer skal bli fylt med godteri. Jeg forbeholder meg retten til å be dem finne på noe bedre.

Hva er egentlig det sjarmerende med denne tradisjonen der barn tigger godteri på dørene og truer med “knep” hvis de ikke får noe? Knep går ofte i å kaste egg på vinduene eller spraye ned døren med sånn “fargespagetti på boks”, eller hva det nå heter. Vi lærer altså barna våre en tradisjon drevet frem av kommersielle hensyn der skremsler og trusler skal gi deg godene du ønsker deg. Hva slags verdier får ungene våre med seg av dette? Er det verdier vi ønsker de skal ta med seg inn i sitt voksne liv?

Jeg slår et slag for en fornyet tradisjon
Datteren til et vennepar av oss, og hennes venninne, valgte i fjor å bake boller som de gikk rundt og delte ut til de som åpnet døren den kvelden. Selvsagt fikk de godteri tilbake. Bare hyggelig det. Men de hadde ikke truet eller skremt det til seg, de ga noe igjen.

Kunne vi ikke bruke denne flotte og stemningsfulle høstkvelden til å vise hverandre takknemlighet og giverglede i stedet for trusler og frykt?

Når mørket senker seg kunne vi da puste rolig og tenne en lykt i takknemlighet for alt som livet gir oss – og for alt vi tross alt har å gi til andre?

Og når de utkledde barna ringer på døren, kunne de heller vise litt takknemlighet for det de skal få ved å spre glede, humor og varme gjennom sang eller opptreden?

Det kan tenkes det ville være en god investering for fremtiden om denne dagen ble brukt til å spre andre verdier enn at trusler vil gi deg alt du begjærer.

Det kan også tenkes at jeg bare er en aldrende, umoderne mann opptatt av myke verdier som kjærlighet, takknemlighet og sann giverglede og at ingenting av dette jeg har skrevet er særlig viktig. Uansett, nå er det ett år til neste gang. I 2011 vil jeg vurdere feiringen Hallovenn i stedet.

Fortsatt god halloween!