Tenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?
Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.
Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…
Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.
Interessant perspektiv!
Det synes jeg også Bertil.
Det er interessant å tenke på hvordan en hver fremlagt teori kan påvirke våre kollektive antagelser og overbevisninger for lang tid fremover. Og hvordan de dermed faktisk påvirker den virkeligheten vi skaper hver dag. Og tenk da hvis teorien er feil, eller i det minste bare forteller en liten del av sannheten? Hvordan begrenser det vår virkelighetsoppfatning og våre muligheter som enkeltindivider og som samfunn?
Boktips: “The Spontaneous Healing of Belief” av Gregg Braden