Jeg åpnet akkurat øynene og strekker litt på kroppen. I det jeg ser opp står en smilende flyvertinne ved siden av meg og strekker frem er brett med cranberry juice. Som sendt fra himmelen tilbyr hun forfriskninger til min tørre strupe. Thank you, sier jeg og griper et av de små plastglassene med den knallrøde drikken. Det smaker godt.
Jeg sitter på en flight med British Airways til Phoenix i Arizona. Jeg skal på en workshop om transformasjon av bevissthet og utfoldelse av potensial. Workshopen varer i ni dager og hele reisen holder meg borte fra familien i tolv dager. Det er lenge synes jeg, men det er verdt det fordi det jeg skal lære mer om på denne reisen oppleves som så viktig for meg, for mine barn og for verden. Å få ta en aktiv del i transformasjonen av den kollektive bevisstheten er for meg selve min livsoppgave. Det er dette jeg er her for. Det er dette jeg vil gi mine barn. En verden styrt mer av kjærlighet enn av frykt. En tilværelse preget mer av tilstedeværelse enn av ego. En verden av muligheter og kollektiv skaperkraft mer enn begrensninger og Jante-lov. Og en kollektiv bevissthet som forholder seg til det som er virkelig og finner bærekraftige måter å leve og virke på.
Det er dette jeg vil at mine barn skal arve!
