Da jeg var hjemme i pappaperm med min første sønn holdt jeg på å bli gal. Helt sant. Ingen ting gikk som jeg hadde tenkt og planlagt. Når jeg endelig fikk lagt gutten til å sove på dagen slik at jeg kunne sette meg ned med det jeg egentlig ville gjøre – som vanligvis var noe jobberelatert siden jobben min også var hobbyen min – så kunne du banne på at han våknet minst 20 minutter før jeg hadde tenkt han skulle våkne. 20 minutter!! Kan du ikke sove da gutt?? Og hver gang vi var klare til å trille ut en tur, så begynte det å regne. Og jeg hatet regn! Det var en helt jævlig sommer. Men også svært lærerik. Jeg kunne jo ikke akkurat klandre en tre måneder gammel baby. Og været er som det er. Det eneste jeg kunne forandre på var i grunnen meg selv. Noe min kone fortalte meg utallige ganger. Og jeg tok hintet.
Noe begynte vel å skje meg, selv om jeg tror det gikk litt sakte i starten. Det var først ca. to år senere at Eckhart Tolle gjorde meg oppmerksom på at det er noe som heter tilstedeværelse og at det handler om å leve bevisst i øyeblikket her og nå. Bevisst på hvem jeg ER. Bevisst på hva som foregår i meg med mine tanker, følelser og frykt. Bevisst mitt EGO som alltid er opptatt av noe annet enn det som ER her og nå. Som er opptatt av å få sitte i fred med en arbeidsoppgave som ingen vil etterspørre mens uerstattelig tid med det nyfødte liv skylles bort med regnet og frustrasjonen fra en totalt fraværende far.
Jeg hadde mye å lære! Om det som skjer akkurat her, akkurat nå. Inni meg. I mitt hode. I min kropp. Og mellom meg og den lille babygutten. På et plan jeg ikke helt hadde kontakt med på den tiden tror jeg han må ha spurt meg: “Pappa, når er akkurat nå helt ok?”.
Heldigvis vil jeg svare ham helt annerledes på det spørsmålet i dag enn for snart fire år siden. Da lillebror kom for ett år siden var det med en far som i alle fall prøver å være fullt og helt tilstedeværende uansett tid på døgnet. Akkurat nå er helt ok. Det som skjer det skjer og vi har det fint med det. Veldig fint!
Takk til barna mine som har lært meg den viktigste leksen: Akkurat nå er helt ok!
Her er det mye å lære. Mange tårer og frustrasjon kunne vært spart hvis jeg hadde skjønt det før. Men jeg prøver hvertfall å huske det nå: jeg er her. nå. det andre får vente.