I kveld sitter jeg i et gammelt slottsaktig hus i Stockholms skjærgård sammen med sju venner fra Norge. Det er en kald og forblåst kveld så vi har holdt oss innendørs. Hva bruker man da tiden til? Jo, vi har opplevd noe nytt og “rart” sammen. Eller kanskje ikke egentlig så rart? Og heller ikke nytt for kroppen min! Men en ny bevisstgjøring for meg. Og den vil jeg dele med deg.
Ufrivillig skjelving i kroppen
Opplevelsen jeg nettopp har vært med på har jeg også hatt mange ganger tidligere i det siste halvåret. Jeg har bare ikke skjønt hva det var som skjedde! Da har det gjerne foregått slik: Jeg har stått rett opp og ned med øynene lukket og fokusert bare på pusten, eller på ingen ting. Jeg har vært helt til stede i øyeblikket. Rolig. Fredfull. Som regel har jeg stått ved siden av sengen til min ettåring og hjulpet ham å finne roen for å sovne. Noen ganger har jeg stått med ham i armene, og han har sovnet der. Og det som har skjedd etter en stund er at kroppen min har begynt å skjelve. Riste! Som om jeg hadde fått et anfall av noe. Men det har jeg ikke. Første gangen jeg opplevet dette begynte jeg virkelig å lure på hva som skjedde. Jeg ble ikke redd, bare observerte hva som skjedde og skjønte absolutt ikke hva det var. Siden har jeg bare latt det skje, latt kroppen riste og skjelve i noen minutter til jeg selv har stoppet det. Litt rare opplevelser syntes jeg da – og så viser det seg å være en helt naturlig kroppsprosess.
Det jeg lærte i dag var at spenninger som setter seg i kroppen etter f.eks. frykt naturlig vil slippe fri når kroppen skjelver og rister. Å riste, eller skjelve, er noe alle dyr gjør automatisk for å kvitte seg med spenninger som ikke har fått utløp gjennom “fight or flight” reaksjonen som frykt er ment å sette igang. Hos oss mennesker har vi “glemt” å skjelve av oss disse spenningene gjennom århundrer med nedtrykking av denne typen atferd. Det er kanskje ikke så lurt? For energi fra frykt som ikke blir brukt til å sloss eller flykte får da ikke lenger noe naturlig utløp og de demmes opp i kroppen som spenninger.
Hvordan få kroppen til å skjelve når du ønsker det?
Det vi gjorde i kveld var bare noen små enkle øvelser som gjorde noen av musklene våre sånn akkurat passe slitne, for deretter å åpne opp for og tillate kroppen å begynne å skjelve av seg selv. Jeg sto f.eks. i sittestilling med bøyde knær og ryggen inntil en vegg, og pustet rolig en liten stund (maks fem minutter). Pass på at du har et underlag du ikke sklir på, eller stå barbent slik vi gjorde. Dette gjorde musklene akkurat så passe slitne at kroppen begynte å riste av seg selv. Så sto jeg der og ristet litt. Et tips; husk å gi deg før du blir utmattet i muskelaturen. Etterpå prøvde vi en annen variant der jeg la meg på ryggen nede på gulvet. Jeg bøyde bena slik at fotsålene lå mot hverandre og knærne stakk ut til hver side. Du trekker altså føttene litt opp mot skrittet. Nå gikk det mye raskere. Kroppen begynte først å skjelve, så virkelig å riste. Og så kom latteren. Til slutt lå alle sju rundt på gulvet og gapskrattet. Det var herlig. Befriende. Og kroppen ristet. Og spenninger slapp. En helt utrolig opplevelse. Og helt naturlig – kroppens egen medisin som vi bare har “glemt”.
Nå vet jeg altså hvorfor kroppen min har begynt å skjelve og riste når jeg har stått opp og ned og slappet helt av i tilstedeværelse. Neste gang skal jeg i enda større grad nyte hvert eneste sekund av det – og samtidig vite at dette er kroppens egen naturlige reaksjon for å kvitte seg med oppdemmede spenninger. La det skjelve!
Har du opplevd dette, eller noe lignende selv?
Del det gjerne med oss andre i en kommentar nedenfor.
Takk
hjertelig hilsen
Aktuelle lenker
Du ønsker å være lykkelig i jula, gjør du ikke? Kanskje har du store forventninger til hvordan alt skal være, hva som skal skje og hvordan folk skal ha det, eller ta det?
