Vi kjenner alle den lett bekymrede stemmen til Kjell Aukrust sin figur Ludvig i filmen Flåklypa Grand Prix når han sier: “Det er farlig det…”. En liten stakkars fyr styrt av indre frykt for verden rundt seg, men med et godt hjerte og vilje til å hjelpe når det trengs. Kanskje er han et bilde på mange av oss?
Det er igrunnen utrolig hvor mange som styres av frykt tenker jeg. Meg inkludert. I alle fall noen ganger. Jeg prøver å være så bevisst og oppmerksom på hva som foregår inni meg at jeg klarer å avsløre når jeg selv er i ferd med å handle ut fra frykt – fremfor å handle ut fra kjærlighet. Derfor har jeg funnet ut at et godt spørsmål å stille meg selv når jeg lurer på om jeg skal gjøre det ene eller det andre – reagere på den ene eller den andre måten – er som følger:
“Vil jeg gjøre dette fordi jeg vil den andre vel, eller fordi det er noe jeg egentlig frykter?” Og når jeg lytter til svaret i dypet av meg selv, sørger jeg for at jeg er helt 100% nærværende og fri for ego. Så lar jeg svaret jeg får bestemme mitt valg. Da lever jeg bevisst. Og det kan du også!
Jeg tenker at verden egentlig ikke er så farlig når vi bare er åpne for den og lever ut fra kjærlighet. Det er frykten i oss selv som er “farlig” og begrensende fordi den skjuler alt det vi kan være. En som har sagt noe om dette på en veldig fin måte er Nelson Mandela i det som regnes som hans innstiftelsestale. Jeg lar Mandelas ord få avslutte mine betraktninger og stå som inspirasjon for oss alle.
Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.
Vår dypeste frykt er at vi er ubegrenset kraftfulle.
Det er vårt lys, ikke vårt mørke som skremmer oss.Vi spør oss selv, hvem er jeg som er fremragende dyktig, strålende, talentfull og fabelaktig?
Ærlig talt, hva kan du ikke bli?
Du er et barn av gud.
Det at du føler deg liten – redder ikke verden.Det er ikke opplysning i å gjøre seg liten, for at andre mennesker ikke skal føle seg usikre sammen med deg.
Vi er født for å uttrykke den strålende guddommelighet som er inni oss. Den er ikke bare i noen av oss; den er i oss alle.
Og når vi lar vårt lys skinne, gir vi ubevisst andre mennesker tillatelse til å gjøre det samme.
Når vi frigjør oss fra vår frykt, frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.
Det er så utrolig mye jeg kunne si om den saken der Geir. Men jeg vet ikke hva og hvor mye eller hvor jeg skal begynne. Derfor hopper jeg bukk over alt dette å sier følgende: Jeg jobber iherdig hver dag med å være den jeg er som hele meg, ikke bare stykkevis og delt.
Tusen takk for alt du deler, jeg blir alltid veldig glad og litt rikere når jeg får være med i ditt innivers.
:o)
Takk ;o)
Sitatet «Vår dypeste frykt» er fra Marianne Williamson, og ble aldri sitert av Nelson Mandela. Dokumentert bl.a. her: http://www.aetw.org/mandela.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/A_Return_to_Love
http://en.wikiquote.org/wiki/Marianne_Williamson
-A.
Tusen takk for at du oppklarte denne misforståelsen og retter på min feil 🙂 Jeg har virkelig levd i den villfarelse, frem til nå, om at det var Nelson Mandela som sa disse ordene – og det var det altså ikke. Og takk til Marianne Williamson for gode visdomsord.