Når brikkene faller på plass

Jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort i mitt liv, for det er mine valg som har gjort meg til den jeg er nå.

— fritt etter gammelt indianer ordtak

Når jeg ser meg tilbake synes alle brikkene å falle elegant på plass. Alt leder frem til den jeg er nå. Jeg ser hvordan ting jeg gjorde og bilder jeg tenkte for mange år siden har sin naturlige og nødvendige plass på min reise. Til tider så det ut som det aldri skulle bli noe av det jeg drømte om, aldri skulle bli noe resultat av det jeg gjorde. Som om det var bortkastet. Til tider har det skapt frustrasjon og stress. Kanskje kjenner du deg igjen?

Men livet har lært meg at alt stemmer.
Alt har sin plass og sin tid.
I det store bildet er ingen ting av det jeg har tenkt og gjort bortkastet.

Noen ganger åpner det seg en mulighet for meg. Jeg tar et valg med hjertet og går inn i situasjonen. Plutselig ser jeg alt klart. Det er her, nå i denne situasjonen jeg får mulighet til å gjøre det jeg drømte om en gang for mange år siden. Nå er tiden rett. Og med ett ser jeg at det kunne ikke vært tidligere. Jeg trengte å erfare og lære alt det jeg har erfart og lært i årene mellom drømmen og nå. Om jeg hadde presset på for å realisere drømmen eller oppgaven tidligere ville jeg måttet kjempe hardt – ofte uten å lykkes. Det har jeg også erfart. Det kan være slitsomt. Det kan være utmattende. Og det er sjelden gøy.

Livet – et puslespill
Når jeg nå har en drøm, gjør et valg, kjøper en bok, går på et kurs eller hva som helst som jeg tenker jeg skal implementere i livet mitt nå – og det ikke skjer – så slapper jeg helt av. Jeg angrer ikke på det jeg gjorde, og jeg bruker ikke energi på å irritere meg over at det ikke førte til noe akkurat nå. For jeg vet at det er en brikke i et større puslespill. Jeg har tillit til at brikken har sin plass selv om jeg ikke har funnet alle de andre brikkene ennå.

For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt å pusle. Jeg blir ikke irritert eller stresset over at jeg ikke ser brikkens plass ennå. Jeg legger den rolig ned og pusler videre fra der jeg er, helt til brikkens naturlige plass åpenbarer seg. Helt uten anstrengelse. Når puslespillet er ferdig lagt tenker jeg ikke på i hvilken rekkefølge jeg fant brikkene. Når det ikke er flere brikker igjen, er bildet uansett komplett. Det er fullbrakt.

Så la det skje
Gjennom erfaring, oppmerksomhet og refleksjon har jeg oppdaget at det finnes en “plan” for mitt liv som er større enn min forstand og mitt ego kan omfavne. Men når jeg er i kontakt med min væren ser jeg alt klart. Da er jeg i tid og ut av tid på samme tid. Da ser jeg hele bildet – og jeg har tillit til at alt er som det skal være.

Alt det som hender meg, og alle de muligheter som presenterer seg for meg, skjer akkurat til rett tid. Alt jeg behøver å gjøre er å slippe frykten og ha tillit til livet. Så la det skje.